På ME-fronten: Professor Maureen Hanson’s mikrobiompublikasjon er ubrukelig til ME-forskning

23 juni 2016 publiserte forskerne fra Cornell University en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Microbiome med tittel; «Reduced diversity and altered composition of the gut microbiome in individuals with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome». Funnene i studien har fått bred mediadekning, selv i Norge. Uansett hvor interessante funn studien har funnet, er publikasjonens mangler så vesentlig at den ikke kan identifisere ME-pasienter og/eller brukes som biomarkør for ME-sykdommens årsak til systemiske symptomnatur. Jeg finner dette faktum svært trist og spesielt unødvendig med tanke på å finne årsak/årsaksmekanismer til ME-sykdommens særs komplekse pato-fysiologiske invalidiserende natur.

Maureen Hanson m fl punl 23jun2016_Cornell Uni US mikroflora ME_pas

Les mer «På ME-fronten: Professor Maureen Hanson’s mikrobiompublikasjon er ubrukelig til ME-forskning»

Reklamer

Norsk Forskning: Behandlingsprotokoll for en RCT på Mental trening for utmattelse etter Epstein Barr-virusinfeksjon

Dette innlegget gir beskrivelse av forskning- og behandlingsprotokollen (Mental intervensjon ved kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) etter akutt Epstein Barr-virusinfeksjon), for en randomisert kontrollert studie (RCT) av en behandlingsintervensjon med prosjektleder Vegard Bruun Wyller ved Akerhus Universitetssykehus (AHUS). Studien har tittel «Mental trening for utmattelse etter Epstein Barr-virusinfeksjon». Prosjektet forventes å starte 1 oktober 2015 og bli ferdigstillt 31 desember 2018. Prosjektsøknaden kan du lese her.

Prosjekt CEBA_nå med del 2_RCT mental trening etter PI_EBV_AHUS Wyller

Les mer «Norsk Forskning: Behandlingsprotokoll for en RCT på Mental trening for utmattelse etter Epstein Barr-virusinfeksjon»

Norsk Forskning: Prosjektbeskrivelse for en RCT på Mental trening for utmattelse etter Epstein Barr-virusinfeksjon

Dette innlegget gir beskrivelse av prosjektsøknaden mottatt REK 16 juni 2015, for en randomisert kontrollert studie (RCT) av en behandlingsintervensjon med prosjektleder Vegard Bruun Wyller ved Akerhus Universitetssykehus (AHUS). Studien har tittel «Mental trening for utmattelse etter Epstein Barr-virusinfeksjon». Prosjektet forventes å starte 1 oktober 2015 og bli ferdigstillt 31 desember 2018.

Pasienter ( alder 12 til 20 år) som allerede er inkluderte i CEBA («Utmattelse etter Epstein-Barr virusinfeksjon», ref. 2014/2069), vil etter 6 mnd fått tilbud om å delta, dersom de tilfredstiller inkusjonskriteriene i det randomiserte behandlingsforsøket der en enten følger et mentalt treningsprogram eller får rutineoppfølging hos fastlegen. Prosjektet ble godkjent av REK 11 september 2015.

Prosjekt CEBA_nå med del 2_RCT mental trening etter PI_EBV_AHUS Wyller

Les mer «Norsk Forskning: Prosjektbeskrivelse for en RCT på Mental trening for utmattelse etter Epstein Barr-virusinfeksjon»

Leger kan bedre folkehelsa og livskvaliteten din om de gidder: «Funksjonelle» mage-tarmsykdommer –>Nasjonal kompetansetjeneste NKFM

Det har skjedd store fremskritt i definisjon og klassifikasjon av funksjonelle mage-tarmsykdommer, men dette er ikke allment kjent i medisinske miljøer i Norge og strukturert utredning og behandling er lite utbredt.

Det satses nå på å øke kunnskapen, særlig blant fastleger, spesialister i allmennmedisin, allergologi, ernæringsfysiologer, leger i spesialisering i indremedisin, fordøyelsessykdommer, GE Kirurgi mfl. Koordinator Birgitte Berentsen iNasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM)  orienterer om status i helse-Norge, IBS-skole og fokusarbeidet til NKFM.

MUPS_blå

Les mer «Leger kan bedre folkehelsa og livskvaliteten din om de gidder: «Funksjonelle» mage-tarmsykdommer –>Nasjonal kompetansetjeneste NKFM»

Privat utredning og behandling: Bærum CFS/ME og borrelioseklinikk v Dag Gundersen Storla

Etter hva jeg kan se, er det noe som taler for at Dag Gundersen Storla har åpnet en klinikk som tilbyr privat utredning og råd om videre behandlingsmuligheter. Bærum CFS/ME og borrelioseklinikk. Det refereres til «oss», men nettsiden er nogså mangelfull. men utrede mistenkt for ME kan mannen….

