Vit mer om: Endokrinologi og Normalfysiologi for hormonene

Det endokrine systemet er alle celler og vev som produserer hormoner. De Endokrine kjertlene avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodbanen. I tillegg til endokrine kjertler finnes hormonproduserende celler i de fleste av kroppens vev og organer. Samordningen av mange av aktivitetene i nervesystemet og det endokrine systemet skjer i hypotalamus. Hypotalamus styrer produksjonen av hormoner i hypofysen, kroppens overordnede endokrine kjertel.

Normalfysiologi for hormonene

Antidiuretisk hormon, ADH og osmolalitet:

Dette hormonet produseres i hypotalamus, transporteres langs aksoner og lagres i nerveender i hypofysebaklappen. ADH regulerer permeabiliteten for vann i distale tubuli og i samlerørene og er den viktigste regulatoren for ekstracellulærvæskens osmolaritet. Hormonet øker reabsorpsjonen av vann slik at kroppens vanntap reduseres og osmolariteten i ekstracellulærvæsken reduseres.

Frigjøringen av ADH øker ved økt osmolaritet i ekstracellulærvæsken og reduksjon av det ekstracellulære væskevolumet. Disse to mekanismene er de viktigste for reguleringen av ADH- nivået og er svært sensitive. Også kvalme, smerte, stress, økt ANP og økt angiotensin II stimulerer frigjøringen av ADH. Osmolalitet er det totale antallet løste molekyler per kilo vann, altså et mål på osmotisk trykk. I kroppsvæskene er det lite forskjell mellom osmolaritet (osmol/l løsning) og osmolalitet (osmol/kg vann).

 

Aldosteron:

Aldosteron er hovedregulatoren for nyrenes reabsorpsjon av natrium og produseres i binyrebarken. I tillegg til renin-angiotensin-systemet (se under) reguleres aldosteronnivået av K+ og ACTH. Økt konsentrasjon av kalium i ekstracellulærvæsken og økt nivå av ACTH øker sekresjonen av aldosteron. Ulike neurotransmittorer og neuropeptider har hemmende (ANP og dopamin) og stimulerende (bl.a. serotonin og acetylcholin) effekt på aldosteronsekresjon. Hormonet stimulerer reabsorpsjonen av Na+ og øker utskillingen av K+

Reabsorpsjonen av natrium medfører en tilsvarende reabsorpsjon av vann, og økt aldosteronsekresjon nedsetter derfor diuresen og øker kroppens samlede væskevolum.

Renin:

Renin produseres i de jukstaglomerulære cellene i veggen på de tilførende arteriolene til nyrenes kapillærnøster. Etter frigjøring omdanner renin angiotensinogen til angiotensin I som igjen omdannes til angiotensin II. Dette peptidet stimulerer sekresjonen av aldosteron, og renin- angiotensin-systemet er normalt den viktigste regulatoren av aldosteronsekresjon. Reninsekresjonen øker ved nedsatt Na+-konsentrasjon i nyretubuli, nedsatt blodtrykk i nyrearteriene og økt sympatikusaktivitet til nyrene.

Kortisol og adrenokortikotropt hormon, ACTH:

ACTH produseres i hypofyseforlappen, kortisol i binyrebarken. Sekresjonen av kortisol reguleres av ACTH og ACTH-sekresjonen kontrolleres av ACTH-frigjørende hormon (CRH) fra hypotalamus. Kortisol har negativ tilbakekoblingseffekt på både ACTH og CRH. ACTH stimulerer binyrebarkens produksjon av hormoner, både kortisol og androgener. Sekresjonen av ACTH varierer gjennom døgnet og er høyest på slutten av natten og lavest sent på kvelden. Kortisol har følgelig samme døgnvariasjon. Hvis man utsettes for stressende situasjoner øker kortisolkonsentrasjonen og døgnvariasjonen blir mindre uttalt.

Kortisol har mange virkninger:

  • Stimulerer nedbrytningen av proteiner og fett slik at glukosekonsentrasjonen i blodet øker og glykogenlagrene i leveren øker.
  • Er et viktig stresshormon, blant annet ved å forsterke den blodtrykkshevende virkningen av noradrenalin.
  • Hemmer DNA-syntesen og øker proteinnedbrytingen i vev, dette gir en veksthemmende virkning hvis kortisolproduksjonen er høyere enn normalt.
  • Antiinflammatorisk virkning ved å hemme danningen av prostaglandiner og redusere tilstrømningen av hvite blodlegemer til skadestedet.
  • Hemmer immunsystemet ved å redusere antallet lymfocytter i blodet

Insulin, glukose og frie fettsyrer (FFA):

Insulin dannes i betacellene i pankreas. Glukosekonsentrasjonen i blodet er den viktigste regulatoren av insulinsekresjonen, og økt glukosekonsentrasjon stimulerer sekresjonen. Andre faktorer som øker insulinsekresjonen er økt aminosyrekonstentrasjon i blodet, økt hormonutskilling i tarmkanalen og økt aktivitet i parasympatiske nervefibrer til betacellene. Alle disse bidrar til at insulinsekresjonen øker i forbindelse med måltider. Økt aktivitet i sympatiske nervefibre og økt adrenalinnivå reduserer insulinsekresjonen.

