Norsk Forskning: Kartlegging av affektbevissthet i behandlingsintervensjonen prosjekt CEBA

Dette innlegget gir beskrivelse av hva og hvordan en kartlegger affektbevissthet hos deltakere, samt det generelle spørreskjema en kjenner igjen i fra NorCapital-studien, i studien: (Mental intervensjon ved kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) etter akutt Epstein Barr-virusinfeksjon), for en randomisert kontrollert studie (RCT) av en behandlingsintervensjon med prosjektleder Vegard Bruun Wyller ved Akerhus Universitetssykehus (AHUS). Studien har tittel «Mental trening for utmattelse etter Epstein Barr-virusinfeksjon». Prosjektet forventes å starte 1 oktober 2015 og bli ferdigstillt 31 desember 2018. Prosjektsøknaden kan du lese her og Forsknings- og behandlingsmaualen/protokollen kan du lese her

Kortlenke: http://wp.me/p1wvHk-1BC

Prosjekt CEBA_nå med del 2_RCT mental trening etter PI_EBV_AHUS Wyller

KARTLEGGING AV AFFEKTBEVISSHET HOS BARN:

INTERVJUGUIDE

Kartlegging av affektbevissthet hos barn: Affektbevissthetsintervjuet for barn (ABI-B), Affektbevissthetsskalene for barn (ABS-B): Instruksjoner for intervju og skåringskriterier.

Upublisert manual, Universitetet i Oslo og Lovisenberg Diakonale Sykehus, avd. Nic Waals Institutt (v/ Eva Taarvig).

NB! God anvendelse av intervjuguiden og skåring av affektbevissthet avhenger av forutgående opplæring, enten av forfatterne eller andre som er godkjente til dette formål

Denne intervjuguiden for barn baserer seg på intervjuguiden for voksne opprinnelig utarbeidet av: Jon T. Monsen, Trond Melgård, Pål Ødegård. Oslo, 1986, Kirsti & Jon T. Monsen med oppdatert versjon med 11 affektkategorier, 2004. Jon T. Monsen, Ole André Solbakken & Roger Sandvik Hansen med reviderte skåringskriterier. Juli 2007. Referanse: Monsen, J.T., Monsen, K., Solbakken, O.A, & Hansen, R.S. (2008).

 

Affektbevissthetsintervjuet (ABI) og Affektbevissthetsskalene (ABS):
Instruksjoner for intervju og skåringskriterier. Upublisert manual, Universitetet i Oslo.

Intervjuguiden for barn er tilpasset barn ned til 10 – 11 år. Den er utviklet gjennom et pilotprosjekt med vanlige barn på 10 år og deretter utprøvd i en klinisk studie med 11 år gamle barn (Taarvig, E., Solbakken, O. A., Grova, B., & Monsen, J. T. (2011). Affect Consciousness in Children with Internalizing Problems: Assessment of Affect Integration.

Manuscript submitted for publication. I disse studiene av barn var 10 følelseskategorier inkludert i Affektbevissthetsintervjuet; det betyr at intervjuer har undersøkt begge affektkategoriene forakt og avsky samtidig, og ikke skilt forakt og avsky ut som to separate affektkategorier.

INTERVJU: HOVEDSPØRSMÅL FOR HVER FØLELSESKATEGORI.

JEG VIL NÅ SNAKKE MED DEG OM HVORDAN DU KAN HA DET, OG HVA DU OPPLEVER I ULIKE SITUASJONER.

  1. FØRST VIL JEG AT DU SKAL FORTELLE MEG OM NOE SOM FÅR DEG TIL Å KJENNE DEG INTERESSERT OG SOM GJØR DEG IVRIG.

(Etter avslutning av hver kategori, marker overgangen med å si:

FINT, NÅ TROR JEG AT JEG HAR FÅTT SVAR PÅ DENNE FØLELSEN, NÅ GÅR VI OVER TIL NESTE SPØRSMÅL, FØLELSE.)

  1. FORTELL MEG OM NOE SOM GJØR DEG GLAD.
  2. FORTELL MEG OM NOE SOM FÅR DEG TIL Å KJENNE DEG REDD ELLER ENGSTELIG.
  1. FORTELL MEG OM NOE SOM GJØR DEG IRRITERT ELLER SINT.
  2. KAN DU FORTELLE MEG OM NOE SOM GJØR AT DU KJENNER FORAKT?
  3. KAN DU FORTELLE MEG OM NOE SOM GJØR AT DU KJENNER AVSKY?
  4. FORTELL MEG OM NOE SOM KAN FÅ DEG TIL Å KJENNE DEG SJENERT, FLAU ELLER SKAMFULL.
  1. HVA ER DET SOM KAN GJØRE DEG TRIST, LEI DEG, ELLER FORTVILET?
  2. HVA FÅR DEG TIL Å BLI MISUNNELIG ELLER SJALU?
  3. HVA KAN FÅ DEG TIL Å KJENNE DÅRLIG SAMVITTIGHET ELLER SKYLDFØLELSE?
  1. HVA KAN FÅ DEG TIL Å KJENNE NÆRHET TIL ANDRE, AT DU ER GLAD I ANDRE, AT DU BRYR DEG OM ANDRE?

INSTRUKS TIL INTERVJU FOR KARTLEGGING AV AFFEKTBEVISSTHET HOS BARN

Generelt om måten å utføre intervjuet på:

Intervjuet omfatter 10 følelseskategorier (F1-10), og det utføres med den forutsetning at alle personer kan oppleve alle disse følelsene. En del barn på 11 år trenger å få forklart betydningen av begrepene forakt, avsky. Spørsmålet blir hvilken grad av bevisst kontakt hver enkelt person har med sine egne opplevelser, og hvorledes disse kan komme til uttrykk.

