PACE-studien er vitenskapelig uredelig – men har De ikke sett de Norske, Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (AP)?

 – Allikevel er det pasientens egen subjektive følelse av bedring som ofte er av størst betydning.

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen er helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (AP) har gitt to meningsytringer i Dagbladet, hhv 28sept2016 og respons på ett svarinnlegg 11okt2016.

scientific_progress_goes_boink_calvin_and_hobbes

Hilde Nilsen, Lene Cecilie Sundby og Elisabeth Røyseth, representanter for den globale #Millionsmissingnorway aksjonen, som rett og slett ble igangsatt for å gjøre myndigheter oppmerkomme på den manglende finansiering til biomedisinsk forskning. Innsendte sko fra alle de syke har i tillegg blitt ett symbol på – ja, akkurat; Millionsmissing! Kronikkforfatterene argumenterer godt i sitt debattinnlegg, og til og med kommer med korreksjoner av fakta.

De sier blant annet dette:

«Forskning som gir tydeligere svar vil endre holdninger til sykdommen. Det er på høy tid at Nasjonalt Kompetansesenter for ME/CFS oppdaterer sin informasjon og sine retningslinjer. Disse baseres i stor grad på den engelske PACE-studien som i 2011 og 2013 konkluderte med god effekt og helbredelse av ME via kognitiv adferdsterapi (CBT) og gradert treningsterapi (GET).

Nylig frigitt data fra studien viser etter uavhengige analyser at det er under syv prosent som har bedring av CBT og under fem prosent som har bedring av GET. Dette betyr at disse behandlingsformene ikke gir effekt.

Forskerne bak studien endret protokollen underveis, noe som igjen førte til drastisk overdrevne resultater.

Helsevesenet fortsetter til tross for dette å foreslå kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi som behandling. Det at vi ikke kommer fremover er et resultat av at helsevesenet har stått med ryggen vendt til oppdatert medisinsk kunnskap.»

…som respons på helsepolitisk talsperson for AP sin debattartikkel 28sept2016 «Antall ME-pasienter er femdoblet på fem år: Noe er grunnleggende galt – Vi vet langt fra nok om denne tilstanden, og trenger derfor mer forskning på ME.»

Ikke utenkelig respons ut i fra difuse, men likevel impliserende utsagn som blant annet:

«Nevrologer ved Haukeland universitetssjukehus rapporterte nylig at rundt åtte av ti pasienter som ble henvist til dem for utredning av ME, hadde psykologiske faktorer som kunne forklare sykdomsbildet.

Dette kunne kanskje ha blitt avdekket tidligere. I så fall kunne pasientene ha fått langt bedre hjelp av førstelinjetjenesten, altså hos fastlegene, og i andre tilbud nært der folk bor og arbeider.»

«Vi vet nå en del om disse tilstandene, men vi vet langt fra nok. Derfor trenger vi mer forskning på ME, for eksempel på bruk av kognitiv adferdsterapi og andre tilbud som kan gis i primærhelsetjenesten.»

Som helsepolitiske talsperson for ett av Norges største politiske partier, er det av spesiell interresse å se på hva Stortingsrepresentant Micaelsen ønsker å forbedre/formidle.

I svarinnlegget 11okt2016, «Jeg ønsker tidlig innsats mot unge som står i fare for å bli liggende i mørke rom Vi må vite mer om ME, men vi må også tørre å bruke den kunnskapen vi allerede har.«, konkretiserer Micaelsen noen av problemstillingene.

«Dere henviser også til den såkalte PACE-studien fra England og kritikken som er reist mot den. Den kjenner jeg også godt til. Men jeg kjenner også til hva forskerne selv skriver som tilsvar til kritikken. Det er derfor for tidlig å fastslå med sikkerhet hva vitenskapelige utfall denne saken vil få. Jeg kjenner i tillegg til flere store internasjonale kunnskapsoppsummeringer som fastslår at «KAT» (Kognitiv adferdsterapi) kan ha moderat effekt for en lang rekke pasienter.»

«Men etter mitt syn ville det være helt uansvarlig å nekte forskning og prøving av behandling som gir – og kan gi – mange pasienter bedre hjelp enn i dag i påvente av at noe annet som eventuelt kan komme.

