Vit mer om: Hva er og menes med «bias» i forskningen?

Når det kommer til ME-publikasjoner- og forskningsitteratur så snakker vi litt for ofte om bias. Kanskje på tide å vite litt mer om hva bias er for noe og hva det egentlig betyr. Jeg kan ikke benekte at det første jeg ser på i en ny publisering er overskrift, forfattere, sammendrag og referanselista, og håper på at den foreligger i fulltekst. Hvem som har fagrevidert, eventuelle kommentarer og hvor lang tid for godkjenning er av særlig interresse. Hvem som har skrevet publikasjonen sier ofte hvor de tilhører, samarbeider med og hvilken fagleir de tilhører. Referanselista i seg selv forteller det meste. I studier er jeg opptatt av diagnosekriterier og at disse skal demografisk beskrives, spesielt ved bruk av Fakuda. Disse har som kjent åtte tilleggskriterier og er de ikke prosentvis vist, skaper det en usikkerhet og jeg har for min del en egen mappe på PC’n som heter «ubrukelig». Dette bare for å nevne noe.

Hva er og innebærer «bias» i forskning?

De nasjonale forskningsetiske komiteene er frittstående organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet i forskning på alle fagområder.

Informasjon i dette blogginnlegget er hentet i fra: Staff, Annetine: «Bias» (Sist oppdatert: 29. september 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Spesielle-problemomrader/Bias/

Innholdet i artikkelen er som følger (her kan du gå direkte til det du vil vite mer om):

Definisjon av bias
Typer av bias 
Seleksjonsbias
Epidemiologisk bias/ statistisk bias
Publikasjonsbias (publication/dissemination bias)
Reviewer bias 
Konsekvenser av bias 
Hvordan oppdage bias i en forskningsartikkel?
Hvordan unngå/redusere bias? Bevisstgjøring av forskerne, tidsskrifter og samfunnet 

Noen «litt for mange» utvalgte sitater som følger:

”Bias” har ingen entydig eller allment akseptert mening verken i eller utenfor forskningsetikkens verden. For å gi mening, må ordet ”bias” koples til et annet ord (på engelsk for eksempel selection bias, recall bias og publication bias).

På norsk brukes ofte ordet ”skjevhet” i stedet for det engelske ordet ”bias”

Også på norsk må ”skjevhet” brukes i et sammensatt ord for å gi mening (for eksempel seleksjonsskjevhet, erindringsskjevhet, publikasjonsskjevhet).

Det Store medisinske leksikon omtaler begrepet bias som: ” brukes i statistisk og epidemiologisk forskning når resultater eller slutninger systematisk avviker fra det egentlig rette. Bias kan oppstå på grunn av feil eller unøyaktigheter ved utvalg av undersøkelsesobjekter, valg av undersøkelsesmetode eller vurdering av resultater”.

Randomization is a technique used to decrease this form of bias.Double blinding is a technique used to decrease this type of bias.

Det finnes mange typer bias innen forskning, og det finnes ingen allmenn akseptert kategorisering av bias. Flere former kan være overlappende. Bias kan forekomme innen alle faser av et forskningsprosjekt, (…)

Valget av studiepopulasjon er vesentlig for generaliserbarheten av forskningsresultatene. Seleksjon av respondenter/studiedeltakere vil kunne påvirkes av mange faktorer. Den endelige studiedeltakelsen er avhengig av en rekke faktorer, som hver for seg eller samlet kan gi opphav til skjevheter i resultatfortolkningene i forhold til den populasjonen studien er ment å representere. Egenskaper ved studiedeltakerne (og fenomenet som studeres) og intervjuere kan også medføre bias,

For at leseren av en vitenskapelig publikasjon skal kunne vurdere om det foreligger seleksjonsbias, er det viktig at forskerne gir grundig informasjon om inklusjon- og eksklusjonskriterier samt populasjonsbakgrunnen.

Skjevhet i hva som publiseres av forskningsstudier assosieres ofte med legemiddelindustriens tendens til å publisere kun resultater som er gunstige for eget firma. Imidlertid omfatter publikasjonsbias (dissemineringsskjevhet) alle typer av forskningsprosjekter, ikke bare legemiddelforskning, og forekommer både i kvalitativ og kvantitativ forskning.

Begrepet publikasjonsbias omfatter også fenomenene:
• språkbias (for eksempel selektiv inklusjon av studier publisert på engelsk)
• tilgangsbias / kostnadsbias (selektiv inklusjon av studier som er lett/fritt tilgjengelige eller til lav kostnad)
• familiaritetsbias (selektiv inklusjon av studier fra eget fagområde)
• utkommebias (selektiv rapportering av enkelte resultater fra en primærstudie, mens ikke av andre endepunkter, der publiseringen ofte er styrt av retningen av resultatene og statistisk signifikans)

Valg av hvilke forskningsstudier som inkluderes i en metaanalyse, er eksempel på muligheter for publikasjonsbias (…)

I dag krever de fleste velrenommerte tidsskrifter en registrering av intervensjonsstudier (som for eksempel legemiddelstudier) i en internasjonal database (slik som clinical trials-systemet). En tilsvarende begrenset publisering av studieresultatene etter fullføring av studien i slike åpne databaser ville gi mer transparent tilgang også på selve studieresultatene, og medføre at problemet med publikasjonsbias reduseres (…)

Reviewer bias: Fagfellevurdererskjevhet kan sees på som en del av publikasjonsbias (disseminasjonsskjevhet)-problematikken. En fagfellevurderers egne bias og holdninger kan påvirke den faglige vurderingen som gis av forskningsstudien, og dermed muligheten til å få denne publisert i en journal med stor leserkrets og kunne påvirke implementering av eventuelle funn.

