Norsk ME-forskning: Elin Bolle Strand med tvilsom og kritikkverdig forskningspraksis

Ansatt og prosjektleder Elin B. Strand er spesialist i klinisk samfunnspsykologi ved ME/CFS-senteret (Aker) og representant for den Nasjonale kompetansetjenesten for CFS/ME, publiserte 16 oktober 2018 i tidskriftet Scandinavian Journal of Pain en forskningsartikkel med tittel «Pain is associated with reduced quality of life and functional status in patients with Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome.«.

Etter gjennomgang av denne forskningspublikasjonen må jeg konludere med at Strand og medarbeidere bryter med god forskningspraksis. Der er evidens på bevisst forsøk på å endre utfall og sammenhenger.

The Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) er et pålitelig, effektivt og validert instrument for identifisering av comorbide psykriatiske lidelser av angst og/eller depresjon.

Elin Bolle Strand og medarbeidere fant ut at ved et utvalg av 87 pasienter utredet og diagnostisert etter Kanada-kriteriene (CCC-2003) på ME-senteret i perioden mars 2013 til juni 2016, hvor av hhv 37 % tilfredtillte kriteriene for klinisk angst og 27,6% depresjon. Hele 49,4 % av pasientene tilfredstillte kriterene for kombinert angst og depresjon tilstand. Denne studien inkluderte 94 friske førstegangs blodgivere, hvor på studien avslører at hhv 15 % av blodgiverene møtte kriteriene for angstlidelse og 4,3% en depresjonslidelse. Hele 11% av blodgiverene tilfredstilte kriteriene for en kombinert angst og depresjon tilstand.

Som alle måleverktøy, som brukes med den hensikt å identifisere, testes/valideres instrumentets egenskaper. For det første skal selve instrumentet inneha høy nok sensitivitet for den egenskapen den blir brukt for, som i tilfellet HADS angst og/eller depresjon. Deretter høy nok spesifisitet for å diskriminere mellom sanne og falske tilfeller, som nettopp innebærer en grenseverdi eller cut-off.

Når Elin Bolle Strand og medarbeidere selektivt og bevisst velger som:

«En studie foreslo at grenseverdien for depresjonsskåren (ett mulig klinisk tilfelle) i HADS skulle være 8-9 i CFS populasjoner, fordi HADS har en tedens for å underestimere depresjon, og ikke 9-10 som er foreslått for den generelle befolkningen. En grenseverdi på 8-9 er også brukt for angst-skår i HADS på grunn av pasienters tendens til å underrapportere angst

Elin Bolle Strand, Anne Marit Mengshoel, Leiv Sandvik, Ingrid B. Helland, Semhar Abraham, Lise Solberg Nes (2018). Pain is associated with reduced quality of life and functional status in patients with Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome. Scandinavian Journal of Pain, 0(0). doi:10.1515/sjpain-2018-0095 [PubMed/PMC] [Crossref] [pdf] [andre kilder]

I dette innlegget kommer jeg til å se nærmere på metodebruken i gjeldene studie ved å utrede, analysere og diskutere om innholdet har forskningsmessig grunnlag med spesielt fokus på bruk av instrumentet HADS. Etter beste evne.

Les mer «Norsk ME-forskning: Elin Bolle Strand med tvilsom og kritikkverdig forskningspraksis»

På ME-fronten: Bjarte Stubhaug med grovt forskningsetisk overtramp

Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trudd at forskere ville misbruke PACE-studien uregelmenterte, som i ikke godkjent, protokoll-endring, og deretter kaller det for ny konsensus for måle effekt i behandlingsstudier for pasienter med sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME). Dette har faktisk skjedd i publikasjon med psykriater Bjarte Stubhaug med helseforetaket Helse Fonna sin beste velsignelse. Dette er ikke bare forskningsmessig grovt uetisk, men det er umoralskt og grovt forskningsmessig uredelig, som i ikke god forskningspraksis.

