Re: VB Wyller and «The Muppet show» – siden sist

Vi skriver 20 april 2016 og avstanden mellom fagleirene på ME-fronten har aldri før vært større. Med nyvunnet ytringsfrihet sitter han og napper i løken, ser på kapteinen og mumler noe om hvem som har mest delirium…samtidig med at Hdir-skuta tar inn for mye vann…

Continue reading «Re: VB Wyller and «The Muppet show» – siden sist»

Advertisements

The Myth and the Scientific Fraud of the bio-psycho-social model

Hvem hadde trodd dette? Tror jeg hadde satt pris på å ha lest dette på ett tidligere tidspunkt. Synes det var noe som manglet da jeg leste Engels artikkel i fra 1977, men kunne ikke sette fingeren på det. Den australske psykriateren Niall McLaren har derimot sett igjennom det vitenskapelige grunnlaget for blandt annet modeller i psykriatien. De eksisterer ikke. Ikke en eneste modell……

scientific_progress_goes_boink_calvin_and_hobbes

The myth and the Scientific Fraud of the biopsychosocial model – the officially‐endorsed biopsychosocial model is pure humbug because it does not exist.

Sitater i fra psykriater Niall McLaren (AU) bok Humanizing Psychiatrists: Toward a Humane Psychiatry : an Application of the Philosophy of Science to Psychiatry (2011) og litt mer om denne personen, vil vise litt senere. I denne bloggposten henviser jeg derimot til samme sak med sitater i fra professor Malcom Hooper (vil komme flere i fra han senere også – det er tross alt 12 mai snart med det formål å bevissgjøre)

Sitater i fra Professor Malcolm Hooper (2010) MAGICAL MEDICINE: HOW TO MAKE AN ILLNESS DISAPPEAR (s.31-32)

Peter White is known for his published belief that: “some people believe that medicine is currently travelling up a ‘blind alley’ (and) that this ‘blind alley’ is the biomedical approach to healthcare. The biomedical model assumes that ill‐health and disability is directly caused by diseases and their pathological processes (but) there is an alternative approach – the biopsychosocial approach is one that incorporates thoughts, feelings, behaviour, their social context and their interactions with pathophysiology” (Biopsychosocial Medicine. An integrated approach to understanding illness. OUP 2005. Ed. Peter White).

There is a long history of the biopsychosocial model of disease being discarded once the evidence is obtained that disproves it – according to one eminent NHS Consultant Clinician who specialises in ME/CFS, the psychosocial model is a default posture which some people embrace when they do not know what is going on or do not understand the science (personal communication).

In 1998 psychiatrist Niall McLaren showed that the biopsychosocial model was a mirage (A critical review of the biopsychosocial model. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 1998:32:8692) and in his 2002 paper he showed how reliance upon such a non‐existent model is nothing but illusion (The myth of the biopsychosocial model. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 2002:36:5:701).

McLaren points out that psychiatrists have made a mistake in crediting Engel as author of the biopsychosocial model of disease, when Engel did not write any such model. All the model consists of is three words: “The Biopsychosocial Model”.

McLaren notes that psychiatry seems to have mistaken Engel’s call for a more considerate model with an assumed existence of such a model

To quote McLaren: “Nothing (Engel) wrote constituted a coherent series of propositions that generated testable predictions relating to the unseen mechanisms by which mind and body interact, ie. a scientific model for psychiatry”.

McLaren notes that some psychiatrists repeatedly invoke Engel’s biopsychosocial “model” and that they accept without demur (or references) that it is a reality, when nothing could be further from the truth.

He asks: “Why do these intelligent people, their reviewers, their editors and, above all, their readers, continue to pay homage to something that does not exist?”

Wessely School psychiatrists, however, appear certain that their own beliefs and their reliance upon the “biopsychosocial” model are correct. They have built their careers upon it, so they must be right.

