Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019

På ME-feltet: I løpet av de siste årene, har økende biomedisinsk forskningsaktivitet og dertil antall forskningskonferanser og seminarer økt for den nevrologiske sykdommen Myalgisk Encefalopati (WHO ICD-10 G93.3).

Presentasjoner som blir gitt er også en unik mulighet for å lære mere om ME, hva som forskers på, hvem forsker på, samt foreløbige funn, hypoteser og resultater og veien videre på forskningsfeltet.

Bare det siste året (er nå i slutten av august 2019) har det vært gjennomført minst ni biomedisinske forskningskonferanser/seminarer/markeringer med skarpt fokus på Myalgisk Encefalopati (ME, G93.3), hvor av hele tre internasjonale store flerdagers konferanser i hhv Australia, England og USA i første halvår av 2019.

Open Medicine Foundation (OMF) Symposium, Stanford 29sept2018; Den årlige svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) konferanser, Stockholm 17oktober2018; ME-foreningens åpne fagdag i Oslo 27november2018; Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019; En helsepolitisk biomedisinsk ME-konferanse på Stryn, 26-27 mars 2019; National Institutes of Health (NIH) Conference: Accelerating Research on Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome, 4-5 april 2019; ME-dagen 12mai markering; Invest In ME Research London 31mai2019 og Harvard ME/CFS Symposium 8juni2019.

Dette innlegget vil kun dekke Emerge Australia ME-konferanse 13 til 15 mars 2019. I blogginnlegget 23aug2019: «Norske og internasjonale biomedisinke ME konferanser, seminarer og markeringer.», finner du en langt større oversikt. Siden innlegget er langt og tungt har jeg valgt å dele det opp i flere, som «Monarkiske lands biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer» og «Amerikanske biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer» pr 23 august 2019.

Les mer «Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019»

Monarkiske lands biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer

På ME-feltet: I løpet av de siste årene, har økende biomedisinsk forskningsaktivitet og dertil antall forskningskonferanser og seminarer økt for den nevrologiske sykdommen Myalgisk Encefalopati (WHO ICD-10 G93.3).

Presentasjoner som blir gitt er også en unik mulighet for å lære mere om ME, hva som forskers på, hvem forsker på, samt foreløbige funn, hypoteser og resultater og veien videre på forskningsfeltet.

Bare det siste året (er nå i slutten av august 2019) har det vært gjennomført minst ni biomedisinske forskningskonferanser/seminarer/markeringer med skarpt fokus på Myalgisk Encefalopati (ME, G93.3), hvor av hele tre internasjonale store flerdagers konferanser i hhv Australia, England og USA i første halvår av 2019.

Open Medicine Foundation (OMF) Symposium, Stanford 29sept2018; Den årlige svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) konferanser, Stockholm 17oktober2018; ME-foreningens åpne fagdag i Oslo 27november2018; Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019; En helsepolitisk biomedisinsk ME-konferanse på Stryn, 26-27 mars 2019; National Institutes of Health (NIH) Conference: Accelerating Research on Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome, 4-5 april 2019; ME-dagen 12mai markering; Invest In ME Research London 31mai2019 og Harvard ME/CFS Symposium 8juni2019.

Dette innlegget dekker en liten oversikt av  konferanser, seminarer og markeringer i Norden, samt England.  I blogginnlegget 23aug2019: «Norske og internasjonale biomedisinke ME konferanser, seminarer og markeringer.», finner du en langt større oversikt. Siden innlegget er langt og tungt har jeg valgt å dele det opp i flere, som «Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019» og «Amerikanske biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer» pr 23 august 2019.

Les mer «Monarkiske lands biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer»

Amerikanske biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer

På ME-feltet: I løpet av de siste årene, har økende biomedisinsk forskningsaktivitet og dertil antall forskningskonferanser og seminarer økt for den nevrologiske sykdommen Myalgisk Encefalopati (WHO ICD-10 G93.3).

Presentasjoner som blir gitt er også en unik mulighet for å lære mere om ME, hva som forskers på, hvem forsker på, samt foreløbige funn, hypoteser og resultater og veien videre på forskningsfeltet.

Bare det siste året (er nå i slutten av august 2019) har det vært gjennomført minst ni biomedisinske forskningskonferanser/seminarer/markeringer med skarpt fokus på Myalgisk Encefalopati (ME, G93.3), hvor av hele tre internasjonale store flerdagers konferanser i hhv Australia, England og USA i første halvår av 2019.

Open Medicine Foundation (OMF) Symposium, Stanford 29sept2018; Den årlige svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) konferanser, Stockholm 17oktober2018; ME-foreningens åpne fagdag i Oslo 27november2018; Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019; En helsepolitisk biomedisinsk ME-konferanse på Stryn, 26-27 mars 2019; National Institutes of Health (NIH) Conference: Accelerating Research on Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome, 4-5 april 2019; ME-dagen 12mai markering; Invest In ME Research London 31mai2019 og Harvard ME/CFS Symposium 8juni2019.

Dette innlegget dekker en liten oversikt av konferanser, seminarer og markeringer i USA. I blogginnlegget 23aug2019: «Norske og internasjonale biomedisinke ME konferanser, seminarer og markeringer.», finner du en langt større oversikt. Siden innlegget er langt og tungt har jeg valgt å dele det opp i flere, som «Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019» og «Monarkiske lands biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer» pr 23 august 2019.

Les mer «Amerikanske biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer»

Norske og internasjonale biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer

På ME-feltet: I løpet av de siste årene, har økende biomedisinsk forskningsaktivitet og dertil antall forskningskonferanser og seminarer økt for den nevrologiske sykdommen Myalgisk Encefalopati (WHO ICD-10 G93.3).

Presentasjoner som blir gitt er også en unik mulighet for å lære mere om ME, hva som forskers på, hvem forsker på, samt foreløbige funn, hypoteser og resultater og veien videre på forskningsfeltet.

Bare det siste året (er nå i slutten av august 2019) har det vært gjennomført minst ni biomedisinske forskningskonferanser/seminarer/markeringer med skarpt fokus på Myalgisk Encefalopati (ME, G93.3), hvor av hele tre internasjonale store flerdagers konferanser i hhv Australia, England og USA i første halvår av 2019.

Open Medicine Foundation (OMF) Symposium, Stanford 29sept2018; Den årlige svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) konferanser, Stockholm 17oktober2018; ME-foreningens åpne fagdag i Oslo 27november2018; Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019; En helsepolitisk biomedisinsk ME-konferanse på Stryn, 26-27 mars 2019; National Institutes of Health (NIH) Conference: Accelerating Research on Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome, 4-5 april 2019; ME-dagen 12mai markering; Invest In ME Research London 31mai2019 og Harvard ME/CFS Symposium 8juni2019.

Dette innlegget/siden vil gi en «liten oversikt» over markeringer, seminarer og konferanser både her hjemme og utland.

Siden innlegget er langt og tungt har jeg valgt å dele det opp i flere, som «Emerge Australia ME/CFS International Research Symposium 13-15 mars 2019» og «Monarkiske lands biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer«, samt «Amerikanske biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer» pr 23 august 2019.

Les mer «Norske og internasjonale biomedisinske ME konferanser, seminarer og markeringer»

Norsk ME-forskning: Elin Bolle Strand med tvilsom og kritikkverdig forskningspraksis

Ansatt og prosjektleder Elin B. Strand er spesialist i klinisk samfunnspsykologi ved ME/CFS-senteret (Aker) og representant for den Nasjonale kompetansetjenesten for CFS/ME, publiserte 16 oktober 2018 i tidskriftet Scandinavian Journal of Pain en forskningsartikkel med tittel «Pain is associated with reduced quality of life and functional status in patients with Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome.«.

Etter gjennomgang av denne forskningspublikasjonen må jeg konludere med at Strand og medarbeidere bryter med god forskningspraksis. Der er evidens på bevisst forsøk på å endre utfall og sammenhenger.

The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) er et pålitelig, effektivt og validert instrument for identifisering av comorbide psykriatiske lidelser av angst og/eller depresjon.

Elin Bolle Strand og medarbeidere fant ut at ved et utvalg av 87 pasienter utredet og diagnostisert etter Kanada-kriteriene (CCC-2003) på ME-senteret i perioden mars 2013 til juni 2016, hvor av hhv 37 % tilfredtillte kriteriene for klinisk angst og 27,6% depresjon. Hele 49,4 % av pasientene tilfredstillte kriterene for kombinert angst og depresjon tilstand. Denne studien inkluderte 94 friske førstegangs blodgivere, hvor på studien avslører at hhv 15 % av blodgiverene møtte kriteriene for angstlidelse og 4,3% en depresjonslidelse. Hele 11% av blodgiverene tilfredstilte kriteriene for en kombinert angst og depresjon tilstand.

Som alle måleverktøy, som brukes med den hensikt å identifisere, testes/valideres instrumentets egenskaper. For det første skal selve instrumentet inneha høy nok sensitivitet for den egenskapen den blir brukt for, som i tilfellet HADS angst og/eller depresjon. Deretter høy nok spesifisitet for å diskriminere mellom sanne og falske tilfeller, som nettopp innebærer en grenseverdi eller cut-off.

Når Elin Bolle Strand og medarbeidere selektivt og bevisst velger som:

«En studie foreslo at grenseverdien for depresjonsskåren (ett mulig klinisk tilfelle) i HADS skulle være 8-9 i CFS populasjoner, fordi HADS har en tedens for å underestimere depresjon, og ikke 9-10 som er foreslått for den generelle befolkningen. En grenseverdi på 8-9 er også brukt for angst-skår i HADS på grunn av pasienters tendens til å underrapportere angst

Elin Bolle Strand, Anne Marit Mengshoel, Leiv Sandvik, Ingrid B. Helland, Semhar Abraham, Lise Solberg Nes (2018). Pain is associated with reduced quality of life and functional status in patients with Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome. Scandinavian Journal of Pain, 0(0). doi:10.1515/sjpain-2018-0095 [PubMed/PMC] [Crossref] [pdf] [andre kilder]

I dette innlegget kommer jeg til å se nærmere på metodebruken i gjeldene studie ved å utrede, analysere og diskutere om innholdet har forskningsmessig grunnlag med spesielt fokus på bruk av instrumentet HADS. Etter beste evne.

