Norsk forskning: Verdien av MR tynntarm i utredningen av pasienter med matoverfølsomhet – en IBS studie

Prosjektbeskrivelse: Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) i Oslo har igangsatt ett forskningsprosjekt med Ragnhild Undseth, Arnold Berstad og Jørgen Valeur med studiestart fra 1 januar 2012. Studien er en Prospektiv systematisk undersøkelse av konsekutive pasienter henvist til LDS pga. matoverfølsomhet, med spesielt fokus på verdien av MR tynntarm. Den vitenskapelige tittelen på studien er «Verdien av MR tynntarm i utredningen av pasienter med matoverfølsomhet». Denne studien tar for seg pasienter med Iritabel Bowel Syndrome/irritabel tarm (IBS) og selvrapportert matvareoverfølsomhet, og samtidig som Myalgisk Encefalopati (ME) og/eller med fibromyalgi angir at de blir bedre på visse typer dietter. Nye undersøkelser tyder på at psykiske faktorer, er av mindre betydning enn tidligere antatt.

Prosjektet ønsker 400 deltakere, hvor av 40 er friske kontroller. Formålet med studien er å se om MR av tarmen egner seg til utredning og avdekking av pasientens plager, samt avdekke mekanismene bak sykdommen for å kunne tilby en mer effektiv behandling.

Matintoleranse og allergi

Prosjektbeskrivelsen innsendt REK 13 desember 2011 er som følger:

Prosjektteam:

Prosjektleder

Professor Arnold Berstad, Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS)

Forskningsansvarlig

Institusjon: Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) ved Professor Arnold Berstad

Prosjektmedarbeidere

Overlege og cand. med Ragnhild Marie Undseth, spesialist i radiologi. Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS)

Lis lege og Dr. med Jørgen Valeur, Lovisenberg Diakonale sykehus, medveileder i prosjektet.

Andre prosjektopplysninger

Initiativtaker til prosjektet er prosjektleder eller forskningsansvarlig (bidragsforskning)Utdanningsprosjekt/doktorgradsprosjekt doktorgradsprogrammet, PHD for Ragnhild Undseth.

REK merknad 31jan2012 og endring 7mars2012: I henhold til helseforskningsloven skal prosjektleder ha de nødvendige forskningskvalifikasjonene og erfaringer for å kunne oppfylle prosjektlederens plikter etter denne loven. Prosjektleder har ikke forskningskompetanse. Det bes om at veileder gjøres til prosjektleder for studien. Prosjektleder endret til prof. Arnold Berstad.

Formål:

Prosjektleders prosjektbeskrivelse

Pasienter med Iritabel Bowel Syndrome (IBS) og selvrapportert matvareoverfølsomhet, og samtidig fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom angir at de blir bedre på visse typer dietter. Nye undersøkelser tyder på at psykiske faktorer, er av mindre betydning enn tidligere antatt. Vi ønsker å bruke MR undersøkelse av tarmen og se om vi kan visualisere hvorfor pasientene har plager. Samtidig ønsker vi å ta blodprøver for å finne ut om det er bakterieprodukter og signalmolekyler i blodet som kan si noe om bla. Kronisk tretthetssyndrom (ME), og om mekanismer i tarmen har noe med hverandre å gjøre.

Våre foreløpige analyser tyder på at disse pasientene har karakteristiske MR funn. Hos noen av disse pasientene har vi også påvist toksin i blodet (endotiksemi). Vi ønsker å undersøke en større gruppe pasienter, og sammenligne disse med friske frivillige. Vi søker å avdekke mekanismene bak sykdommen for å kunne tilby behandling.

Prosjektramme:

Prosjektstart 2 januar 2012

Prosjektslutt 30 desember 2018

Siden det allerede nå er klinisk indikasjon for MR tynntarm (etter vår metode) for å utelukke organisk sykdom, vil vi fortsette med MR tynntarm som rutineundersøkelse hos disse pasientene. Det kan også tenkes at vi finner grunn til å rafinere vår MR metode.