Insulin har følgende virkninger:

  • Reduserer glukosekonsentrasjonen i blodet og øker cellenes glykogenlager ved å øke glukoseopptaket og glykogensyntesen og redusere glukoneogenesen.
  • Reduserer konsentrasjonen av frie fettsyrer i blodet ved å hemme hormonsensitiv lipase og øker cellenes fettlager ved å øke triglyseridproduksjonen.
  • Reduserer aminosyrekonsentrasjonen i blodet ved å øke aminosyreopptaket og proteinsyntesen.

Luteiniserende hormon, LH, og follikkelstimulerende hormon, FSH:

LH og FSH produseres i hypofyseforlappen. De stimulerer sammen produksjonen av kjønnshormoner i gonadene og regulerer vekst og modning av kjønnscellene. Hos kvinnen stimulerer FSH follikkelvekst og modning, LH utløser eggløsningen. Nivåene for begge er høyest ved eggløsningen. Hos mannen stimulerer LH testosteronproduksjon og FSH inhibinproduksjonen. Begge hormonene bidrar til spermieproduksjonen. Sekresjonen av FSH og LH stimuleres hos begge kjønn av gonadotropinstimulerende hormon (GnRH) fra hypotalamus. Kjønnshormonene østradiol, progesteron og testosteron hemmer LH- og FSH-sekresjonen både direkte og ved å hemme frigjøringen av GnRH. Inhibin hemmer FSH-sekresjonen.

Østradiol og progesteron:

Østradiol er det viktigste av østrogenene. Hos kvinnen produseres både østradiol og progesteron hovedsaklig i ovariene. Østradiol stimulerer utvikling og funksjon av kjønnsorganer og sekundære kjønnskarakterer, påvirker seksuell atferd og stimulerer bein- og muskelvekst. Progesteron stimulerer kjertelvekst og sekresjon i endometriet og produksjon av sekret i livmorhalsen og hemmer kontraksjon av myometriet. Begge hormonene regulerer utskilling av FSH og LH. Hos mannen produseres små mengder østradiol og progesteron i testiklene; progesteron produseres også i binyrebarken.

Testosteron:

Testosteron er det viktigste androgenet og produseres i testiklene hos menn, og i mindre grad fra forstadier produsert i binyrebarken hos begge kjønn.

Hos menn har testosteron mange funksjoner:

  • utvikling av primære kjønnskarakterer
  • stimulerer maskulin atferd og øker libido
  • utvikling av sekundære kjønnskarakterer
  • stimulerer proteinsyntesen og vekst av skjelett og muskulatur
  • spermieproduksjon
  • stimulerer erytropoiesen, hemmer produksjonen av transportproteiner for ulike hormoner og øker konsentrasjonen av LDL-kolesterol i forhold til HDL-konsentrasjon

Hos kvinner bidrar testosteron til normal kjønnsbehåring og stimulerer erytropoiesen. Nivået av testosteron varierer mye gjennom livet og er lavt hos både jenter og gutter fra 1-årsalderen og fram til puberteten. I denne perioden øker guttenes testosteronnivå til voksne nivåer og forblir omtrent på dette nivået fram til 70-års alder.

Seksualhormonbindende globulin, SHBG:

SHBG er et transportprotein som produseres i leveren og transporterer kjønnshormoner. Hormonmolekylene som er bundet til transportproteinet kan ikke komme ut av kapillærene, og det er de hormonmolekylene som ikke er bundet til transportproteiner – den frie fraksjonen – som utøver hormonets biologiske virkning. Den proteinbundne mengden av hormonmolekyler fungerer som et hormonlager i blodet som kan spaltes av ved behov. SHBG virker også som hormonbuffer ved en økning av hormonsekresjonen. Produksjonen av SHBG stimuleres av østrogener og tyreoideahormoner og hemmes av androgener.

N-terminal pro-brain natriuretic peptide, NT-proBNP:

BNP er en viktig regulator av kroppens totale væskevolum. Hormonet stimulerer utskilling av vann og salt fra nyrene, stimulerer vasodilatasjon og hemmer utskillingen av ADH, aldosteron, CRH og ACTH. I tillegg undertrykker BNP aktiviteten til renin i plasma.


Les mer: «Vit mer om: Metabolisme av Natrium og Kalium (Renin-angiostensin-Aldosteron og ADH)»

Les mer: «Vit mer om: Metabolisme av Kalsium og fosfat«

Advertisements