Konsekvenser av bias innen forskning kan være at resultatene man oppnår ikke reflekterer virkeligheten, fordi man i løpet av forskningsprosessen har brukt en ”skjevhet” i metodikken og/eller i presentasjon av resultatene.

Bias kan begrense, i varierende grad, relevansen og anvendbarheten til en forskningsstudie. Vi kan med andre ord ikke stole på konklusjonene fra studien.

I verste fall kan slike studier med bias ende med anbefalinger om tiltak, utredning og behandling som kan være til skade for den populasjonen og enkeltmennesker man ønsker å hjelpe, fordi anbefalinger vil hvile på et falskt eller/skjevt grunnlag.

Bias, for eksempel innen helseforskning,vil altså kunne medføre feilsatsinger i helsetiltak og helseanbefalinger, fordi studiekonklusjoner er trukket på feil grunnlag. Dette kan gi helsemessige negative konsekvenser og føre til feil ressursbruk for samfunnet, med negative effekter også for enkeltindivider.

Bias vil også kunne skade fremtidige forskningsprosjekter, fordi fremtidige studier vil kunne hvile på falske forutsetninger. I tillegg kan bias som oppdages bidra til å skade forskningens anseelse og samfunnets vilje til å finansiere forskningsprosjekter.

Bias kan være et resultat av bevisste eller ubevisste handlinger og valg, og kan i første tilfelle også grense mot bevisst juks. Det er sannsynligvis umulig å unngå enhver form for bias i ethvert forskningsprosjekt, slik som seleksjonsbias. Andre bias-former kan være enklere og forskningsetisk mer essensielt å forebygge, slik som systematisk utelukking av studier som ikke bygger opp under egne hypoteser.

Såkalte personlige ”interessekonflikter” (conflicts of interest, COI) vil ofte vurderes forskjellig av forskjellige aktører/ mennesker og omfatter mye mer enn økonomiske bindinger til for eksempel et legemiddelfirma. Vennskap, forretningsforbindelser, familiebånd, politiske holdninger og personlige meninger kan medføre muligheter for bias i forskningsmetodikken.

Bias er et fenomen som ikke bare gjelder forskningsverdenen, men som også i stor grad finnes generelt i samfunnet, politikk og media. Forskere vil generelt i større eller mindre grad være preget av egen bias. De fleste forskere er dypt forankret i en forskningstradisjon og samfunnskontekst de kanskje ikke selv er helt bevisste på.

Dette kan ha større eller mindre konsekvenser for det å bli metodologisk forutinntatt. Forskerens egne holdninger og bevissthet rundt muligheter for egen forutinntatthet og forskningsskjevheter er en viktig forutsetning for å redusere faren for bias samt å redusere eventuelle negative effekter som følge av forskningsbias.

***

Noen egenbetraktninger og anbefaling til andre relevante tema:

Andre relevante tema om forskningsetikk og forskningsmetodikk, som iallefall jeg har observert innen ME-forskning og publikasjoner. La oss si at jeg finner de(n) ofte manipulerende, grensende til propoganda, iallefall strategisk implementering og at den er transparent. Ja jeg hevder at det forekommer stor bias av bevisst karakter innen ME-forskning og publisering.

Andre anbefalte relevante tema om forskningsetikk:

Referanser
Å referere til kilder når man skriver en vitenskapelig tekst er et forskningsetisk krav, og samtidig et vitenskapelig kvalitetskrav. Alle fagområder har bestemte referansesystemer, og det fins ulike standarder som dels krysser fagområdene. I denne artikkelen ligger tyngdepunktet på begrunnelse for referansesystemer. Vi tar utgangspunkt i noen eksempler på klanderverdig eller fraværende referering.

• Referanser mellom forskere og mellom fag
• Referanser, innsats og relevans
• Konklusjon
• Nyttige lenker som gir informasjon om ulike referansesystemer

Kilde:Thorseth, May: «Referanser» (Sist oppdatert: 22. juni 2009). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Redelighet-og-kollegialitet/Referanser/

Veiledning og kollegialitet
Veiledning er en kompleks virksomhet som utøves i ulike kontekster. Betegnelsen på selve virksomheten – veiledning – er heller ikke entydig. Vi finner tilsvarende eller beslektede virksomheter under andre betegnelser, eksempelvis rådgiving. Den som søker veiledning vil også kunne betegnes ulikt, her brukes termen veisøker. Relasjonen veileder/veisøker har noen generelle trekk uavhengig av kontekst, og den har særegne trekk knyttet til den konteksten relasjonen finner sted i.

• Etikk i veiledning
• Kollegialitet
• Kollegaveiledningens særlige utfordringer
• Veiledning og andre forskningsetiske momenter

[mhj kom: avsnittet om kollegialitet er særlig interessant]

Kilde: Eide, Solveig Botnen: «Veiledning og kollegialitet» (Sist oppdatert: 04. januar 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Redelighet-og-kollegialitet/Veiledning-og-kollegialitet/

Sårbare grupper
Betegnelsen «sårbare grupper» brukes vanligvis synonymt med «utsatte grupper». En gruppe regnes gjerne som sårbar fordi det er spesiell grunn til å mistenke at individene som inngår i gruppen, kan ha særskilte utfordringer forbundet med å gi fritt informert samtykke til at forskning utføres på dem.

• Innledning
• Sårbarhet – et komplekst og kompliserende prinsipp i bioetikken
• Anvendt om sårbarhet
  

[mhj kom: Så lenge det er stor faglig strid om ME og sykdommen er vitenskapelig uavklart på mange områder, er det elementer i denne artikkelen som er relevant]

Kilde Solbakk, Jan Helge: «Sårbare grupper» (Sist oppdatert: 01. desember 2011). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Sarbare-grupper/