Publisering

Det er ikke restriksjoner med hensyn til offentliggjøring og publisering av resultantene fra prosjektet

Internasjonale referee-baserte tidsskrifter.

Forskningsmetode

Forskningsdata

Nye helseopplysninger

Væskeretensjon i distal tynntarm og endotoksemi hos pasienter med matvareoverfølsomhet (IBS, fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom)

Humant biologisk materiale

Materialet skal destrueres umiddelbart etter analyse

Både statistiske og fortolkende analysemetoder

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse, blodprøver og MR undersøkelse av tarmen.

Spørreskjema

Begrunnelse for valg av data og metode

Klinisk viktig utredning, grunnlag for diagnose og behandling. Vi bruker validerte spørreskjemaer.

Pasienter/deltakere/utvalg

Allmennbefolkning

Kontrollgruppe

Konsekutive pasienter.

Friske forsøkspersoner. n=40

Friske frivillige, rekrutteres blant sykehuspersonell og studenter.

Antall forskningsdeltakere i Norge: 400

Hvis det viser seg at praktisk talt alle pasientene har dette MR-funnet, blir det relevant å spørre om vårt originale funn kan ha diagnostisk verdi. For å kunne beregne sensitivitet og spesifisitet med rimelig sikkerhet, bør vi ha et langt høyere antall pasienter enn det som er nødvendig for å vise forskjell mellom syke og friske.

Dessuten, pasientgruppen kan i alle fall deles i 2, de som har og de som ikke har systemiske symptomer. Videre kan en tenke seg at MR funnet er relatert til spesielle symptomer eller laboratorie-funn.

Vi oppretter biobank med tanke på fremtidige analyser og vi ser for oss at vil finne flere parametere som kan være av interesse å utforske og relatere til MR-funn. Spesielt er vi ute etter indikasjoner på endotoksemi som kan skrive seg fra tarmbakteriene.

Det vil i så fall bety et gjennombrudd i utforskningen, ikke bare av matoverfølsomme, men også av en rekke andre store kliniske problemer, som fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom, sykelig fedme, fettlever og andre tilstander som nå relateres til tarmbakterier.

Siden det allerede nå er klinisk indikasjon for MR tynntarm (etter vår metode) for å utelukke organisk sykdom hos pasienter med IBS, vil vi fortsette med MR tynntarm som rutineundersøkelse hos disse pasientene. Det kan også tenkes at vi finner grunn til å rafinere vår MR metode.

Styrkeberegning

Vi gjør en eksplorativ studie og styrkeberegning er vanskelig fordi vi har lite å holde oss til når det gjelder forventet resultat. På grunnlag av de observasjonene vi har gjort, forventer vi at mindre enn 20 % av kontrollene og minst 70 % av pasientene vil ha det karakteristiske MR-funnet. Med 20 personer i hver gruppe, vil vi ha 80 % sjanse (power) for å vise at en forskjell på 42 prosentpoeng mellom friske og pasienter er signifikant (P<0.05). Dette er en lavere forskjell enn det vi forventer ut fra pilotstudien.

Forskningsetiske utfordringer ved prosjektet

Fordeler:

Den enkelte prosjektdeltaker

Grupper av personer

Viktig diagnostikk og behandling

Vitenskapen

Å finne ut mer om mekanismene bak sykdommen for å kunne tilby bedre diagnostikk og behandling.

Ulemper:

Den enkelte prosjektdeltaker

Noen pasienter kan få klaustrofobifornemmelse i MR maskinen. I så fall avbrytes undersøkelsen.

Tiltak: Ved ubehag eller klaustrofobi avbrytes undersøkelsen.

Forsvarlighet

Helt forsvarlig og ufarlig. MR undersøkelsen gir ingen strålebelastning.