Bærum CFS_ME og borrelioseklinikk v Dag Gundersen Storla

Les mer «Privat utredning og behandling: Bærum CFS/ME og borrelioseklinikk v Dag Gundersen Storla»

Legeforeningen arr. etter-/videreutdanningskurs for fastleger/allmennmedisinere i Irritabel tarmsykdom (IBS) og funksjonell dyspepsi (FD), Bergen, HUS, 28 og 29 september 2015

Fordøyelsesproblematikk /Funksjonelle mage og tarm sykdommer i befolkningen for øvrig er det om lag 15 – 20 % med IBS/FD – relatert lidelser. I samfunnsøkonomisk perspektiv og spesielt for individene som er rammet er forskning på mekanismer, årsaker og behandlingsintervensjoner kommet ett godt steg videre. For fastleger og spesialister innen allmennmedisin vil dette bety at to av ti pasienter som oppsøker lege være på grunn av fordøyelsesplager med difuse symptomer som reduserer livskvalitet og gir økt sykefravær. Med en fastlegeliste på 1000 individer vi ca 200 av pasientene ha funksjonell mage-/tarmlidelser.

Matintoleranse og allergi

 

Legeforeningen arr. etter-/videreutdanningskurs for fastleger/allmennmedisinere i Irritabel tarmsykdom (IBS) og funksjonell dyspepsi (FD), Bergen, HUS, 28 og 29 september 2015

Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM) ble opprettet i 2014.

​Det har skjedd store fremskritt i definisjon og klassifikasjon av funksjonelle mage-tarm-sykdommer, men dette er ikke allment kjent i medisinske miljøer i Norge og strukturert utredning og behandling er lite utbredt.

Kompetansetjenesten er et landsdekkende tilbud for helsepersonell og andre med behov for informasjon om funksjonelle mage-tarmsykdommer. Vi formidler fagutvikling, forsking og undervisning.

Funksjonelle mage-tarmsykdommer omfatter tilstander der symptomatologien er knyttet til øvre gastrointestinaltractus eller nedre del av tarmkanalen.

Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM) er et landsdekkende tilbud for helsepersonell og andre med behov for informasjon om funksjonelle mage-tarmsykdommer. Vi er ikke en behandlingstjeneste, men formidler fagutvikling, forsking og undervisning.

Vårt mål er at kompetanseoppbygging vil føre til tidligere diagnose, større diagnostisk sikkerhet, overføring av trygghet, samt opplæring i hvordan sykdommen kan takles i hverdagen.

Post-infeksiøs irritabel tarm (IBS) kan oppstå etter gjennomgått bakteriell infeksjon
hvor immunaktivering av tarm-mukosa spiller en viktig rolle. Det er mindre kjent at
langvarige abdominale symptomer kan oppstå etter gjennomgått parasittinfeksjon, som er tilfellet for enkelte pasienter som ble smittet av parasitten Giadia Lamblia etter kontaminering av dikkevannskilden i Bergen i 2004.

Av kursinnholdet vil jeg si at fastlegen bør stå langt bedre rustet til å hjelpe opptil en tredjedel av pasientene på faslegelista si. Det er godt nytt:

Mandag 28. september

Møteleder: Jan Gunnar Hatlebakk

08:30

Åpning ved kursledelsen

08:45

Begrepet «funksjonell sykdom» – hvor funksjonelt er det?

Knut-Arne Wensaas

09:30

Kasuistikk. Diff. diagnose irritabel tarm syndrom (IBS)

Pål Dagfinn Kristensen

10:00

Pause

10:30

Diagnostiske verktøy – laboratorieundersøkelser

Jan Gunnar Hatlebakk

11:00

Diagnostiske verktøy – billeddiagnostikk

Trygve Hausken

11:30

Kasuistikk. Diskusjon

12:00

Lunsj

13:00

Irritabel tarm syndrom (IBS) (diskusjon med deltakerne)

Pål Dagfinn Kristensen

13:30

Tarmfloraens betydning

Jørgen Valeur

14:00

IBS – Behandling

Sverre Litleskare

14:30

Pause

15:00

Kasuistikk. Matvareallergi og matvareintoleranse

Gülen Arslan Lied

16:00

FODMAP-redusert kost

Foreleser: Synne Ystad

16:30

Slutt

Tirsdag 29. september

Møteleder: Knut-Arne Wensaas

08:30

Oppsummering dag 1

Knut-Arne Wensaas

08:45

Kasuistikk. Dyspepsi og refluks.

09:15

Diagnostiske verktøy ved utredning av dyspepsi

Jan Gunnar Hatlebakk

Trygve Hausken

10:00

Pause

10:30

Dyspepsi – Behandling

Trygve Hausken

11:00

Innsendte kasuistikker

12:00

Lunsj

13:00

Fellesnevnere ved funksjonell sykdom (diskusjon med deltakerne)

Guri Rørtveit

13:45

Diagnose-uavhengig behandling

– Kognitiv terapi, hypnoterapi, internettbasert terapi. – IBS-skole.

Jørn Eilert Bødtker

Trygve Hausken

14:30

Pause

14:45

Kursprøve og evaluering

15:30

Slutt


Tidligere blogginnlegg om emnet:

Norsk forskning: Verdien av MR tynntarm i utredningen av pasienter med matoverfølsomhet – en IBS studie

Resultatet i fra denne studien viser IBS-pasientene reagerer annerledes på mat til forskjell i fra friske kontroller. Resultatene er ikke nok til å gi diagnostisk test, men anvendbar (forskning.no)

Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (Foto: Ragnhild Undseth)

Publikasjonen kan du finne her:

R. Undseth, A. Berstad, N.-E. Kløw, K. Arnljot, K. S. Moi & J. Valeur, Abnormal accumulation of intestinal fluid following ingestion of an unabsorbable carbohydrate in patients with irritable bowel syndrome: an MRI study, Neurogastroenterology and Motility, oktober 2014.