Publikasjonen, Stubhaug, Bjarte et al. “A 4-Day Mindfulness-Based Cognitive Behavioral Intervention Program for CFS/ME. An Open Study, With 1-Year Follow-UpFrontiers in psychiatry vol. 9 720. 20 Dec. 2018, doi:10.3389/fpsyt.2018.00720 . [PMC]

Gerd kvale har vært veileder for masterkandidat Eili Nygard Riise i 2011, hvor studiedata fra januar 2009 til mai 2010, har blitt analysert. Hovedfagsoppgaven; Riise, Eili Nygard (2011).Ein effektivitetsstudie av ein intensiv multimodal behandlingsmodell for kronisk utmatting. Det psykologiske Fakultet. Universitetet i Bergen. [htlm], gir god innsikt i behandlingsprosedyrer, metodikk og enkelte resultater for pasienter som takket ja til studiedeltakelse.

I det neste gjennomgår jeg kort om hvorfor Psykriater Bjarte Stubhaug har opptrått grovt uetisk, og dertil hvorfor det er viktig for pasienter med Myalgisk Encefalopati som ble henvist til hans klinikk for diagnostisering og behandling i klinisk praksis, samt at det noe så til de grader overdrivde resultatet kan og vil ha videre komplikasjoner/konsevens for behandling av ME-syke i Norge.

Les mer «På ME-fronten: Bjarte Stubhaug med grovt forskningsetisk overtramp»

A harsh debate about ME in Norway – A personal view from Professor in Pediatrics Ola Didrik Saugstad, mai2018

«The Norwegian debate on ME/CFS has for many years been polarized between those who insist ME is a psychosomatic disease, claiming Cognitive Behavioral therapy (CBT) and Lightening Process (LP) are therapies with effect on this condition.»

For de siste 13 årene har den engelske veledighetsorgansisasjonen Invest in ME, pårørende hvis barn ble rammet av sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME), arrangert en internasjonal konferanse for forskere, helsepersonell, pårørende og pasienter. Dette har de siste 13-årene også vært årets event hvor forskere innen biomedisin samles. I Journal of IiMER (Invest in ME Research), mai 2018 kan en lese blant annet abstrakter av noen av innleggene på konferansen og presentasjoner av forskerne, samt aktuelle tema omkring ME-saken. I denne utgaven finner vi også et innlegg med Professor Ola Didrik Saugstad, som prater om ME-debatten i Norge «A harsh debate about ME in Norway – A personal view from one of the participants»

Les mer «A harsh debate about ME in Norway – A personal view from Professor in Pediatrics Ola Didrik Saugstad, mai2018»

Med forkus på ME-syke barn og unge: Esther Crawley og TEDxBristol 2017

Esther Crawley, som nylig publiserte resultater ifra SMILE (Specialist medical intervention lightning evaluation) studien, hvor ME-syke barn og ungdom under 18 år har deltatt i en behandlingsstudie hvor en av intervensjonene er et omstidt alternativt tre-dagers LP-kurs. Nå snart skal hun holde scenen i TEDxBristol med talen «Disrupting Your View Of ME».

Omtalen som følger:

Esther Crawley is a Professor of Child Health at the University of Bristol with a Senior Research Fellowship from the National Institute of Health Research.

Les mer «Med forkus på ME-syke barn og unge: Esther Crawley og TEDxBristol 2017»

På FOLKEHELSE-fronten: Effekt av Treningsbehandling og Kognitiv adferdterapi betyr bedring av fysisk funksjon, mental helse og livskvalitet eller?

Pasienter med Myalgisk Encefalopati (ME), omdøpt til kronisk utmattelsessyndrom (CFS) engang på slutten av 80-tallet, har diskutert, prøvd ut, trodd på og fremdeles håper på full tilfriskning, av treningsbehandling i ulike varianter og kognitiv adferdsterapi i ulike varianter. Pasienter, pårørende, venner, modige leger i Vårt lille land Norge har gjort alt dette siden kunnskapsoppsummeringen i fra 2006, mirakuløs akutt frisk kur via LP fra 2008, Malterud og Larun siden 2009, enda mere Larun og Kunnskapssenteret i fra 2011, PACE 2011 styrker motivasjonen til legeforeningen allmennlegeforeningen mupsene Kunnskapssenteret igjen enkelte helseforetak i omstridt rundskriv/veileder i 2014, til Kunnskapssenteret med Larun i ny såpeopera og  Cochrane oversikt i 2015 med oppdatering i 2017 til Redaktør/lederartikkel Journal of Health Psychology David F Marks i august 2017 klarer å få en hel ekstrautgave  Special issue on the PACE Trial med linker til kommentarartikler Special issue: the PACE Trial.