Finansiering og interessekonflikter

Finansieringskilder: LDS

Godtgjøring til institusjon: Ingen

Honorar prosjektleder/-medarbeidere: Ingen

Kompensasjon for forskningsdeltakere: Ingen

Eventuelle interessekonflikter for prosjektleder/-medarbeidere: Ingen

***

Vedtaksbrev REK: Vedtaksbrev REK 19mars2012_Verdien av MR tynntarm i utredningen av pasienter med matoverfølsomhet

Prosjektprotokoll og beskrivelse av studiene, noen utdrag:

Pasienter med irritabel tykktarm, Irritabel Bowel Syndrome (IBS) og selvrapportert matvareoverfølsomhet, og samtidig fibromyalgi med varierende grad av kronisk utmattelsessyndrom, angir at de blir bedre på visse typer dietter.

Nye undersøkelser tyder på at psykiske faktorer er av mindre betydning enn tidligere antatt. I prosjektet søker man å visualisere hvorfor pasientene har plager ved hjelp av MR-undersøkelse av tarmen. Det skal også tas blodprøver for å finne ut om det er bakterieprodukter og signalmolekyler i blodet som kan si noe om bla kronisk tretthetssyndrom (ME), og mekanismer i tarmen har noe med hverandre å gjøre.

Vi har gjort foreløpige analyser som tyder på at disse pasientene har karakteristiske MR funn. Hos noen er det også påvist toksin i blodet (endotiksemi). Det er derfor ønskelig å undersøke en større gruppe pasienter, og sammenligne disse med friske frivillige. Hensikten er å avdekke mekanismene bak sykdommen for å kunne tilby behandling.

Det skal inkluderes inntil 400 forskningsdeltagere, hvorav ca 40 tilhører frisk kontrollgruppe og som rekrutteres blant sykehusansatte og studenter. Data omfatter klinisk undersøkelse, blodprøve, MR-undersøkelse, samt spørreskjema. Samtykke innhentes for alle data.

Selve studien

Studien går ut på å se om og hvordan matvarer eksempelvis karbohydrater (og fett) påvirker kroppen hos IBS pasienter i forhold til friske.

Vi tar MR av tarmene for å se på fastende væske i tarmen, før og etter inntak av et tungt fordøyelig karbohydrat. Før MR undersøkelsen skal pasienter og friske frivillige faste fra midnatt dagen før, og ikke spise eller drikke noe før det skal tas bilder. I forkant av billedtakningen på MR laboratoriet, vil vi ta en blodprøve.

Etter dette skal pasienten ligge i MR maskinen på magen i ca 15 minutter. Pasienten får deretter komme ut av MR maskinen, og skal så drikke 2 dl vann iblandet 10 gram laktulose. En time senere gjøres MR undersøkelsen på nytt. Før pasienten går hjem, skal det tas en ny blodprøve.

Laktulose er et kunstig sukker som man kan få kjøpt på apoteket, og som til vanlig brukes som et lett avføringsmiddel. Den dosen som pasientene får hos oss, er ikke større enn den som er anbefalt for reseptfri bruk. Laktulose er et kunstig sukker, og har ingen ting med melk (som inneholder laktose) å gjøre.

Pasienter kan derfor trygt drikke dette, selv om de ikke skulle tåle melk.

Tidligere studier har vist at laktulose påvirker kroppen hos friske, og de med matoverfølsomhet forskjellig. De fleste friske får ikke ubehag av å drikke laktulose. Hos matoverfølsomme gir vi dette stoffet nettopp for å fremkalle ubehag, og i den forbindelse fremstille tarmene på MR og samtidig ta blodprøver.

De reaksjonene som kan opptre etter inntak av laktulose, er lett forbigående diaré, oppblåsthet og generelt ubehag. Noen pasienter får også en kuldefornemmelse og hutrer litt. Hensikten er å fremkalle noen av de plagene som pasientene har oppsøkt lege for å få sett nærmere på. I studien søker vi å finne mekanismene bak ubehaget som oppstår hos pasienter som er matoverfølsomme. Resultatene vil totalt sett bli publisert i internasjonale tidsskrifter.