Norsk Forskning: CD20 depletion med Rituximab for pasienter med postinfeksiøs irritabel tarm – en pilot studie

Studien videreføres også som delstudie i multisenterstudien «RituxME».


Med fokus på matintoleranse/matoverfølsomhet og fordøyelsesproblemer – ett paradigmeskifte?

Blogginnlegget dekker: I en nylig studie publisert 18 mai 2012 av Arnold Berstad og hans kollegaer/team kan vi lese at alle 84 bortsett fra en tilfredsstilte Roma III kriteriene for IBS etter å ha blitt henvist for  mageplager som pasientene selv mente skyldtes matintoleranse (uforklart, selv-rapportert matoverfølsomhet) (1). samt «Et paradigmeskifte?» (3).


Kortlenke til dette blogginnlegget: http://wp.me/p1wvHk-1v4

Den svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) arr. i uke 43 to konferenser hhv Stockholm og Gøteborg

Nå har du muligheten til å få deltatt på ME-konferanse i Sverige i oktober 2015. Den svenske Riksforeningen for ME-pasienter (RME) arrangerer i løpet av uke 43 to konferenser med navn «De osynliga – en konferens om svår ME/CFS och vägen framåt» eller «The Invisible Ones – A Conference on Severe ME/CFS and the Way Forward».

Den ene finner sted i Stockholm mandag 19 oktober 2015 og den andre i Göteborg torsdag 22 oktober 2015.

 

RME ME seminar Gøteborg okt 2015

Konferansen er gratis og retter seg primært til helsepersonell og politikerne og media. Andre interesserte ved hvis plass. Antallet plasser er begrenset.

For spørsmål og påmelding kontakt RME på: e-post info@rme.nu  Web: http://www.rme.nu

Mer informasjon finner du på RMEs hjemmeside her

Program

ME/CFS – Bakgrund, symtom och forskning

Daniel L. Peterson, MD, Simmaron Research, USA.

Tydliga skillnader i plasmaimmunmarkörer mellan tidigt och sent stadium av ME/CFS

Mady Hornig, MA, MD, Director of Translational Research, Center for Infection & Immunity and Associate Professor of Epidemiology, Columbia University Medical Center, USA.

ME/CFS – frågan om definitioner och betydelsen av ett namn

Leonard Jason, PhD, Professor of psychology and Director of the Center for Community Research, DePaul University, Chicago, Illinois, USA.

Merknad: Presentasjon via Skape

Infektioner och autoimmunitet vid ME/CFS

Jonas Blomberg, professor emeritus i klinisk virologi.

Merknad: Presentasjon kun i Gøteborg

Diagnos och behandling av ME/CFS vid Gottfriesmottagningen

Olof Zachrisson, verksamhetschef, med. dr vid Gottfries Clinic AB.

Merknad: Presentasjon kun i Gøteborg

Stiftelsen Stora Sköndal presenterar ny ME/CFS-mottagning

Lena Nilsson, områdeschef Neurologiska rehabiliteringskliniken och Ulla Lindbom, specialist i neurologi, Stora Sköndal.

Merknad: Presentasjon kun i Stockholm


Vit mer om Rituximab og ME: Patogenese og biomarkører ved kronisk utmattelsessyndrom – Årsrapport 2012 fra Helse Vest

Helseforetakene utgir årlige rapporter om forskningsprosjekter. Patogenese og biomarkører ved kronisk utmattelsessyndrom er prosjekt 911557 med prosjektansvarlig Olav Mella. Lokalisert under: Treatment Developement – Inflammatory and Immune System. Innlegget viser til rapport for 2012.

Årsrapport 2010 og 2011_Prosjekt 911557_Helse Vest

I årsrapporten for 2012 fra Helse Vest, Helse Bergen HF kan vi lese følgende:

Kronisk utmattelsessyndrom (KTS) er en invalidiserende sykdom med hittil ukjent årsak. Som de sørste i verden har vi gjennomført en dobbelt-blind, randomisert studie med et immunmodulerende stoff med en signifikant effekt, indikerende at immundysregulering kan være sentralt i patogenesen av sykdommen

Intervensjonsstudien med det monoklonale CD20 antistoffet Rituximab har vakt betydelig internasjonal oppsikt og revitalisert forsknings-interessen for KTS. Det har over tid har vært kjent at KTS-pasienter har lavt blodvolum, immuno-logiske defekter som nedsatt NK-celletall og cytotoksisitet, lav anaerob terskel ved fysisk belastning, enda lavere ved ny belastning etter 24 timer og redusert evne til ATP regenerasjon.

De siste år er det også vist nedsatt gjennomblødning av hjernen, markant øket laktatinnhold i cerebro-spinalvæsken og forekomst av cerebrospinale proteiner som skiller KTS-pas. fra pasienter med depresjon eller normale. Disse objektive funn er likevel ikke spesifikke nok som biomarkører.

I vår intervensjonsstudie så vi at pasienter først fikk klinisk respons fra 2-3 til 8 måneder etter Rituximab. Siden Rituximab gir umiddelbar B-lymfocyttdeplesjon, er det sannsynlig at effekten skyldes eliminasjon av blodfaktorer, sannsynligvis et autoantistoff.

