På ME-fronten: Aktuell biomarkør for ME-pasienter mistet fotfeste

I ett samarbeidsprosjekt med Dr Yenan Bryceson gruppe ved Karolinska Instituttet i Sverige, ME-senteret og Dr. Mette Johnsgaard, har den cytotoksiske immunfunksjonen til lymfocyttene NK- og T-celler hos ME-pasienter blitt grundig vurdert. I tillegg har hele datasettet blitt vurdert med hensyn til eventuelle undergrupper.

Publikasjonen «Unperturbed Cytotoxic Lymphocyte Phenotype and Function in Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome Patients.«, ble publiset 26juni2017 i Tidsskriftet Frontiers.

Helt frem til nå og denne publikasjonen har resultater som viser at NK-celler har redusert evne til å effektivt klarere patogener og infiserte celler vært det mest konsiste funn med tanke på sykdomsmekanismer i ME-pasienter. Det har vært en sterk potensiell biomarkør for diagnostisering av sykdommen ME.

Dr Yenan Bryceson ved Karolinska Instituttet er spesialist i cytotoksisk lymfocyttbiologi, primær immunsvikt, Hematologiske maligniteter og molekylær- og cellebiologi. Han innehar doktorgrad PhD i immunologi fra the National Institutes of Health (NIH) – Karolinska Institutet Gradute Partnership Program i 2008, formelt trent i immunogenese og cellebiologi. Dr. Bryceson tilbrakte åtte år ved National Institute of Allergy and Infectious Disease i Rockville, MD. Han tok doktorgrad på mekanismer for NK-celle-gjennkjenning og eliminering av målceller. Dette arbeidet førte til oppdagelsen av hvordan NK-cellereseptorer kan samarbeide for å indusere effektorfunksjon i NK-celler. Der er etablert en gruppe ved Karolinska Institutet, hvor Dr. Bryceson forskning med fokus på diagnose og behandling av primær immunsvikt. Sykdommene han arbeider med, utløses ofte intracellulære infeksjoner, spesielt virus av herpesfamilien. Laboratoriet har blandt annet forklart det genetiske grunnlaget for en dødelig immunforstyrrelse forårsaket av en grunnleggende mutasjon i Nord-Skandinavia.

Allmennlege Dr. Mette Johnsgaard har samarbeidet med det svenske teamet via prosjektet «NO-CFS, fase to. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS«og ME-senteret/OUS med sitt prosjekt «Hva er årsaken til Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME/CFS)?»


Alle pasienter i denne studien ble diagnostisert etter Canada 2003-kriterier. I den norske Oslo-cohorten finner vi 24 ME-pasienter og 24 friske kontroller, mens i den svenske Stockholms-cohorten finner vi 24 ME-pasienter og 28 friske kontroller. Antall kvinnelige deltakere er hhv 79% og 75%. Det ble identifisert infeksjontrigger i hhv 96% og 83% av ME-tilfellene. Alle deltakerene hadde vært syk i mer enn 2 år.

For å vurdere den cytotoksiske funksjonevnen til NK-celler og CD8+T-celler har de gjennomført flere eksperimenter:

Finne fenotyper (frekvens, antall, fordeling) i perifert blod: Ingen statistisk signifikans mellom pasient og friske kontroller. (bare Stockholmcohort)

Blandt CD8+ T celler, CD3+CD4−CD8+CD57− celler representerer hovedsaklig non-cytotoksisk subsets, mens CD3+CD4−CD8+CD57+ T celler er bona fide cytotoxic effectors. NK celler kan grovt bli inndelt som CD3−CD56bright immunregulatore NK celler og CD3−CD56dim NK celler med sterk cytotoksisk kapasitet.

Finne cytotoksisk substrat: Ingen statistisk signifikans mellom pasient og friske kontroller med tanke på konsentrasjon av perforin og granzym A og B.