Materiale

Delstudie 1: 50 pasienter og 20 friske kontroller undersøkes med MR tynntarm før og etter at pasienten drikker 10g laktulose løst i 200 ml vann, som angitt nedenfor. Det tas blodprøver før og etter provokasjon med laktulose med fokus på LPS og CD14

Delstudie 2: 20 pasienter undersøkes med MR tynntarm som ovenfor angitt, men i tillegg undersøkes de også en gang med glukose isteden for laktulose. Laktulose og glukoseforsøkene vil bli utført i randomisert rekkefølge og dobbelt blindt. Det tas blodprøver før og etter med fokus på LPS og CD14

Bakgrunn for å gjøre MR-undersøkelse:

Det er i senere tid publisert flere studier hvor man ser på tynntarm med MR undersøkelse hos pasienter med IBS. Noen av diss studiene konkluderer med at det skjer noe med vanninnholdet i tarmen etter at pasientene har inntatt for eksempel hvetemel. Det er også gjort funn som tyder på at den siste delen av tynntarmen, terminale ileum, ser annerledes ut ved fremstilling på MR undersøkelse enn hos friske. (27)Vi ønsker å se mer på dette, og å bruke bla en metode som er vist å være god for kvantitering av vanninnhold i tarmen (26).

Hos mange pasienter med matoverfølsomhet, er det indikasjon for å gjøre MR tynntarm, av differensial diagnostiske hensyn bl.a. for å diagnostisere/utelukke betennelse i tarmveggen, f. eks. Mb. Crohn

Vi har av denne grunn undersøkt 6 personer med matvareoverfølsomhet før og etter provokasjon med tungt fordøyelig karbohydrat (laktulose). For sammenlikning har vi undersøkt 4 personer (frivillige leger fra medisinsk avdeling)uten matoverfølsomhet/IBS med samme teknikk.

Vi mener å allerede nå ha funnet et par trender som vi ønsker å se nærmere på:

Det ene er at pasienter som har mye plager, inkludert leddsmerter og trøtthet, har mer fastende væske i tynntarm enn de friske. De samme pasientene reagerer også med å retinere mer væske i tarmen etter provokasjon med laktulose, enn de friske. Vi ser også en tendens til at væsken i tarmen fastende hos syke, er konsentrert mot terminale ileum. Detaljer angående tarmbevegelsene har vi ikke undersøkt enda.

Supplerende undersøkelser

Dessuten tas det blod og pasienten fyller inn skjemaer som angitt nedenfor:

1. ”Medisinsk innkomststatus”: Hb, MCV, trombocytter, CRP, hvite, kalium, natrium, s-calsium total og albuminkorrigert, s-urinstoff, s-kreatinin, s-albumin, s-glukose, s-ALAT, vit B12, total IgE, phadiatop, IgE-antistoff mot et rutinepanel av matvarer.

2. Blodprøve fryses til bestemmelse av endotoxin (LPS), CD14 (reseptor for LPS), LPS bindende protein (LBP), intestinal fatty acid binding protein (I-FABP) og langkjedede polyumettede fettsyrer (LC-PUFA). LPS, CD14, LBP er prøver relatert til endotoksemi, mens I-FABP er indikasjon på slimhinneskade og LC-PUFA indikerer mangel på essensielle fettsyrer.

3. Internasjonalt validerte spørreskjemaer, som pasienten fyller ut, for diagnostikk av IBS, kvantitering av IBS, fibromyalgi og CFS (vedlegges).

4. Alle pasientene blir rutinemessig undersøkt, behandlet og fulgt opp etter vanlige kliniske indikasjoner. Det gjelder og eventuell dietetisk behandling.