Fremgangsmåten er slik at intervjueren leser opp et standardisert utsagn/spørsmål for hver følelseskategori (S1 – S10) for å få frem beskrivelse av en scene eller situasjon, der den aktuelle følelsen inngår (se intervjuguiden). Etter hvert spørsmål (S1 – S10) må følgende punkter besvares:

  1. Hvordan personen merker at han blir interessert, glad etc. (aktuell følelseskategori 1 -10). (Se både etter kroppslige og mentale kjennetegn).
  1. Hvordan det er for personen å ha det slik. I hvilken grad kan han bære følelsen, la den virke inn på seg og bruke den som signal? (stikkord: virkning – håndtering – signalfunksjon).
  1. Hvordan uttrykker personen opplevelsen emosjonelt i forhold til:
  2. Betydningsfulle andre. b. Fremmede, ukjente. c. Når han/hun er alene. (Stikkord: vedståtthet og typisk uttrykk- mimikk, stemmebruk, kroppsholdning, pust etc.)
  1. Hvordan uttrykker personen følelsen begrepsmessig? (Stikkord: vedståtthet og typisk uttrykk- artikulering)

Hvis intervjupersonen av seg selv besvarer og beskriver punktene 1-4 godt nok til at kategoriene kan skåres, trenger intervjueren ikke stille flere spørsmål. Skåringen er avhengig av i hvor stor grad intervjupersonen trenger hjelp til å besvare punktene 1 – 4.

Svært få barn eller ungdommer vil helt uten hjelp kunne klare å svare slik at svarene dekker alle skåringskategorier. Intervjuer må derfor skape dialog rundt de aktuelle temaene, opplevelsene og uttrykksformene intervjupersonen bringer frem, slik at skåring blir mulig.

Metoden vil m.a.o. her være deltagende observasjon basert på strukturen i intervjuet. Dette vil minne mest om en kombinasjon av en Sullivansk eksplorerende intervjuteknikk der temaene er gitt, og en Rogeriansk reflekterende og bekreftende holdning.

Praktisk fremgangsmåte.

Hvert standardiserte utsagn eller spørsmål i intervjuguiden (S1 – S11) fremsies med spesiell vekt på opplevelsesaspektet. De ordene som er understreket, fremheves spesielt. Responsen etter hvert S vil variere. Noen personer vil ha svært vanskelig for å kjenne igjen den aktuelle følelseskategorien, andre vil snakke om selve det temaet følelsen relateres til (d. v. s. «ting – språk»eller kun et scenisk nivå), mens noen gir god beskrivelse av sin egen opplevelse.

Vi vil nå beskrive femgangsmåten ved følgende svarkategorier:

  1. Intervjupersonen har gjenkjennelse på den aktuelle følelseskategorien.
  2. Intervjupersonen klarer ikke å gi svar på S (S1 – S11).

 

  1. Intervjupersonen har gjenkjennelse på den aktuelle følelseskategorien.

Ved svarkategorien A kan svaret kan ligge på to nivåer:

A-1 Direkte beskrivelse av egenopplevelse.

A-2 Svar på scenenivå: D. v. s. personen svarer med å snakke om en situasjon, en aktivitet, atferd eller selve objektet følelsen knytter seg til («tingspråk»).

For skåring ønsker vi et best mulig svar av kategorien A-1.

Hvis A-1: Avhengig av hvor utfyllende intervjupersonen selv besvarer punktene 1 – 4 foran, står intervjueren relativt fritt med hensyn til å tilpasse spørsmålsformen. Vi gir her noen eksempler på standardformuleringer som retter seg mot å eksplorere oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig ekspressivitet.

Typiske spørsmål for oppmerksomhet:

  1. Hvor i kroppen merker du F? Hvordan merker du F i kroppen?
  2. Hvordan merker du F på tankene? Får du noen tanker som forteller deg at du er F?
  3. Hvordan merker du inni deg at du er F, hva kjenner du det på inni deg?

Hvordan vet du at du er…..F x, og ikke noe annet, for eksempel F y

Det undersøkes om intervjupersonen merker F både konkret, kroppslig og mentalt, stemningsmessig (se skåringskriteriene også).

For alle aspektene: Undersøk kobling med andre affekter, variasjon i intensitet, nære/fjerne relasjoner.

 

Typiske spørsmål for toleranse:

  1. Virkning:

Når du merker F, fortsetter F å være der?

Hvis ”ja”: Når du er F, hvordan virker den følelsen på humøret? På deg? På tankene?

Hvis ”nei” på spørsmål a: gå videre til spørsmål b.

  1. Håndtering:

Når du kjenner den følelsen i deg, hva gjør du da med F inni deg? Tenker du på noe?

Hvordan er det for deg selv å innrømme at du er F? Kartlegg tenkning om (adekvate) handlingskonsekvenser.

  1. Signalfunksjon:

Tror du følelsen kan fortelle deg noe eller være et signal for noe?

Typiske spørsmål for emosjonell ekspressivitet:

  1. Typisk uttrykk:

Viser du F til noen?

Hvis ”ja”: Hvordan viser du F til andre? Hvordan tror du andre kan se på deg at du er F?

Hvis svaret er ”nei” på spørsmål a., spør: Tror du andre kan se på deg at du er F?

  1. Vedståtthet:

Hvordan er det for deg å vise andre at du er F?

 

Typiske spørsmål for begrepsmessig ekspressivitet:

  1. Typisk uttrykk:

Kan du fortelle til andre at du er F?

Hvis ”ja”, spør: ”Hva sier du da? Hvordan vil du si til andre at du er F?

  1. Vedståtthet:

Hvordan er det for deg å fortelle andre at du er F?

  1. Evt. ved mangelfulle svar:

Hva forestiller du deg at F er? (for å undersøke begrepsdannelsen).

Generelle kommentarer for svarkategori A:

Hvis intervjupersonen får inntrykk av at svaret refererer til en spesiell enkeltstående episode, må en sjekke ut om dette er vanlig også i andre sammenhenger. Ved slike enkeltstående svar kan en da spørre videre:

Opplever du F slik andre ganger eller i andre sammenhenger?

Noen ganger kan svaret være nokså generelt og abstrakt. Slike noe unnvikende svar kan en trenge å konkretisere ved å si:

Kan du fortelle meg om en gang du var F? Eller:

Men den gangen du kjente deg F, hvordan var det for deg?

Hvis nødvendig, foreslå en typisk scene hvor den aktuelle F kunne inngå. IP’s (intervjupersonens) svar bør bekreftes av intervjuer (I) før nye spørsmål stilles, også når svaret er ”tynt”.

Svarkategori B. Intervjupersonen klarer ikke gjenkjenne en situasjon eller å kjenne igjen F

Hvis intervjupersonen (IP) ikke klarer å velge ut opplevelseskvaliteter ved den aktuelle følelsen eller kjenne igjen en situasjon hvor følelsen inngår, vil intervjueren (I ) gradvis legge inn hjelp til at en slik gjenkjenning kan finne sted.

Klinisk eksempel for svarkategori B, spørsmål 7: Hva kan få deg til å bli misunnelig eller sjalu?