Les mer «Norsk ME-forskning: Elin Bolle Strand med tvilsom og kritikkverdig forskningspraksis»

På ME-fronten: Bjarte Stubhaug med grovt forskningsetisk overtramp

Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trudd at forskere ville misbruke PACE-studien uregelmenterte, som i ikke godkjent, protokoll-endring, og deretter kaller det for ny konsensus for måle effekt i behandlingsstudier for pasienter med sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME). Dette har faktisk skjedd i publikasjon med psykriater Bjarte Stubhaug med helseforetaket Helse Fonna sin beste velsignelse. Dette er ikke bare forskningsmessig grovt uetisk, men det er umoralskt og grovt forskningsmessig uredelig, som i ikke god forskningspraksis.

Publikasjonen, Stubhaug, Bjarte et al. “A 4-Day Mindfulness-Based Cognitive Behavioral Intervention Program for CFS/ME. An Open Study, With 1-Year Follow-UpFrontiers in psychiatry vol. 9 720. 20 Dec. 2018, doi:10.3389/fpsyt.2018.00720 . [PMC]

Gerd kvale har vært veileder for masterkandidat Eili Nygard Riise i 2011, hvor studiedata fra januar 2009 til mai 2010, har blitt analysert. Hovedfagsoppgaven; Riise, Eili Nygard (2011).Ein effektivitetsstudie av ein intensiv multimodal behandlingsmodell for kronisk utmatting. Det psykologiske Fakultet. Universitetet i Bergen. [htlm], gir god innsikt i behandlingsprosedyrer, metodikk og enkelte resultater for pasienter som takket ja til studiedeltakelse.

I det neste gjennomgår jeg kort om hvorfor Psykriater Bjarte Stubhaug har opptrått grovt uetisk, og dertil hvorfor det er viktig for pasienter med Myalgisk Encefalopati som ble henvist til hans klinikk for diagnostisering og behandling i klinisk praksis, samt at det noe så til de grader overdrivde resultatet kan og vil ha videre komplikasjoner/konsevens for behandling av ME-syke i Norge.

Les mer «På ME-fronten: Bjarte Stubhaug med grovt forskningsetisk overtramp»

#SevereMEday 8aug2018: Farewell – A Last Post from Anne Örtegren

Farewell – A Last Post from Anne Örtegren, 7januar2018

Nobody can say that I didn’t put up enough of a fight.

For 16 years I have battled increasingly severe ME/CFS. My condition has steadily deteriorated and new additional medical problems have regularly appeared, making it ever more difficult to endure and make it through the day (and night).

Throughout this time, I have invested almost every bit of my tiny energy in the fight for treatment for us ME/CFS patients. Severely ill, I have advocated from my bedroom for research and establishment of biomedical ME/CFS clinics to get us proper health care. All the while, I have worked hard to find something which would improve my own health. I have researched all possible treatment options, got in contact with international experts and methodically tried out every medication, supplement and regimen suggested.

Sadly, for all the work done, we still don’t have adequately sized specialized biomedical care for ME/CFS patients here in Stockholm, Sweden – or hardly anywhere on the planet. We still don’t have in-patient hospital units adapted to the needs of the severely ill ME/CFS patients. Funding levels for biomedical ME/CFS research remain ridiculously low in all countries and the erroneous psychosocial model which has caused me and others so much harm is still making headway.

And sadly, for me personally things have gone from bad to worse to unbearable. I am now mostly bedbound and constantly tortured by ME/CFS symptoms. I also suffer greatly from a number of additional medical problems, the most severe being a systematic hyper-reactivity in the form of burning skin combined with an immunological/allergic reaction. This is triggered by so many things that it has become impossible to create an adapted environment. Some of you have followed my struggle to find clothes and bed linen I can tolerate. Lately, I am simply running out. I no longer have clothes I can wear without my skin “burning up” and my body going into an allergic state.

This means I no longer see a way out from this solitary ME/CFS prison and its constant torture. I can no longer even do damage control, and my body is at the end of its rope. Therefore, I have gone through a long and thorough process involving several medical assessments to be able to choose a peaceful way out: I have received a preliminary green light for accompanied suicide through a clinic in Switzerland.

When you read this I am at rest, free from suffering at last. I have written this post to explain why I had to take this drastic step. Many ME/CFS patients have found it necessary to make the same decision, and I want to speak up for us, as I think my reasons may be similar to those of many others with the same sad destiny.

Les mer «#SevereMEday 8aug2018: Farewell – A Last Post from Anne Örtegren»

På ME-fronten: Forskere uttrykker sin bekymring om gradert treningsterapi for ME-syke i ett brev 1mai2018 til helsepersonell

«We are greatly concerned by the promotion of graded exercise therapy (GET) as an intervention for Myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome (ME/CFS)»

Professor Christopher R. Snell, Staci Stevens, Mark Van Ness og Todd Devenport har i ett brev, datert 1 mai 2018, uttrykt sin bekymring angående gradert treningsterapi for mennesker rammet av sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME) til ALLE helsearbeidere.

Dette er forskere fra Pacific Fatigue Lab som holder til ved Pacific universitet i USA, og også var av de første til å dokumentere avvik hos ME-pasienter etter «test-retest» protokoll som er en belastningstest over to dager.

VanNess Davenport Snell og Stivens bekymringsbrev ang GET og ME 1mai2018

Les hele brevet fra Workwell Foundation Research team [twitter]:

Les mer «På ME-fronten: Forskere uttrykker sin bekymring om gradert treningsterapi for ME-syke i ett brev 1mai2018 til helsepersonell»

#MEg og #MittImmunforsvar – Problematiske leverenzymer/transaminaser

[Hva når kliniske biomarkører (ikke) måler som «forventet» på sykehus og fastlege?, aminotransferase, B-vitaminer, leverenzymer, alanintransferase (ALAT), aspartattransferase (ASAT), leverfunksjon, klinisk betydning, referanseverdier, metabolisme]

Aspartataminotransferase m B6_wiki

.Aminotransferaser er proteinenzymer som katalyserer, ved hjelp av ett co-enzym vitamin B6, en overføring av en funksjonell amin-gruppe (-NH2) fra en aminosyre i bytte med en keto (=O) gruppe i fra en ketosyre (som alfa-ketoglutarat). En transaminering. Resultatet er syntese av aminosyrer som brukes til å bygge nye proteiner i kroppen. Leverenzymene alanin aminotransferase (ALAT/ALT) og aspartat aminotransferase (ASAT/AST) vil i dette innlegget være i hovedfokus. Ja, for kroppen virkelig elsker sine transaminaser!

Hvilken klinisk betydning har disse transaminasene for min helsetilstand og spesielt siden de ikke oppfører seg «normalt»?

Jeg har tdligere sett litt på mine egne prøveverdier, som i bloggposten fra 2012, .Immunsystemet til ME pasienter: En case-studie – ett immunforsvar full av avvik!, 24apr2012. hvor det kommer frem at mitt immunsystem eller immunprofil og mønster er ganske så annerledes enn feks det en finner i ME-forskningen (og derav variansen). Noen år senere har jeg ikke kommet noe nærmere svar på disse avvikene. Min sykdomstilstand, svært alvorlig husbunden kronisk multisystemisk kompleks neuroimmune lidelsen, men ender opp med både tolke, vurdere og blottlegge og systematisere og dokumentere. (noe er galt i helsetjenesten, ja).

Les mer «#MEg og #MittImmunforsvar – Problematiske leverenzymer/transaminaser»

Chris Armstrong presentasjon at OMF Symposium Stanford 19aug2017

[Australsk Forskning på ME og Metabolisme, metabolitter, endringer i metabolske prosesser/profiler, funn og avvik] Chris Armstrong er en ytterst dyktig biokjemiforsker ved University of Melbourne i Australia og har i snart åtte år primært studert metabolske prosesser og mekanismer hos pasienter med Myalgisk Encefalopati (ME)/Kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Dette forskerteamet, med blant annet McGregor, benytter en metode som kalles for NMR metabolsk profiling. Med dette menes at det brukes ett måleinstrument, spektrometer, som gjenkjenner/identifiserer en mengde med metabolitter. Dette teamet har produsert en rekke publikasjoner. Andre kjente innen forskning på metabolisme er blant annet Naviaux og nå norske Tronstad.

ME-forsker i kroppens biokjemiske metabolitter C. Armstrong_presentasjon_OMF_symp_Stanford_19aug2017

Foredraget kan også bli sett og hørt på YouTube, samt en transkript med slidene er tilgjengelig. I tillegg til ett Webinar i fra 20okt2016. Lærerrikt!

Les mer «Chris Armstrong presentasjon at OMF Symposium Stanford 19aug2017»

Dr Neil McGregor presentasjon ved OMF Community Symposium Stanford 19 august 2017

Dr. Neil McGregor, som har forsket på Myalgisk Encefalopati (ME)/CFS i omlag 25 år, er medlem av fakultetet ved Universitetet i Melbourne, Australia, fakultetet for medisin, tannlege og helsevitenskap. Han tok sin PhD ved University of Sydney i år 2000 og har publisert over 60 artikler i peer reviewed journals. Hans forskningsområde er metabolomics, mikrobiomics og genomics. Han var en av flere foredragsholdere under Open Medicine Foundation (OMF) sitt symposium ved Stanford 19 august 2017, som ga en svært så interessant presentasjon om forskningen fra hans team på ME-feltet.

