– Laktacidose, surgjøring av organismen (metabolsk acidose) på grunn av opphopning av melkesyre. I dag er dette en uvanlig acidoseform, men …

Laktacidose, surgjøring av organismen (metabolsk acidose) på grunn av opphopning av melkesyre. I dag er dette en uvanlig acidoseform, men DET ER FORDI snl trenger både kunnskapsøkning og oppdatering… sammen med Norsk Legemiddelhåndbok .

norsk-legemiddelhandbok-om-laktoacidose-feb2017

men dette må det jo bli endring på siden funnene i denne publikasjonen, regelrett viser til ekstreme laktoacidose hos pasientgruppen ME/CFS, Fluge Ø, Mella O, Bruland O, et al. Metabolic profiling indicates impaired pyruvate dehydrogenase function in myalgic encephalopathy/chronic fatigue syndrome. JCI Insight. 2016;1(21):e89376. doi:10.1172/jci.insight.89376. [fulltekst] [pubmed]. Ja nu e vi ME-pasienter såpass heldige at vi nu har vanlig normal metabolsk acidiose i tillegg, spesielt de med mye oppkast og/eller diare’.

Ikke rart vi kommer opp med gode kjerringråd med å ta natron i litt vann på fastende mage. Klart vi ønsker å øke bufferevnen våres. Det hjelper jo også når vi kjenner det brenner i lungene, men da er det som regel i tillegg at pusteproblemene må hånderes før vi ringer sjukebilen. (ja om vi rekker det før vi har besvimt og gått i mer _vegetativ_ikke_helt_lenger i full bevissthet om du ikke e så heldig at du kanskje kan munle noe, men jo de forstår jo ikke babbel heller…og apropos vegetabilsk som i floraverden; hadde vi vært planter så hadde svartemaja og onkel stått på døra og arrestert oss for heimkokproduksjon!!

Whats the føkking fuzz om?

«PDH-enzymet står sentralt i en av de viktigste veiene til energidannelse fra karbohydrater, noe som foregår i mitokondriene.

En hemming av PDH-enzymet vil derfor gi et økt forbruk av alternative brennstoff, noe som kan forklare de endringene vi så i aminosyreprofilen i blodprøver fra ME-pasientene.

Cellenes mulighet til å justere stoffskiftet avhengig av energibehov vil imidlertid være betydelig svekket.

For eksempel vil det ved fysisk aktivitet raskt kunne skapes et energiunderskudd i musklene, samtidig som melkesyren bygger seg opp.

Dette er normale konsekvenser hos friske under en litt hard treningsøkt, men hos ME-pasienter med et alvorlig sykdomsbilde kan en se slike symptomer etter minimal belastning, som det å reise seg opp av sengen og gå noen skritt.

Tilbakemeldingen fra pasientene er at de kjenner seg igjen i en slik forklaringsmodell, det stemmer med den gjennomgripende følelsen av energi-mangel og sykdomsfølelsen med melkesyresmerter i muskulatur i etterkant av fysisk aktivitet.» (kilde)

I JCI Insight. Fluge et al. 2016 publikasjonen står følgende:

«Våre data tyder på at ME/CFS er assosiert med svekket effektivitet i energiomsetningen kombinert med laktat overproduksjon, og kan forklare hvorfor mange ME/CFS-pasienter når anaerob terskel på en lavere arbeidsbelastning.

Dette støttes av en enkelt pasient rapport (Vink M. The aerobic energy production and the lactate excretion are both impeded in myalgic encephalopathy/chronic fatigue syndrome. J Neurol Neurobiol. 2015;1:4)

og våre egne observasjoner av pasienter med alvorlig ME/CFS som hadde laktatnivåer forhøyet til mer enn 8 mM fra bare å stå oppreist i 10 minutter.«

me-og-lactatacidiose

Eksperimentet til den hollanske familielegen/fastlegen Mark Vink, er interessant lesning (anbefales,god oppsummering og gjennkjennelig). Han pleier å gå småturer på rundt ca 30 min gange og ender som normalt med smerter i spesielt leggmusklatur. Siden han som flere har drevet sport, så kjenner en til melkesyre og hvordan den føles. Han bestemte seg for å ta ett litt mer systematisk måling, deriblant av laktat før (1min) og etter (5min + 30min) sin gåtur. I dette forsøket avslørte han noe annet i tillegg, næmlig tidsintervallet på matinntak før gåturen hadde påvirkning på både akkumering og konsentrasjon av melkesyra. Om Vink i dette lille forsøket klarte å måle laktatverdier på over 11 mmol/L (11 mM) og det kun etter en rusletur, vel… kanskje ikke så rart at ME-pasienter klager over å være «dønn sur» og ha «vondt i håret» (til det siste så er det laktat opphopning i hodebunnsmusklaturen, ja du leste riktig….)