Eksemplet nedenfor illustrerer at I bekrefter IP’s svar før nye spørsmål stilles. Det stilles ytterligere spørsmål om:

  1. Forholdet til nære eller relevante tilknytningspersoner og eksplorer om IP har noen gjenkjennelse i slike konstellasjoner
  1. Tidligere situasjoner hvor IP har kjent denne følelsen. Hvis nødvendig, beskriv en typisk scene hvor den aktuelle F kunne inngå.

I: Vi skal snakke om misunnelse eller sjalusi; Aller først så spør jeg om du tenker at ordene misunnelig og sjalusi betyr det samme eller tenker du at misunnelig og sjalusi betyr litt forskjellige ting?

IP: Det samme.

I: Ja, du tenker at misunnelse og sjalusi betyr det samme.

Scene:

I: Hva er det som han få deg til å kjenne at du er misunnelig eller sjalu?

IP: Når jeg tenker meg om, så er jeg nesten aldri misunnelig. Jeg blir ikke misunnelig på venner og sånn. Men det å være misunnelig på sånne kjente folk, spesielt de som er like gamle som deg (intervjuer), sånne som er på filmer og sånn, da blir man jo misunnelig.

I: Du blir ikke misunnelig på venner, men på voksne personer som er med i filmer. Hva er det som kan gjøre deg misunnelig på voksne som er med i filmer da?

IP: De som får være på TV og sånne ting, de som er kjente og som får oppmerksomhet og sånne der ting.

I: Ja, du kan kjenne at du kan bli misunnelig på at de er kjente og får oppmerksomhet. Er det en bestemt person du tenker på eller en bestemt film du har sett?

IP: Nei-ei. For eksempel………. (navnet på en skuespillerinne).

I: Ja, den skuespillerinnen, kan være du være litt misunnelig på, fordi hun er med i filmer og får mye oppmerksomhet.

IP: Ja, hun er heldig på en måte, det er det jeg tenker. Det er ikke sånn – å henne vil jeg være -, sånne ting.

I: Du vil ikke være henne eller som henne, nei. Men det at hun er kjent og får oppmerksomhet, det er noe du kan kjenne at du kan bli litt misunnelig på. Da tenker vi på denne situasjonen når jeg skal spørre deg mer om hvordan det er å kjenne seg misunnelig.

IP: Okey.

Oppmerksomhet

I: Hvordan kan du kjenne på tankene at du er misunnelig?

IP: Mmm…. Kanskje jeg bruker feil ord, når jeg sier misunnelig. Men det er bare det at jeg tenker at hun er heldig som er flink til det og flink til å spille filmer, flink til å synge, får oppmerksomhet.

I: Ja, du synes hun er heldig når hun får oppmerksomhet. Når du synes at hun er heldig, kan du kjenne at du kan være bittelittegranne misunnelig da?

IP: Nei, absolutt ikke.

I: Nei, du kjenner ikke at du er misunnelig da.

Nye scener:

IP: Kanskje det er andre situasjoner. Moren din har en venn med barn på omtrent din alder?

IP: Ja.

I: Kan du være litt misunnelig på dem noen ganger?

IP: Nei-ei. Det er jeg ikke. Søsteren min er jeg ikke misunnelig på. Ikke barna til mammas venn heller.

I: Du er ikke misunnelig på dem i blant.

IP: Jeg er på en måte ikke misunnelig på noen for jeg har det bra og har alt det jeg trenger. Jeg har penger til å kjøpe meg det jeg ønsker meg også.

I: Du kjenner at du er ikke misunnelig på noen. Kan du ha vært misunnelig på noen tidligere?

IP: Det kan hende at jeg kan være misunnelig for små ting, men ikke som jeg kan huske nå liksom. Alle er jo misunnelig for noe.

I: Ja, alle er misunnelig for noe. Du tenker at du kanskje kan ha vært misunnelig på noen før?

IP: Hvis jeg for eksempel ser en jente, som har en kjole som jeg skulle til å kjøpe, og så har de ikke min størrelse eller noe sånt. At jeg ikke var der før henne, men det er sånt som jeg ikke husker nå.

I: Men du kan tenke deg at du kan bli misunnelig, hvis en jente var foran deg og kjøpte en kjole som du også ønsket å kjøpe.

IP: Ja, rett foran meg i køen og tok den siste kjolen.

I: Vi kan jo tenke oss at denne situasjonen har skjedd, at det er en som kjøper den siste kjolen rett før deg, og du hadde ønsket å kjøpe den selv. Er det greit?

IP: Det jeg mente var atte, atte man blir jo misunnelig, men det har ikke skjedd. Eller det er ikke misunnelig en gang, det er bare sånn, okey, det var veldig dumt at hun fikk den rett før meg, hadde jeg vært der 10 sekunder før, så hadde jeg fått det, sånn.

I: Ja, du sier at du synes at det ville vært mer dumt, og ikke akkurat blitt misunnelig om en jente skulle kjøpt den siste kjolen rett før deg. Jeg tror du vet hva misunnelse er, og jeg synes at vi stopper her å snakke om misunnelse.

IP: Men det har jo egentlig ikke skjedd, så det er veldig vanskelig å uttrykke seg om.

I: Ja, det er vanskelig å beskrive hvordan følelsen oppleves da.

 

SKÅRINGSKRITERIER FOR FØLELSESBEVISSTHET (Datert 03.10.2008)

Hvis det fremkommer enten oppmerksomhetssvar, toleransesvar eller svar for emosjonelle og begrepsmessige uttrykk ved spørsmål under andre kategorier, skåres også disse svarene som oppmerksomhetssvar, toleransesvar, eller som svar for emosjonelle og begrepsmessige uttrykk.

 SKALA I: OPPMERKSOMHET

Oppmerksomhetsfunksjonene er utvelgende, og graderingene omhandler personens evne til å legge merke til gjenkjenne og iaktta egne følelsesreaksjoner.

1 UTEN FOKUSERING:

a Svært vanskelig for å gjenkjenne eller beskrive en situasjon hvor F forekommer, evt. kun imaginære scener.

Innstilthet/holdning: Aktiv uoppmerksom

2 BRUDD I OPPMERKSOMHET

  1. Brudd i oppmerksomhetsfunksjonen.
  2. Relevant scene, men ingen, eller kun irrelevante kroppslige/ mentale kriterier.
  3. Annen opplevelsestilstand (for eksempel depresjon) eller andre F tar konsekvent figur i dagliglivets scener og skaper brudd i oppmerksomhetsfunksjonen. Kan kun angi relevante scener og kriterier tilbake i tid.