Neil McGregor_OMF_Symp_Stanford_19aug2017

Foredraget kan også bli sett og hørt på YouTube, samt en transkript med slidene er tilgjengelig.

Les mer «Dr Neil McGregor presentasjon ved OMF Community Symposium Stanford 19 august 2017»

På ME-fronten: Professor Olav Mella om «ME-forskning, autoimmunitet og metabolisme» 21nov2017, Oslo

[Dette er foredraget du ikke vil gå glipp av – det er enestående forestilling i forskningsformidling med solid vitenskap-og kunnskapsfaglig forståelse og bredde av egen og andres forskning på ME-feltet]

Midt under den opphetede, intense, langtrekkende og hårreisende mediadebatten og striden om sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME) arrangerte ME-foreningen den 20 og 21 november 2017 , i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME en forskningskonferanse for norske ME-forskere.

Forskningskonferansen ble etterfulgt av en åpen fagdag. Store auditorium på Rikshospitalet tar 400 personer «og det var nærmest fullsatt» ifølge referatet fra Foreningen.

Hvem vet hva som skjer?

Professor Olav Mella ved Haukeland Universitetssykehus (HUS)/Universitetet i Bergen (UiB) med fordrag «Mens vi venter på RituxME: Oppsummering av nasjonal og internasjonal ME-forskning om autoimmunitet og metabolisme», er nå frigitt og kan sees på YouTube.

Bilde: Professor Olav Mella med en imponerende faglig kunnskap og evne til helhetstekning og problemutredning. (Mella_MEforskning_Fagdag_21nov2017_Oslo_slide 8b)

Dette er ett av de mest imponerende faglige presentasjonene jeg har hørt i fra ME-forskerteamet i Bergen. Foredraget er på norsk. (lydkvaliteten er noe dårlig, men for meg som pasient og sterkt belemeret med øresus er/og vant til å fokusere forbi). Presentasjonen har en varighet på 26 minutter.

Les mer «På ME-fronten: Professor Olav Mella om «ME-forskning, autoimmunitet og metabolisme» 21nov2017, Oslo»

På ME-fronten bokstavlig talt!

[Oversikt av media-debatten om sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME) og kronisk utmattelsessyndrom (CFS) i tradisjonell presse, tidsskrift, legeportaler, forskningportaler, blogger, helsemyndighet, helsepersonellportaler mm]

I forbindelse med publisering av en britisk behandlingsstudie 20sept2017 på ME-syke barn og unge under 18 år, #SMILEtrial , hvor de unge har fått behandling med behovsprøvd Kognitiv adferdsterapi for ME/CFS, Gradert treningsterapi for ME/CFS, fastsatte ukeplaner (aktivitetsplan), medikamentbehandling og Lightning Process (LP) i en det barnelege Esther Crawley (specialist CFS/ME service Centre for Child and Adolescent Health, Bristol) kaller for en randomisert kontrollert studie (RCT). SMILE studien fant sted i perioden september 2010 til april 2013. På samme tidspunkt i Norge ble NorCAPITAL, en legemiddelstudie utført fra mars 2010 til oktober 2012, på ME-syke barn og unge mellom 12 og 18 år, med Vegard Bruun Wyller som sjef.

Denne høsten har det også skjedd en banebrytende historisk verdenshendelse. De friske fra syklighet har organisert seg i en helt egen pasientforening, Recovery Norge.  Uansett; noen har ikke forstått, når en meningsytrer seg, forskjellen mellom barn/ungdom og voksne mennesker med selvbestemmelsesrett.

Les mer «På ME-fronten bokstavlig talt!»

På ME-fronten: Overraskende mediadekning av Montoyas Stanford-studie 31 juli 2017

Etter å ha sett resultatene i fra Stanford-publikasjonen i Proceedings of the National Academy of Sciences 31juli2017 «Cytokine signature associated with disease severity in chronic fatigue syndrome patients» med førsteforfatter Jose G. Montoya (med Mark M. Davis, Lily Chu og Jarred Younger), kan jeg ikke annet enn å betegne meg selv som overrasket. Dette er langt i fra noen «breaking news» eller noe som helst sensasjonprega nytt fra forskning på Myalgisk Encefalopati (ME). Vi trenger kun å reise til Rikshospitalet i Oslo for slike nyheter og nye forskningsfunn. Derimot må en kalle en rekke kommentarartikler i ett helt eget opplag i Tidsskriftet Journal of Health Psychology for enestående og sensasjonelt, kanskje banebrytende i tillegg. Vi i Norge er jo godt trent i debattkultur (ehhh… vel, det kan vi jo diskutere), og denne er akademisk om alle sider av begrepet forskning.

Montoya et al 2017_Stanford cytokinpublikasjon_PNAS_screenshot

Kort om resultatene og om mediadekningen, for der er flere gode artikler.

Les mer «På ME-fronten: Overraskende mediadekning av Montoyas Stanford-studie 31 juli 2017»

Genetisk sårbarhet og overdådig sympatikusaktivitet hos unge pasienter med Myalgisk Encefalopati

Som forrige blogginnlegg med tittelen antyder «Med fokus på ME-syke barn og unge: De livsviktige patofysiologiske avviksfunnene dr. Helland ALDRI snakker høyt om«, fortsettes vi å se og formidle:

at Der eksisterer sterk evidens på at der er en sentral dysregulering av neuro-endokrine reguleringsmekanismer og funksjon hos ME-syke barn og unge i Norge. 

«Forskning med fokus på autonom sirkulasjons- og temperaturregulering hos ungdommer med CFS/ME. Pasientgruppen rapporterte symptomer forenlig med forstyrrelser i disse reguleringsmekanismene, og hadde også signifikant høyere hjertefrekvens, blodtrykk, total perifer motstand, sentral kroppstemperatur og plasmakonsentrasjon av katekolaminer i hvile sammenliknet med en frisk kontrollgruppe. Ortostatisk belastning medførte en kraftigere økning av hjertefrekvens, blodtrykk og total perifer motstand hos pasientene, mens lokal nedkjøling ga et kraftigere fall. I kroppstemperatur og en mindre reduksjon i fingerhuden blodstrøm. I sum indikerer disse resultatene at pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har økt sympatisk nerveaktivitet i hvile og avvikende sympatisk respons på beskjedne fysiologiske belastninger.

Karakteren i responsene peker mot en forstyrrelse i sentralnervesystemets kontroll av homeostatiske reguleringsmekanismer. Det finnes holdepunkter for at en slik forstyrrelse ikke bare bør betraktes som et fenomen på linje med mange andre, men at den kan ha sentral patofysiologisk betydning. (VB Wyller, 2009)»

Rikshospitalets forskning på ME syke barn og unge har vedvart siden 2003.

Her er en liten oversikt:

Wyller phd-studie: hhv 27 pasienter/33 HC og 15 pasienter/57 HC

I løpet av prosjektperioden fra august 2007 til april 2009, barn og ungdom CFS pasienter mellom 12 – 18 år ble rekruttert for prosjekt «an observational prospective study on the clinical course of adolescent CFS»

47 pasienter ble inkludert, mens bare 38 pasienter (8 gutter, 30 jenter) fullførte studieprotokollen og gjenstand for analyse. Friske kontroller fra phd-prosjekt 57 HC.

NorCapital: ble søkt REK Sør-Øst 6 mai 2009 og godkjent 1 juni 2009 Inklusjon startet 1 mars 2010. 120 pasienter og 68 HC, ferdigstillt.

PI-EBV studie: Inklusjon start 1. mars 2015, 200 inkluderte pasienter (12 -20 år) og 70 HC ble nådd i desember 2016. Ferdigstillt: juni 2017

Ja, akkurat! Ikke rent lite systematisk forskning på hva ME og utmattelse innebærer…. mange pasienter…mange friske mennesker for sammenligning og sålang vet vi jo ikke hvor mange som kommer til å få ME av kyssesykeviruset..

Der er kanskje ikke så enkelt å «bare hvile» når du rammes av ME, eller «skjerpe seg», eller å bli fortalt at «der feiler deg intet». Du er bare perfeksjonistisk og har blitt ramma av latskap og dårskap. Forskninga på barn og ungdom viser faktisk noe helt annet…  Vi skal se på resultatene og funnene i fra publikasjon; Sommerfeldt L, Portilla H, Jacobsen L, Gjerstad J, Wyller VB. Polymorphisms of adrenergic cardiovascular control genes are associated with adolescent chronic fatigue syndrome. Acta Paediatr. 2011 og kort om publikasjonen i fra NorCapital-studien; Hall, Kathryn T. et al.(2016) “Genetic Variation in Catechol-O-Methyltransferase Modifies Effects of Clonidine Treatment in Chronic Fatigue Syndrome.” The pharmacogenomics journal. I tillegg til litt her og der i fra.

Katekol-O-metyltransferase (COMT) eng; catechol-O-methyl transferase, er ett av flere enzymer i kroppen som er involvert i nedbrytningen av katekolaminer som dopamin, noradrenalin og adrenalin. Enzymet overfører en metylgruppe til signalsubstansen fra donatorgruppen SAM (S-adenosylmetionin). Det eksisterer ulike polymorfe genvarianter for COMT-genet.

Altså DNA fra 53 pasienter med CFS, mellom 12-18 år, ble analysert for fem single nucleotide polymorphisms (SNPs). For genotyper (polymorfe genvarianter) av enzymet Katekol-O-metyltransferase (COMT SNP Rs4680), for β₂ -adrenerg reseptor (to SNPs hhv Rs1042714 og Rs1042713), for β₁ – adrenerg reseptor (SNP Rs1801253 og for α₂(a) -adrenerg reseptor (SNP Rs1800544).