Bakgrunn:

Kommentar mhj: jeg tar med denne delen av prosjektbeskrivelsen da den er både informativ med hensyn til begreper og funn og symptomer. Referansene fra opprinnelig beskrivelsen er med, slik at du kan se etter i referanselisten i protokollen. Det må tillegges at begrepene om sykdommen Myalgisk Encefalopati (ME) er gjennomgående ulikt referert i tekst. Noe kan også være generell trøtthet/slitenhet som følge av IBS, som da refereres som CFS?

Matoverfølsomhet

Ubehagelige reaksjoner på mat er svært vanlig. Opp til 35 % av befolkningen klager over at de ikke tåler enkelte typer mat. Noen har slike plager til stadighet og må ta hensyn hver eneste dag. Slik matoverfølsomhet forekommer hos 10-20 % av befolkningen.

Allergi mot mat er imidlertid sjelden årsak til matoverfølsomhet hos voksne (2-3 %). I alle fall er det konklusjonen når allergimuligheten blir utredet på klassisk måte med blodprøver, hudprikktester og dobbelt-blindede provokasjoner.

Nyere undersøkelser tyder på at lokal allergi i tarmen (allergi som ikke kan påvises ved blodprøver og hudtester) kan være av betydning. Nesten alle som blir henvist til oss på grunn av matoverfølsomhet, har irritabel tarmsyndrom (IBS). Påfallende mange har også muskel/skjelettsmerter (fibromyalgi) og/eller kronisk tretthetssyndrom (CFS). Spørsmålet er om mat virkelig er årsak til alle disse plagene.

Irritabel tarm (IBS)

Ved IBS er de vanligste symptomene oppblåsthet, smerter i nedre del av magen og avføringsforstyrrelser i form av vekslende diaré og forstoppelse, ofte med ufullstendig tømming. Pasientene har dessuten ofte systemiske symptomer og skårer høyt på skalaer som måler helseplager subjektivt ”Subjective Health Complaints” (1), og livskvaliteten kan være betydelig redusert (2).

Ved tilstedeværelse av mange plager som ikke kan forklares ved kjent kroppslig patologi, tyr man ofte til psykologiske forklaringsmodeller. Psykiatriske undersøkelser viser da også at angst og depresjon er signifikant hyppigere hos disse pasientene enn i normalbefolkningen (3).

I en tidligere studie tilfredsstilte over 50 % av pasientene kravene til en psykiatrisk diagnose. Men hvor mye av de psykologiske problemene kan være sekundære? Inntil for knapt 20 år siden ble også magesårsykdommen regnet som en psykosomatisk sykdom. De psykologiske problemene vi så hos magesårpasientene var ganske like de vi nå finner hos de matoverfølsomme, og vi har enda friskt i minnet hvordan alle problemene hos magesårpasientene, inkludert de psykologiske, ”blåste bort” etter fjerning av magesårbakterien Helicobacter pylori (4).

Det er derfor interessant at en rekke nyere studier tyder på at tarmfloraen er av stor betydning også ved matoverfølsomhet og at psykologiske problemer først og fremst er følge av tilstanden, ikke en årsak som tidligere antatt.

Fermentering i tarmen

Bakteriene i tykktarmen lever av mat som verten ikke klarer å bryte ned selv. Det bidrar til at energien i tungt fordøyelige næringsemner ikke går fullstendig tapt for verten.

Fordøyeligheten av karbohydrater varierer betydelig. Opp til 20 % blir ikke absorbert i tynntarmen, men går videre til tykktarmen hvor en del blir fermentert (gjæret) av anaerobe bakterier (bakterier som ikke tåler surstoff, dvs. ”frisk luft”) til gass (hydrogen, metan, karbondioksid), laktat og kortkjedede fettsyrer (eddik-, propion- og smørsyre), som absorberes raskt og kan bidra med 10-15 % av de kaloriene kroppen trenger.