Det Fluge og team gjorde var å ta muskelceller og badet de i aminosyreløsning minus glutamin. så til at kulturen gikk som det skulle for deretter å tilsette hhv blod fra ME-pasient og friske kontroller. Da kulturene ble satt under stress/aktivitet så resultatet slik ut:

figur-5_pdh-studien-22des2016

Vår studie av dyrkede humane muskelceller indikerte at eksponering for ME/CFS blodserum førte til økt hyppighet av for mitokondriell respirasjon, drevet av aminosyrer alene eller i kombinasjon med glukose. Denne effekten var spesielt tydelig under forhold med energimangel,  da når mitokondriell respirasjon fungerer med en maksimumshastighet (se fig.tilstand/condition IV). Selv om laktatproduksjonen tenderte til å være lav under hvilebetingelser, ble det funnet en overdrevent indusering ved energisk belastning i muskelceller som var eksponert for ME/CFS blodserum. Disse observasjonene er kompatible med en metabolsk hindring på nivå av PDH, som gir økt omdannelse av pyruvat til laktat, og forsterker etterspørselen etter alternative substrater nedstrøms PDH-enzymkomlekset.

(PDH er ett multi-enzymkomleks, som altså både regulerer og omdanner før inngang til mitokondriet og sitronsyresyklus. Dette enzymet, som er kontrollert av ulike faktorer (genutrykkene de målte), er å betrakte som en flaskehals til vanlig. feks sprintere ala Bolt. Det er dette og noen flere komplekser som står ansvarlig for at vi ikke alle ender opp totalt uten energi, som å sammenligne med å fyre på en sukkerbit med aske kor alt går opp i varme eller enda værre; kor du ser på drivstoffmåleren og vet sånn ca når det e helt tomt, bare at akkurat den dagen var det en gjøk som hadde sikk-sakkveiva og lasta med påskeegg lå strødd og jepp sperra vei og omkjøring. Så da sto du nu der å gnudde på skogsveien du valgte, sviptom og grinete for dynamoen du skulla ha skifta…ehhh..kanskje det var litt batteri til nødstoppbryteren og mobilen ehh tom det oxo. jadajada, kroppen klarer nu i det minste å få litt energi ut av melkesyra, men bare tre ganger så mye å bryte den ned…stakkers lever, som jobber når vi fysiologisk/nevrologisk hviler og dypsover)

Anyway; noe i blodserumet til ME-pasientene fører til at reguleringsmekanismene til PDH-enzymkomplekset blir iverksatt på ett langt tidligere muskelarbeidsterskel (selv med oksygen tilstede faktisk) og jepp mindre energiutbytte. Hva som er årsaken til dette skjer er ukjent – og der er primærårsaksmysteriekammeret til alle Harry Potter’e og Hermadine seff…og kreative Ron.


Når er det laktacidose da?

Kanskje de blir flinkere å måle….når K. Lien kommer med sin forskning… men nu

I Tidsskriftet fra år 2000 Metforminassosiert laktacidose – pasienteksempel og litteraturgjennomgang, fortelles en case, hvor de da ikke klarte å måle laktatverdier, men oppgir i artikkelen en def: Laktacidose er definert som metabolsk acidose med pH mindre enn 7,35 og høyt aniongap, med s-laktat over 5 mmol/l

Metforminassosiert laktacidiose skjer i følge RELIS regelmessig. og » Av de 100 meldte tilfellene av mistenkt metforminassosiert laktacidose endte 41 fatalt.» selvfølgelig. ME er en kompleks og ikke minst en systemisk sykdom. De siste års studier innen hjerte- og kar, sirkulasjon, metabolisme spesielt viser at ME-pasienter har metabolske forstyrrelser som nedsatt galleproduksjon, problemer med urinsyresyklus(hyppig vannlating feks), leverproblemer (vanligst er ASL og ALT forhøya (ikke mine-tidvis ik målbar), nedsatt kolestrol, nedsatt A og b-vit syntese og dårlig regulering av blodsukker (noen har lav, noen høye ofte, noen har lav, men norm insulin, osv). Individuelle med flere lellestrekk. Så flere havner i kategori type to diabetes, stoffskifteproblemer, bykspyttkjertel-lever- galle – nyrer-urinveier problematikk. De autonome forstyrrelsene, som tilhører det perifere nervesystem, og nei CNS går heller ikke uten belastning. Så ja ommfattende og kan vel sammenlignes som pasienter på metaformin med hjertesvikt og sirkulasjonssvikt og lever og nyeproblamtisk og tre tonn melkesyre som blir danna. Og helsevesnet setter knaptnok en saltvannspose fordi de ikke engang trur at du e sjuk. Fire er til nå obdusert v Haukeland sin studie.

AHUS lab i det minste:

Indikasjoner: Vurdering av oksygenering og perfusjon. Utredning av syre-baseforstyrrelser. Mistanke om medfødt stoffskiftesykdom, spesielt mitokondriesykdom.

Referanseintervaller

Venøst blod < 2,5 mmol/L1

Arterielt blod: Lavere enn i venøst

Generelt

Laktat spiller en viktig rolle i energimetabolismen. Det produseres normalt i en rekke vev (erytrocytter, muskulatur, gastrointestinaltraktus, hjerne, hud) i størrelsesorden 10–20 mmol laktat/kg/døgn.