…og der starter tilstand sympatikus, aktivitetsrus, må hvile-hvile-hvile, må spare-spare-spare, ka i H**lvte???

Les mer «Genetisk sårbarhet og overdådig sympatikusaktivitet hos unge pasienter med Myalgisk Encefalopati»

Med fokus på ME-syke barn og unge: De livsviktige patofysiologiske avviksfunnene dr. Helland ALDRI snakker høyt om

[Hormonelle endringer hos ungdom med Myalgisk Encefalopati, Endokrine studier, endokrinologiske avvik, kartlegging av hormonelle reguleringsmekanismer]

Der eksisterer sterk evidens på at der er en sentral dysregulering av neuro-endokrine reguleringsmekanismer og funksjon hos ME-syke barn og unge i Norge. 

Dr. Vegard Bruun Wyller, barnelege på Rikshospitalet, nå Akershus Universitetssykehus, oppdaget tidlig at ME-pasientene hadde unormal regulering av det autonome nervesystemet. Prosjektet som lå til grunn for hans doktoravhandling er basert på hele fem publikasjoner, hvorpå alle beskriver unormal fysiologisk respons på ytre stimmuli på særs beskjedne provakasjonsnivåer (belastningseksperimenter med en “vippetest”, hvor en blir vippet fra liggende til skråstilling i 15 minutter mens det gjøres målinger av puls, blodtrykk og andre sirkulasjonsvariabler ). NorCAPITAL-studien er en fortsettelse med flere antall pasienter med hovedmål å verifisere/fasifisere preliminiær funn, hvorpå prosjektet på AHUS (CEBA) er en ytteligere spesialisering omkring det samme. For å presisere hvilken del av forskningen jeg refererer til så er det som tilhører basisforskningen i feks NorCapitals Del A – Basale sykdomsmekanismer hos ungdommer med CFS/ME.

Når dette er sagt så skulle doktorgradsavhandlingen fra 2007 inneholde langt mer endokrinologi, deriblandt resultatene fra hormonstudien. I prosjektprotokollen på NorCAPITAL står blant annet følgene og jeg opplyser herved at alt som står i henhold til en viss modell blir «senurert» (og evt omformulert/omtalt som hypotese), da det er uvesentlig for formidlingen av de faktiske resultatene denne forskergruppen har funnet («eyes on the føkking target guys») :

Hormonelle endringer ved CFS/ME

Endokrine studier av CFS/ME har særlig fokusert på endringer i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen): Pasientene tenderer til å ha lave verdier for kortisol i plasma, spytt og urin, endret cirkadian rytme der kortisolutskillelsen om morgenen særlig er affisert og redusert responsivitet ved stimuli som normalt gir en kortisolfrigjøring. Tilsvarende resultater er rapportert hos barn og unge, men her er dokumentasjonen klart dårligere.

 Vi planlegger å foreta ytterligere kartlegging av hormonelle reguleringsmekanismer, og vil spesielt fokusere på HPA-aksen, katekolaminer og ADH/osmolalitetsreguleringen.

Viktige problemstillinger er:

a) Om tidligere påviste hormonelle avvik hos CFS/ME-pasienter kan reproduseres

b) Om det foreligger en samvariasjon mellom hormonelle avvik og symptombelastning/autonome avvik hos CFS/ME-pasienter.

Publikasjonen; Wyller, V. B., Vitelli, V., Sulheim, D., Fagermoen, E., Winger, A., Godang, K., & Bollerslev, J. (2016). Altered neuroendocrine control and association to clinical symptoms in adolescent chronic fatigue syndrome: a cross-sectional study. , er ett resultat av den delstudien.

Hvorpå den sistnevnte publikasjonen ikke engang refererer til egne tidligere funn, altså 2010-publikasjonen; Wyller VB, Evang JA, Godang K, Solhjell KK, Bollerslev J (2010) Hormonal alterations in adolescent chronic fatigue syndrome.

En av medforfatterene av denne studien, Kari Kittang Solhjell, skrev en Prosjektoppgave våren 2009 (alt etter hvilket kurs, kan den ha vært påstartet for høstsemester 2008) basert på deltakere, kontrollene og datamaterialet til Wyllers phd-prosjekt og i tillegg til  nydiagnostiserte pasienter etter prosjektslutt. som blir pasienter mellom 2007-2008.

Denne prosjektoppgaven blir et utgangspunkt for dette innlegget og som du kan finne her: Solhjell, Kari Kittang. Hormonelle endringer hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom. Prosjektoppgave, University of Oslo, 2009

Se også siden: Norske Forskningsstudier. for flere fulle kilder/linker og info.

Les mer «Med fokus på ME-syke barn og unge: De livsviktige patofysiologiske avviksfunnene dr. Helland ALDRI snakker høyt om»

På ME-fronten: Den 12. internasjonale Invest in ME konferansen 2 juni2017

[+ Kjersti Krisner middagstale 2016] For de siste 12 årene har en liten veledighetsorgansisasjon, pårørende hvis barn ble rammet av sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME), arrangert en internasjonal konferanse for forskere, helsepersonell, pårørende og pasienter. Dette har de siste 12-årene også vært årets event hvor forskere innen biomedisin samles.

Årets foredragsholdere og presentasjoner kan du finne mer om her.

Les mer «På ME-fronten: Den 12. internasjonale Invest in ME konferansen 2 juni2017»

Reblogg: «bare» ME-syk…

De groteske historiene om pasienter med den systemiske neuroimmune sykdommen ME bare fortsetter å komme

… i går fortalte alvorlig ME-syke Eirik Aksnes til TV2 journalist Trine Hvamb, hva som skjedde han i møtet med helsevesnet i Norge. Både Medisinprofessor og ME-ekspert Ola Didrik Saugstad og nå generalsekretær i Norges ME-forening Olav Osland gir sin uttalelse i TV2 studio

[TV2 reportasje 11 mars 2017] Det var for for to et halvt år siden at Eirik kollapset.

Med sterke smerter, hørselsvern og lysskjermende maske forteller ME-syke Eirik Aksnes (30) at han ble presset til å krype på grusen av ambulansepersonell. Nå gransker Fylkeslegen i Rogaland hendelsen.

Les mer her


Pågående sak – ME-syke Birgitte Landmark: Birgitte fortviler over behandlingen hun får. Som sengepleiepasient siden år 2004 på Lyngdalsheimen opplever hun at helsetilstanden stadig forverres, fordi hun ikke får kvalifisert hjelp.

Huden til Birgitte ble svidd av

Død hud skulle fjernes, noe som førte til brannskader som kun ble dekket til med toalettpapir.

Tetanus-lignende og Stiffman-syndrom-lignende adferd med ødemer og sannsynlig hjertesvikt og sirkulasjonsvikt.


….og personalet som ikke kan forstå at pasienten ikke bare kan dø;

«dø! for faen! dø!!»

…og personalet som ikke forstår hvordan pasienten kan ligge skinndø i lang tid – akk ja for å mobilisere siste rest for å rope om hjelp der ho vet det kanskje høres!


…eller AHUS som innbiller seg at pasienter har gått over i en kataton tilstand som kan behandles med Elektrokonvulsiv terapi (ECT) med henvisning til case hvor slik behandling ble gjennomført under TVANG! og de elsker det nye foreslåtte navnet til IOM2015 og ikke engang har forstått IOM-kriteriene er målbare…


… og Ingen fra det norske helsevesenet stilte opp for Kjersti Krisners ME-syke barn da de lå som sykest.


Jeg fikk kraftige krampeanfall. Men da jeg ringte AMK fikk jeg beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg fordi jeg «bare» var ME-syk. Jeg lå hjelpeløs på gulvet i nesten en time i kraftige kramper, før sykebilen omsider kom, forteller Trine Heiberg til NRK

 

Original bloggpost 15 september 2015.

[Nyheter NRK11 september 2015] – Jeg vil bli møtt med respekt, forståelse og kunnskap i helsevesenet, og jeg vil bli møtt med forståelse og aksept i samfunnet. Jeg vil spre kunnskap om min sykdom, sier Heiberg. Hun blir stadig dårligere, og i sommer kollapset sentralnervesystemet hennes.

Intervju ME syke Trine Helberg NRK 11sept2015

Jeg fikk kraftige krampeanfall. Men da jeg ringte AMK fikk jeg beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg fordi jeg «bare» var ME-syk. Jeg lå hjelpeløs på gulvet i nesten en time i kraftige kramper, før sykebilen omsider kom, forteller hun.

Les mer «Reblogg: «bare» ME-syk…»

– Laktacidose, surgjøring av organismen (metabolsk acidose) på grunn av opphopning av melkesyre. I dag er dette en uvanlig acidoseform, men …

Laktacidose, surgjøring av organismen (metabolsk acidose) på grunn av opphopning av melkesyre. I dag er dette en uvanlig acidoseform, men DET ER FORDI snl trenger både kunnskapsøkning og oppdatering… sammen med Norsk Legemiddelhåndbok .

norsk-legemiddelhandbok-om-laktoacidose-feb2017

men dette må det jo bli endring på siden funnene i denne publikasjonen, regelrett viser til ekstreme laktoacidose hos pasientgruppen ME/CFS, Fluge Ø, Mella O, Bruland O, et al. Metabolic profiling indicates impaired pyruvate dehydrogenase function in myalgic encephalopathy/chronic fatigue syndrome. JCI Insight. 2016;1(21):e89376. doi:10.1172/jci.insight.89376. [fulltekst] [pubmed]. Ja nu e vi ME-pasienter såpass heldige at vi nu har vanlig normal metabolsk acidiose i tillegg, spesielt de med mye oppkast og/eller diare’.