De kortkjedede fettsyrene tilfører ikke bare næring til tarmslimhinnen og resten av kroppen, men motvirker også diaré og beskytter kanskje mot betennelse og kreft i tykktarmen. Gassene bidrar sannsynligvis til å opprettholde viktige likevekter i tarmen, som normal tarmtømming, men det er forbausende lite vi egentlig vet om gassenes normalfysiologi.

I tillegg lager tarmbakteriene essensielle næringsstoffer, som vitamin K, og hjelper oss å ta opp blant annet kalsium, magnesium og jern. Den normale tarmfloraen utgjør en effektiv barriere mot invasjon av skadelige bakterier.

Bakterier som danner melkesyre (hovedsakelig laktobasiller og bifidobakterier) er her av spesiell betydning, først og fremst fordi syren senker pH-verdien inne i tarmen og derved hemmer uønsket bakterievekst. Denne mekanismen kan på mange måter sammenliknes med «syrelåsene» i skjeden og i magesekken. Hvis den normale beskyttende bakteriefloraen svekkes, oftest på grunn av antibiotika bruk, kan en få problemer med soppvekst i skjeden og alvorlig betennelse i tykktarmen (forårsaket av overvekst av tarmbakterien Clostridium difficile).

Hos ca 30 % av pasientene begynner IBS-plagene etter en akutt gastroenteritt (mageinfeksjon). Etter Giardia lamblia-epidemien pga. forurenset drikkevann i Bergen i 2004, fikk 10 % av pasientene langvarige IBS-plager, noen også etter hvert fibromyalgi og CFS (5).

Det er velkjent at pasienter med aktiv giardia-infeksjon kan ha intestinal malabsorpsjon (mat blir ikke normalt absorbert), men at dette også gjelder mange med postgiardiasis IBS, er nytt (6). Interessant nok kunne vi reprodusere mageplagene hos disse pasientene ved å gi dem laktulose, et ikke-absorberbart, men fermenterbart karbohydrat (7).

Sikre tegn til bakteriell overvekst i tynntarmen kunne vi ikke påvise (7). Det betyr at selv om årsaken til problemene sitter høyt i tynntarmen (Giardia lamblia finnes spesielt i tolvfingertarmen), er det tykktarmen som er symptomgeneratoren.

Det virker som om den fermenterende floraen i tykktarmen hos disse pasientene ikke har normal funksjon(8;9). Ved forstyrret motilitet og/eller absorpsjon i tynntarmen, leveres det økt mengde fermenterbare karbohydrater til tykktarmen. Dette kan bli for mye til at bakteriene der greier ta unna (10;11).

Om det skyldes for lite bakterier, feil bakterier (dysbiose) eller malabsorpsjonen alene, er vanskelig å si. I alle fall er det nå økt fokus på den rolle tarmens mikroflora (mikrobiomet) spiller, både fermenteringsmessig og immunologisk.

Kanskje er dette hovedårsaken ikke bare til mageplagene, men også de systemiske symptomene ved matoverfølsomhet.

Karbohydratrike matvarer som frukt, grønnsaker, kornprodukter og melk er de matvarene pasientene hyppigst klager over at de ikke tåler (12). At plagene kan reproduseres av mat er viktig, og viser at pasientene har rett. i at-plagene kan reproduseres av mat.

Dette registreres ofte av pasientene og passer med at de ikke hadde plager om natta, når de faster, etter tarmskylling eller når de får tømt seg fullstendig. Ufullstendig tømning (”incomplete evacuation”) er et kardinalsymptom, selv ved ”diaré”.

Selv om pasientene sjelden har tegn til klassisk IgE-mediert matallergi, fant vi i en tidligere studie interessante sammenhenger knyttet til nivået av total IgE i serum. Dette er ofte høyt hos pasientene og pasienter med høyt total IgE har ofte høyt antall mastceller med adherent IgE i biopsier fra tynntarmslimhinnen og der er en høygradig signifikant korrelasjon mellom serum total IgE og antall ”armerte” mastceller (13).