Mens vi venter på flere forskningsresultater, må vi benytte den kunnskapen og de erfaringene vi har i dag.

Jeg ønsker tidlig innsats mot unge som står i fare for å bli liggende i mørke rom.»

«Uansett: Ingen av dagens studier og prosjekter gir entydige svar som vil være gyldig for alle ungdommene våre som nå sliter med utmattelse, sykdom og uførhet. Da må vi forske mer og få mer kunnskap – bredt.»

«Vi er enige om at det trengs mer innsats mot ME og andre medisinsk uforklarte plager i helsetjenesten. I tillegg er vi enige om behovet for mer kunnskap.

Men vi skiller lag på et vesentlig punkt. Jeg ønsker fortsatt at vi forsker bredt på hva som kan virke og ikke, inkludert terapiformer jeg forstår dere er motstandere av. Forskning og kunnskap er aldri farlig. Det må også gjelde på ME-feltet.»

Dette er bare ett debattinnlegg i rekken av utallige, hvor en antyder at en må forske «bredt». Det det derimot sjelden blir sagt er de utallige prosjektstudiene på psykoterapeutisk behandlingsintervensjoner som allerede er ferdigstillt, men ikke publisert og både nye pågående studier og studier som får stadig ny påbygging og utvidelser. Det kan virke som dette har fullstendig gått i glemmeboka, og ingen har engang oversikt over effektresultater fra disse kliniske terapistudiene.

Innen norsk forskning har (bio-)psykoterapautiske intervensjoner på uforklarte og diffuse MUPSa stress lidelser vært gjennomført siden slutten av 1990, med en stadig økning fra 2000 årsskiftet. Det er etter min mening på høy tid at det gis en full oversikt over disse intervensjonsstudiene vs studier med biomedisinsk problemstilling. Kanskje det da vil bli klarere om hvorfor ME-pasienter ber om relevant og ønskelig forskning, være seg grunnleggende basisforskning til behandlingsintervensjoner av medikamenter/preperater som kan gi remmisjon av sykdommen, sågar full tilfriskning.

Uni Research er et flerfaglig forskningsinstitutt og innehar høy produksjon av studier og publikasjoner med lange samarbeidsarmer, feks ikke unaturlig nok UiB. De fleste utdanningsinstitusjoner har forskningsaktivitet, ofte i samarbeid med helseinstitusjonene. I tillegg foregår det forskning på rehabiliteringssentra under avtale med helseforetak. Spesielt etter 2010 med endringer i tiltak for redusert langtids-sykefravær. Arbeidsretta rehabilitering og raskt tilbake – tiltak

I det neste nevner jeg til noen eksisterende behandlingsintervensjoner og studier/prosjekter

som bør

være «bred» nok for

Helsepolitisk talsperson og stortingsrepresentat for AP, Torgeir Micaelsen:


Kunnskapssenteret gjennomførte et slikt søk i mars 2011 Fønhus MS, Larun L, Brurberg KG, Kirkehei I..Kronisk utmattelsessyndrom – pågående kliniske studier. hvor de identifiserte seks protokoller; Fire protokoller henviste til norske randomiserte kontrollerte forsøk, to om farmakologisk behandling (klonidin og rituximab (+2) og to om effekt av atferds- og holdningsrettede tiltak. (se også bloggpost  )

Studie: Giardia indusert kronisk fatigue syndrom og funksjonelle mageplager – biomarkører, risikofaktorer og effekt av intervensjon,

Refnr: 2011/1487 ClinicalTrials.gov identifier: NCT00860236

Prosjekttid: mars 2009 – des2010. Deltakere:40 (invitasjon). Denne studien er del av en langt større studie med prosjektleder Nina Langeland hvor problemstillinger er: Det er ikke tidligere kjent at Giardia kan forårsake langvarig post-infeksios utmattelse eller funksjonelle mage-tarm lidelser. Alle pasientene i denne planlagte studien ble smittet under utbruddet i 2004. Giardia infeksjonen synes å ha utløst to uklare og omdiskuterte lidelser med ukjent patogenese.