To quote McLaren: “A Medline search of the word ‘biopsychosocial’ yielded nearly four hundred references, not one of them critical. Indeed, the Journal of Psychosomatics now uses the terms ‘psychosomatic’ and ‘biopsychosocial’ interchangeably. In its present form (it) is so seriously flawed that its continued use in psychiatry is not justified. In a word, the officially‐endorsed biopsychosocial model is pure humbug because it does not exist.

“Psychiatrists have long attempted to convince the general public, the funding bodies and, most significantly, the younger generations of students and psychiatrists that the profession has articulated a rational model which grants it special and unique knowledge of the aetiology of mental disorder. It is my view that we are guilty of the grossest intellectual neglect or of outright scientific fraud” (The Biopsychosocial Model and Scientific Fraud. N McLaren.
May 2004; available from the author at jockmcl@octa4.net.au ).

McLaren is not the only psychiatrist to raise concerns about the lack of attention by certain psychiatrists to causal research.

Per Dalen, a Professor of Psychiatry in Sweden, comments: “There is a theme that not only survives inside the medical culture in spite of an almost total lack of scientific support, but actually thrives there due to the support given by leading circles. This is the use of psychological theories as a means of reclassifying bodily symptoms as mental problems in cases where conventional medicine is at a loss for an explanation, particularly patients with so‐called new diagnoses.

“Since I am a psychiatrist, I have for a long time been intrigued by the extraordinary use of psychiatric causal explanations for illnesses that not only go with predominantly somatic symptoms, but also lack any basic similarity to
known mental disorders.

Sluttkommentarer:

Malcom Hooper er ett icon i England, når det kommer til å ha avslørt Wessley og følgere i deres taktikk for å overbevise en hel verden om at ME ikke eksisterer og når «sånne som oss» oppsøker lege, så er det en mental sykdom – intet unntak. Malcom Hooper står fremdeles, ikke alle er like heldig i møte med Wessley-skolen. Så noen sitater i fra Hooper er essensielt for å forstå debatten om ME.

McLaren har vist seg til å være en interesant fyr og på utsiden. Ikke overraskende er black-suit psykriaterene, nå idehistorikere, sosialmedisinere og lignende vesen ikke så stor fan av hans arbied. Det viser seg opplagt at det kun eksisterer svært få abstrakter i pubmed. Bøker har han skrivd.

Insane_mental kreativitet_humor

 Kronikken En integrert forståelse av subjektive lidelser i klinisk praksis i Tidskriftet

har flere gode kommentarer, men kanskje en bør se den i ett annet lys. (bare lyst å bemerke at Wyller kjører en integrert ehh ja modell)
NB! Dersom det ikke kommer flere innlegg, kan ikke garatere eller love noe, så vil jo enhver ME-pasient forstå hvorfor.

***

Kortlenke til dette blogginnlegget er: http://wp.me/p1wvHk-1t0

Kvakk-kvakk dagens agurknytt: Helsebiblioteket.no gir nyttig og pålitelig kunnskap?

Til Info: Dette er ett blogginnlegg som ble påstartet 22 april 2013, slik at første del av innlegget er i fra den tidsepoken. Spørsmålet er om det har kommet noe nytt og dertil relevant informasjon om sykdommen ME eller som helsebibioteket Konsekvent/kronisk kaller Kronisk utmattelsessyndrom?

Helsebiblioteket.no tilgang til oppdatert fagkunnskap og kvalitetsvurdert kunnskap? Helsebiblioteket.no er et offentlig nettsted som driftes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det er finansiert av Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. Nettstedet er redaksjonelt uavhengig med ansvarlig redaktør, professor dr.med. Magne Nylenna. Da blir det også en undelig sak når det lages en bloggartikkel med gammel informasjon og lenker i fra Kunnskapssenteret skrevet av Runar Eggen den 5. november 2012 – Siste nytt for psykisk helse-feltet for kronisk utmattelsessyndom (ME)?