Les mer «– Laktacidose, surgjøring av organismen (metabolsk acidose) på grunn av opphopning av melkesyre. I dag er dette en uvanlig acidoseform, men …»

På ME-fronten 2feb2017: Forskningsmidler fra NIH til Prof. Alan Light sikrer ME/FM-studie

[Myalgisk Encefalopati, Fibromyalgi, mitokondrier, endring i  mitokondrielt DNA, autoimmunitet] Bateman Horne Senter arrangerte informasjonsmøte hvor Dr. Light orienterte om oppstart av en ny NIHfinansiert forskningsstudie fra dagsdato. Denne bevilgningen vil fortsette arbeidet hvor det ble oppdaget en rekke nye varianter i både kromosom og mitokondrielle gener som kan bidra til symptomer en finner i ME/CFS og FM-pasienter.

light-info-2feb2017_bilde1

Dr. Alan R. Light professor for anestesiologi og nevrobiologi og anatomi ved Utah University om prosjekt «Novel Genevariants in ME/CFS and FM»

Les mer «På ME-fronten 2feb2017: Forskningsmidler fra NIH til Prof. Alan Light sikrer ME/FM-studie»

På ME-fronten: Presentasjoner i fra Den svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) konferanse i oktober 2016

[Den årlige konferansen for sykdommen Myalgisk Encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom i Sverige for alle leger, forskere, tverrfaglige helsearbeidere, pasienter og pårørende i oktober 2016]. Den svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) arrangerte to konferanser/seminar med tittel «När livet går förbi» i Umeå 19. og i Stockholm 20 oktober 2016. Presentasjonene ligger nå på Youtube i fra Stockholm.

rme_konf-sverige-19-og-20-okt-2016

Foredragsholdere er Allmennlege Lucinda Bateman, Bateman Horne Center, Salt Lake City, USA. Dr. Øystein Fluge, Haukeland Univesitetssykehus, Bergen, Norge. Dr Per Julin, ME/CFS-mottagningen, Stora Sköndals neurorehabilitering, Sverige. Arbetsterapeut Ewa Wadhagen-Wedlund, ME/CFS-mottagningen, Stora Sköndals neurorehabilitering, Sverige. Professor em. Jonas Blomberg, Uppsala Universitet, Sverige. Professor Anders Rosén, Linköpings Universitet, Sverige og Geraldine (Jo) Cambridge, PhD, Dep. Medicine, University College, London, UK.

Les mer «På ME-fronten: Presentasjoner i fra Den svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) konferanse i oktober 2016»

På ME-fronten: Miriam E. Tucker for Medscape Medical News 13jan2017 om funn i norsk ME-studie

Miriam E. Tucker for Medscape Medical News, har skrevet en ny artikkel 13jan2017 «Possible Mechanism Identified for Chronic Fatigue Syndrome» med kommentarer i fra både Øystein Fluge (HUS) og professor Anthony L. Komaroff (Harvard University, US) etter studien «Metabolic profiling indicates impaired pyruvate dehydrogenase function in myalgic encephalopathy/chronic fatigue syndrome.» ble publisert i tidsskriftet JCI Insight 22 desember 2016.

Fluge Ø, Mella O, Bruland O, et al. Metabolic profiling indicates impaired pyruvate dehydrogenase function in myalgic encephalopathy/chronic fatigue syndrome. JCI Insight. 2016;1(21):e89376. doi:10.1172/jci.insight.89376. [fulltekst] [pubmed]

Dette er noe du kan lese i Tucker sin artikkel:

Blockage of a key metabolic enzyme could explain the profound lack of energy and other symptoms experienced by patients with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome (ME/CFS), new research suggests.

Les mer «På ME-fronten: Miriam E. Tucker for Medscape Medical News 13jan2017 om funn i norsk ME-studie»

På ME-fronten: Webinar 10 november 2016 av Doktor Anthony L. Komaroff

The Solve ME/CFS Initiative (SMCI) arrangert ett webinar 10 november 2016, og ble ledet av Doktor Anthony L. Komaroff, MD, Simcox-Clifford-Higby professor of medicine at Harvard Medical School and senior physician at Brigham and Women’s Hospital in Boston, Massachusetts, hvor han gjennomgår kunnskapsgrunnlaget siste årene og oppsummerer aktuelle forskningsområder innen sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME). En god del av presentasjonen er også den samme som han da som sluttoppsummering av Fort Lauderdale Florida 2016 IACFS/ME-konferansen.

Les mer «På ME-fronten: Webinar 10 november 2016 av Doktor Anthony L. Komaroff»

På ME-fronten: oppsummering av Rosamund Vallings (Auckland, NZ), 12th IACFSME konferanse

12th IACFSME CONFERENCE: OCTOBER 27-30, 2016 – Fort Lauderdale, USA av Rosamund Vallings (Auckland, NZ)

Forskningsoppsummering på sykdommen ME/CFS oktober 2016

En norsksmid bloggpost kan du finne her: Anbefaling: Oppsummeringer fra IACFS/ME-konferansen 2016.
http://www.serendipitycat.no/…/anbefaling-oppsummeringer-i…/

hva-vet-vi-om-me_feb2016

The conference, opened by the president Fred Friedberg (NY, USA), was a day for patients, while the medical and research professionals could attend a series of workshops.

The keynote speaker for the opening address at the patient conference was given by Vicky Whittemore from the NIH, where she heads the National Institute of Neurological Disorders and Stroke, (USA).  She explained how the NIH is set up with 27 institutes and centres. She has been there for 5 years, and is a programme director in the extramural division.

A current study is recruiting 40 ME/CFS patients who are within 5 years of diagnosis. There will be an extensive analysis with bio-specimen collection. (www.mecfs.ctss.nih.gov/). There will be seminars for education of staff. The whole programme was revitalised in October 2015. They are developing goals involving: collaboration, research, awards, fostering international collaboration etc.

If applying for funding, there would be a request for information – short term, intermediate term and long-term.  (www.nih.gov/mecfs). There is a power point presentation on the NIH website. The top 14% of applicants get accepted and then the next 14-24% are good quality applications, but are usually turned down.

The following day the main conference was again opened by Fred Friedberg, the theme being:

Emerging Science and Clinical care.

The Plenary Session was given by Øystein Fluge (Bergen, Norway), on B-lymphocyte depletion and disease mechanisms in ME/CFS. He described how the drug rituximab was a safe way to target B-cells, leading to B-cell depletion. Their first study involved 30 patients (15 CFS and 15 controls), and after 6-10 months a positive response was evident in 67% of those on rituximab. 2/15 of the controls had a positive outcome. No adverse effects were reported. To get a sustained response, ongoing infusions were needed (500mg/m2).

In a further study, 18/29 had a clinical response, while 11/29 had no benefit. Of the 18 positive responders, 11 were in remission at 3 years and 5 were in remission at 5 years. Maintenance gives a prolonged response. Response takes time (8-66 weeks). 2 patients had allergic reactions and 2 had late onset neutropenia.  8/28 had a temporary worsening of their ME/CFS symptoms. 1/28 had a sustained worsening.

They do not support treatment outside clinical trials at this stage, until more evidence is available. They are now doing a multicentre trial on 152 patients. 2 infusions are given 2 weeks apart, followed by maintenance infusions at 3, 6, 9, and 12 months. Symptoms are scored every 2nd week. The SF36 is administered 3 monthly. “Sensewear” armbands are used for 7 day spells.

In discussion he posed the question that an auto-immune basis could be suggested for overlapping syndromes such as POTS, CRPS etc. He questioned whether ME/CFS symptoms are caused by energetic effects such as endothelial dysfunction. i.e. Is  there inadequate auto-regulation of blood flow?  The anaerobic threshold is reached at low workload in these patients. Cause of fatigue may be depletion of intracellular energy metabolism, increased lactate production, insufficient supply of oxygen.

The team are doing: autoantibody screen, peptide array, immune-phenotyping, cytokine analysis, immune-genetic analyses, exome sequencing and metabolic profiling. There is also a focus on amino acid metabolism as shown in previous studies, and abnormalities were discussed.  They are working with the hypothesis that there is a defect in central energy metabolism leading to changes in the serum amino acid profile. A particular abnormality found in some women was impairment in the pyruvate dehydrogenase (PDH) complex. This was not seen in men. But there was increased 3-methylhistadine likely due to increased endogenous protein catabolism.  They are also looking at gene expression in PBMCs – the hypothesis being that there may be obstruction in the central energetic pathway, at the PDH complex level.

 

Session 1: The latest research in immunology and the microbiome.

Jose Montoya (Stanford, USA) showed that exercise testing highlighted the differences in cytokine profile and network between patients with ME/CFS and healthy sedentary controls.  Exercise was shown to highlight abnormal cytokines and growth factor profiles in CFS, compared to resting values.  The most discriminatory cytokines at 24 hours post-exercise included interleukin 1β, platelet activator inhibitor, CD40 ligand, MIP1α and INFγ. 24 hours post-exercise was found to be the best discrimination between ME/CFS and controls.

Kenny de Meirlier (Brussels, Belgium) found a panel of biomarkers which accurately identifies CFS/ME patients, contributing to the understanding of this disease. High sensitivity and specificity was noted. A panel of 4 parameters were measured: Il-8, CD14, prostaglandin E2 and absolute CD3/CD57+lymphocytes. Each of these markers relates to the disorder. It is probable that lipopolysaccharide likely from gut bacteria, plays an important role in pathophysiology of ME/CFS. This all represents a step towards identifying biomarkers.

Jose Montoya (Stanford, USA) gave a further presentation profiling circulating cytokines associated with disease severity. 17 cytokines correlated with severity, of which 13 were pro-inflammatory, likely substantiating symptoms experienced by patients.