3 UKLAR FOKUSERING

  1. Kan velge ut F, men fokuseringen er uklar. Ikke direkte irrelevant, men kunne være andre F eller opplevelsestilstander (for eksempel depresjon).
  1. Udifferensierte oppmerksomhetssignaler, for eksempel sammenblanding mellom F og den assosierte situasjonen F aktiveres i.
  1. Oppmerksomhetssignalet (ene) blir konkret atferdsbeskrivelse.
  2. Udifferensiert sammenkobling av aktuell F og andre følelser, noe som forstyrrer tydelig fokus på aktuell F.

Innstilthet/holdning: Overfladisk fokusering

4 BEGRENSET FOKUSERING

  1. Oppmerksomhet begrenset kun til ekstrem intensitet av F. (Skår 4 selv om både kroppslige og mentalt kriterium).
  1. Klarer å oppnå fokusering av ett relevant kriterium for F, men blander sammen med andre F eller opplevelsestilstander.
  1. Oppmerksomhet begrenset til meget sjeldne eller uvanlige anledninger. Reflekterer ikke typisk funksjon i dagliglivet.

5 TYDELIG FOKUSERING

  1. Klarer å oppnå tydelig fokusering av minst en opplevelseskvalitet ved F uten å blande sammen med andre F.

Innstilthet/holdning: Prøver å oppnå fokusering

6 KROPPSLIG ELLER MENTAL FOKUSERING

  1. Minst et kroppslig konkret signal og et som beskriver mentale prosesser (tanker, stemninger, symboler) (Sjekk 4).

7 STABIL FOKUSERING

  1. Minst tre ulike nyanser eller typer oppmerksomhetssignaler.

8 NYANSERT FOKUSERING

  1. Tilkjennegir flere gode oppmerksomhetssignaler knyttet til intensitet eller kontekst:
  • minst to ulike intensiteter som viser ulike nyanser ved F. eller vedrørende sosial kontekst:

  • ulike nyanser ved F sees i forhold til ulike kontekster uten at kontekst forstyrrer fokus på F

Innstilthet/holdning: Beholder tydelig og nyansert fokus.

9 FOKUSERING, KONSENTRASJON OG ÅPENHET

  1. Kjenner mange overganger og nyanser ved F, samt viser åpenhet og variasjon og nye nyanser ved F.

Nyansekrav:

  • Oppmerksomhetssignalene kan ligge på ulike nivåer av opplevelse som for eksempel både et konkret, kroppslig og et symbolsk stemningsbeskrivende.

Åpenhet:

  • God fokusering og samtidig åpenhet for F-signaler, f.eks. åpenhet i forhold til seg selv og andre.

Innstilthet/holdning: Fokusering, konsentrasjon, samt åpenhet og fleksibilitet

 SKÅRINGSSKALA..2..TOLERANSE

Toleranse omhandler følgende aspekter: Personens evne til å 1) la følelsene virke inn på seg og gjennom dette ta inn følelsenes stemningsmessige innhold, samt å dekode dette innholdet til bevisst informasjon og ord, 2) anvende bevisst informasjon/ord til tenkning/refleksjon om hensiktsmessige handlingskonsekvenser (hva personen gjør med følelsen inni seg). Toleranse for affekt er en forutsetning for å kunne dekode følelsesmessig informasjon. Gjennom aktiv refleksjon kan personen bli klar over i hvilke sammenhenger følelsesmessige reaksjoner hører hjemme og hvilken signalverdi F har.

1 AVSPALTER

  1. Personen opplever el. tror ikke at F har noen påvirkning. Lar F være verdiløs og lar seg ikke bevege eller påvirke av F.
  1. F angår ikke personen selv i særlig grad.
  2. Avspalter stemningsinnholdet, tåler ikke stemningen.
  3. Personen vil på grunn av sitt manglende forhold til F kunne bli ”identisk med” F når den aktiveres (jeg`et mangler et forhold til meg`et). ”Laster av seg følelsen” på andre, f.eks. via emosjonell smitte og/eller projeksjon.

Innstilthet/holdning: ”Ikke meg” eller F er verdiløs.

2 AFFEKTBRUDD, OVERVELDELSE, UTAGERING

  1. Avbrutt affekt, men ikke helt umiddelbart.
  2. Overveldelse: blir lammet av F eller offer for F-tilstand, der en ikke kan nyttiggjøre seg motivasjonsaspektet.
  3. Utagering: blir styrt av F uten å ha kontroll, drevethet.
  4. Aktiv avsporing, tenke på noe annet, mangler kontroll.
  5. Affektbrudd via aktivering av andre følelser eller avverge som f. eks nye scenebeskrivelser.

3 UNDERTRYKKER/BRISTENDE KONTROLL

  1. Kan kjenne og innrømme at F virker i seg, men prøver konsekvent å unngå denne virkningen. Sterk kontroll/avverge som handlingskonsekvens.
  1. Prøver å undertrykke F, men kjenner allikevel virkningen.
  2. Lar seg lite affisere av F i intervjusituasjonen.
  3. Tåler i en viss grad F, men F virker lite vedstått i personens intrapsykiske forhold til seg selv.
  1. Kan la F virke på seg når alene, men andres tilstedeværelse fører til undertrykking eller brudd.
  1. Andres reaksjoner er i forgrunnen, slik at selvopplevelsen undertrykkes og konsekvent kommer i bakgrunnen.
  2. Sammenkobling med andre affekter gjør at aktiveringen av andre følelser konsekvent forstyrrer virkning av aktuell F, og der det ikke medfører kontrolltap.
  1. Kan kjenne og innrømme at F virker i seg, men konsekvent for høy grad av intensitet av F, hemmer eller forstyrrer virkning av F, slik at dekoding og forståelse av situasjon/følelse blir vanskelig.
  1. Sammenkobling med annen affekt(er) (for eksempel angst og skam) forsterker virkning, og personen prøver konsekvent å unngå virkningen eller virkningen gjør at personen fokuserer på atferdsbeskrivelser.
  1. Kan kjenne virkning, men kan ikke klart beskrive opplevelse av virkning av F. (Manglende bevissthet).

Innstilthet/holdning: Unngåelse av F.