Giardiaepidemien i Bergen representerer en sjelden sjanse til å undersøke forhold ved patogenese, mekanismer og risikofaktorer ved postinfeksiøse funksjonelle mageplager og kronisk utmattelsssyndrom, da der er mange som har blitt syke innenfor et begrenset tidsrom av en spesifikk parasittinfeksjon.

Delstudie 4. Psykiatrisk intervensjon-Tverrfaglig rehabilitering for tilbakeføring til studie og arbeid.

Behandling ved CFS har vist ujevn effekt. CBT har vist seg effektiv i mange studier og i metaanalyser Imidlertid er behandling tidkrevende og avhengig av spesifikk kompetanse, som blir en marginalressurs og begrenser tilgjengelighet. Studier har vist at enklere intervensjoner basert på rådgivning og undervisning kan vare likeverdig effektivt som CBT, og kan gis av mange flere terapeuter uten psykoterapeutisk spesialkompetanse (allmennleger, sykepleiere, fysioterapeuter).

Studien kan gi ny informasjon om effekten av fokusert og tidsavgrenset intervensjon i «seminar»-form, basert på kjente og påvist effektive behandlingsformer, samt gi data for å sammeniigne effekten av to ulike intervensjoner.

Studiested: Frihamnsenteret , Skånevik v/Bjarte Stubhaug

A. Klinisk intervensjon – effekt av kort-tids intensivt behandlingsprogram med kognitiv atferdsterapi og psykoedukasjon/rådgiving hos pasienter med CFS etter Giardia-infeksjon.

o Formål: Undersoke og sammenligne effekt av et kortvarig, intensivt behandlingsprogram i form av psykoedukasjon/ rådgivning, med konvensjonell og mer langvarig kognitiv atferdsterapi, ved kronisk utmattelse etter Giardia-infeksjon.

oMålgruppe/ inklusjonskriterier: pasienter som oppfyller CFS-CDC (Fukuda 1994) case def. Alder 18-60 år.

Eksklusjonskriterier: Pasienter som deltar i annen intervensjon.

oDesign for intervensjon: Randomisert Control Trial, 2 armer

oIntervensjon:
-Psykoedukasjon/ opplaring — og rådgivningsprogram for mestring av CFS
-Kognitiv-atferdsterapi

oEffektmål:
-Fatigue scale
-SF-36 (helserelatert livskvalitet)
-Hamilton Depression Rating Scale (HAMD-17)
-Illness perception questionnaire

oForm: gruppebasert, 8 (evt 10) deltagere i gruppe

oRandomiseringsprinsipp:
Deltagere som har undertegnet villighetserklæring og som oppfyller diagnose/ inklusjonskriterer bli tildelt etterfolgende lopenr etter hvert som de blir inkludert. Randomisering til intervensjonstype (2) skjer etter ekstern randomisering av lopenr til to grupper.

o Krav til fagpersonell: Psykiater/ psykologspesialist med kompetanse og erfaring CBT og psykoedukasjon.

B. Beskrivelse av intervensjoner:
a. Psykoedukativt program:
Undervisning og pedagogisk tilrettelagt informasjon om årsaker, patofysiologi og vedlikeholdende faktorer ved CFS. Betydning av livsstilsfaktorer, kosthold, aktivitet, sovn og hvile blir vektlagt. Programmet består av undervisning, spørsmål-svar om CFS, diskusjon i gruppe med vekt på mestringstiltak for å lindre plager.

Ingen direkte eller individorienterte intervensjoner eller forslag om konkrete behandlingstiltak, ingen kartlegging eller påvirking av sykdomsforståelse, tankemonstre eller mestringsstil.

oKognitiv atferdsterapi (CBT)
Psykoterapeutisk intervensjon med vekt på å kartlegge og modifisere sykdomsforståelse og sykdomsatferd og oke funksjonsnivå. Behandling og intervensjoner folger kjente behandlingsprotokoller for denne type terapi, med en kombinasjon av individuelt rettet fokus på sykdomsforståelse, negative antagelser og forventninger og gruppebasert styrking av mestringsfolelse og respons på mestringstiltak.

