På ME-fronten/vit mer om: biokjemi/molekylærbiologi/cellefysiologi 101

[intro – vi trenger visst en bratt læringskurve fra naturfag ungsk/vgs til universitetsnivå] Det har den siste tiden kommet en rekke publikasjoner som omhandler hvordan stoffomsetningen, altså metabolismen ser ut i sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME), hvorpå den siste er i fra forskningsteamet med utspring fra Haukeland universitetssykehus i Bergen. I forbindelse med RTX-studiene har det blitt innsamlet en rekke blodprøver i fra ME-pasienter. Denne grunnforskningsstudien eller basisforskningen har brukt hele 200 pasienter og litt over 100 friske kontroller. Dette med hensikt for å finne ut om hvordan proteiner, altså aminosyrene oppfører seg i cellene våre med spesielt fokus på hvordan de påvirker kroppens evne til energiproduksjon mm.

viten-om-liv

For noen av oss er dette noe lettere å forstå, selvfølgelig, jeg hadde allerede notatark på veggen på studenthybelen 1.studieår om alle trinnene i glykolysen, altså der hvor glukose (karbohydrat, monosakkarid) gjennom ørtiførti enzymkatalyserte trinn ender opp som ja pyruvat. Husker jo ikke engang hvem av kursene, annet at det ikke var matte!. Så jeg leser de lange rare ordene i publikasjonene i mitt hode og kan jo bare konstatere at jepp! lest de mange ganger før….tydligvis…himle – så nu e det jo på’an igjen og korthukommelse og kognitiv svikt e jo a bitch, samtidig så e det særs omfattende faglig sett. Så nei, kommer ikke til å gå i dybdeanalyse med lange utredninger og forklaringer(sjøl  om d klør no j**g altså)…. vi har internett folks!!

Så hvordan kan vi klare å forstå resultatene og hva de betyr, og ikke minst; forklare energimangel og melkesyre når folket ikke vet hva pyruvat er engang eller hvordan maten vi spiser, altså karbohydrater, fett og proteiner blir brutt med til enklere bestanddeler via fordøyelsen, disse organiske stoffene med funksjonelle grupper med kjemiske syre/base og redoks egenskaper, med rekke enzymer og deres coenzymer for å speede det hele opp, for å ende opp som ett stoff hvor kroppen bruker kjemisk energi mellom bindingene til å gjøre muskelarbeid… jada!! Ta ti harehopp nu og juble over kjemisk energikraftverk in power-action – fantastisk, ikke sant!!??

Der er produksjon – der er forbrenning – der er ånding eller respirasjon – der er liv – der er fra mine skolebøker til nu fantastiske internett med visuell læringsmedia – der e håp…

Thomas Lervik Engåvoll

Han har flere og en god start er kanskje denne:


Frank Helle


Aminosyrenedbryting og ureaproduksjon R-CH-COO – NH 3 + Winnie Eskild, IMBV 2004. slides

I den siste publikasjonen til Fluge/Mella og co har de kun sett på aminosyrer og der er presisert sådan. Når det er sagt så er det i denne sammenheng greit å vite hvor  Oksidasjon av fettsyrer kommer inn, altså inngår i energiproduksjon og syntese av stoffer med særs betydning for tendensene vi ser i ME-pasientenes resultater i fra andre nylige studier.

Legg merke til de andre presentasjonene som ligger på denne nettsiden. Mye bra.


Wikipedia – oversikt over de enkelte aminosyrene

Essensielle aminosyrer Betinget essensielle aminosyrer
Histidin/histidine (His) Arginin/arginine (Arg)*
Isoleucin/isoleucine (Ile) Asparagin/asparagine (Asn)*
Leucin/leucine (Leu) Cystein/cysteine (Cys)*
Lysin/lysine (Lys) Glutamin/glutamine (Gln)*
Metionin/methionine (Met) Glycin/glycine (Gly)*
Fenylalanin/phenylalanine (Phe) Prolin/proline (Pro)*
Treonin/threonine (Thr) Tyrosin/tyrosine (Tyr)*
Tryptofan/tryptophan (Trp) Ikke (non-) essensielle aminosyrer
Valin/valine (Val)
 Alanin/alanine (Ala)
 Asparaginsyre/aspartat/aspartic acid (Asp)
Glutaminsyre/glutamat/glutamic acid (Glu)
Serin/serine (Ser)

Fluge Ø. et al. 2016 publikasjonen har de grov-inndelt aminosyrene i tre grupper etter hvilke katabolske (aminosyrenebrytning via transaminering og deaminering) egenskaper og dens produkt(er) de har (obs! fargene er ulik i figurene), men forttrinnsvis etter hvorvidt aminosyrene må gå via enzymsystemet pyrovatdehydrengease for å entre krebs syklus;

Glukogenisk, der produktet har egenskap til å danne glukose via glukoneogenesen (rød farge) [påvirker pyruvat]
Ketogenisk, der produktet ikke har egenskap til dannelse av glukose, men fremdeles kan bli brukt i ketogenese eller fettsyresyntese (grønn farge). og
Aminosyrer som omdannes til både glukogene og ketogene produkter (lilla farge).

Kilde, ill: Wikipedia https://en.wikipedia.org/wiki/Amino_acid#Catabolism


Kommentar:

Dette er kun ett utvalg av en enorm mengde basisinformasjon om enkelte næringsstoffer og metabolisme i kroppene våre – og når sant skal sies; det hjelper å vite litt, altså rammene/hovedtrekkene hva-hvor-hvordan og søke info om en trenger det i dybden.

Take care folks and enjoy 😉

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s