4 AMBIVALENT, UJEVN, UTYDELIG

  1. Kan enkelte ganger la F virke inn på seg med adaptivt motiverende virkning, men andre ganger noe overveldet eller klar undertrykking av F.
  1. Kan la F virke inn på seg, men virkningen kan evt. forstyrres av andre F eller andres reaksjoner.
  1. Kan la F virke inn på seg, men klart begrenset i varighet, intensitet eller kontekst.
  2. Kan til en viss grad kjenne virkning av F (hvordan F virker på personen inni personen), men beskrivelse av tenkning om handlingskonsekvenser (hva personen gjør med følelsen inni seg/refleksjon) er dominerende.
  1. Manglende differensiering i beskrivelse av virkning av F og adekvat handlingskonsekvens.
  1. Ambivalens i forhold til å la følelsen virke inn på seg, fordi personen både kan og kan ikke romme virkning av F.

5 AKSEPTERER

  1. Kan vanligvis kjenne virkningen, la seg bevege og kjenne seg ett med følelsesinnholdet, men ikke konsekvent. Kan til en viss grad beskrive hensiktsmessig håndtering, noe som viser at virkningen tåles/aksepteres, men ikke konsekvent.
  1. Affiseres noe av F i intervjusituasjonen.

Innstilthet/holdning: Kan la F virke inn på seg.

6 ADAPTIVT MOTIVERENDE VIRKNING. HENSIKTSMESSIGE HANDLINGSKONSEKVENSER

  1. F får en adaptivt motiverende eller regulerende virkning, men uten at signalverdien er klar.
  1. Kan vanligvis kjenne virkning av F, samt hensiktsmessige handlingskonsekvenser for personen selv.

7 ANERKJENNER

  1. Kan i stor grad romme virkningen av F og ta inn stemningsinnholdet.
  2. Følger signalverdien eller informasjonen i F, slik at følelsesinnholdet fører til hensiktsmessige handlingskonsekvenser (F vil gi retning til hva personen vil gjøre).
  1. Bruker F som selvsignal – i betydningen: kjenner F som sin egen genuine reaksjon og tillegger F verdi.
  1. Gir eller forsterker opplevelse av personlig integritet (selvavgrensinig).

 

  1. For eksempel kan god toleranse føre til at personen vil gjøre noe for å påvirke kilden til angst, skam etc. Å følge signalverdien i F kan føre til handlinger som igjen reduserer intensiteten i F uten at dette skyldes mangel på toleranse, kanskje tvert imot.

Innstilthet/holdning: Tåler og rommer vanligvis virkningene av F, tar konsekvenser.

8 REFLEKSJON SELV – ANDRE

  1. F tydeliggjør bilde av en selv og/eller objektet for F (F reaksjonen kan tilføre informasjon om hvem en selv/andre er).
  1. Bruker F som signal og reflekterer over egne og andres intensjoner/interpersonlige motiver.
  1. Refleksjon beskriver virkning av F betinget av variasjon i intensitet el. kontekst.

9 VERDITILEGNELSE

  1. Åpner seg for virkningene av F og tillegger dette verdi.
  2. Affektbevegelsene fører til refleksjon, der for eksempel følelsen omsettes i bilder.
  3. Åpenhet for virkningene på en måte som gjør at personen får nye informasjonsaspekter opp i seg.

 

  1. F kan tilføre nye noe nytt eller endre forestillinger, forventninger eller trossystemer eller relasjonen selv/andre.

Innstilthet/holdning: Opplevd refleksjon – åpenhet for at F kan forandre selvets innhold, selv om dette også kan være konfliktfylt intrapsykisk eller interpersonlig.

SKALA 3: EMOSJONELL EKSPRESSIVITET

Emosjonell ekspressivitet handler om i hvilken grad personen rent atferdsmessig kan gi tydelige og nyanserte følelsesuttrykk i form av synlige bevegelser, mimikk, kroppsholdning, pust og stemmebruk i mellom-menneskelige relasjoner og avpasset den sosiale situasjonen.

Stikkord: Vedståtthet: Dvs. å kunne være seg selv utad i ulike sosiale sammenheng.

Nyansering: Register eller bredde i nyanser av ekspressive bevegelser.

Differensiering: Variasjon i uttrykk i samsvar med ulike kvaliteter i relasjon.

1 IKKE VEDSTÅTT ELLER DIREKTE IRRELEVANT UTTRYKK

  1. Vil ikke at F skal synes, bestreber seg aktivt på avsporing eller trekker seg fra andre/situasjone fysisk og/eller mentalt.
  1. Personen motvirker den ekspressive bevegelsen aktivt, f.eks. ved å skjule uttrykket eller via fiksering, dødgjøring eller aktiv avsporing.
  1. Benekting evt. avløst med agering eller utagering.

Innstilthet/holdning: Kan ikke/vil ikke vise andre F.

2 AVBRUTT ELLER KUN INTENST OG UNYANSERT UTTRYKK

  1. Påbegynt uttrykk avbrytes.
  2. Eller: Utagering / drevethet i uttrykket, intenst eller manglende kontroll. Eks.: Lyduttykk personen ikke greier å romme og kontrollere utad, eventuelt også i intervjusituasjonen.
  1. Andre F dominerer uttrykket
  2. Viser F bare unntaksvis, og da unyansert / utydelig.
  3. Utrykket brytes event. ved at andre F-uttrykk forstyrrer uttrykket av aktuell F.

Innstilthet/holdning: Ønsker ikke vise F, (Evt.: Vet allikevel at og hvordan den aktuelle F vises – kan være global beskrivelse, men ikke direkte irrelevant.

3 LAV GRAD VEDSTÅTT/UTYDELIG

  1. Forsøk på fordreining eller forestillelse/uttrykket uklart, bremses eller intellektualiseres.
  1. Andre F forstyrrer uttrykket for aktuell F.
  2. Noe stereotypt og udifferensiert uttrykk, også m.h..t. den kontekst uttrykket hører hjemme i. Kan være andre F.
  1. Kan kun vise F i ettertid, eller til andre enn objektet for F.
  2. Konkret, lite følelsesladet situasjonsbeskrivelse/atferdsbeskrivelse. Eks.: Interesse for fotball: ”Jeg løper etter ballen”
  1. Vet ikke klart om F kan sees på personen og benekter heller ikke at dette kan være tilfellet. Kan ikke beskrive uttrykket. Eks.: Avsky; ”Jeg går rundt og sier æsj. Vet ikke (hvordan andre kan se det på henne). Ja (er greit å vise avsky til de andre)”.