Pasientene klarer ikke å forstå hvorfor de ikke blir frisk som lovet og forespeilet…

Les mer «På FOLKEHELSE-fronten: Effekt av Treningsbehandling og Kognitiv adferdterapi betyr bedring av fysisk funksjon, mental helse og livskvalitet eller?»

På ME-fronten: Graverende råd til mennesker med sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME)

Er dette å ta ME-syke i Norge på alvor?

Det har 15 juni 2017 blitt lansert «Ny nettside gir håp og innsikt til ME-syke«, da «Det står mye rart på nettet om sykdommen ME. Nå er en splitter ny nasjonal nettside med kvalitetssikret informasjon fra de norske fagmiljøene lansert.», er å lese i en nyhetssak på Helsekompetanse sin portal.

Les mer «På ME-fronten: Graverende råd til mennesker med sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME)»

På ME-fronten: Vi må heie på forskerne våre!

…slik lyder starten av Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (AP) statusoppdatering på fb 29. mars kl. 20:16  etter å ha snakket med forsker og barnelege Vegard Bruun Wyller på Akershus Universitetssykehus (AHUS).

Vi må heie på forskerne våre! Derfor – møt professor og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken på A-hus, Vegard Bruun Wyller. Han er en av landets fremste forskere på ME og utmattelse. Vi bør gi pasienter med disse symptomene langt bedre hjelp enn i dag. Da må vi forske bredt på årsakene – også i samspillet mellom det «kroppslige» og det psykiske. Og vi må bruke mer penger på forskning. Det vil jeg gjerne hjelpe til med. [mhj kom: noen som lest eller hørt om nye konkrete forskningsstudier forsker Wyller vil meddele stortingsrepresentanten og medlem i helsekomiteen på tinget? står ikke i denne statusoppdateringen…]
Utsagnet i statusoppdateringen skaper, ikke uten grunn, forskning- og helsedebatt. Der er tydligvis grunnlag for å nok engang å presisere at det pågår forskning av VB Wyller som følger:

Les mer «På ME-fronten: Vi må heie på forskerne våre!»

Sykdommen Myalgisk Encefalopati (G93.3) og medisinsk hjelp/bistand i Norsk Helsevesen

[TV2 reprtasje 11 mars 2017] Det var for for to et halvt år siden at Eirik kollapset.

Han ble undersøkt på den lokale legevakten og deretter sendt hjem med ambulanse.

Da hadde ambulansepersonellet fått beskjed av legen at jeg sannsynligvis hadde ME, men at det var noe som du gradvis kunne trene deg opp fra så det var ikke noe å ta alvorlig, forteller Eirik til TV 2.

Med hørselvern og lysbeskyttende maske, med sterke smerter og lite krefter, ble han bedt om å gå selv fra ambulansen og opp til huset.

De sa de hadde dårlig tid for de hadde viktigere ting fore. De presset meg egentlig ut, forteller Eirik og utdyper:

De presset meg til å kravle. Jeg måtte ned på grusen og krabbe, sier 30-åringen.

Ambulansepersonellet gikk bak ham og så på at pasienten krabbet fra ambulansen og frem til huset.

Eirik forsto at han ikke klarte å komme seg opp trappen og ba stefaren om hjelp, men ambulansefolkene skal ha nektet ham å hjelpe Eirik.

Ambulansepersonellet mente at dette skulle jeg klare selv. Jeg måtte ikke få hjelp for da kunne jeg bli sykere. Så de gikk bak meg og så på meg mens jeg kravlet opp trappene. Det føltes som en evighet, og som et mareritt, sier han.

Nå har fylkeslegen i Rogaland iverksatt gransking av helseforetaket.

Ambulansepersonellet mener at både Eirik, moren og stefaren snakker usant. De har uttalt seg til fylkeslegen, men vil ikke uttale seg ytterligere til media før saken er avgjort.


b

Forskning Helse Midt-Norge: Interessekonflikter, samtykkekrav, sårbar og lite edrulig -Konfidensialitet?