Vi tror at nervesystemet er involvert i generering av pasientenes symptomer. Derfor har vi arbeidet målbevisst gjennom 3 år med bruk av cDNA ekspresjonsteknologi fra humant og dyrenervevev konfrontert med pasientserum. Western immunoblot og immunhistokjemi har vært benyttet. Med serum fra normale og pasienter har vi gjennomført en omfattende autoantistoffscreening mot 9500 uttrykte humane proteiner. Hittil har disse bredt anlagte analyser ikke gitt resultater som er entydige og kan brukes som biomarkører.

I samarbeid med prof. Scheibenbogen på Charite i Berlin  [mhj kom: tilleggsinfo; viser til en publikasjon jan 2014, PLOS ONE] arbeider vi med å kartlegge om Epstein Barr- virusets vedvarende tilstedeværelse kan være patogenetisk, og vi har et pågående arbeid med immunoreaktivitet mot ulike EBV-epitoper, målt før og underveis i Rituximab intervensjon hos pasienter.

Vi har også etablert forsknings-samarbeid med grupper i USA, og Øystein Fluge og Olav Mella har holdt inviterte foredrag på to lukkede forskningsmøter i New York og ett i London, og på åpne møter i London og Stockholm.

Vi vil i februar 2013 ha minimum 24 måneders observasjon av 28 pasienter gitt Rituximab intervenjon og vedlikeholdsbehandling, hvor responsen fra den publiserte studien konfirmeres. Vedlikeholdsbehandling gir en betydelig lengre varighet av responsen enn ved bare induksjon.

Paradoksalt nok har en del klare respondere en forbigående aksentuasjon av KTS-symptomer etter nye Rituximabinfusjoner, hvilket taler for det i symptomvedlikeholdet også er en mer uspesifikk immunologisk reaksjon enn en ren autoimmun.

Selv om B-lymfocyttdeplesjon sannsynligvis påvirker en sentral sykdomsmekanisme, er det andre effektorsystemer som er direkte ansvarlig for symptomutløsning. De siste måneder har vi arbeidet med å kartlegge hvilket system som er involvert, dels gjennom analyse av nervevev fra avdøde KTS-pasienter og dels gjennom analyse av pasientmateriale fra vår biobank. Påvisning av effektorsystemet kan få direkte konsekvens for arbeidet med å detektere en biomarkør ved sykdommen.

Den treårige støtten til en teknisk stilling og forskningsmidler har vært viktige for å initiere dette prosjektet og publikasjonene knyttet til det vil for det meste følge etter at støtten nå avsluttes.

Kilde: E-rapport

til info: uthevninger og deling til nye avsnitt er gjort av meg mhj, samt lagt inn linker. Det er ikke lagt ut rapport for 2013, men som det antydes er prosjektet tre-årig.

Kortlenke til dette blogginnlegget er følgende: http://wp.me/p1wvHk-1qd

På ME-fronten: Dr. Lucinda Bateman evidensbasert hypotese etter nye funn om neuroinflammasjon

Dr. Lucinda Bateman er både kliniker og forsker innen ME og har vært det for en lang tid. Hun har i ett times langt presentasjon (2.april 2014) snakket om hennes sammenfatning av funnene i fra den 11. internasjonale IACFS/ME konferansen 2014 (SF, US). Det foreligger en rekke funn fra små og større studier på ME, sammen med symptomfloraen som pasientene rapporterer. I denne presentasjonen bruker hun faktagrunnlaget (altså det vi vet) som grunnlag til å lage en hypotese som forklarer symptomene med funn i fra den nye forskningsrapporten om at ME-pasienter har inflammasjon i hjernen.

Slidene følger ikke helt med når hun snakker, men hun prater meget ME-vennlig og lettforståelig. Imponerte meg den dama 😉

Professor i molekylærbiologi Carl Morten M. Laane med interessante borrelia-funn. Kan mikroskopering tilbys som tilleggsdiagnostisering?

Det hevder liten tvil om at debatt-temperaturen er særdeles høy når vi kommer til temaet langvarig og kronisk syk av flåttbåren patogene mikroorganismer eller annen vektoroverført smitte som inneholder Borrelia spp. Post-Lyme eller kronisk-Lyme har etter denne helgen blitt ett reelt spørsmål. Like sikkert som disse mikroorganismene eksisterer, ja så eksisterer det enkeltindivider som blir både akutt og langvarig syke med svært invalidiserende symptomer.

img_jens_hage_tegning_350_ikke trudd

Det som skaper høyest temperatur er utfordringene med å få gode objektive målbare funn som påviser Borrelia og ikke bare Borrelia, men alle de andre mikroorganismene du kan få med deg på kjøpet om du er uheldig. Altså diagnostikken. For å ikke snakke om striden om hvilken behandlings-strategi…. bare at behandlingen faktisk er vanskelig… og prøvene er faktisk ikke gode nok

hypokonder

Da står vi ovenfor en spesiell utfordring når vektlegging av prøvene teller høyt at pasientens omfattende symptomflora blir totalt satt i bakgrunnen og henvist som tull og tøys – i denne settingen Borrelia-infisert eller ei. Hva og hvem er det i og med dette samfunnet som aksepterer en slik «behandling» av enkeltindivider?