They forgot to mention morons

Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder. Formålet med Helsebiblioteket.no er å heve kvaliteten på helsetjenestene ved å tilby helsepersonell fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap. Utjevning av store forskjeller i tilgang til slik fagkunnskap, økonomiske besparelser og bedre kvalitet ved å tilby god fagkunnskap……

Jaha – men det gjelder kanskje ikke Psyknytt da, iallefall når det snakkes om hvordan du utreder ME-pasienter, ja de med mistenkt kronisk utmattelsessyndrom?

sykNytt lages av Helsebiblioteket, samler og presenterer nyheter fra de viktigste kildene i inn- og utland, på psykisk-helsefeltet. Helsebiblioteket.no/psykiskhelse er utgiver. Ansvarlig redaktør er spesialist i psykiatri Øystein Eiring.

I ett blogginnlegg skrevet altså ganske så nylig 5 november 2012, som er sånn ca 5 måneder siden, kan du finne skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom. Her kan vi også lese og bli så forferdelig mer klokere dere…. som følger:

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig første pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene.

Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først.  Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en retningslinje for Sosial- og helsetjenester til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME). Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. BMJ Best Practice nevner borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depresjon. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles.

BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsesyndrom

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

Sosial- og helsetjenester til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom

SOVno.no

*****

Er det noe nytt siden sist?

Etter et søk er det bare å kontatere at det ikke eksisterer noen som helst forbedring i informasjonskunnskapen som formidles offentlig ut til helseperonell eller for individer på jakt etter informasjon om sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME).

Det siste er ikke mindre enn en brosjyre om Kronisk utmattelsessyndrom, som sist ble oppdatert på nettsiden 1 oktober 2014. Denne er oversatt i fra BMJ og en nærmere titt på originalkilden, direkte i fra NICE Guidelines. Liksom tilpasset norske forhold påståes det?!

ER  DETTE oppdatert fagkunnskap og kvalitetsvurdert kunnskap?

Hva skjer ved kronisk utmattelsessyndrom?

Å føle seg sliten og utmattet er vanlig hos mange som opplever stress på jobben, som har personlige problemer, eller i andre situasjoner. Men mennesker med kronisk utmattelsessyndrom (på engelsk kalt chronic fatigue syndrome og forkortet til CFS) føler seg utmattede og svake mesteparten av tiden uten noen åpenbar grunn. Plagene hindrer de som rammes i vanlige aktiviteter og i å glede seg over livet.

Kronisk utmattelsessyndrom blir noen ganger kalt myalgisk encefalopati (ME) eller CFS/ME. Kronisk utmattelsessyndrom kan vare fra noen måneder til mange år. Symptomene kan komme og gå i løpet av sykdomsperioden.

[mhj kom: ????????] noen mnd? du liksom: det strider jo imot kriteriene!!

Hva er symptomene?

Det viktigste symptomet er følelsen av å være helt utmattet mesteparten av tiden, både psykisk og fysisk. Pasientene kan også oppleve søvnvansker, og ha muskelsmerter og humørsvingninger.

Noen ganger kan CFS/ME starte etter en annen sykdom, som for eksempel en kraftig forkjølelse. Noen får symptomene i perioder med mye stress. Plagene kan også komme gradvis, uten noen åpenbar grunn.

Dersom du mistenker at du eller barnet ditt kan ha kronisk utmattelsessyndrom, bør du oppsøke lege. Det finnes ingen enkel test som påviser ME, men legen vil undersøke om følelsen av å være utmattet er forårsaket av noe annet.

Å føle seg utmattet kan ha andre årsaker enn CFS/ME, eksempelvis:

  • Langvarig infeksjon
  • Anemi
  • Problemer med skjoldbruskkjertelen
  • Diabetes
  • Depresjon
  • Anoreksi og bulimi
  • Alkohol og rusmisbruk
  • Pågående stress
  • Alvorlig overvekt
  • Graviditet eller andre hormonelle forandringer.

Legen skal være sikker på at det ikke er andre problemer som forårsaker symptomene dine. Hvis det er snakk om en annen tilstand, er det mulig at legen kan behandle den effektivt.

