Anbefalt lest: Stønad ved barns sykdom – mer besvær enn støtte?

«Siste års endringer i forskrift og rundskriv i folketrygdens kapittel 9 har ført til betydelig og for mange ukjent strammere fortolkning, særlig hva gjelder pleiepenger. Innstrammingene medfører vansker for både foreldre og barneleger. Kapittel 9 bør revideres slik at pleiepenger ytes så lenge det er nødvendig uavhengig av diagnose og varighet.» Dette er å lese i en podcast om Helse og Jus i Tidsskriftet 7 august 2012 (nr 14/2012) skrevet av S B Haveraaen  og T H Diseth.

Vi arbeider med somatisk syke barn og deres foreldre for å forebygge uheldige psykososiale konsekvenser av sykdom og for å fremme god sykdomsmestring. I de senere årene er ulike sosialmedisinske problemstillinger i økende grad blitt det mest sentrale temaet i våre samtaler med foreldre. Sykehusleger må bruke mye tid til å utferdige nødvendige legeerklæringer ved utfylling av søknadsskjemaer og ved ankesaker.

Ved barns sykdom rammes et helt familiesystem. Barnet er avhengig av foreldrenes fysiske og psykiske omsorg, og familien av opprettholdelse av inntekt. Foreldrenes rettigheter er nedfelt i folketrygdlovens kapittel 9 om «Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom» (1), som i utgangspunktet skal dekke foreldrenes behov ved barnets sykdom. Kapitlet omfatter omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom, pleiepenger når et barn er innlagt i helseinstitusjon eller trenger pleie i hjemmet, samt opplæringspenger til foreldre med et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn (2).

De siste årene har det skjedd innstramminger i fortolkningen og endringer i rundskriv og forskrift. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over kapittel 9 slik den er og praktiseres i dag. Pleiepenger vil bli særlig drøftet, ettersom en strammere fortolkning synes å gi økende problemer for både foreldre og medisinsk fagpersonell. Vi vil synliggjøre hvor begrensningene trer tydeligst frem og drøfte forslag til endringer.

Forfatterne konkluderer med:

Som følge av disse innstrammingene erfarer vi nå at foreldrene blir sykmeldte med egen diagnose for å kunne ta seg av barnet.

Fastlegene antas å ha kommet i et etisk dilemma. Erfaringsmessig får foreldrene som oftest en psykisk P-kode-diagnose (ICPC), noe som igjen kan føre til vansker ved senere tegning av forsikring og jobbsøknader.

I tillegg «spiser» foreldrene av egne rettigheter ved at de kan gå sykemeldt kun i 52 uker og deretter må over på arbeidsavklaringspenger med 66 % av inntektsgrunnlaget. Utgiftene til sykepenger vil øke. Dermed vil ikke begrensningen av pleiepenger få den tilsiktede konsekvens, nemlig reduserte statlige utgifter.

I tillegg til den psykiske belastningen det er å ha et barn med alvorlig, varig eller progredierende sykdom påføres foreldrene betydelig tilleggsbelastning ved ikke å vite om og når det innvilges pleiepenger. Dette harmonerer ikke med at pleiepenger skal gis så lenge barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Intensjonene med kapittel 9 var å kompensere for tapt arbeidsinntekt ved barns sykdom og å utvide personkretsen som kunne få stønad.

Diagnosekriteriene og reglene for når pleiepenger kan ytes og varigheten av ytelsene, er imidlertid meget uklare. Kaasa-utvalget foreslo i 2011 at eksisterende pleiepengeordning bør omfatte alle barn under 18 år med varig, alvorlig lidelse og graderes fra 20 % til 50 % som varig ytelse (6).

Vi mener at det ikke skal handle om særlige regler for denne pasientgruppen, men at den skal ha selvfølgelige og likestilte rettigheter som andre pasientgrupper. Dermed gjenstår den største og viktigste endringen, nemlig at pleiepenger må ytes så lenge det er nødvendig uavhengig av diagnose og varighet.

 

Les hele denne artikkelen her

2 kommentarer om “Anbefalt lest: Stønad ved barns sykdom – mer besvær enn støtte?

  1. Jeg begynte på en litt lang kommentar, men ga opp… Oppsummert: Akkurat slik er det. Man blir sykemeldt med egen sykdom fordi ordningene ikke dekker. Dette gjelder også om man trenger flere dager enn de vedtatte dagene ved barns sykdom.

    1. Heia😉

      Ja vi har ett eksempel på det i denne bloggposten ang avslag på omsorgsdager – og det sier faktisk ganske betydelig om praksis hos NAV Trygd Forvaltning: https://totoneimbehl.wordpress.com/2012/01/14/parorende-til-me-syke-barn-og-unge-er-fratatt-alle-rettigheter-av-nav/

      Ser Gry melder i en nylig bloggpost om flere som har fått, så kanskje noen forstår etterhvert at en ikke kan levne ungene hjemme uten pleie og tilsyn?!

      http://www.gryfinstadmolland.net/2012/08/svaret-fra-hanne-bjurstrm.html

      Artikkelen i Tidsskriftet har mange gode poenger og håper noen tar det etterrettelig!

      En gremmes over at det virkelig ikke taes hensyn til individer og familier som kommer i disse situasjonene:/ *rister på hue over at det e mulig*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s