Som historien til Erland (14) som NRK Distriktsnyheter, Vestlandsrevyen formidlet 12 februar 2013. Tenåringen og familien ble henvist til psykriatrien hvor det mentes at Erland hadde kontrollerte avsviminger og skulle behandles for skolevegring. – Vi var helt målløs, sier Erlands mor og Erland selv er sier at «det verste var ikke å bli trudd» i det offentlige helsevesenet. Han er på bedringens vei etter antibiotika-behandling. En gutt som ligger og vrir seg i sterke smerter og som helsevesentet ikke klarte å finne ut av…

Det er en stor debatt om medias rolle i flått-sakene, men NRK lykkes nu her å ha med flere parter med intervju av Lunengs praksis og Tveiten. Som pasient på sidelinjen kan vi selvfølgelig selv stille kritiske spørsmål om omstridt behandling ved Norsk borreliosesenter.

Mine vil være om senteret setter diagnose og igangsetter behandling for tidlig på prøvesvar som ligger i gråsonen eller før prøvesvarene i det hele tatt foreligger, samt en helhetlig vurdering av pasientens funksjonstilstand før behandling igangsettes? Er utredningen på forhånd god nok og oppfølging under selve behandlingen, samt tilleggsbehandling tilstrekkelig? Dessuten hviler det faktisk ett stort ansvar på pasientene og/eller pårørende selv forøvrig…

Symptomfloraen og sykdomshistorie er svært overlappende mellom sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME) og Lyme-borreliose. Tilstandene kan imidlertid skilles på proteiner i spinalvæske (Schutzer SE. et al. 2011), men er i tidlig fase av forskningen. Slik at sykdomshistorie alene, dersom du ikke har karakteristiske flått-bitt merker og eller vet om du er bitt av flått/annen vektor er spesielt utfordrende. Akkurat som det er med om du har ME og ikke en annen sykdom som kan til forveksling ligne (noe som ikke blir videre snakket om i dette innlegget).

Post-Lyme eller kronisk-Lyme har etter denne helgen blitt ett reelt spørsmål

TV2 21-nyhetene kunne lørdag 16 februar 2013 fortelle om Professor i molekylærbiologi, Carl Morten M. Laane, som har forsket på bakterier i over femti år og skrevet lærebøker om mikroskopi.

Videre kan vi lese i reportasjen:

Han har også studert blodet til en rekke andre pasienter, som mener de er kronisk syke etter flåttbitt, i mikroskop. Nå publiserer han en oppsiktsvekkende studie i det internasjonale fagtidsskriftet Biological and Biomedical Reports, der han hevder helsevesenet tar feil når de betviler diagnosen kronisk borreliose.

Jeg har tunge indikasjoner på at får man først borreliabakterien i blodet så er den i kroppen til man dør, sier Laane.

Laane har videreutviklet en metode som gjør det lett å se bakteriene i blodet og hvordan de reagerer på antibiotika.

Han mener studiene viser at borreliabakterien har evne til å endre form og gjemme seg i ledd, nerver og muskulatur, noe som gjør den vanskelig å påvise og nesten umulig å knekke med antibiotika.

Fire ukers antibiotikakur tror jeg er altfor lite, sier professoren. Dette er en bakterieart som er vanskelig å få ordentlig has på. Langvarig antibiotikabehandling kan imidlertid holde syke pasienter symptomfrie, og hvert fall gi dem et noenlunde akseptabelt liv til man forhåpentligvis finner bedre behandlingsmetoder, sier professoren.

-> Intervjuet med Laane kan du se her

Kan ha noe for seg mener kommuneoverlege Reiso:

Harald Reiso er kommunelege i Arendal og aktiv i flåttforskernettverket NorTick. Han er en av mange norske leger som er skeptisk til diagnosen kronisk borreliose. Reiso vil likevel ikke avvise det professoren legger fram.

– Det er en del utsagn der som kanskje kan ha noe for seg, sier Reiso. Vi skal ikke avvise at det er det er del kunnskap vi ikke har, men de legene som jobber i felten må forholde seg til den kunnskapen som er per nå.

– Men testene som brukes i dag er usikre?

Testene er usikre på den måten at alle testene er en indirekte påvisning av bakterien, så hvis mikroskopi på sikt viser seg å være nøyaktig så vil det være en styrke.

Hele TV2s artikkel finner du her

Kan mikroskopering tilbys som tilleggsdiagnostisering?

Joda, det ble diskusjon på twitter – selvfølgelig. Det ble diskusjon om publisering og siteringer av andre forskere som et kvalitets-barometer blant annet som er meget interessant forøvrig. Når vi ser på hvilke publikasjoner Laane har i Cristin med 159 treff, er det publikasjoner som omhandler mikrobiologi, molekylærbiologi, mikroorganismer og ulike metodikk for anvendelighet mm. Som lege bør du være høyst interessert i vanndata med Cyanobakterier eller blågrønne alger, fordi de har svært toksiske endeprodukter du ikke vil pasientene dine skal utsettes for… ved bading og inntak av forurenset drikkevann…

Publikasjonen fra 2009 «Borrelia og Lyme-Borreliose- morfologiske studier av en farlig spirochet« sier noe om uvitenhet til kunnskap, til fallgruver til metodikk. Noen forklarende sitater og interessante funn:

Vi skal i denne artikkelen ta for oss enkelte viktige, økologiske aspekter ved bakterier (spirocheter) generelt og Borrelia-bakterien spesielt, med fokus på mulige konsekvenser av nå veldokumenterte fakta om Borrelia-bakteriens skiftende levevis og evne til transformasjon in vitro og in vivo. Dette er forhold vi mener kan ha stor betydning for det kliniske forløpet av Lyme-borreliose, foruten for vurderingen av hva som eventuelt bør inngå av laboratoriediagnostikk og adekvat behandling av sykdommen. Først litt om spirocheter og Borreliabakteriens biologi.