[Når ikke engang Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) eller Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og iallfall ikke Etterrettningstjenesten (ETJ), har automatisk mandat til den type overvåkning/innsamling og analyse av data av personer bosatt/tilhørende i Helse Midt-Norge som er gitt av REK midt siden 2008 til forskningsprosjekter i regi av St. Olavs Hospital/NTNU og NAV, eksisterer det store tillittsbrudd på både personvern/Konfidensialitet på individnivå og øker sårbarhet for utsatte grupper/individer, samt vitner om totalt fravær av internkontroll/evne til gransking]

«I året som kommer vil De nasjonale forskningsetiske komiteene rette søkelyset mot samtykke, interessekonflikter og research integrity.» er der å lese i en artikkel 26jan2016 på De nasjonale forskningsetiske komite sin nettsider. – og det er seriøst ikke en dag for tidlig, etter min mening.

uttisikta-innsamling

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er frittstående organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet i forskning på alle fagområder. FEK bidrar til at all forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer, og er en etat tilknyttet Kunnskapsdepartementet (KD) og består av komiteer, utvalg og nemnd.

Les mer «Forskning Helse Midt-Norge: Interessekonflikter, samtykkekrav, sårbar og lite edrulig -Konfidensialitet?»

PACE-studien er vitenskapelig uredelig – men har De ikke sett de Norske, Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (AP)?

 – Allikevel er det pasientens egen subjektive følelse av bedring som ofte er av størst betydning.

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen er helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (AP) har gitt to meningsytringer i Dagbladet, hhv 28sept2016 og respons på ett svarinnlegg 11okt2016.

scientific_progress_goes_boink_calvin_and_hobbes

Hilde Nilsen, Lene Cecilie Sundby og Elisabeth Røyseth, representanter for den globale #Millionsmissingnorway aksjonen, som rett og slett ble igangsatt for å gjøre myndigheter oppmerkomme på den manglende finansiering til biomedisinsk forskning. Innsendte sko fra alle de syke har i tillegg blitt ett symbol på – ja, akkurat; Millionsmissing! Kronikkforfatterene argumenterer godt i sitt debattinnlegg, og til og med kommer med korreksjoner av fakta.

De sier blant annet dette:

«Forskning som gir tydeligere svar vil endre holdninger til sykdommen. Det er på høy tid at Nasjonalt Kompetansesenter for ME/CFS oppdaterer sin informasjon og sine retningslinjer. Disse baseres i stor grad på den engelske PACE-studien som i 2011 og 2013 konkluderte med god effekt og helbredelse av ME via kognitiv adferdsterapi (CBT) og gradert treningsterapi (GET).

Nylig frigitt data fra studien viser etter uavhengige analyser at det er under syv prosent som har bedring av CBT og under fem prosent som har bedring av GET. Dette betyr at disse behandlingsformene ikke gir effekt.

Forskerne bak studien endret protokollen underveis, noe som igjen førte til drastisk overdrevne resultater.

Helsevesenet fortsetter til tross for dette å foreslå kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi som behandling. Det at vi ikke kommer fremover er et resultat av at helsevesenet har stått med ryggen vendt til oppdatert medisinsk kunnskap.»

…som respons på helsepolitisk talsperson for AP sin debattartikkel 28sept2016 «Antall ME-pasienter er femdoblet på fem år: Noe er grunnleggende galt – Vi vet langt fra nok om denne tilstanden, og trenger derfor mer forskning på ME.»

Ikke utenkelig respons ut i fra difuse, men likevel impliserende utsagn som blant annet:

«Nevrologer ved Haukeland universitetssjukehus rapporterte nylig at rundt åtte av ti pasienter som ble henvist til dem for utredning av ME, hadde psykologiske faktorer som kunne forklare sykdomsbildet.

Dette kunne kanskje ha blitt avdekket tidligere. I så fall kunne pasientene ha fått langt bedre hjelp av førstelinjetjenesten, altså hos fastlegene, og i andre tilbud nært der folk bor og arbeider.»

«Vi vet nå en del om disse tilstandene, men vi vet langt fra nok. Derfor trenger vi mer forskning på ME, for eksempel på bruk av kognitiv adferdsterapi og andre tilbud som kan gis i primærhelsetjenesten.»