Høyt total IgE kan bety at pasienten er sensibilisert for ett eller annet, men sier ikke noe om mot hva. Over 60 % av pasientene hadde indikasjon på atopisk sykdom (atopisk sykehistorie), forhøyet total IgE, funn av spesifikk IgE i serum og/eller positiv prikktest). Flere tilstander kan gi forhøyet total IgE i serum.

Nyere funn tyder på at IgE antistoff kan være rettet mot, ikke bare parasitter, men også mot tarmbakterier (14). Mastcellene har reseptorer som fanger opp IgE fra blodet, sannsynligvis uansett primært stimulus for IgE produksjonen. Selv om vi ikke kjenner årsaken til det økte antallet IgE-”armerte” mastceller i tarmslimhinnen og deres kliniske betydning, kan dette være en årsak til at pasienter med IBS har en overfølsom tarm (visceral hypersensitivitet).

Histamin øker sympatisk og redusert parasympatisk (vagal) tonus, som er typisk for disse pasientene (15;16). Slik endret autonom aktivitet kan være et resultat  av stress, men kan også være et resultat av IgE-mediert histaminfrigjøring fra lokalt sensibiliserte mastceller (17). For pasienter med allergiske manifestasjoner i tillegg til IBS, foreslo Tobin og medarbeidere betegnelsen ”atopisk IBS” (18).

De mente at fokus på atopiske mekanismer kunne ha både patogenetiske og terapeutiske implikasjoner. Forenlig med dette har en rekke studier vist at mange pasienter med IBS reagerer gunstig på matcellestabilisatorer (19).

Vi tror derfor at høyt total IgE i blod er en indikasjon på ”atopisk tarm” og at dette kan være en av årsakene til ”visceral hypersensitivitet” ved IBS.

Systemiske symptomer – psykiatri eller immunologi?

Systemiske symptomer som fibromyalgi og CFS hos pasienter med IBS har tidligere ofte blitt forklart som somatisering av psykologiske problemer. Men det finnes andre muligheter. For eksempel er det nylig rapportert at pasienter med alvorlig CFS kan behandles med et B-cellehemmende antistoff (Rituximab) (20).

Disse pasientene har ofte også matoverfølsomhet som også blir bedre (personlig meddelelse fra Ø. Fluge.) Mye tyder på at endret mikroflora er av betydning for immunaktiveringen hos disse pasientene (21), som har økt nivå av B-celle aktiverende faktor (BAFF) i blod og tarmskyllevæske (22).

BAFF er relatert til autoimmunitet og lokal immunaktivering i tarmen (”lokal allergi”) (23). I tråd med dette har vi tidligere vist at selolje, som virker immunmodulerende, lindret så vel mageplagene som leddsmertene hos pasienter med IBS og matoverfølsomhet (24). Glykotoksiner som metylglyoksal (MG) produseres av mikrober i tarmen, av blant annet fruktose som substrat.

Translokasjon av mikrobielle toksiner som MG og lipopolysakkarid (LPS) til blod er en annen mulig forklaring på systemiske symptomer etter inntak av karbohydrater (25). Et komplekst symptombilde med plager fra flere organsystemer trenger derfor ikke automatisk bety psykologiske problemer. Det kan like gjerne være mikrobielle eller immunologiske, inkludert atopiske, forstyrrelser som ligger bak.

Kilder:

Forskningsprotokoll med utdypende opplysninger: Forskningsprotokoll_Verdien av MR tynntarm i utredningen av pasienter med matoverfølsomhet

Prosjektinformasjon gitt til deltakere for studie 1 og 2, samt for friske kontroller: Forespørsel om deltakelse for studie 1 og 2 og friske kontroller_Verdien av MR tynntarm i utredningen av pasienter med matoverfølsomhet

Kartleggings og utredningsskjema for IBS (Roma III kriteriene, selvrapportering av mageplager: Spørreog kartleggingskjema The FibroFatigue scale og gradering av mageplager samt Diagnostikk av IBS symptomer etter Roma III kriterier_Verdien av MR tynntarm i utredningen av pasienter med matoverfølsomhet

 ***

MUPS_blå

Oppsummering:

Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) i Oslo har igangsatt ett forskningsprosjekt med Ragnhild Undseth, Arnold Berstad og Jørgen Valeur med studiestart fra 1 januar 2012. Studien er en Prospektiv systematisk undersøkelse av konsekutive pasienter henvist til LDS pga. matoverfølsomhet, med spesielt fokus på verdien av MR tynntarm.