Hvilke behandlinger virker?

Fordi ingen vet hva som forårsaker kronisk utmattelsessyndrom, fins det ingen effektiv behandling for alle. Det som fins, er ulike behandlinger du kan prøve, for å se om de hjelper deg til å føle deg mindre sliten slik at du kan være mer aktiv og glede deg over livet.

Behandling uten medisiner

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en form for samtalebehandling (psykoterapi) der målet er å endre tenkning og atferd i positiv retning. Det fins god dokumentasjon for at slik behandling får mennesker med kronisk utmattelsessyndrom til å føle seg mindre trette og glede seg mer over livet. CBT kan også hjelpe barn med kronisk tretthet tilbake til vanlig skolegang.

Terapeuten har spesialkompetanse, og du og terapeuten møtes til en serie samtaler. Det foreligger ingen dokumentasjon for at CBT har bivirkninger.

Det fins god dokumentasjon for at gradvis mer intensiv trening med lav intensitet («gradert aerob trening«) kan gjøre at du føler deg mindre sliten. Aerob trening er jevn fysisk aktivitet der hjerte og lunger jobber raskere enn i hvile. Eksempler er turgåing, sykling og svømming. At treningen er gradert, betyr at intensiteten i treningen øker litt fra en treningsøkt til den neste.

Det fins ingen dokumentasjon for at gradert aerob trening kan være skadelig, men trolig kan personer med CSF/ME føle seg verre hvis de trener for mye, eller dersom intensiteten øker for raskt. Man bør bare gjennomføre gradert treningsterapi i samarbeid med en treningsveileder.

[mhj kom: aerob trening? kanskje heller presisere at ME-pasienter ER treningsintolerante og går raskt i fysisk og mental trettbarhet/PEM og skiller seg i fra alle andre pasientgrupper ved at intensiv fysisk trening beklageligvis ikke kan fixe sykdomstilstanden, heller tvert om. Dessuten finnes det evidensbasert forskningskunnskap som indikerer at aerob trening medfører kapasitetsnedsettelser (over 50 til 80 %) og induserer langvarig restitusjon- helt ned på genetisk nivå. Må bemerke at langsomme bevegelser eller aktivitet (all aktivitet over døgnet) innenfor toleransegrensa, altså ett stykke under AT /anaerob terkel (treningspuls et sted mellom 90-120) er yppelig]

Pacing er en behandlingsform der målet er å finne den rette balansen mellom hvile og aktivitet. Tanken bak er at hvis du bruker de reduserte kreftene forsiktig, så vil energinivået gradvis øke. Pacing innebærer å sjekke ditt energi- og aktivitetsnivå og justere aktiviteten din opp eller ned.

Det fins ingen god forskning som viser om pacing virker. Likevel er denne formen for selvhjelp populær blant mange pasienter og enkelte leger.

Ingen har forsket på om personer med kronisk utmattelse føler seg bedre hvis de hviler i lang tid. De fleste leger anbefaler ikke slik langvarig hvile. Studier av friske personer og av personer som tilfriskner fra infeksjoner, har vist at langvarig hvile kan få pasienter til å føle seg verre. Men vi vet ikke nok om saken til å kunne si om det også er slik for mennesker med kronisk utmattelse.

[mhj kom: Hvor i alle dager ble det av def.forklaring på pacing om balanse mellom hvile og aktivitet?]

Behandling med legemidler

Leger har prøvd ut mange medisiner for å behandle kronisk utmattelsessyndrom, men det fins ikke god forskning som viser at noen av medisinene virker. Her er noen av legemidlene som har blitt forsøkt:

  • Antidepressiver. Legen kan prøve slike midler hvis han eller hun tror du kan være deprimert, men det fins ikke god vitenskapelig dokumentasjon for at slike medisiner virker mot kronisk utmattelsessyndrom
  • Steroider brukes til å behandle sykdommer som påvirker immunsystemet
  • Vitamin- og mineraltilskudd
  • Nattlysolje
  • Magnesiuminjeksjoner
  • Galantamin, et legemiddel som brukes for å behandle personer med demens
  • Legemidler for å styrke immunforsvaret, inkludert immunoglobulin G, interferon alfa, aciklovir og staphylococcus toxoid. Noen av disse midlene kan gi alvorlige bivirkninger.

