Vit mer om Rituximab og ME: Patogenese og biomarkører ved kronisk utmattelsessyndrom – Årsrapport 2010 fra Helse Vest

I de neste innleggene skal vi se nærmere på prosjektet Rituximab som behandlingstilnærming for sykdommen ME (G93.3). Ved Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) har Øystein Fluge og Olav Mella i samarbeid med Nevrologisk avdeling gjennomført kliniske studier for å evaluere B-lymfocytt deplesjon ved bruk av det monoklonale anti-CD20 antistoffet Rituximab mot symptomene ved kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). HUS gjennomførte først en pilotstudie som en kasuistikkserie med tre pasienter (Fluge and Mella (2009) BMC Neurology.), og deretter en dobbelt-blind, placebo-kontrollert og randomisert studie med 30 pasienter (Fluge et al. (2011) PloS ONE).

Hypotesen er at CFS/ME, som ofte forutgås av infeksjoner, kan være en form for autoimmun sykdom. Antagelsen er basert på forløp for respons og tilbakefall etter B-celle deplesjon. Mens B-cellene reduseres til svært lave nivå i perifert blod innen få uker, er det ”forsinkelse” fra 2 opptil 7 mnd før start av klinisk respons, noe som kan være i samsvar med gradvis eliminasjon av autoantistoffer. Responsrate og tidsforløpet for respons og tilbakefall er i samsvar med det som kan sees etter Rituximab behandling ved for eksempel rheumatoid artritt. Overvekt av kvinner, en påvist genetisk predisposisjon og forekomst av andre autoimmune sykdommer i familien er andre forhold som antyder en mulig autoimmun patogenese. I den randomiserte studien var det 1/3 av de som fikk Rituximab som ikke hadde tegn til klinisk respons.

Patogenese og biomarkører ved kronisk utmattelsessyndrom:

Helseforetakene utgir årlige rapporter om forskningsprosjekter. Patogenese og biomarkører ved kronisk utmattelsessyndrom er prosjekt 911557 med prosjektansvarlig Olav Mella. Lokalisert under: Treatment Developement – Inflammatory and Immune System

I årsrapporten for 2010 fra Helse Vest Helse, Bergen HF kan vi lese følgende:

Kronisk utmattelsessyndrom (KTS) er en sykdom med hittil ukjent årsak og ingen effektiv medisinsk behandling. Som de første i verden har vi behandlet pilotpasienter med midlertidig B-lymfocytt fjerning ved hjelp av et antistoff og sett god respons. Dette har medført studien beskrevet under og søking etter årsak og mulige biologiske sykdomsmarkører.

KTS er hos mange pasienter en alvorlig og invalidiserende sykdom hvis biologiske grunnlag er dårlig forstått. I dette første året av prosjektet har vi gjennomført observasjon og analyse av en randomisert, dobbelt-blind, placebokontrollert studie, hvor 15 pasienter med KTS fikk CD-20 antistoffet rituximab (2 ganger med 2 ukers intervall) og 15 fikk placebo (saltvann).

Pasientene har blitt fulgt med regelmessig prøvetagning og klinisk oppfølging i 12 måneder og det er en signifikant bedring i symptomene hos de som fikk antistoffet sammenlignet med placebopasientene.

I 2009 kom det en publikasjon (i Science) som talte for at KTS-pasienter har infeksjon med et retrovirus XMRV og at det kunne være sykdomsutløsende. For å avklare om våre pasienter hadde XMRV er det gjennomført en rekke analyser med avanserte bioteknologiske metoder (5 Taqman- og flere ulike PCR-oppsett, lymfocyttdyrkning med en prostatakreft cellelinje for biologisk amplifisering) uten at vi har funnet XMRV i pasientprøvene. Spørsmålet var viktig å avklare, siden undertrykking av B-lymfocyttene under en pågående virusinfeksjon potensielt kunne være skadelig.

Vi har en stor bank av prøvemateriale fra pasienter i tidsintervaller hvor klinisk respons er til stede eller fraværende. Dette materialet analyseres for variasjoner som kan gi hint om hva som korrelerer med den kliniske effekten.