Dersom effekt av psykoedukasjon/rådgivningsprogram er like effektivt som intensiv kognitiv atferdsterapi, vil dette ha konsekvenser for behandlingsprogram i storre pasientgrupper.

I et klinisk strategisk perspektiv, der utredning og behandling for pasienter med CFS må skje i et nettverk mellom lokale, regionale og nasjonale instanser, vil det være særlig interessant om et forsvarlig og effektivt behandlingstilbud kan gis på lokalt foretaksnivå, evt i regi av kommunal helsetjeneste, mens mer spesialiserte tilbud gis på regionalt nivå og særlig komplekse eller ressurskrevende tilstander på nasjonalt nivå. Studien vil på denne måten kunne gi relevant kunnskap for helsepolitiske beslutninger vedr tilbud for CFS/ ME.

Hypotese: Delstudie 4. Psykiatrisk vurdering og intervensjon. Vi antar at:
Psykiske lidelser ikke er hyppigere forekommende hos pasienter med CFS enn i normalbefolkningen kortvarige, intensive behandlingsprogram med psykoedukasjon/ rådgivning er likeverdig eller betre enn kognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelse etter Giardia¬infeksjon

Statistiske analyser: For intervensjonsstudien vil seks poeng på Chalders fatigue scale regnes som en signifikant klinisk bedring – 33 poeng maks. Vi har ennå ingen beregning av kor utmatta denne gruppa er. Ut fra erfaring med tidligere studie av pasienter med neurasteni (mean 25, SD 4.2) vil det behoves 16 i hver gruppe med styrke på 80 og signifikans-nivå 0.05.

Resultater:
Det er ikke publisert resultater i egen publikasjon, slik at effekt er ukjent. Det nermeste vi kommer er publikasjonen: Mørch K, et. al. (2013). Chronic fatigue syndrome 5 years after giardiasis: differential diagnoses, characteristics and natural course.BMC Gastroenterol. 2013 Feb 12;13:28. doi: 10.1186/1471-230X-13-28.

Chalder Fatigue Questionnaire (CFQ) er ett måleverktøy for utmattelse/fatigue. Den har 11 spørsmål med fire svaralternativer hhv mindre enn vanlig, ikke mer enn vanlig, mer enn vanlig og mye mer enn vanlig.

Der eksisterer to måter å beregne skårene (noe som er nyttig å vite ja):

Bimodal/dichotomized skår: (0,0,1,1) gir skala 0-11
Likert skår: (0,1,2,3) med skala 0-33

Bimodal skår under 3 er frisk og tilsvarer CFQ 6-9 (iallefall før PACE-studien og White PD, et al 2011)

Her står det at kronisk utmattelse er definert som bimodal skår mer eller lik 4, noe som gir CFQ tallverdi 8-12 og oppover.

I denne studien som da skulle vise behandlingseffekt på utmattelse; For intervensjonsstudien vil seks poeng på Chalders fatigue scale (Likert) regnes som en signifikant klinisk bedring.

I inklusjon til studien som skulle da se på hvor mange som fremdeles var utmattet etter fem år, CFQ skårene for 3 år etter Giardia var innhentet i en tidligere studie, ble det satt en cut-off skår på 15. Dette for å ekskludere deltakere med CFQ mellom 11-14, noe som forøvrig ikke står nevnt i protokollen (se inkludering-og eksluderingsvilkår.

En likert CFQ skår mellom 11-14 vil tilsvare en bimodal skår 5: 10 – 15, noe som betyr at de i ettertid har satt en inkluderingsskår på utmattelse (bimodal) høyere eller lik 6.(som etter PACE-studiens publ White PD et al 2013 og full tilfriskning for alle kronisk utmatta CFS/ME under og lik en bimodalverdi 6, altså frisk er CFQ likertskår 0-15, da en ikke lengre tilfredstiller CFS/ME Oxford 1991 kriteriene, noe alle med ME gjør uansett kriterier som er brukt).

Så etter at siling av potensielle deltakere, over 70 år og under 18 år, flytta, seks døsfall, stod de i denne studien igjen med n=253. Av disse ble det tilslutt inkludert 53 kandidater.