Homeopati er en form for alternativ medisin. Den er basert på ideen om at «likt kurerer likt”. Det fins ikke god forskning som viser at homøopati kan hjelpe ved kronisk utmattelse.

[mhj kom: seriøst!!! Av utrolig mange alternative humbug behandlinger, trekker de frem Homeopati. Til og meg jeg ble dypt faglig fornærma nu!!! tar heller hodet ut av ytterdøra og satser på sinnsyk god placeboeffekt – kanskje det kommer ett hypermagisk gjør-deg-helt frisk molekyl i innåndingen min (vel er jo i ME-sammenheng mentalt forfriskende å bare stå i døråpningen med frisk luft – helt placebofritt]

Hva vil skje med meg?

Kronisk utmattelsessyndrom kan vare i flere år. Selv om CFS/ME kan få deg til å føle deg syk og dårlig, er tilstanden ikke farlig.

[mhj kom: Ja fortell det til de pårørende som mister sine etter langvarig svært alvorlig ME og obduksjonen viser store ødeleggelser i sentralnervesystemet, eller rammede som tar akutt selvmord uten deperasjon med på grunn av ekstrem symptomintensitet eller har blitt traumatisert av helsesystemet ved tvangsinnleggelser og pågående feilbehandling at de ikke ser en annen vei ut]

Den gode nyheten er at de fleste barn kommer seg helt. Utsiktene er mindre sikre for voksne. Selv om mange gradvis føler seg bedre, opplever de fleste fortsatt perioder der de føler seg veldig slitne. Noen grupper erfarer at det er vanskeligere å bli frisk enn andre. Dette gjelder mennesker med alvorlige symptomer, eldre og pasienter som også har et psykisk helseproblem, for eksempel depresjon.

Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på
http://bestpractice.bmj.com/ . Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av
kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem.

[mhj kom: Vel, det vil jo ikke akkurat være til hjelp om helsepersonell og lege har lest dette!!!]

***

Interessant å les om oversettelsesprosessen til Helsebibioteket, hvor vi kan lese følgende:

Det er redaksjonens håp at helsepersonell vil bruke brosjyrene som et supplement til muntlig informasjon i møte med pasienter og pårørende.

Anbefaler selvsagt å gi innspill til redaksjonen. Ikke at jeg tror de vil endre sin praksis, siden det i resten av linken om oversettelser står at de er kvalitetsvurdert til det høyeste faglig standard. What gives??!!

***

Annet nytt siden 2013:

Selvfølgelig publikasjonen med gjennomgang av diagnosekriteriene på ME i fra Kunnskapssenteret

veilederen i fra helsedirektoratet

Blir det bedre med metaanalysene i fra intervensjoner mht trening og ME:

TVILSOMT!!

Her er protokollen for Cochrane pr april 2014:

Bare forfattere ansvalig for protokollen gir frysninger som går langt nedover ryggen.

Ikke minst hvilke kriterier de tenker å bruke – Oxford-kriterier i tillegg til Fakuda og ICC (som vi alle vet ikke har blitt tatt i bruk i det omfanget at det vil gi datagrunnlag)!

Eller hvordan de beskriver ME:

These periodic bursts of activity may exacerbate symptoms and result in failure, which further reinforces sufferers’ belief that they have a serious, ongoing illness. As time goes by, efforts to meet previous standards of achievement are abandoned and patients become increasingly inactive and distressed by their ongoing symptoms.

Inactivity in turn leads to physiological changes such as cardiovascular and muscular deconditioning, dysregulation of the hypothalamic-pituitary-adrenal axis and disrupted circadian rhythms.