Innstilthet/holdning: F vises, men noe motvillig til tross for. Eller utrykket kan være utydelig globalt).

4 AMBIVALENT

  1. Kan enkelte ganger vedstå seg uttrykket, og da med minst et tydelig tegn på hvordan F uttrykkes.
  1. Vedståes kun ved høy intensitet av F, noe impulsivt drevet – tydelig uttrykk, men vanligvis konfliktfylt.
  2. Mangler formidlingsønske, har enkelte ganger heller ikke noe imot at F vises.
  3. Både vil og vil ikke vise F.

 

5 VEDSTÅTT (noe feltavhengig):

  1. Kan i rimelig grad vedstå seg F utad, men dette er betinget av sosial aksept fra andre.
  2. Kan vise uttrykket tydelig med ønske om å bli oppfattet.
  3. Minst et tydelig kjennetegn på hvordan F uttrykkes.

Innstilthet/holdning: Feltavhengig.

6 VEDSTÅTT

  1. Lite feltavhengig og tydelig vedstått, få nyanser, men klart og konkret
  2. VEDSTÅTT OG NYANSERT
  3. Minst to ulike nyanser eller varianter av emosjonell ekspressivitet.

 

8 NYANSERT UTTRYKK KNYTTET TIL INTENSITET ELLER KONTEKST

Stabil evne til å vedstå seg uttrykket. Tør om nødvendig å vedstå seg uttrykket relativt uavhengig av andres aksept..

b Beskriver flere nyanser ved uttrykk (minst to) betinget av variasjon i intensitet eller kontekst.

Innstilthet/holdning: Ønsker å uttrykke seg adekvat.

9 NYANSERT, DIFFERENSIERT

  1. Høy grad av bevegelighet, tydelighet og vedståtthet med bevisst opplevelse av valg og ansvar i forhold til sitt eget F-uttrykk.
  1. Personen har høy grad av bevissthet om sitt eget F-uttrykk og er samtidig oppmerksom på i hvor stor grad uttrykket når inn hos andre eller hvordan uttrykket oppfattes av andre.

Innstilthet/holdning: Desentrert åpenhet.

 SKALA 4: BEGREPSMESSIG EKSPRESSIVITET

Begrepsmessig ekspressivitet forutsetter at personen har dannet seg begreper om sine følelsesmessige opplevelser. Dette omhandler bl.a. at en lærer å sortere opplevelser/erfaringer etter bestemte regler og etter ulike grader av kompleksitet og nyansering. Kategoriene nedenfor baserer seg på i hvor stor grad personen kan bruke innholdsmettede, fulle og nyanserte begrep i beskrivelsen av egne følelser.

1 LØS KATEGORISERING:

  1. Unøyaktig og løs klassifisering, lav assosiasjon til eget erfaringsinnhold.
  2. Finner vanskelig verbalt uttrykk for F som kan brukes i relasjon.
  3. Mangel på verbalt uttrykk eller holder F-uttrykket konsekvent tilbake.

Innstilthet/holdning: Ønsker ikke/ kan ikke formidle F.

2 AVBRUTT ELLER KUN INTENST OG UNYANSERT UTTRYKK

  1. Uttrykket avbrytes, evt. ved å snakke om noe annet.
  2. Utagering/ drevethet i uttrykket, intenst, manglende kontroll. Eks.:Uttykk for F beskrives i form av lyduttrykk eller et eller flere konkrete enkeltord, der personen ikke greier å romme og kontrollere F. Eks.: Sinne: ”Jeg blir æhjj – kjæ- æ –kjæ (knurrelyder), pc – pc – pc (skytelyder)
  1. Uttrykker seg kun unntaksvis med grov kategorisering eller indirekte.
  2. Uttrykket brytes ved at andre F uttrykk forstyrrer uttrykk for aktuell F. Eks.: Forteller om sinnet i stedet for tristhet.

Innstilthet/ holdning: Ønsker ikke å artikulere F. (Evt.: vet at en glipper og må si noe allikevel).

3 GROV KATEGORISERING/ INDIREKTE UTTRYKK

  1. Konkret begrepsbruk, beskriver scene.
  2. Kategoriserer F, men blander sammen med andre F.
  3. Uttrykker F gjennom å beskrive andre personer. Eks.: Implisitt kategorisering: Anvender begreper som tilkjennegir følelsen på en noe underforstått måte. Implisitt begrepsbruk:

For eksempel Sinne: ”Du er dum”.

  1. Sjablonaktig begrepsbruk.
  2. Fordreining eller forstillelse.
  3. Kan bare fortelle om F i ettertid, eller til andre enn objektet for F.
  4. Begrepene blir konkrete atferdsbeskrivelser (av egne eller andres) el. situasjonsbeskrivelse.
  5. Kan enkelte ganger uttrykke F verbalt i relasjon, for eksempel hvis personen blir spurt.
  6. Distansering gjennom abstrakt begrepsbruk, noe som gjør at personen unnviker beskrivelse av egen opplevelse. Eks.: Være glad i; Barn: Det er ikke noe å fortelle, det vet man. Kjærlighet til foreldre det kan man egentlig bare vite. Jo – jo (kan si til moren og faren at han er glad i dem om kvelden når han skal legge seg).

Innstilthet/holdning: Unnvikende, problematisk eller litt naiv, egosentrisk.

4 AMBIVALENT

  1. Kan enkelte ganger uttrykke F verbalt i relasjon (tydelig), men venter vanligvis til senere.
  1. Kun vedstått artikulering av F ved høy intensitet av F.
  2. Ambivalent artikulering i forhold til å beskrive F: Både vil og vil ikke formidle F.

Innstilthet/holdning: I mplisitt kategorisering eller ambivalens.

5 KLAR KATEGORISERING, NOE FELTAVHENGIG

  1. God differensiering av klasse (F1 – F 11) og assosierer denne til eget erfaringsinnhold.
  2. Anvender minst ett begrepskjennetegn ved F og gir vanligvis verbalt uttrykk for F i relasjon med andre.
  3. F uttrykkes i aktuell situasjon/ relasjon (venter vanligvis ikke til senere).

d . Kan gi uttrykk for eller fortelle om at personen kjenner F, men dette er betinget av sosial aksept fra andre eller av at personen kjenner at andre tåler/ tolererer uttrykket.