Disse 53 kandidatene ble på nytt diagnostisert etter CDC-1994 Fakuda, hvor 22 tilfredstilte CDC og syv bare deler av kriteriene og ble satt som ideopatisk ME. N=13 fikk diagnose CF, altså utmattelse som skyldes andre årsaker (depresjon, angst, obstruktiv søvnapne/søvnapne syndromer). 11 ble funnet frisk. De kliniske diagnosene, samt comorbide tilleggsdiagnoser, som depresjon og angst ble vurdert av Giardia-teamets psykologer/psyriatere i tillegg til Stubhaug.

Om ett av målene til denne studien var å kartlegge hvor mange som fremdeles hadde post-infiøs utmattelse og/eller IBS fem år etter infeksjon av Giardia, så er det avklart. Kandidatene fikk også tilbud om behandling, hvor det altså var ett mål å se om det har behandlingseffekt – som beskrevet i protokollen. Det hele er ganske så forvirrende i publikasjonen.

uansett: Kandidatene ville aldri blitt klinisk vurdert i forkant av rehabiliteringsintervensjon om det ikke hadde vært hovedintensjon med studie og denne publikasjonen.

Der står ikke hvor mange av studiekandidatene som deltok i behandlingen og der er ikke beskrevet hvilken effekt dette hadde på disse kandidatene.

I fagfellevurderingen står det at resultatene fra RCT vil bli presentert i en egen publikasjon.

Der er bare 22 deltakere som tifredstilte ME-kriteriene, som er inklusjon til RCT. For å få statistisk signifikans på behandlingeffekt mellom gruppene må de ha minst 16 i hver. Om tidsrammen ser vi at manuskriptet til studien ble innlevert i mai 2012 og publisert i februar 2013. Vi er nå i oktober 2016 og siste registrerte publikasjon i fra Stubhaug i PubMeds database er 2013, men en oppføring på pilotstudie (effektstudie, HR/HRV, Oxfordkriterier)i Cristin for 2013.

Studie og prosjekt «En transdiagnostisk tilnærming til angst, depresjon og CFS/ME. Biologiske markører, psykologiske forhold og behandlingseffekt.» kan du se siste progresjon (siste innrapportering år 2013) av her.


4.2008.2586 RCT studie av effekten av kort og lang kognitiv atferdssaterapi hos pasienter med CFS/ME -mediert funksjonsnedsettelse etter initial utredning av uspesifiserte utmattelsessymptomer

ClinicalTrials.gov Identifier:NCT00920777

Er kognitiv atferdsterapi god behandling av kronisk utmattelsessyndrom?

https://forskningsprosjekter.ihelse.net/prosjekt/46056661

Studiested: St. Olavs Hospital, Trondhjem. Helseregion: Helse-midt

Prosjektet vil bestå av 2 deler:

(1) Utredning av pasienter med utmattelsessymptomer henvist fra allmennpraksis til St Olavs Hospital.

(2) En konsekutiv, randomisert, kontrollen behandlingsstudie med kognitiv atferdsterapi for CFS/ME-pasienter.

1) Pasientene vil bli diagnostisert i forhold til CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom/ myalgisk encefalopati) og utredet på utmattelse og funksjonsnedsettelse. De vil få en tverrfaglig utredning hos lege, psykolog og fysioterapeut, samt relevante blod-, urin- og spyttprover samt nevropsykologiske undersokelser. Et utvalg av pasienter vil etter loddtrekning få tilbud om qEEG. Pasienter med alvorlig somatisk eller psykiatriske lidelse vil bli henvist til respektive spesialavdelinger utenom prosjektet.

2) Etter utredningen vil CFS/ME pasienter med funksjonssvikt >50 % få tilbud om kognitiv atferdsterapi (CBT) i en konsekutiv, randomisert, kontrollen studie.

Dette vil være en komparativ studie med sammenlikning av to aktive intervensjoner med henholdsvis kort og lang CBT og en kontrollgruppe.

Den korte CBT-intervensjonen er nyutviklet av professor Tore C. Stiles via en pilot-periode med 8 x 1 times individuelle ukentlige sesjoner,

i forhold til en standard CBT intervensjon utviklet av Professor Trudie Chalder ved Kings College, UK på 16 x 1 times ukentlige individuelle sesjoner

og en ventelliste kontroll-gruppe (16 uker fra utredning til start behandling med kort CBT).