In this deconditioned state, any activity is liable to produce symptoms, the experience of which reinforces the fearful beliefs and hence reinforces the avoidance of activity (fear avoidance).

Jepp! Dette var jo bare ett lite sitat/utdrag. Bedre blir det jo ikke – du får lese selv, for når de såkalte evidensbaserte publikasjonene kommer ut, vel……..

Evidence Based Medicine > Evidence-Based Health Care > The Cochrane Library > Protocoll Exercise therapy for chronic fatigue syndrome (individual patient data) ?????? = BIAS  and baiasBullshit

Take care – Be well – BE Aware

So long folks 😉

Kortlenke til dette blogginnlegget: http://wp.me/p1wvHk-1oO

*****

 

Dagens: Xocai-Sjokomafias egentlige mantra «trick or treats»

Fri tanke: Sjokoservice skriver også at de «gleder seg til fortsettelsen».

Men det spørs om de har gledet seg for tidlig. I går ble denne saken offentliggjort på Tjomlids blogg, og deretter eksploderte hele saken i sosiale medier, og i noen ledende medier også.

Medieoppslagene har ikke fått den vinklingen Sjokoservice så for seg. Mediedekningen har utelukkende vært kritisk vinklet mot truslene de har kommet med. Et godt tegn på at Sjokoservice selv er i ferd med å forstå hvilken vei dette går, er at de nå har stengt døra og nekter de å svare på pressehenvendelser.

***

 H A L L O W E E N 

Xocai-Sjokomafias egentlige mantra «trick or treats»

Kvakk-Kvakk Agurk Nytt: Online aktiviteten på ME-forum/Menin er 10 ganger større enn for andre sykdomsforum

We wish to thank Professor Simon Wessely, Professor Ingvard Wilhelmsen and members of Network for Psychiatric Epidemiology (NEPE) for valuable comments in the process of this study. jadajada!

Prohealth kan 27 mai 2012 informere at internettaktiviteten med divere spekulative forklaringer er altså ti ganger høyere når det kommer til ME-pasientenes bruk av forum da sammenlignet med andre forum for andre sykdommer. Bare av å se på forfatterlisten i denne observasjonsstudien forstår selv den mest rasjonelle sjelen at det bør leses på en allerde dårlig dag, mest for da er du ikke i stand til å lese den i det hele tatt. Referanselisten bærer preg av svada. Samtidig er det jo interessant å se hvor mange feil de faktisk klarte å formidle denne gang – hvilken bias folks!

Vel abstraktet legger jeg ut her:

Objectives To examine the level of activity in online discussion forums for chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy (CFS/ME) compared to other disorders. We hypothesized the level of activity to be higher in CFS/ME online discussion forums.

Design Observational study

Setting Norway, which has more than 80% household coverage in internet access, September 2009

Participants Twelve Norwegian disorder-related online discussion forums

Main outcome measures Number of registered users and number of posted messages on each discussion forum

Results Two forums were targeted towards individuals with CFS/ME. These forums had the highest number of registered users per estimated 1,000 cases in the population (50.5 per 1,000 and 29.7 per 1,000), followed by a site for drug dependency (5.4 per 1,000). Counting the number of posted messages per 1,000 cases gave similar indications of high online activity in the CFS/ME discussion forums.

Conclusions CFS/ME online forums had more than ten times the relative activity of any other disorder or condition related forum. This high level of activity may have multiple explanations. Individuals suffering from a stigmatized condition of unknown aetiology may use the internet to look for explanations of symptoms or to seek out alternative treatments. Internet forum activity may also be reinforced by the creation of in-group identity and pre-morbid personality traits. More knowledge on the type and quality of information provided in online forums is urgently needed.