Ludovic Giloteaux  (NY, USA) discussed alterations in the enteric bacterial and viral microbiome. He related his presentation to the many gastrointestinal symptoms experienced by patients with ME/CFS. He concluded that results of the study indicate dysbiosis of the gut microbiota. This suggests an increased incidence of microbial translocation, which may play a role in inflammatory symptoms. His group hypothesise that changes in the virome may contribute to intestinal inflammation and bacterial dysbiosis. There was less richness of bacteria in patients than controls – there were more beneficial bacteria in the controls. Looking at this, 83% of patients could be correctly classified.

 

Session 2: Treatment Studies and Clinical Practice

Olav Mella (Bergen, Norway) gave an overview of reflections on the rituximab studies. Efforts are directed at understanding the disease mechanisms and attempting to find a drug treatment. They feel it is an advantage to be able to correlate laboratory findings with clinical manifestations and response to interventional treatment. It is probable that symptoms will have a molecular counterpart, as well as patients having a genetic susceptibility. Results of immune manipulation with the drugs rituximab and cyclophosphamide make an immunological malfunction plausible.

They are now in a phase 3 trial using rituximab, and results will be available in October 2017. He warned that we must not take results for granted. He asked the question “Is the immune system the common factor?” in patients being studied. There is NOT an immune deficiency. Allergies do change, and it is likely there is hyper-immunity. Not all immune therapies work.

The drug cyclophosphamide is an old drug used for immune suppression. It is being used in breast cancer for high dose chemotherapy with stem cell transplantation. In low doses it can enhance immune response in advanced cancers. There is now an ongoing Phase 2 trial for patients with ME/CFS. One infusion is given every 4 weeks, six times. The endpoints are as in the rituximab trials. There is then to be a 12 month observation period, looking at toxicity, symptom level etc. Already symptoms are seen to be improving. In the short term, toxicity is worse than in the cancer patients. 1-2 weeks after infusion, ME/CFS symptoms are worse. This is a broader acting drug than rituximab. Patients are all very similar in responses, with multiple body symptoms. It is likely that there is an inhibition of energy metabolism. A biproduct is lactate and its consequences. This blocks production of energy. New ATP is not produced. There is also flow-mediated dilatation of blood vessels, and a lack of NO is seen. The immune dysfunction may cause a mitochondrial defect.

He noted that the reaction to rituximab gives relief of all symptoms, indicating mitochondrial involvement.

Lucinda Bateman (Salt Lake City,USA) reported on the Synergy Trial for CFS – The phase 2 study uses low-dose methylphenindate plus mitochondrial support.  (A previous trial reported by Blockmans had been positive). In the phase 1 trial there was 20% improvement in 32% of patients. In the Phase 2 trial there was a strong placebo response noted, and although symptoms were decreased in the majority of ME/CFS patients, statistical significance was not achieved.  2 subgroups had the greatest response: the severe group and those with both fatigue and pain. There were no obvious ill effects. There was a long list of nutrients in the support formula.

D.C. Shungu (New York, USA) used N-acetyl-cysteine (NAC) to alleviate cortical glutathione (GSH) deficit with a view to improving symptoms in ME/CFS. Previous studies had shown 36% deficit in occipital cortex glutathione – the primary tissue anti-oxidant. The latest study reported provided evidence that NAC crosses the blood-brain barrier to spur the in situ synthesis and elevation of cortical GSH. Symptoms were ameliorated. Further studies will be needed to look at clinical efficacy, dosage and treatment duration of NAC.

Madison Sunnquist (Chicago, USA) presented a re-examination of the CBT theory of CFS. Her study concluded that those with ME/CFS do not reduce activity level due to illness beliefs. Exercise-based interventions also lack empirical justification and may not be appropriate.

David Patrick (Vancouver, Canada) discussed the potential for immunosignature assay to aid in classification and prediction of rituximab response in ME/CFS. 200 peptides were selected.  77.8% of blinded samples were correctly identified. Looking at the Norwegian rituximab trials, 200 peptides differentiated treatment responders from non-responders 92% of the time. This could help towards identifying patients likely to respond to treatment using B-cell depletion.

 

Session 3 – Gulf War Illness

Nancy Klimas (Miami FL, USA) gave an excellent overview of the problems associated with Gulf War Illness (GWI) which first came to light following the war in 1990.The unexplained illness with multiple symptoms has many similarities and some differences when compared to ME/CFS.

This was a short war, but there was tremendous exposure to a number of issues: sand, heat, bugs, pesticides, oil fires, the wearing of chemical protection suits, pyridostigmine, sarin gas etc. Pesticide exposure was highly likely, and neurotoxins were predominant. One third of returning veterans were ill, and many remained ill. There are complex scientific and clinical challenges, with similar controversies to ME/CFS. There are many overlaps. The prognosis is not well defined and the illness can last years. There is more post-exertional malaise in ME/CFS, but a lot can be learnt from GWI.

There are now many ongoing clinical trials, examples being coenzyme Q10, low dose naltrexone, acupuncture etc.

Kirsty Sullivan (Boston, USA) discussed brain-immune interactions in GWI, with reference to cytokines and cognition. She explained how cytokines release pain modulatory substances. 14% of participants were female.  Fatigue, pain and cognition were compared to evaluations of 16 cytokines. There were significant plasma cytokine biomarker differences correlating with reduced performance on tasks of information processing and sustained attention.

Lubov Nathanson (Florida, USA) and his team had used a genomic approach to find the mechanisms of GWI pathobiology. They found an increased abundance of hypomethylated promoters of genes participating in signal transduction in the cells of those with GWI. There was enrichment in hypermethylated promoters of genes involved in apoptosis and cell differentiation. It is probable that DNA methylation is one of the factors regulating gene expression in GWI.

Travis Craddock (Florida, USA) has been using gene expression signatures to identify novel treatment strategies in GWI. There was correlation of gene expression patterns in 18 illnesses overlapping considerably with GWI. These were mainly brain, muscular and auto-immune disorders.  Of the associated drugs, immunosuppressants currently used in rheumatoid arthritis, and hormone based therapies were identified as the best available candidates for treating GWI symptoms.

 

Session 4: Diagnosing ME/CFS difficult clinical cases

This session was chaired by Nancy Klimas (Florida, USA), and involved a panel of expert ME/CFS clinicians. Each participant presented a case for the panel to discuss. There was also considerable audience participation. The cases were many and varied, and the most frequently reported symptoms related to post-exertional malaise (PEM) and orthostatic intolerance (OI).

 

Session 5: CFS, SEID, ME case definitions: Clinical versus research

This session was presented by Leonard Jason (Chicago, USA), with discussion by Lucinda Bateman (Salt Lake City, USA) and John Kaiser (San Francisco, USA).Fatigue is evident in 15-25% of the population at any one time, prolonged fatigue occurs in about 8% and chronic fatigue in 4-5%. This 4-5% is embraced by the Oxford criteria. The Fukuda criteria have much variability and not all the core symptoms are included. The Empiric criteria (2005) include psychiatric patients – eg depression fits these criteria. 2.2% of the population at any one time have a depressive disorder. The Canadian criteria require the inclusion of core symptoms, and are more accurate. The International criteria include the core symptoms of PEM, cognitive problems and non-refreshing sleep. The IOM criteria include SEID, but exclusionary illnesses are required for completeness.

For naming the illness, M.E. (Myalgic Encephalomyelitis) is the term most preferred by patients. Many people still refer to the illness as CFS (Chronic Fatigue Syndrome). The acronym ME/CFS is used widely internationally now.

Lucinda Bateman feels there is a critical lack of firm diagnosis, with a lot of overlap into co-morbid conditions. The purpose of the IOM meeting was to improve diagnosis, with emphasis on objectively measureable features. The core criteria are listed. Other co-morbid illnesses may be present, and must be diagnosed and treated.

John Kaiser would like to see big pharmaceutical companies involved. The lack of consistent name, cause and criteria means a lack of interest from these organisations. The Fukuda criteria are not specific enough (and often include depressive patients). The Canadian criteria seem too complex and are not taken up by clinicians – there is a need to involve GPs. The IOM criteria are more specific and accurate because of inclusion of PEM. He felt CFS as the name of the illness is not appropriate and ME/CFS is now more commonly used.

Co-morbid illnesses tend to muddy the research – they are allowed in clinical practice, but not in research. Ideally the same criteria should be used clinically and in research. An ICD-10 code is needed.

 

Session 6: Symptom Provocation Studies 1

J.Mark Van Ness and his team (Stockton CA, USA) showed how cardiopulmonary exercise testing demonstrates post-exertional chronotropic incompetence. This is the inability of the heart to increase its rate commensurate with increased functional demands. He concluded that those with ME/CFS appear to display post-exertional reductions in the peak HR response to exercise. This could contribute to exercise intolerance observed reductions in oxygen consumption during PEM. The combination of elevation in resting heart rate and reduction in peak exercise heart rate may contribute to the impaired quality of life. For the test they used the fittest of the patients, so admit the results may not be entirely accurate.

Lily Chu (California, USA) explained how the symptoms of PEM are sometimes delayed and often prolonged. Of 150 subjects studied, 129 (89%) experienced PEM with both physical/cognitive exertion and emotional distress. Fatigue was the most commonly exacerbated symptom, but subjects also experienced many of the characteristic symptoms of ME/CFS. 11% reported a post-trigger delay of at least 24 hours, and 23% endured PEM for 3 or more days. It is important that in the future, researchers need to enquire about the wide range of symptoms experienced associated with PEM, and capture the various time courses of PEM.

Sarah Knight (Melbourne, Australia) had looked at cognitive function in adolescents with ME/CFS. She found that adolescents with ME/CFS are slower to process information, and have less capacity to sustain attention before and following cognitive exertion. Clinicians and schools need to be aware of these difficulties. Schools need to support these young people appropriately in the school environment.