Borrelia er en spirochet: Spirocheter er en gruppe spiralsnodde, korketrekkerformete bakterier med fleksible celler som er vanlig utbredt i naturen, hvor de enten kan leve fritt, som kommensaler, eller som parasitter

Spirocheter er et must for termitter og lever i tarmkanalen, hvor de har viktige nedbrytende funksjoner. Derfor er det naturlig om du ønsker å vite mere om en mikroorganisme og hvordan den oppfører seg, er nettopp ved å studere arter i samme gruppe.

Tarm-spirochetene til termittene er relativt følsomme for oksygen; de trives ikke og kan endog dø ved høye oksygenkonsentrasjoner. Best vokser de under lett hypoksiske forhold i termitt-tarmen, men krever ikke anaerobe forhold.

Dette er interessant, og forteller oss at kanskje andre nærstående grupper av spirocheter, slik som Borrelia også kan ha preferanse for lave oksygenkonsentrasjoner.

Et generelt trekk hos bakterier er at de under ugunstige forhold danner sporer eller cyster, som stort sett er inaktive stadier (eks. tetanusbakterien, miltbrann).

Når leveforholdene igjen blir bedre, vil sporen/cysten kunne spire (Costerton 2007). Hos spirocheter og enkelte andre grupper av bakterier er forholdene enda mer kompliserte.

Så her fremkommer det at det kan være at Borrelia trives best ved lave oksygenkonsentrasjoner og ved ugunstige forhold kan det ha strategiske overlevningsevner ved å danne sporer/cyster eller hva med andre overlevningstaktikker i en vert. Klarer Laane å vise til at dette skjer med Borrelia?

Mange spirocheter trives som nevnt best ved lave oksygenkonsentrasjoner. Hvorvidt dette også gjelder Borrelia, er uklart.

Tidligere eksperimenter: Det er utført en rekke interessante eksperimenter med Borrelia-bakterien også her i landet, bl.a. av bioingeniør Øystein Brorson (se Hansen 2007) ved Vestfold Sentralsykehus (Brorson & Brorson 1997, 1998a,b). Vi skal kort oppsummere de viktigste resultatene av Brorsons undersøkelser.

Overføres aktive skrueformete Borrelia til destillert vann, omdannes nesten alle (95 %) til cyster i løpet av ett minutt (!). Hele prosessen kan lett følges ved mørkefeltmikroskopi. Etter 4 timer finner man ikke lenger bevegelige Borrelia-spirocheter. Cystene er imidlertid fortsatt «levende» og kan holde seg i lang tid ved romtemperatur, og muligens i måneder og år i kjøleskap.

Overføres cystene til vekst medium (BSK-H), blir de mindre og mer uregelmessige og etter ca. 24 timer vokser det ut tynne fi lamenter. Filamentene vokser i lengde og tykkelse og løsner fra «cysteskallet» og får etter hvert normal spirochetform og bevegelighet (i løpet av ca. 5 dager).

Her nevnes også mistanken om cyster i spinalvæske og siden cystene har lang kultiveringstid og er på størrelse med lymfocytter så er det ett lite obs der. Av annen relevans er hva Borrelia bruker av andre taktikker inne i kroppen. her nevnes evne til å danne biofilm og klistre seg til andre celler.

Bakterier kan ha ulike livsformer. De kan opptre planktonisk som enkeltorganismer (slik de forekommer fritt i blod), eller sitte kolonivis i en slimmasse i såkalte biofilmer (Costerton 2007, Costerton et al. 1995). Biofilmer er samlinger av overfl ate-assosierte celler som omgir seg med en ekstracellulær matrix («slim») som de selv syntetiserer

Evnen til å feste seg til overflater er av betydelig medisinsk interesse. Som nevnt er (ufarlige) spirocheter vanlige å finne i belegget i tannhalsene sammen med bakterieslim og andre bakteriearter.

Det er vist at både Leptospira (Ristow et al. 2008) og Treponema denticola (Vesey & Kuramitsu 2004, Yamada et al. 2005), to utviklingsmessig svært forskjellige infeksiøse spirocheter, begge kan danne eller inngå i biofilmer. Det er derfor ikke usannsynlig at også planktoniske Borrelia-spirocheter vil kunne danne biofilmer. Bakterier (aktiv form: spirochet) i  biofimer vil være mindre tilgjengelige for biocider og antibiotika (Ristow et al. 2008); dette gjelder i enda større grad eventuelle cyster og inaktive bakterie-fragmenter.