Hypotesen vår er at både kort CBT og standard CBT vil gi bedre effekt på utmattelse og fysisk funksjon enn venteliste-kontrollgruppen.

Korttidsintervensjonen vil dermed være den mest kostnadseffektive behandlingen av CFS/ME.

Utfallsmål:

Målemetoder i behandlingen:

Behandlingseffekten vil bli målt med hovedutfallsmålet «Fysisk funksjon» operasjonalisert ved Fysisk funksjon dimensjonen i SF36. Cutoff for nedsatt funsjon =56 , vår cutoff vil være 50 ifolge kravet om 50 % funksjonsnedsettelse ved CFS/ME.

Andre hovedutfallsmål vil vare «Utmattelse» Chalders Fatigue Skala (skåring 0-3 med 11 items, max utmattelse =33), Mental funksjon i SF36 (0-100), livskvalitet i SF8, affektmål med depresjon/angst i HADS.

Hovedutfallsmålet i denne studien vii vare mental og fysisk funksjon målt med «SF-36». Suksess-kriterier vil vare >10 poengs bedring av mental og/eller fysisk funksjon i SF36 som analyseres etter en 0-100 skala, hvor 100 er best og 0 er dårligst.

Objektive utfallsmål: INGEN

Kommentarer:

Det har fremdelses ikke kommet noen publikasjon som forteller effekt av denne behandlingsintervensjonen. En kort CBT vil være som dette:

«Individuell kognitiv adferdsterapi en gang i uka i 8 uker fremover. Er nå i gang med et opplegg hvor jeg skal sette opp dagsplan og legge inn 5 gode pauser hver dag. etter av en halvtime til vasking er det utrolig hvor mye jeg får unna. Selvsagt med en pause både før og etter. På gode dager skal jeg gjøre hyggelige ting (cafe, sy etc) og på dårlige dager skal jeg gjøre kjedelige ting (støvsuge, klesvask etc). Dette for å manipulere hjernen, slik at kroppen ikke tror at den blir belønnet på dårlige dager. Hørtes logisk ut da psykologen forklarte det, men synes det er vanskelig å gjøre så mye på dårlige dager.»

I en hovedfagsoppgave av Linn H. Willums kan vi finne noen av resultatene i fra denne studien:

Kilde/referanse: Willums, Linn Hannemyr (2016). Kogntiv selvsikkerhet og angst som endringsfaktor i psykologisk behandling av pasienter med kronisk utmattelsessyndrom : resultater fra en randomisert studie.  Hovedfagsoppgave. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.  http://hdl.handle.net/11250/2401931

Studien hadde 111 pasienter. Dette ble beregnet ut fra en antagelse om en gjennomsnittlig endring i SF-36-skårer (Brazier et al., 1992) på henholdsvis 10, 5 og 0 fra baselineverdiene av KCBT (n = 38), SCBT (n = 36) og VLK (n = 37).

Alle deltagere rapporterte ved behandlingsstart om en kronisk utmattelse som lå over valgte cutoff-verdi. Gjennomsnittsalderen var 34,2 år (SD = 9,4). 85,7% var kvinner og 14,3% var menn.

Studien har ikke noe oppfølgingstidspunkt etter endt behandling. Det vil da være
vanskelig å vite om pasienter som har opplevd bedring i symptomer vil ha en like stor eller større bedring på et senere tidspunkt, eller om pasienter har tilbakefall med økning i CFS/MEsymptomer en stund etter behandlingsslutt.

Det ville også vært fordelaktig å benytte atferdsobservasjoner eller biologiske mål i tillegg til selvrapportering for å være enda sikrere på at resultatene faktisk var valide.

 – Allikevel er det pasientens egen subjektive følelse av bedring som ofte er av størst betydning.