Immuncellene oppfattes som sentrale og tidsmessig variasjon i ulike B-lymfocytter, T-lymfocytter og NK-celler er analysert. Variasjon med tid etter behandling av proteiner som påvirker cellefunksjoner (cytokiner) er påbegynt. Vi har også startet analyse av gener i immuncellene for å se om aktiviteten i disse har noen sammenheng med klinisk respons.

Vår hovedhypotese er at KTS er en autoimmun sykdom, oftest utløst av infeksjon. Det pågår arbeid med serum fra pasienter før behandling og proteinekstrakt laget av relevant vev fra dyr, der målet er å finne et målmolekyl for et autoantistoff. Dette vil belyse hvordan sykdommen oppstår og symptomene vedlikeholdes. I neste omgang kan kandidater til biomarkører for KTS gjennom dette screenes.

De to infusjonene med rituximab gitt i det omtalte forsøket har hos responderende pasienter vanligvis gitt en tidsbegrenset effekt, etterfulgt av tilbakevendende symptomer i løpet av måneder. Etter en pilotstudie med 2 pasienter rekrutterer vi nå til en studie med rituximab vedlikeholdsbehandling (25 pasienter), dels med pasienter fra den tidligere gjennomførte studien, for å se om dette kan medføre en mer varig respons. Disse pasientene brukes også til å samle materiale for å studere mekanismene bak sykdommen.

Vi har også startet en studie på 10 av de dårligste KTS-pasientene med vedlikehold av B-lymfocytt undertrykkelse. Dette er pasienter som er sengeliggende minst 50% av den våkne del av døgnet og som har uttalte symptomer, med smerter, kognitiv svikt, lyd/lys overfølsomhet, autonome symptomer og andre symptomer i tillegg til utmattelsen.

Dette er en meget forsømt pasientgruppe i dagens helsevesen, som ofte ikke har annet tilbud enn oppbevaring og pleie i spesialbygde rom hjemme eller i sykehjem. Dette er en studie med krevende logistiske utfordringer. Vi tror at behandlingen i prinsippet også burde virke på disse, men det er foreløpig ingen data på det.

Kommentar:

Som vi kan lese i denne årsmeldingen er det ett omfattende blodprøve-regime de har på lager. Det ble tatt prøver ved studiestart og ved hver oppfølgingstime, samt prøver fra vedlikeholds-studien.

Dette vil som vi kan lese gi ett stort datamateriale for å se etter underforliggende mekanismer og sammenhenger i hvem som responderer og ikke.

Samspillet mellom de ulike lymfocyttene og det er også tatt prøver for cytokiner i forbindelse med studien.

«Vår hovedhypotese er at KTS er en autoimmun sykdom, oftest utløst av infeksjon. Det pågår arbeid med serum fra pasienter før behandling og proteinekstrakt laget av relevant vev fra dyr, der målet er å finne et målmolekyl for et autoantistoff. Dette vil belyse hvordan sykdommen oppstår og symptomene vedlikeholdes. I neste omgang kan kandidater til biomarkører for KTS gjennom dette screenes.»

Jakten på eventuelle auto-antistoffer er påbegynt.

Den omfattende innstasen med hensyn til blodprøver gir en unik samling for leting etter underforliggende mekanismer til ME-syke.

Referanse:

Patogenese og biomarkører ved kronisk utmattelsessyndrom Årsrapport 2010 og 2011 Helse Vest

Tidligere innlegg i bloggserien Rituximab og ME:

Vit mer om Rituximab og ME: Resultater fra dobbelt-blind, placebo-kontrollert og randomisert studie med 30 pasienter

Pågående ME/Rituximab-studier ved Haukeland, Bergen: Prosjektbeskrivelse for protokollene KTS-2-2010 og KTS-3-2010

Vit mer om Rituximab og ME: en kort reprise av vedlikeholds-studiene KTS-2-2010 og KTS-3-2010