I kroppene våre produseres ufattelige mengder med slim «slimlaget» og at det blir snørr under forkjølelser og infeksjoner er bare ett av forsvarssytemene til kroppen vår. Vi er visst ikke alene…

B. burgdorferi-komplekset og flått som vektor: Lyme-borreliose i Europa kan forårsakes av flere Borreliaarter (Wilske 2003). Moderne gen(DNA)-analyser reiser spørsmålet om hvordan Borreliakomplekset bør klassifiseres. Det er kjent minst 11 ulike «genospecies » av Borrelia. Flere av disse er kjent fra Europa.

Det fins også flere flåttarter og andre artropoder som kan overføre Borrelia, men flåtten Ixodes ricinus er den vanligst omtalte. Blant annet er diptere, særlig myggarter (Aedes og Culex), kjent som smittebærere. Det har vært anslått at mer enn 300 ulike europeiske arter av krypdyr, fugl og pattedyr kan fungere som vertsorganisme for Borrelia.

De økologiske forholdene er særs komplekse, og miljømessig står vi overfor et patogent regime av store dimensjoner.

Flåtten (Ixodes ricinus) kan inneholde hvilken som helst eller kombinasjoner av de fem «artene» av Borrelia som er vanlige i Europa. Flåtten blir ikke hyggeligere av at det er kjent at den også kan overføre andre sykdommer, blant annet virus-encefalitt (hjernebetennelse), samt protozoen Babesia. Også overførsel av Anaplasma, Bartonella, Trypanosoma-arter og nematoder er rapportert (Reidar Mehl, pers. comm.).

Hos pasienter med CLB vil man også måtte vurdere muligheten av multiple infeksjoner, siden både andre bakterier, virus, nematoder og flagellater kan overføres ved flåttbitt.

Her beskrives også andre smittebærere enn flått for Borrelia, som mygg. Siden Flått kan inneholde mer enn Borrelia kan altså pasienter risikere mer enn ett patogen på kjøpet.

I en nylig omfattende studie (Andreassen, Å. et al. 2012) ble det sett på fordeling og prevalensen av TBE-virus i over 5000 nymfer av flåtten Ixodes ricinus i hele syv områder i Norge. TBE er ett virus og enda vanskeligere å behandle ved eventuell smitte. Vaksine finnes for TBE. Uansett, slike studier beskriver det omfattende og systematiske arbeidet som gjøres både ved innsamling og analyse. Denne studien en forøvrig den største i sitt slag. Det samme gjelder hvor mye Borrelia flått inneholder. Innsamling, dissekering av tarm og analyse.

Resultater fra TBE-studien viser at innholdet av TBE i flått ikke er stor, men tilfeller av smitte er størst i gunstige levevilkår for flåtten – og tilfeller av TBE-smitte er der…..

«The seven foci of TBEV had an estimated overall prevalence (EPP) in pools of nymphs combined, of 0.53% with 95% CI (0.35–0.75), with point prevalence ranging between 0.11%–1.22%. The sites with the highest point prevalences were within the municipalities which had the highest numbers of registered TBE cases. The results indicate that the location with highest point prevalence had the highest relative mean humidity and lowest mean saturation deficit and vice versa for the lowest EPP.»

Kilde: Andreassen, Å. et al. (2012). Prevalence of tick borne encephalitis virus in tick nymphs in relation to climatic factors on the southern coast of Norway.Parasites & Vectors 2012, 5:177 doi:10.1186/1756-3305-5-177

I en annen studie fra 2011 «Coxiella burnetii and Coinfections in Ixodes ricinus Ticks in Central Germany» ble det sett på forekomst av Coxiella fra flått, men de fant også andre co-patogener. To år og 1000 innsamlet flått. Hele Tyskland er forøvrig ansett som edemisk område.

Kilde: Anke Hildebrandt, Eberhard Straube, Heinrich Neubauer, and Gernot Schmoock. Vector-Borne and Zoonotic Diseases. August 2011, 11(8): 1205-1207. doi:10.1089/vbz.2010.0180.

I denne svenske studien pulisert i 2012 viser som tittelen sier «Prevalence of Rickettsia spp., Anaplasma phagocytophilum, and Coxiella burnetii in adult Ixodes ricinus ticks from 29 study areas in central and southern Sweden» viser prevalens i områder hvor nordmenn hyppig er på ferie…

Kilde: Wallmenius, K. et al. 2012. Prevalence of Rickettsia spp., Anaplasma phagocytophilum, and Coxiella burnetii in adult Ixodes ricinus ticks from 29 study areas in central and southern Sweden. Ticks and Tick-borne Diseases, Volume 3, Issue 2, April 2012, Pages 100–106.

I oppsummeringen sier Laane med flere gode poenger:

Full utredning av Borrelias livssyklus og infeksjonsbiologi er nødvendig for en effektiv bekjempning av sykdommen Lyme-borreliose.

Mye er fortsatt ikke forstått. En bakterie som har en flåttvert med tre utviklingsstadier fra larve til nymfe til voksen flått, og vertsvekslinger mellom invertebrater såvel som vertebrater, omfatter mange forhold som krever nærmere utredning.

Det som imidlertid kan slås fast er at fravær av skrueformete spirocheter i blod- eller andre vevsprøver på ingen måte utelukker tilstedeværelse av bakterien (!). Det er fastslått at bakterien kan opptre i ulike former, og at cyster, fragmenter og også trådformer (uten ytre hylster) kan påvises i kroppsvev og organer. Mikroskopisk er disse formene vanskelige å påvise.