 

Session 7: Public Health.

Leonard Jason (Chicago, USA) in estimating the rates of paediatric ME/CFS in a community based sample said that children were  under-diagnosed or mis-diagnosed. Deciding which case definition to use to estimate prevalence data is imperative. Exclusion of other illnesses will be more restrictive, while the IOM criteria are more general and encompassing clinically.

Peter Rowe (Baltimore, USA) discussed a 2 year follow-up on impaired range of motion (ROM) in adolescent ME/CFS. He found that those with impaired ROM noticed significant improvement in ROM scores over 2 years in association with multi-modal therapy. This was also associated with some functional outcomes. The independent contributions of specific forms of physical therapy v general increases in activity to improvement in ROM scores, warrant further study.

Susan Levine (New York, USA) presented work on allergic disorder phenotypes and patterns of medical co-morbidity and clinical dysfunction. Their object was to determine whether certain allergic disorders are more common in ME/CFS. They found that a history of sinusitis and hives is predictive of a ME/CFS diagnosis, and appears to define a novel phenotypic subset, with distinct patterns of co-morbidity and exaggerated pain symptoms. Further studies will look at whether there is a Th2 shift and secretion of mast cells which may alter pain pathways. Mast cell associated disorders may include: migraine, CRPS, FM etc. Those with ME/CFS coupled with sinusitis/hives may be a distinct subgroup, with unique patterns of co-morbidity. This could help predict possible therapeutic responses.

Gordon Broderick (Alberta, Canada) explored the role of sex hormones in driving symptom severity. Women are more often affected with this illness, often with disruption in menstrual cycles and immune function. Results of their study indicate that, particularly the effects of testosterone and oestradiol on fatigue severity in ME/CFS, vary according to progesterone levels, when controlling the menstrual cycle and menopause.

K.Sagherian (Baltimore, USA) reported on fatigue in nurses and absence from the workplace. This is particularly relevant in shift workers. Insomnia (27.5%) and sleep apnoea (17.5%) were found to be associated with fatigue, and were often associated with ongoing chronic fatigue, leading to work absence. Nursing management needs to monitor for fatigue, including screening of nurses for sleep apnoea.

Raymond Perrin (Manchester, UK) – discussed the accuracy of a physical screening tool for ME/CFS, using his osteopathic background.  5 specific physical signs were used.  The most accurate signs used to achieve a ME/CFS diagnosis were thoracic spine dysfunction, coeliac plexus tenderness and chest tenderness. These signs can be an effective aid to diagnosis.

Katherine Rowe (Melbourne, Australia) discussed the demographics of young people diagnosed with ME/CFS in Victoria, Australia. M:F ratio was 1:3, and mean age of onset was 14.6 years.  The rural/urban mix was proportionate to the population, but the ethnic mix was not representative of the population of the state or of the hospital clientale. 80% had an Anglo/Celtic background (approx. 25% of the population), predominantly of Scottish/Irish descent.  Another 11% had a N European background. No Middle Eastern or African patients were seen. 3 of 5 of Asian descent had a Caucasian parent.

90% reported a defined onset following infection, (commonly EBV), and gradual onset was more commonly associated with OI and hyperextensible joints. There was occasional association with endocrine disorders, overtraining in athletes or after neurological insult. Depression and anxiety was reported at only marginally higher rate than in the adolescent population.

 

Session 8: Research on Autonomic Functioning and Co-morbidities

Madison Keefe (Washington DC, USA) – her study was to determine if those with ME/CFS developed postural tachycardia after exercise, and to look at the contributions of heart rate variability, sympathetic and parasympathetic dysfunction. 2 groups were studied: START (Stress test activated reversible tachycardia) and STOPP (Stress test originated phantom perception).  There was a significant increase in ΔLFa (sympathetic modulation) after exercise in the START group, suggesting the postural tachycardia was due to sympathetic activity. The postural tachycardia was dependant on exercise which differentiates this finding from OI identified by tilt table testing. This may relate to brain stem atrophy as reported in the START groups, and this may relate to autonomic dysfunction.

James Baraniuk (Washington DC,USA) – Dolorimetry is used for pain measurement. The objective of the study was to determine the distribution of pressure-induced tenderness using dolorimetry for 18 tender points in ME/CFS, FM, GWI and SC women, and to see if this could discriminate between the groups. GWI was distinct from ME/CFS and the other groups both by their history, symptoms and systemic hyperalgesia.

Kunihisa Miwa (Miwa Naika, Japan) focussed on truncal ataxia in ME/CFS. He found that those with ME/CFS and a positive Romberg test had not only OI, but also experienced sitting intolerance. Truncal ataxia or disequilibrium appears to play an important role in the genesis of postural intolerance and is a useful sign of advanced disease.

 

Session 9: Advances in Brain research and Neurological Studies.

Benjamin Natelson (New York, USA) reviewed the assessment of neurobiological dysfunction in ME/CFS. There were no differences in neurobiological abnormalities between ME/CFS patients with or without psychiatric diagnosis. However, significant differences in the number of abnormal spinal fluids, ventricular lactate, cortical glutathione and cerebral blood flow between ME/CFS and control groups were found. Future research may show these to be potential biomarkers in ME/CFS.

James Baraniuk (Washington DC,USA) found disruptional connectivity in GWI and concluded that the simple 0-back test (see a letter, push a button) was sufficient to identify significant differences in  brain function between controls and GWI phenotypes These patterns offer models for potential pathological differences that may discriminate between ME/CFS phenotypes.

Dane Cook (Madison WI, USA) had looked at functional neural consequences of PEM in ME/CFS. Acute exercise was shown to exacerbate symptoms, impaired cognitive performance and affected brain function. This illustrates the potential detrimental effects of PEM for ME/CFS patients.

 

Session 10: Symptom Provocation Studies 2

Betsy Keller (New York, USA) chaired this session and summarised the important studies described at this conference so far, leading to the current state of our knowledge. These included the work of:

Olav Mella and Øystein Fluge – immunology and treatment,

David Patrick -metagenomics,

Ludivic Giloteaux – microbiome

Peter Rowe – dysautonomia

Susan Levine – allergy profile

 

Katarina Lien (Oslo, Norway) found that blood lactate increases more rapidly after a previous exercise challenge in those with ME/CFS.  She found they had a higher level of lactate at baseline and work rate compared to healthy controls. The first exercise test seems to induce an earlier lactate accumulation in patients when retested the next day. The ME/CFS patients had a decreased physical capacity compared to healthy controls, but the change in peak VO2 after repeated CPET did not discriminate between patients and controls. The lactate increase also occurs in excessive overtraining in athletes, as they begin to produce more lactate. This finding overlaps with ME/CFS.

 

Betsy Keller (New York, USA) had looked at subsets of ME/CFS patients’ responses to a 2-day CPET. She looked for a change of more than 7% in VO2 peak on day 2 and at a decrease in VO2@VAT of more than 13%. Disruption of autonomic and ventilatory responses as indicators of inappropriate recovery (PEM) should be considered. In addition she incidentally reported that of a pair of twins, the microbiome of the affected twin showed less variety of bacteria.

 

Peter Rowe (Baltimore MD, USA) discussed how their studies have shown that longitudinal neural and soft tissue strain can provoke symptom intensity in ME/CFS, particularly in the limbs and spine, for up to 24 hours. This helps to understand why exercise and other activities of daily living might be capable of provoking symptoms.

 

Maureen Hanson (Ithaca NY, USA) showed that by mass spectrometry, hundreds of metabolites can be identified in the circulation. 361 metabolites were reviewed. Plasma metabolites differed between patients and controls at baseline, and before and after exercise by a pair of identical twins discordant for ME/CFS. 29 metabolites were lower in the ME/CFS patients, and 4 were higher – this is described as a hypometabolic state.  Amino acids, fat metabolism and energy and sugar metabolism are all affected.

It is probable that a diagnostic test can be developed using blood metabolites, but these results need to be replicated in a larger cohort at baseline.

 

 

Session 11: Genetics Research

 

Benjamin Eike (Davie FL, USA) – had looked at 203 Single Nucleotide Polymorphisms (SNPs) in ME/CFS. Review of the genetic data resulted in 3 SNP variants of interest. These 3 SNPs reside within the NDUFS7 gene, which codes for a subunit of NADH dehydrogenase. NADH dehydrogenase is an important complex within the mitochondrial electron transport chain, and takes part in the production of ATP in aerobic respiration. These SNPs did not meet the criteria for a genome-wide association study, but future studies should be performed to determine their significance.

 

Mary Jeffrey (Miami FL, USA) reported on using gene expression modules to identify gender specific treatments in ME/CFS. The focus was on finding expression patterns related to the immune and inflammatory processes.  There was evidence of immune dysregulation. Identification of these gene modules and relevant pathways associated with immune and inflammatory biology can lead to the development of immune-modulating based treatment strategies.  Immuno-suppressants and hormone-based therapies were identified as potential candidates for treatment.

 

Wilfred de Vega (Toronto, Canada) – Epigenetic modifications and glucocorticoid sensitivity in ME/CFS. The objective for this study was to examine the DNA methylome in immune cells in ME/CFS to determine its association with the cellular response to glucocorticoids, and its interaction with symptoms. Results indicate that the epigenetic modifications are a feature of ME/CFS, and there is a potential role for epigenetic modifications in disease manifestation and glucocorticoid hypersensitivity in some patients. The differentially methylated loci could direct work towards biomarkers to improve diagnosis and clinical subtyping.