Cellemarkørene CD38, CD69, CD279 (PD-1) og HLA-DR ble målt på de fire fenotypene for å vurdere aberrant/avvik i aktivering av den cytotoksiske evnen til disse to lymfocyttene:

I Stockholm-cohorten, HLA-DR nivåene var høyere på CD56dim NK celler fra ME pasient vs friske kontroller (HC) (p = 0.002). Ingen andre avvik ble funnet.
I Oslo cohorten ble HLA-DR nivået på CD56dim NK celler funnet lik mellom gruppene(p = 0.52), og intet annet funnet.

For å oppsummere; ME/CFS pasientene viser normalt antall cytotoksiske lymfocytter som uttrykker normal cytotoksisk protein innhold med altover normal aktiveringsstatus. En ikke-signifikant trend med synkende granzym B ble funnet i non-cytotoxic CD8+CD57− T celler fra ME/CFS pasienter.

Effekt/respons av ulik typer av stimmuli (feks ulike antistoffer):
Ingen signifikante funn, hverken pasient eller kontroller.

Evaluering av hyperresponsitet og proinflammatoriske cytokiner:
IFN-γ og TNF. Ingen signifikans funnet. Riktignok utpekte det seg en trend med cytokin hyperresponsivitet blant ME-pasienter i Stockholm-cohorten, men ikke for Oslo-cohorten.

Vurdering av adaptive egenskaper på NK-celler:
adaptive CD56dim NK celle populasjon ble undersøkt da den innehar redusert immunregulerende kapasitet og er sterkt assosiert med CMV infeksjon. Intet ble funnet. Hypotesen om epigenetisk modifiserte NK-celler ble falsisifisert.

Bedømmelse av Adrenerg regulering av cytotoksisk lymfocyttfunksjon:

CD56dim celler fra ME/CFS Stockholms pasienter utviste en signifikant mindre hemming av IFN-γ produksjon ved 0.1 og 0.01 µM adrenalinstimulering vs HC (henholdsvis p = 0.004 og 0.009).

For å oppsummere; det ble funnet en svakere hemmende effekt av adrenalin på utsondring av cytokiner fra cytotoksiske lymfocyttene etter stimmulering av reseptorene.

Vurdering av subgruppering:

For å oppsummere; der ble ikke funnet noen klare mønstre ved bruk av hverken labtestresultatene og kliniske markører som kunne skille undergrupper blandt hverken pasienter eller kontroller, med andre ord ingen undergrupper kunne påvises i datamaterialet.

Konklusjon:

Forskergruppen konkluderer med at der er ingen forstyrrelser i ME-pasienters NK og T cellers cytotoksiske lymfocytt funksjon og dermed ikke kan brukes som biomarkør i forbindelse med diagnostisering av sykdommen.

Referanse:

Theorell J, Bileviciute-Ljungar I, Tesi B, Schlums H, Johnsgaard MS, Asadi-Azarbaijani B, Bolle Strand E and Bryceson YT (2017) Unperturbed Cytotoxic Lymphocyte Phenotype and Function in Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome Patients. Front. Immunol. 8:723. doi: 10.3389/fimmu.2017.00723


Jakob Theorell holdt presentasjon på årets 2017 Invest in ME-konferanse i London. RME har laget en liten oppsummering av konferansen, deriblandt Theorells som sier:

Dr Jakob Theorell, Karolinska Institutet, Stockholm, forskar med inriktning på att förstå sjukdomsmekanismerna hos patienter med kroniska immunbristsjukdomar. Han började med att ge ett exempel på en dödlig sjukdom hos nyfödda – Familial hemophagocytic lymphohistiocytis (FHL), där immunsystemet producerar alltför många aktiverade T-celler.

Han har studerat NK-celler och cytotoxiska T-celler hos ME/CFS patienter och kontrollgrupper från Sverige och Norge och har inte kunnat bekräfta tidigare studier som funnit skillnader mellan patienter och kontroller beträffandeantalet cytotoxiska lymfocyter, cytotoxiska granulocyter, cytokinproduktion eller expansion av omprogrammerade NK-celler. Han hävdade därför att NK-cellfunktion inte kan användas som biomarkör för ME/CFS, men menade att adrenalin kan vara av betydelse.


-Hey T-cells whatcha doin’?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s