Det er i senere tid publisert flere studier hvor man ser på tynntarm med MR undersøkelse hos pasienter med IBS. Noen av diss studiene konkluderer med at det skjer noe med vanninnholdet i tarmen etter at pasientene har inntatt for eksempel hvetemel.

Det er også gjort funn som tyder på at den siste delen av tynntarmen, terminale ileum, ser annerledes ut ved fremstilling på MR undersøkelse enn hos friske. Dette ønsker en å se mer på, og ved å bruke blant annet en metode som er vist å være god for kvantitering av vanninnhold i tarmen.

Studien er delt i to deler som skal kartlegges mot friske kontroller.

Delstudie 1: 50 pasienter og 20 friske kontroller undersøkes med MR tynntarm før og etter at pasienten drikker 10g laktulose løst i 200 ml vann, som angitt nedenfor. Det tas blodprøver før og etter provokasjon med laktulose med fokus på LPS og CD14

Delstudie 2: 20 pasienter undersøkes med MR tynntarm som ovenfor angitt, men i tillegg undersøkes de også en gang med glukose isteden for laktulose. Laktulose og glukoseforsøkene vil bli utført i randomisert rekkefølge og dobbelt blindt. Det tas blodprøver før og etter med fokus på LPS og CD14

Studien eller dette prosjektet har til hensikt å se om MR av tynntarm kan være en måte å diagnostisere pasienter med selvrapporterte plager på matoverfølsomhet og IBS.

I tillegg blir det tatt en rekke blodtester som kan være med på å beskrive avvik og kartlegge eventuelle årsaker til irritert tarm, IBS og pasienter som mener de har matoverfølsomhet.

Studien går altså ut på å se om og hvordan matvarer påvirker kroppen.

Det blir tatt MR av tarmene for å se på fastende væske i tarmen, før og etter inntak av et tung fordøyelig karbohydrat, i dette tilfellet middelet laktulose.

Den dosen laktulose som blir gitt, er ikke større enn den som er anbefalt for reseptfri bruk. Laktulose har ingen ting med melk (som inneholder laktose) å gjøre.

Tidligere studier har vist at laktulose påvirker kroppen hos friske, og de med matoverfølsomhet forskjellig. De fleste friske får ikke ubehag av å drikke laktulose.

En rekke funn er allerede gjort.

—————————————————————

Tidligere blogginnlegg: Norsk Forskning: CD20 depletion med Rituximab for pasienter med postinfeksiøs irritabel tarm – en pilot studie

3 kommentarer om “Norsk forskning: Verdien av MR tynntarm i utredningen av pasienter med matoverfølsomhet – en IBS studie

    1. Heia Lillelabrint og velkommen til bloggs😀

      Intet mer ønskelig en nye måter å utrede IBS på og samtidig kanskje få svar på mekanismer bak og ikke minst tilpasset behandlingsmuligheter.

      For en ME-pasient må det virkelig sies å bli kvitt noe av IBS-symptomene e svært hjelpsomt på livskvaliteten!
      😉 ønsker dæ lykke til her i fra!

  1. Tilbaketråkk: Legeforeningen arr. etter-/videreutdanningskurs for fastleger/allmennmedisinere i Irritabel tarmsykdom (IBS) og funksjonell dyspepsi (FD), Bergen, HUS, 28 og 29 september 2015 | ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s