 

Paula Waziry (Ft Lauderdale FL, USA) discussed miRNA analysis, in-situ hybridization and STAT1 localization upon stress trigger. The STAT1 pathway is the first line of defence against viral infections.  Preliminary studies showed that ME/CFS patients might express higher levels of EBV proteins, and are therefore more prone to viral reactivation from latency. Abnormal nuclear morphology of ME/CFS resembles aging disease. Cells tend to be wrinkled and puckered and show large nucleoli. Further studies should lead to key strategies for therapy.

 

Jose Montoya (Stanford CA, USA) reported on a very large gene expression study on ME/CFS patients which provides support for an inflammatory or immune-mediated basis for this disease.  By understanding the biologic basis of this disease better, development of future diagnostics and therapy will likely be possible.

 

 

Medical Education Proposals for ME/CFS

 

Susan Levine (Ithaca NY, USA) chaired this discussion session where each of the 3 participants presented an overview of what was happening in their areas.

 

Mady Hornig (Columbia University , USA) discussed their fellowship training programme in the medical schools. They are developing a training programme to create awareness, fill gaps in understanding and pathogenesis.  It is hoped to develop a new cohort of clinicians and scientists, who will be knowledgeable about the range of clinical and laboratory findings found in complex immune-mediated disorders such as ME/CFS. What happens at first is often an introduction to research experience, focussed on clinical study design, epidemiology and key strategies for biomarker identification. This covers many disciplines, as well as training in medical ethics.

 

Anthony Komaroff (Boston, USA)   then discussed potential post-graduate programme development. He emphasised that a researcher needs clinical experience. ME/CFS is not taught in their medical schools, so additional training is needed. There are 2 types of research: Laboratory (test tube) and clinical (people). Attention to analysing data must then be included. The curriculum should include the following: clinical epidemiology, biostatistics, analysing outcomes, defining quality of care, health service research and conduct of clinical trials.

 

Dan Peterson (Nevada, USA) stated that in his area there are no programmes which are accredited for fellowships in ME/CFS. The Simmaron Institute have an established 2 year clinical programme with multisite collaboration. He presented a flow chart showing the building of a 3 year fellowship opportunity. He described a number of obstacles in building the programme, including recruiting and funding.

 

There were 80 posters displayed  demonstrating the enormous amount of  research and work now going into solving the many riddles of this  complex illness.  This certainly shows much hope on the horizon for the many with the illness and for those involved in the clinical aspects.

 

Summary of conference:

 

Anthony Komaroff (Boston, USA) gave his usual brilliant overview of the conference with reference to many of the papers and posters presented:

 

He began by stating that the IOM reports this as a biologically based illness. There have been announcements of expanded research activities by the NIH and educational efforts by the CDC.

 

Evidence from this meeting covered PEM, immunological findings, microbiome studies, brain research, epigenetics, energy metabolism, diagnostic testing, treatments and the formation of multisite consortia.

 

Post-exertional malaise (PEM) is triggered physically and cognitively more so than by emotional distress. PEM includes fatigue, cognitive difficulty, sleep disturbances, headache, myalgia and flu-like symptoms. PEM lasts for up to 3 days in 25% of patients.

Studies of PEM show:

  1. There are triggers of characteristic gene expression (15 cytokines and growth factors)
  2. It is produced by exercise, and 24 hours later there is a decline in peak heart rate.
  3. Leads to tachycardia after exercise (as contrasted to altered tilt table test) – this is due to increased sympathetic activity. This also occurs in GWI.
  4. Leads to lower oxygen consumption and early conversion to anaerobic metabolism
  5. Lactate levels in 2nd test are higher compared to controls, which are lower.

 

Immunology

  1. 15 out of 51 cytokines and growth factors are significantly different.
  2. Most cytokines were pro-inflammatory, and levels correlated with symptom severity
  3. There are errant B-cells, and early rituximab studies show therapeutic benefit
  4. There is reduced diversity and increased clonality of B-cells (Japan)

 

Microbiome

  1. Microbes in gut synthesise hormones and neurotransmitters (eg norepinephrine, serotonin, dopamine, acetylcholine, GABA).
  2. There is synthesis of molecules of cytokines and prostaglandins, and elicit production of molecules by the gut immune system.
  3. Inflammation leads to leaky gut, allowing bacteria and toxins to enter the bloodstream more often in ME/CFS than controls.
  4. Reduced bacterial diversity, with increased number of caudovirals, bacteriophage viruses. All this leads to low inflammation in the gut.

 

Brain and Nervous System

 

  1. Impaired speed in information processing, leading to cognitive deficit.
  2. Paediatrics: impaired information processing, attention effects worsened by exercise, leading to poor performance.
  3. Impaired brain blood flow and effects on cortical glutathione. Not affected by a psychiatric diagnosis.
  4. 1/3 patients had a high white cell count and elevated protein in cerebrospinal fluid.
  5. Altered heart rate variability due to low cardiac vagal activity.
  6. Functional connectivity among different brain regions using: PET, diffusion in MRI in GWI, and EEG in patients at rest (eLORETTA).

 

Epigenetics

 

  1. Illness caused not by just mutated genes, but may be caused by non-mutated genes which are not expressed appropriately. Gene expression is controlled by many different epigenetic factors.
  2. Epigenetic studies being done increasingly.
  3. Genes are involved in signal transduction (hypomethylated).
  4. Those involved in immune regulation, hormone regulation and mitochondrial dysfunction give significantly different gene expression.
  5. In GWI, 19 different groups of genes show significantly altered gene expression. Immuno-suppressant and hormonal therapies might target the dysregulated genes and improve symptoms.
  6. 13 different gene loci, involved in glucocorticoid sensitivity that are differently methylated lead to clinical symptoms.
  7. Expression of 2 microRNAs in plasma lead to elevated homocysteine in ME/CFS.
  8. 3 SNPs are distinguished and involve a code for a subunit of NADH dehydrogenase – an important energy molecule.
  9. MicroRNA in spinal fluid predicts orthostatic tachycardia.

 

Energy Metabolism:

 

  1. Rituximab studies – show a metabolism deficit – key molecule is pyruvate dehydrogenase (PDH). This deficit may be caused by auto-antibodies. This leads to upregulation of PDH inhibitors in white blood cells (WBCs).
  2. Peripheral WBCs are less well energised, particularly if exposed to stressors.
  3. Citric acid metabolism is depleted
  4. Glucose is replaced by fatty acids and amino acids. Different metabolomes involve these.
  5. ME/CFS is a hypometabolomic state.

 

Miscellaneous studies:

 

  1. Symptoms are worsened with true strain. Physical therapy is likely to help.
  2. 5 specific osteopathic findings on physical examination aid diagnosis
  3. There are higher anti-citrillinated protein antibodies.
  4. Mutations in nucleosome transport genes compared to controls, help with diagnosis.
  5. A second case was reported of ME/CFS caused by an enterovirus in the brain.
  6. Dysregulation in the production of hydrogen sulphide could explain symptoms
  7. Subjects with sinusitis and hives have more pain and other symptoms.

 

Possible diagnostic tests:

 

  1. 4 biomarkers: Interleukin 8, SCD14, PGE2, CD3/CD57 count – give 97% correct diagnosis. This needs replication, and comparison with other fatiguing illnesses. A test needs to be inexpensive and easy to perform and needs low false positives.

 

Treatments:

 

  1. Low glutathione in the brain – use of N-acetyl-cysteine can improve glutathione levels.
  2. Low dose methylphenindate plus a nutritional regime leads to slight improvement in the severely ill.
  3. Illness beliefs have not been shown to influence activity levels
  4. Multimodal physical therapy causes symptoms in the young
  5. Quantitative modelling can be done on available approved drugs – looking for drugs that might target the glucocorticoid receptor.

 

Finally – collaboration between many clinics and biobanks is happening with sharing of knowledge and expertise.

 

I would like to thanks ANZMES for their assistance in making it possible for me to attend this conference.

Rosamund Vallings (Auckland, NZ)

 

An awards ceremony was held on 29th October, 2016. The following awards were presented:

Governor Rudy Pepich Memorial Award

Lucinda Batemen MD

 

Nelson Gantz Clinician Award

Rosamund Vallings MB BS

 

Junior Investigator Award

Shari Hardcastle PhD

 

Special Service Award

David Tuller DrPh

Cort Johnson MS

 

 

 

 

 

 

 

Vit mer om: Metabolisme av Natrium og Kalium (Renin-angiostensin-Aldosteron og ADH)

Emne Endokrinologi: Væske- og Elektrolyttforstyrrelser. Disse læringsvideoene laget av Strong Medicine (2013) gir innsikt i normalfysiologien mellom natrium, kalium og vann. Hovedemnene som blir dekket er Renin-angiostensin-Aldosteron systemet, Hypotalamus, hypofyse og binyre (HPA) -aksen, ADH og peptider. I tillegg En oppsummering av normal magnesium homeostase, og en oversikt over manifestasjoner, etiologi ved, diagnostisk vurdering og behandling av både hypomagnesemi og hypermagnesemia.

Pasienter rammet av sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME) har i større eller mindre grad, akutt eller kronisk forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen. Det skulle være lite som tilsier at du som lege ikke kan utrede, behandle og følge opp pasienter for disse forstyrrelsene.   I Norsk legemiddelhåndbok kan en finne om: Terapikapitler  T23 Ernæring, væskesubstitusjon og elektrolyttforstyrrelser og endog T23.3 om Behandling av elektrolyttforstyrrelser. Les gjerne denne også.

 


Vit mer om: Metabolisme av Kalsium og fosfat

Fremhevet bilde: Veileder

Kommentar:

Mange vil nok kjenne seg igjen i både symptomer, antal symptomer og adferd, altså hvordan kroppen din responderer på disse forstyrrelsene. I tillegg, om min erfaring i bunn og grunn, så gir det også en forklaring til hvorfor enkelte legemidler og til og med feks kostholdspreperater som multivitaminer på boks gir «rare» responser.