Innstilthet/holdning: Tydelig, men feltavhengig.

6 KLAR KATEGORISERING, LITE FELTAVHENGIG

  1. Lite feltavhengig og tydelig begrepsbruk, men få nyanser.

7 NYANSERT OG TYDELIG BEGREPSBRUK

  1. Minst to ulike nyanser eller varianter av begrepsmessig ekspressivitet.

8 NYANSERT BEGREPSBRUK KNYTTET TIL INTENSITET ELLER KONTEKST

  1. Kan i ulike sammenheng velge begrepsuttrykk ved F som tilkjennegir at informasjonsaspektet definerer kvaliteten i relasjon selv/andre/situasjon.
  1. Uttrykker minst to nyanser ved F betinget av kontekst, for eksempel nære/perifere relasjoner.

Innstilthet/holdning: Tør bruke/vedstå seg informasjonsaspektet ved F i relasjonen.

9 HØY GRAD AV DIFFERENSIERT OG NYANSERT BEGREPSBRUK

  1. Åpne, tydelige og nyanserte begreper
  2. Viser evne til utprøving av begrepenes informasjonsverdi.
  3. Kan tilpasse og søker eventuelt å finne nye uttrykksformer (begreper, metaforer, bilder) som øker sannsynligheten for at informasjonen når frem.

Innstilthet/holdning: Differensiert desentrering.

 INTERVJU: HOVEDSPØRSMÅL FOR HVER FØLELSESKATEGORI

JEG VIL SNAKKE MED DEG OM HVORDAN DU KAN HA DET, OG HVA DU OPPLEVER I ULKE SITUASJONER.

  1. FØRST VIL JEG AT DU SKAL FORTELLE MEG OM NOE SOM FÅR DEG TIL Å KJENNE DEG INTERESSERT OG IVRIG.
  1. FORTELL MEG OM NOE SOM GJØR DEG GLAD.
  2. FORTELL MEG OM NOE SOM FÅR DEG TIL Å KJENNE DEG REDD ELLER ENGSTELIG.
  1. FORTELL MEG OM NOE SOM GJØR DEG IRRITERT ELLER SINT.
  2. KAN DU FORTELLE OM NOE SOM GJØR AT DU KJENNER FORAKT ELLER AVSKY.
  1. FORTELL MEG OM NOE SOM KAN FÅ DEG TIL Å KJENNE DEG SJENERT, FLAU ELLER SKAMFULL.
  1. HVA ER DET SOM KAN GJØRE DEG TRIST, LEI DEG, ELLER FORTVILET?
  2. HVA FÅR DEG TIL Å BLI MISUNNELIG ELLER SJALU?
  3. HVA KAN FÅ DEG TIL Å KJENNE DÅRLIG SAMVITTIGHET ELLER SKYLDFØLELSE?
  1. HVA KAN FÅ DEG TIL Å KJENNE NÆRHET TIL ANDRE ELLER AT DU ER GLAD I ANDRE?

Scene(r)

Hvis personen gjennom spørsmålene over ikke spontant forteller om konkrete situasjoner, stilles spørsmålet: Kan du fortelle om en gang du var interessert osv. ?

Dersom personen forteller om kun en scene, spør etter flere scener og velg ut den som er klinisk mest relevant.

Generelt om de aktuelle følelsene

Der det er flere ord innen en følelseskategori som f.eks, redd/engstelig, la barnet bruke ordet det velger spontant og kjenner seg mest komfortabel med. Hvis det ser ut som ordet for følelsen ikke blir forstått, sjekk ut om personen forstår.

Oppmerksomhet:

Spørsmål bør knyttes til scenen(e).

Hvordan merker du F i kroppen? Hvor i kroppen merker du F?

  1. Hvordan merker du inni deg at du er F, hva kjenner du det på inni deg?
  2. Hvordan merker du F på tankene? Får du noen tanker, som forteller deg at du er F?
  3. Undersøk en eventuell sammenkobling med andre F, som forstyrrer fokus på aktuell F, variasjon i forhold til intensitet, kontekst, nære/perifere relasjoner, alene/sammen med andre du kjenner godt eller ikke kjenner så godt.

M: Hva ville skjedd hvis du merket F?

Toleranse:

Spørsmål bør knyttes til scenen(e).

  1. Når du merker F, fortsetter følelsen å være der?

Hvis ja: Når du er F, hvordan virker den følelsen på humøret? På deg? På tankene?

Hvis ”nei” på spørsmål a., gå videre til spørsmål b.

  1. Når du kjenner den følelsen i deg, hva gjør du da med F inni deg?

(Hjelpespørsmål: Lar du følelsen (fortsette å) være der eller skyver du følelsen bort). Hvis ”ja”:)

Tenker du på noe? Hva tenker du på?

(Hjelpespørsmål: Tenker du noe om deg selv eller andre; tenker du å gjøre noe mot deg selv eller andre?)

Kartlegg tenkning om (adekvate) handlingskonsekvenser.

(Hvis personen/barnet umiddelbart gir ekspressivitetssvar på toleranse, valider svaret og reformuler spørsmålet. Eksempel: ”Ja, så da viser du det med en gang, men hvordan virker F på humøret ditt eller inni deg eller hva gjør du med F inni deg?)

  1. Undersøk om variasjon i forhold til intensitet, kontekst, nære/ perifere personer.

Utforsk en eventuell sammenkobling med andre F, som forstyrrer virkning av aktuell F.

  1. Kan følelsen fortelle deg noe, hva forteller den deg?

M: Hva ville skje, hvis du ikke hadde (aktuell unnvikelse) og latt følelsen virke inn på deg?

Emosjonell ekspressivitet:

Spørsmål bør knyttes til scenen(e).

  1. Viser du F til noen?

Hvis svaret er ”ja”: Hvordan viser du F til andre? Hvordan tror du at andre kan se på deg at du er F?

Hvis svaret er ”nei” på spørsmål a, spør: Tror du at andre kan se på deg eller høre på deg at du er F?

  1. Undersøk om variasjon i forhold til intensitet, kontekst, nære/perifere personer.
  2. Hvordan er det for deg å vise F til andre?

M 1: Hvordan ville andre reagere, hvis du viste F? M 2: Hvis de andre hadde merket det, hva ville de ha tenkt om deg?

Begrepsmessig ekspressivitet:

Spørsmål bør knyttes til scenen(e).