Publikasjonen som er skrevet av:

Journal of the Royal Society of Medicine Short Reports, May 2012. By Knudsen AK, Lervik LV, Harvey SB, Lovvik CMS, Omenas AN, Mykletun A. Department of Health Promotion and Development, Faculty of Psychology, University of Bergen; Norwegian Institute of Public Health, Division of Mental Health, Department of Public Mental Health, Bergen, Norway.

med tittel kan du lese her: Comparison of chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy with other disorders: an observational study

pre-morbid personality traits: pre-sykelig personlighetstrekk – til og med gitt!!! 😯

Pass opp forum er farlige greier!

O’ my 🙄

Kvakk-Kvakk Agurknytt: Skummet melk som behandlingstiltak

Andreas Skulberg Sr har også skrevet ett brev til redaktøren i Tidsskriftet 6 mars 2012 i forbindelse med redaktørartikkelen til Stine B «Maktskiftet». Skulberg har riktignok ikke noe å utsette på Stine B’s redaktørartikkel, men kommer heller med andre forklaringer og behandlingstiltak for utmattelsessyndrom med tittel «Skummet melk mot utmattelsessyndrom».

Dette er hva Skulberg skriver:

Jeg tillater meg å berømme Stine Bjerkestrands leder i Tidsskriftet nr. 2/2011 med omtale av den massive PR for at kronisk utmattelsessyndrom er en autoimmun lidelse (1).

Jeg har en annen forklaring og en annen behandling å foreslå. Dette er en lidelse som mest rammer aktive mennesker med mye trening. I Bergen ble det en epidemi etter at pasientene fikk en kraftig diaré på grunn av en parasitt i drikkevannet.

Slike diareer gir tap av fosfat, og hos idrettsfolk med lavt fosfatinnhold vil fosfattapet bli så uttalt at det blir en tilstand som minner om den tilstand som man så hos konsentrasjonsleirfangene i Tyskland etter den annen verdenskrig. Mange av disse pasientene døde etter inntak av sjokolade (2), noen som ble innlagt på amerikanske hospital i Tyskland døde av å få glukose intravenøst (3, 4).

Løsningen kom da en gammel indisk lege anbefalte at man skulle gi skummet melk til pasientene. For å stadfeste diagnosen fosfatmangel må man bestemme fosfor i blodprøver, men jeg vil anbefale at man følger den indiske legen og gir pasientene skummetmelk som eneste drikke i noen dager. Behandlingen er helt ufarlig, enkel og billig.

Jeg tviler ikke på at autoimmun behandling kan være effektiv mot kronisk utmattelsessyndrom (5). Sterke medikamenter kan gi henfall av celler med frigjøring av fosfat.

***

Kommentar:

La oss se litt på hva senior Skulberg sier i sitt brev til redaktøren…

«Dette er en lidelse som mest rammer aktive mennesker med mye trening»

Nei, ME kan ramme helt normale mennesker med ett helt vanlig normalt aktivt liv.

Skulberg anbefaler skummet melk: «-  jeg vil anbefale at man følger den indiske legen og gir pasientene skummetmelk som eneste drikke i noen dager. Behandlingen er helt ufarlig, enkel og billig»

Mange ME-pasienter har intoleranse for melkeprodukter av to grunner. Laktoseintoleranse og problemer med casein, noe som for mange faktisk medfører diare. En generell anbefaling er å unngå melkeprodukter.

At ME-pasienter kan ha tap av fosfor (P)/fosfat  kan ikke utelukkes.

Skulbergs forklaringer:

* Tap av fosfat

* Rituximab kan ha effekt da den frigjør fosfat ved celledød.

Vi legger jo selvfølgelig merke til at Skulberg sammenligner ME-pasienter «om den tilstand som man så hos konsentrasjonsleirfangene under krigen», noe som kan stemme da det kan forekomme hyppig diare, svelgproblemer hos den syke, malabsopsjon i tarm mm og ikke feiltolker ME-pasienter som anoreksia (noe spesielt unge jenter feilaktig blir feildiagnostisert for) ved vekttap.

*

Kvakk-Kvakk: Kjapt, trygt og billig? Noen som melder seg frivillig?