Vit mer om Rituximab og ME: Plasmautskiftning som initial behandling for raskere klinisk respons for pasienter med alvorlig til svært alvorlig grad av ME

SLUTTORD:

Kronisk utmattelsessyndrom/ME er hos mange pasienter en alvorlig og invalidiserende sykdom hvis biologiske grunnlag er dårlig forstått. Dette er en meget forsømt pasientgruppe i dagens helsevesen, som ofte ikke har annet tilbud enn oppbevaring og pleie i spesialbygde rom hjemme eller i sykehjem. (Helse Vest årsrapport 2010, prosjekt 911557)

2 kommentarer om “Vit mer om Rituximab og ME: Patogenese og biomarkører ved kronisk utmattelsessyndrom – Årsrapport 2010 fra Helse Vest

  1. Johanna

    Dette var god info for meg.. Blei sjuk etter kyssesyko for 17 år sio. Mi mor var sjuk heile oppveksten min, blei uføretrygda før ho var 40. Min sønn fek diagnosen ME ifjor. 15 år gammel. me. har ikke gått på skule, er pleie gutt.. er undervektig, men har no lagt på seg 3 kilo… eg blei sjuk etter kyssesyko, min sønn tok først svineinfluensa vaksinen, så fekk han kysse syko, så me.. Han bur hos sin far siden eg ikkje klarte å ta meg av han. han budde hos meg til 4. klasse, fordi eg har 2 større barn som hjalp til, og mi mor det ho klarte… har aldri klaga, har pressa meg sjølv det eg har klart, med resultat at eg har lagt i ei veke. legen min har behandla meg som om det er psykiske problem… antideprisiver, vival og sovetabletter….Men eg er ikke syk psyisk, kun fysisk, med det psykise som følger med det å ikke klare noe fysisk. huset, gulvene, har ikke blitt vasket på 2 år.. klarer ikke støvsuge heller, for ryggen min verker hele tiden.. Om det er mulig, vær så snill.. La meg få prøve kreftmedisinen.. eg treng det. Vennlig hilsen Johanna

    1. Heia Johanna og velkommen til bloggs😀

      ja det høres ut som du har fått en hardt rammet familiesituasjon og det er vanskelig.

      Nå er det slik at jeg ikke er lege eller har noe med disse studiene å gjøre. Jeg er en rammet pasient som deg.

      Som saken ligger ann nå vil det komme en ny studie som skal inkludere pasienter fra 18 år til 66 år. Hvem som plukker ut hvem som skal være deltakere i den nye studien er antatt haukeland, Nyland og ME-senteret, evt andre som har journaler på ME-pasienter.

      Jeg vet ikke hvor du er utredet og fått din diagnose, men er det i forbindelse med helseforetak som er med i utvelgelsen av pasienter, så sitter de nok på din journal allerede.

      Mange pasienter har sendt inn sin request for deltagelse til Haukeland, men om det nytter skal nå være uvisst.

      Dersom det viser seg at den neste studien har gode resultater, og i tillegg er assosiert eller har effekt for PI-EBV så vil det på sikt være store muligheter for behandling.

      Din sønn er nå 15 og vil mest sannsynlig være over 18 når og dersom helsemyndighetene godkjenner medisinsk behandling med Rituximab. jeg vil anta at de vil prioritere yngre mennesker.

      I mellomtiden så får vi smøre oss med masse av tålmodighet og vente på resultatene fra den nye studien. Noen får være med og andre ikke.

      Det er viktig at medisiner som skal innføres er trygge og har lav bivirkningsprofil, derfor er det nødvendig med en større studie og mer forskning, slik at en har ett godt medisinsk vurderingsgrunnlag for nye behandlingsmetoder i helsevesenet.
      😉 i mellomtiden ønsker jeg deg og sender gode tanker til deg, din sønn og hele din familie – gi ikke opp håpet og i mellomtiden gjør vi alle det beste ut av det – aktivitetstilpasning og små tiltak inkludert skjerming, trygghet for å bedre sykdomstilstanden vi er rammet av.

      Stor hjertelig ☆♥ KLEM ♥☆

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s