  1. Kan du fortelle til noen (andre) at du er F?
  2. Hvis ja på spørsmål a., spør: ”Hva sier du da ?” ”Hvordan vil du si det til andre at du er F?

Hvis barnet beskriver situasjon, hendelsesforløp, spør om personen forteller om at han/hun er F. Hvis da implisitt begrepsbruk, spør etter eksplisitt begrepsbruk. Eksplisitt begrepsbruk: ”Jeg er sint”, implisitt begrepsbruk: ”Du er dum”.

  1. Undersøk om variasjon i forhold til intensitet, kontekst, nære/perifere personer.
  2. Hvordan er det for deg å fortelle til andre at du kjenner aktuell F?
  3. Evt. ved mangelfulle svar: Hva forestiller du deg at F er (for å undersøke begrepsdannelsen)

M 1: Hvordan ville andre reagere, hvis du fortalte hvis du er F? M 2: Hvis du hadde fortalt andre at du er F, hva ville de ha tenkt om deg ?

M = «Muldvarpteknikk», (forslag fra Asle Hoffart), brukt i Affektbevissthetsintervju for voksne, innebærer bruk av tilleggsspørsmål for tydeliggjøring av skjema/scripts som manifesterer seg i form av hemning eller unnvikelse (spesielt toleranse, emosjonell og begrepsmessig ekspressivitet).

Skjema_Refnr_2015_1265_1

Skjema_Refnr_2015_1265_2

Intervjuguide A pasienterfaringer

Generell del brukes ved alle de tre undersøkelsestidspunktene i CEBAprosjektets del 2, til alle prosjektdeltakerne

 

  1. Fortell litt om deg selv (venner, familie, skole, fritidsaktiviteter)
  1. Hvis du tenker på en helt vanlig dag, fortell om hva som er en god dag og hva som er en dårlig dag. Hvordan ser drømmedagen din ut?
  1. Det er nå mange ukers siden du du hadde «kyssesyken». Er du fremdeles sliten og utmattet?

Hvis ja, hva tror du er forklaringen på at du fremdeles er sliten og utmattet?

Hvis ja, hvordan tror du utmattelsen kommer til å være de neste 6 månedene?

  1. Hvis du blir veldig utmattet en dag, er det noe du kan gjøre for å føle deg bedre?
  1. Forestill deg at du i morgen må være på skolen hele dagen og gjøre masse skolearbeid… fortell om hva du tenker og føler!
  1. Hvor mange timer bruker du normalt om dagen til å spille/synge selv?
  1. Har du noensinne sunget frivillig i kor eller spilt i band/ensemble/orkester?
  1. Bruker du musikk i hverdagen til ett eller flere formål? Sett kryss, Gjerne flere X

Slappe av

Få mer energi, for eksempel forbedre mosjonsaktivitet/trening

Komme i en bestemt stemning eller endre stemning

Uttrykke eller utforske følelser Bli ‘klokere’ på deg selv som menneske

Som et middel til konsentrasjon

Bruker ikke musikk til noe særlig i hverdagen

  1. Tror du musikkaktiviteter og musikkopplevelser kan bidra til å opprettholde (bevare) god helse? Sett ett X

Ja, i høy grad

Ja, i noen grad

Nei

Vet ikke

  1. Er det noe du føler du ikke har fått sagt noe om, men som du gjerne vil si?

 Spesiell del brukes bare ved det andre undersøkelsestidspunktet i CEBA-prosjektets del 2, og bare til de prosjektdeltakerne som er randomisert til mental trening

  1. Hvilke forventninger hadde du til det mentale treningsprogrammet?
  1. Har din forståelse av sykdommen endret seg etter deltakelse i det mentale treningsprogrammet?

Hvis ja, på hvilken måte?

  1. Synes du det mentale treningsprogrammet hjalp deg, slik at du nå er mindre utmattet og orker mer?

Hvis ja, hvilken del av treningsprogrammet synes du var mest hjelpsomt?

  1. Synes du det mentale treningsprogrammet gjorde noen av plagene dine verre?

Hvis ja, hva var det som ble verre? Hvilken del av treningsprogrammet tror du førte til forverrelsen?

Nå følger noen spørsmål som handler om deler av det mentale treningsprogrammet, nemlig den delen som bygger på musikkterapi

  1. Er det noen opplevelser i musikkterapi du vil trekke frem som viktige?
  1. Hvordan likte du å komponere sanger? Skrive tekst? Er dette noe du vil fortsette med?
  1. Hvordan var det å lytte til musikk? Ble du avslappet? Fant du et «trygt sted»? Er dette noe du vil fortsette med?
  1. Hvordan var det å lytte aktivt til musikk flere minutter om dagen hjemme?
  1. Hvordan var det å lage din egen spilleliste? Hvordan vil du bruke den i hverdagen din?
  1. Er det annet fra musikkterapien du vil trekke frem som viktig?
  1. Hvordan har det vært å ha med foreldre/foresatte inn i musikkterapi?

Spørreskjema til deltakere:

Skjema_Refnr_2015_1265_5

Skjema_Refnr_2015_1265_6

Skjema_Refnr_2015_1265_7

Skjema_Refnr_2015_1265_8

Skjema_Refnr_2015_1265_9

Skjema_Refnr_2015_1265_10

Skjema_Refnr_2015_1265_11

Skjema_Refnr_2015_1265_12

Skjema_Refnr_2015_1265_13

Skjema_Refnr_2015_1265_14

Skjema_Refnr_2015_1265_15

Skjema_Refnr_2015_1265_16

Skjema_Refnr_2015_1265_17 (2)

Skjema_Refnr_2015_1265_18_18

Skjema_Refnr_2015_1265_19

Skjema_Refnr_2015_1265_20

Skjema_Refnr_2015_1265_21

Skjema_Refnr_2015_1265_22

Skjema_Refnr_2015_1265_23


Dokumentet med vedlegg for kartlegging av emosjonsregulering og  spørreskjema kan du finne her: Kartlegging_intervju_skjema_Refnr_2015-1265

Forespørsel til deltakere, kan du finne her: Forespørsmål om deltakelse_Refnr_2015-1265


Hele denne behandlingsintervensjonen er en såkalt emosjosns-fokusert behandlingform, ut i fra feks publikasjoner som feks denne, og dette er en ren kartlegging for å se om hypotesene stemmer og om det nytter med denne typen intensiv terapiformer. Denne hovedfagsoppgaven bør gi en pekepinn i hva denne studien ønsker å besvare.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s