Forskergrupper har dokumentert at Borrelia og andre bakterier under visse betingelser kan overleve omfattende antibiotika-behandling. En mulig årsak kan være at cyster eller andre mer resist ente og/eller upåvirkelige stadier har invadert områder eller vev i kroppen der effekten av antibiotika generelt er liten.

Dette gjelder i særlig grad stadier som måtte finnes beskyttet i biofilmer. Sein delingssyklus hos aktive former (ca. 24 t) kan også bidra til suboptimal respons på antibiotika behandling.

Det fins en omfattende litteratur om Borrelia-bakteriens ulike strukturformer og deres relasjoner til infeksjons- og utviklingsmønstre i vertsorganismen.

Likevel synes det å være en utbredt oppfatning blant leger og helsepersonell at dette har liten klinisk relevans for sykdommen Lyme-borreliose.

Vi frykter at spirocheters avanserte strategier for å overleve og holde seg skjult i verten, og vanskeligheter med å oppdage dem, kan ha medført at mange i dag lider av langt fremskreden CLB uten å ha fått riktig diagnose eller adekvat behandling (!).

Den viktigste gruppen er sannsynligvis de som ikke har fått riktig diagnose, og som aldri har fått relevant behandling. Det er også rimelig å anta at det fins mange pasienter med CLB som i utgangspunktet har fått diagnosen Lyme borreliose, men der diagnosen er blitt revidert etter manglende effekter av (inadekvat?) antibiotikabehandling.

Hvor mange pasienter med CLB som fins i Norge og i andre land er ikke kjent. Dette er bakgrunnen for de opphetede diskusjoner og kontroverser som stadig pågår i fagmiljøene (se Piesman & Gern 2004).

CLB bør gjøres til et høyt prioritert område for ny forskning. Problemkomplekset omfatter grunnleggende elementer av sterkt tverrfaglig karakter og har et stort behov for ytterligere økologisk, mikrobiologisk og klinisk utredning.

Artikkelen gir i tillegg god informasjon som beskrivelser av stadier, metodikk når en bruker mikroskop, samt gitt særlig god plass til ulike feilkilder ved mikroskopering jf Borrelia.

Les gjerne hele artikkelen – det er anbefalt…

Kilde: Laane, Carl Morten Motzfeldt; Mysterud, Ivar; Longva, Ottar & Schumacher, Trond (2009). Borrelia og Lyme-Borreliose- morfologiske studier av en farlig spirochet. Biolog.  ISSN 0801-0722.  27(2), s 30- 45 .

Sluttord:

Det første jeg faktisk vil kommentere er at joda det finnes rikelig med studier og forskning på flått-båren sykdommer og Borrelia. At det behøves mer forskning for å se på beste alternativer for diagnostisering og også behandling er absolutt. Forskningen på området er jo stor!

At kunnskap om patogene mikroorganismer starter fra hvordan deres livsløp, formering og vertsstrategi er basis for hvordan en kan håndtere de på best mulig måte – når kroppen trenger hjelp, er fra en naturviter synspunkt en selvfølge. Like selvfølgelig som gode metoder for å avsløre de via god diagnostikk.

Helt i tråd med Laane. Det som gjør han troverdig er at han ikke legger skjul på hva en vet og hva som er ukjent. Samtidig med lang fartstid, samt at han faktisk bruker troverdige kildemateriale i sin forskning.

Han beskriver mikroskopering og her kommer det alle feilkilder amatører kan gjøre. Vit hva du ser og avslør feilkilder. Dette er faktisk ikke gjort på ett par år – det krever mange timer og rett utstyr og metode. Skulle jeg anslå noe ville det bli intensiv mikroskopering i minst tre til fem år etter grunnutdannelse.

Så kan en benytte Laanes beskrevne metodiske måter å avsløre Borrelia i pasienter med mikroskopi –  vil jeg si absolutt lovende.

Ikke fullt så lovende for pasienter som leser at dersom du blir smittet av Borrelia, er det beklagelig nyhet en risiko for at den kan bli værende i kroppen og bli kronisk. Spesielt siden antibiotika er ett skjellssord………..

Akkurat som jeg i dette innlegget setter kritiske spørsmål til Lunengs praksis, men også til medpasienter som bør helt klart være behandlingen bevisst – ikke alle bivirkninger e gode virkninger!!

Selvfølgelig er det å banne i kirka, men sånn e nu det – for enda verre er det når leger og helsepersonell bortviser pasienter med store og mange symptomer som er umulig å fake over så lang tid – seriøst!

Når nye løsninger er potensielt lovende gjelder det alltid å få de validert – da går det fremover!

Siden denne ble en twittersnakk om siteringer kan du likså gjerne lese mer om «Forsker Brorson» – det står spennende ting der inne…. mens vi på slutten slenger på Laanes ord…

Fire ukers antibiotikakur tror jeg er altfor lite, sier professoren. Dette er en bakterieart som er vanskelig å få ordentlig has på. Langvarig antibiotikabehandling kan imidlertid holde syke pasienter symptomfrie, og hvert fall gi dem et noenlunde akseptabelt liv til man forhåpentligvis finner bedre behandlingsmetoder, sier professoren.