Rehabiliteringsprosjektet ved Hysnes helsefort eller Multidisiplinær arbeidsrettet rehabilitering på institusjon med og uten
etterfølgende kontakt med NAV og fastlege: En randomisert studie av
pasienter med sammensatte lidelser 
ref: 2010/2404

Arbeidsrettet rehabilitering og tilbakeføring til arbeid;Forskningsevaluering av Hysnes Helsefort Ref. nr.: 2012/1241 ClinicalTrials.gov Identifier:NCT01926574

Relatert forskningsprosjekt
Hysnes Helsefort – raskere tilbake til arbeidslivet 2010/3397 Veien tilbake til arbeid, 2012/856
Forskningsprosjektet er behandlet i REK etter 5. mai 2009
REK midt Mappenummer 2010/3397, 2912/856

Protokollen er publisert for 2012/1241, se her

Disse terapintervensjonene i regi av St. Olavs, NTNU og kompetansesenter for sammensatte lidelser, er langt mer omfattende en standard CBT og kort CBT.

«opplegget på Coperiosentere; Gruppeterapi med innslag av både Kognitiv adferdsterapi og Gradert treningsterapi/mikrotrening (avhengig av hva man ønsker/klarer selv), 4 dager i uken i 5 uker, fra kl 10-15. Lunsj mellom kl 12-13 som serveres på senteret. Fri onsdager. Så 1 dag i uken i 5 nye uker. Alt er i utgangspunktet frivillig, og det legges opp til at vi ikke skal føle oss tvunget til noe, men være med på det vi føler for. Hver dag er blandet av teori, i regi av 2 psykologer, og fysisk aktivitet via en Yoga-instruktør og en psykomotorisk fysio. Yoga og trening med fysio» (ME-forum,2010)

Hysnes Helsefort ble avviklet og nedlagt fra nyåret 2016, slik at der er ingen aktive pågående intervensjoner på Hysnes. All rehabilitering er satt til Coperiosenteret, som forøvrig er det St. Olavs refererer som senter for fysikals behandling.

Der har allerede kommet flere publikasjoner, hovedfagsoppgaver basert på dataene fra disse RCT-intervensjonene.

Feks: Jacobsen, Henrik Børsting; Aasvik, Julie Kristine; Borchgrevink, Petter Chr.; Landrø, Nils Inge; Stiles, Tore Charles.
Metacognitions are associated with subjective memory problems in individuals on sick leave due to chronic fatigue. Frontiers in Psychology 2016 ;Volum 7.(MAY)

Denne er slående!!! However, the mean pre-treatment scores on Chalder Fatigue Scale are in line with other studies of patients with diagnosed CFS (White et al., 2011), and systematic reviews have argued that symptom measures are the best way to evaluate interventions in chronic fatigue (Brurberg et al., 2014).

Kommentar:

metodiske svakheter

mangler en matchende kontrollgruppe

pasientene inkludert i denne studien på basis av selvrapportert kronisk
utmattelse ved å benytte Chalders Fatigue Scale.

Pasientene som skåret 5 eller høyere ble inkludert i
studien.

En klinisk CFS/ME diagnose ble ikke benyttet som inklusjonskriterie.

baserer seg på selvrapporterte utfallsmål

studien kun baserer seg på før og etter måling av
utfallsvariablene.

60 pasienter av det totale utvalget (n=188) har blitt ekskludert på grunn av manglende data.

vanskelig å vite om pasientenes skårer er sannferdige, eller om de er
påvirket av dagsform

manglende langtidsoppfølging av pasientene

Primær effektmål: Chalder Fatigue Scale til å måle utmattelse før og etter intervensjonen

INGEN OBJEKTIVE UTFALLSMÅL!!!

NB! Chalder Fatigue Scale har takhøyde, noe som innebærer at dersom en pasient har høye utmattelses skår, kan det jo ikke akkurat registreres værre skår. Dette innebærer følgelig at ingen slike studier vil kunne registrere forverring av intervensjon.


Ja, og det her var jo bare en liten del av psykologiske terapi-intervensjoner, både i forskning og jada – brukes i behandling ved ME-diagnose – bare litt trøtte pasienter ja….

– Du trodde LP var ille???

En kommentar om “PACE-studien er vitenskapelig uredelig – men har De ikke sett de Norske, Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (AP)?

  1. Tilbaketråkk: Forskning Helse Midt-Norge: Interessekonflikter, samtykkekrav, sårbar og lite edrulig -Konfidensialitet? – ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s