Som helsepolitiske talsperson for ett av Norges største politiske partier, er det av spesiell interresse å se på hva Stortingsrepresentant Micaelsen ønsker å forbedre/formidle.

I svarinnlegget 11okt2016, «Jeg ønsker tidlig innsats mot unge som står i fare for å bli liggende i mørke rom Vi må vite mer om ME, men vi må også tørre å bruke den kunnskapen vi allerede har.«, konkretiserer Micaelsen noen av problemstillingene.

«Dere henviser også til den såkalte PACE-studien fra England og kritikken som er reist mot den. Den kjenner jeg også godt til. Men jeg kjenner også til hva forskerne selv skriver som tilsvar til kritikken. Det er derfor for tidlig å fastslå med sikkerhet hva vitenskapelige utfall denne saken vil få. Jeg kjenner i tillegg til flere store internasjonale kunnskapsoppsummeringer som fastslår at «KAT» (Kognitiv adferdsterapi) kan ha moderat effekt for en lang rekke pasienter.»

«Men etter mitt syn ville det være helt uansvarlig å nekte forskning og prøving av behandling som gir – og kan gi – mange pasienter bedre hjelp enn i dag i påvente av at noe annet som eventuelt kan komme.

Mens vi venter på flere forskningsresultater, må vi benytte den kunnskapen og de erfaringene vi har i dag.

Jeg ønsker tidlig innsats mot unge som står i fare for å bli liggende i mørke rom.»

«Uansett: Ingen av dagens studier og prosjekter gir entydige svar som vil være gyldig for alle ungdommene våre som nå sliter med utmattelse, sykdom og uførhet. Da må vi forske mer og få mer kunnskap – bredt.»

«Vi er enige om at det trengs mer innsats mot ME og andre medisinsk uforklarte plager i helsetjenesten. I tillegg er vi enige om behovet for mer kunnskap.

Men vi skiller lag på et vesentlig punkt. Jeg ønsker fortsatt at vi forsker bredt på hva som kan virke og ikke, inkludert terapiformer jeg forstår dere er motstandere av. Forskning og kunnskap er aldri farlig. Det må også gjelde på ME-feltet.»

Dette er bare ett debattinnlegg i rekken av utallige, hvor en antyder at en må forske «bredt». Det det derimot sjelden blir sagt er de utallige prosjektstudiene på psykoterapeutisk behandlingsintervensjoner som allerede er ferdigstillt, men ikke publisert og både nye pågående studier og studier som får stadig ny påbygging og utvidelser. Det kan virke som dette har fullstendig gått i glemmeboka, og ingen har engang oversikt over effektresultater fra disse kliniske terapistudiene.

Innen norsk forskning har (bio-)psykoterapautiske intervensjoner på uforklarte og diffuse MUPSa stress lidelser vært gjennomført siden slutten av 1990, med en stadig økning fra 2000 årsskiftet. Det er etter min mening på høy tid at det gis en full oversikt over disse intervensjonsstudiene vs studier med biomedisinsk problemstilling. Kanskje det da vil bli klarere om hvorfor ME-pasienter ber om relevant og ønskelig forskning, være seg grunnleggende basisforskning til behandlingsintervensjoner av medikamenter/preperater som kan gi remmisjon av sykdommen, sågar full tilfriskning.

Uni Research er et flerfaglig forskningsinstitutt og innehar høy produksjon av studier og publikasjoner med lange samarbeidsarmer, feks ikke unaturlig nok UiB. De fleste utdanningsinstitusjoner har forskningsaktivitet, ofte i samarbeid med helseinstitusjonene. I tillegg foregår det forskning på rehabiliteringssentra under avtale med helseforetak. Spesielt etter 2010 med endringer i tiltak for redusert langtids-sykefravær. Arbeidsretta rehabilitering og raskt tilbake – tiltak

I det neste nevner jeg til noen eksisterende behandlingsintervensjoner og studier/prosjekter

som bør

være «bred» nok for

Helsepolitisk talsperson og stortingsrepresentat for AP, Torgeir Micaelsen:


Les mer «PACE-studien er vitenskapelig uredelig – men har De ikke sett de Norske, Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (AP)?»