Under aerobe forhold omdannes NADH til NAD+ hovedsaklig ved oksidativ fosforylering. Omdanning av NADH til NAD+ er nødvendig for energiomsetningen. Ved anaerobe forhold omdannes NADH til NAD+ ved at pyruvat omdannes til laktat. Slik tilføres NAD+ til glykolysen og muliggjør dermed cellenes produksjon av energirike forbindelser (ATP) også i fravær av oksygen.

Leveren spiller hovedrollen i eliminasjonen og nyrene en mindre rolle. Det skjer hovedsaklig ved at laktat forbrennes i sitronsyresyklusen. Laktat forbrukes også i glukoneogenesen (Cori-syklus). En mindre andel av laktat utskilles i urinen.

Vurdering

Markert høye verdier (> 5 mmol/L) ses ved laktacidose. Kun høye verdier har klinisk relevans, og det ser man ved prinsipielt tre ulike tilstander:

Økt produksjon:

Tilstander som stimulerer anaerob metabolisme: Hypoksi (absolutt eller relativ), tiaminmangel (pyruvat omdannes da til laktat i stedet for til acetyl-CoA), enzymdefekter (medfødte stoffskiftesykdommer, deriblant mitokondriesykdom), intoksikasjon med medikamenter (f.eks. salisylater) eller giftstoffer (f.eks. metanol, cyanid) som hemmer den oksidative fosforyleringen, etanolinntak (medfører sjelden høy laktatproduksjon), metforminterapi (via hemming av pyruvatdehydrogenase). Svært sjelden kan man ved utbredt kreftsykdom se refraktær laktacidose, som muligens skyldes økt laktatproduksjon i tumorvev (Warburgeffekten) kombinert med redusert eliminasjon.

Redusert eliminasjon: Leversvikt, nyresvikt, hypoperfusjon av perifert vev, tiaminmangel. Etanolintoksikasjon hos personer med kronisk leverskade kan medføre meget høye laktatverdier, trolig som følge av redusert eliminasjon. Feilmåling i forbindelse med etylenglykolforgiftning (se feilkilder under).

Diabetisk ketoacidose er ofte assosiert med laktacidose. Mekanismen er dog ikke endelig avklart.

Feilkilder: Glykolsyre (nedbrytningsprodukt av etylenglykol) interfererer med analysen og kan gi falskt høye laktatverdier.

Metode: Amperometrisk elektrode. Analyseinstrument: ABL835 FLEX. (Radiometer Medical ApS).

Prøvemateriale og prøvebehandling: Heparinblod, venøst eller arterielt. Prøven tas uten muskelpumpe, med minst mulig stase. Settes på isvann straks etter prøvetaking. Analyseres innen 60 min.

Pasienten skal være fastende da laktatnivået kan stige 20–50 % postprandialt. Pasienten skal også ha hvilt minimum en halv time før prøvetakingen. Økning i laktat kan forekomme ved relativt liten fysisk aktivitet, selv ved bevegelse av armer og bein hos sengeliggende pasienter samt ved hyperventilering. Ved spørsmål om mitokondriemyopatier tas gjerne prøver før og etter arbeidsbelastning.


…og folket i Oplympiatoppen klager:

Tonya Harding (Lillehammer OL 1994): åååå skøyta mi, Are – åååå skøyta mi…


Ja, og go’ helg – måtte hjelpen komme når nøden e som størst???

Hell togstasjon

Advertisements

2 kommentarer om “– Laktacidose, surgjøring av organismen (metabolsk acidose) på grunn av opphopning av melkesyre. I dag er dette en uvanlig acidoseform, men …

  1. Herdis D.

    Etter at jeg leste dette innlegget på din blogg, begynte jeg å reflektere over hva lactoacidose i hjerneceller kan bety for deres funksjon mht.signaloverføring etc. Jeg har slitt med cerebral trettbarhet, hjernetåke, hypersensitivitet for lys spesielt, øresus og kognitive vansker som hovedplage etter at ‘innsykningsfasen’ var over. Startet med Natron-NaHCoO3- 1/2 ts.utrørt i et glass vann morgen og kveld. Til min og familiens store glede er jeg blitt betydelig bedre mht.kognitiv funksjon som hukommelse, ordleting, konsentrasjon og mental utholdenhet. Dette har løftet min livskvalitet selv om jeg fortsatt har begrenset energinivå generelt og får tilbake influenssymptomene hvis jeg presser grensene. Har nå brukt denne enkle ‘behandlingen’ i 3uker, og det er fortsatt samme effekt. Tenkte å fortsette noen uker til for å se om det varer, og så skrive noen ord på MEforeningen sin Fb.side i tilfelle noen flere kan ha hjelp av dette.

    1. Heia Herdis og takk for kommentar 😉

      trur også at det eksisterer noen tråder på ME-forum om natron om jeg minnes rett.

      Lykke til Herdis

      ~ små tiltak hjelper….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s