Dagens ME (G93.3) Quiz – finn antall feil

Romerikets blad hadde en repotasje om ME 21 mars 2012 «Det hele begynte da den unge jenta fra Fetsund hadde hatt svineinfluensa over en periode, og til slutt ikke kom seg opp av senga. Hun sov store deler av dagen og våknet ikke før søsteren kom hjem fra skolen og vekket henne.» Repotasjen er full av feil- og desinformasjon – hvor mange finner du?

Når vi snakker om feil og regelrett desinformasjon om ME i media og kildebruk, så kan det likeså gjerne leses som dette.

Hvor mange feil finner du i denne repotasjen fra Romerikets Blad?

***

8 kommentarer om “Dagens ME (G93.3) Quiz – finn antall feil

  1. Diva

    »-Vi tror at klonidin kan bli revolusjonerende i kampen mot sykdommen, sier overlege og prosjektleder Vegard Bruun Wyller ved Oslo universitetssykehus til sykehusets hjemmesider.»

    «– Det virker jo som en sykdom som blir lettere framprovosert slik man lever i dag, med såpass mye stress og lignende.»

    Her er i alle fall to feil jeg fant kjapt. Det er en grunn tl at jeg sier til folk at de ikke må tro på 90% av det de leser om ME.

    1. Heia Diva😀

      ja det var noen, der er flere…

      Til det siste du sier – helt enig!

      quiz’en fortsetter…
      😉 må påpeke at dette er ikke for å gjøre personen som står frem i media her lei seg og trist, fordi vet vet at det tar mot å stå frem i media.

  2. Hanne

    ser mange feil. de ovenfor+ at dette er en lidelse med vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse….

    De fleste der forteller at de er på skolen nesten som normalt…

    1. Heia Hanne og velkommen til bloggs😀

      hehe ja da er vi oppe i fire direkte feil/uriktige påstander/synsing/antagelser

      Den første du nevner håper æ inderlig at ordet «ikke» er en tastefeil – for den er grov!!

      Hmmm… finner vi nu flere setninger med feil?
      😉

  3. Diva

    Jeg har ikke tid til å lese mer, så jeg overlater resten av quizen til andre. God helg til deg!🙂

  4. Johan

    Det står i artikkelen at gradert trening/ kognitiv adferdsterapi (GET/CBT) har vitenskapelig bevist effekt. Har det det?
    Det siste jeg hørte på forskningsfronten var et metsastudie som skulle vise at GET ikke var farlig, og det er jo ikke helt det samme som at det har virkning…

    1. Heia Johan og velkommen til bloggs😀

      Ja har det egentlig det? dette er ett spørsmål og en setning som ofte går igjen og som de fleste med ME vil karakterisere som des-informasjon og feil-informasjon.

      Om vi tar Larun og Malteruds metaanalyse, altså hvor de plukker ut primærstudier etter ett sett av kriterier, og kjører da en statistikk på effekt etter gitte utfallsmål. Selv om de har perfekt gjort sin metaanalyse korrekt, så har de da tatt med primærstudier som bare har moderat kvalitet.

      Alle slike studier er også basert på vide diagnosekriterier og dermed stilles det store spørsmål om pasientene som er i studiene faktisk har ME eller lider av depresjon eller utbrenthet. hadde inklusjonskriteriene vært basert på canada (2003) eller utvidet CDC (1994) (der alle oppgitte åtte kriterier bør ligge til grunn) som minimum hadde det vel heller ikke vært mye å kjøre statistikk på.

      Etter kunnskapsoppsummeringen her i sommer, så gikk Helsedirekoratet ut med følgende anbefalinger (det lovede rundskrivet venter vi fremdeles på, og joda Kunnskapssenteret har kommet med sine innspill… )

      Hva sier Hdir: http://www.helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/cfs-me/behandling/Sider/default.aspx

      «De forskjellige stadiene i sykdommen kan kreve ulik behandlingstilnærming. For eksempel kan tilpasset aktivitet være et godt tiltak for noen i mild og moderat fase mens det ikke er aktuelt til de som er i alvorlig/svært alvorlig fase. Gradert treningsterapi og kognitiv adferdsterapi har dokumentert effekt for noen grupper. Det er vist i Rapport fra Kunnskapssenteret nr 09 – 2006 at dette trolig gir mindre utmattelse og muligens noe økning i arbeidsdeltagelse.

      Det fins flere alternative mestringsteknikker som for noen gir en viss bedring, for andre oppleves ingen effekt eller det skjer en forverring. Ingen av de alternative mestringsteknikkene har dokumentert effekt. Eksempler på slike alternativer er Qigong, akupunktur og Lightning Process. En del av disse tilbudene er dyre og energikrevende. Det er også en tilleggsbelastning for noen at de opplever skyldfølelse over å ikke klare å bli frisk etter å ha prøvd noen av disse alternativene.

      Det pågår forskning både i Norge og i utlandet, som på sikt kan føre fram til effektiv behandling. Det tar imidlertid ofte mange år å utvikle medikamenter eller andre tiltak med god nok dokumentasjon. De som vurderer alternativ eller ikke-dokumentert behandling bør derfor vurdere de ulike tilbudene grundig, og gjerne konferere med sin fastlege, evt med andre de har tillit til i den offentlige helse- og omsorgstjenesten.»
      —————————–
      I Tidsskriftet 8/2011 kommer det kritikk på Larun og Malerud sin metastudie: http://tidsskriftet.no/article/2095718

      Gradert treningsterapi kan ha skadelige effekter

      I Tidsskriftet nr. 3/2011 hevder Larun & Malterud at individualisert gradert treningsterapi har positive helseeffekter ved kronisk utmattelsessyndrom og at forskning ikke gir støtte for at slik terapi er forbundet med bivirkninger, f.eks. i form av mer smerte (1).

      Påstanden om at gradert treningsterapi er effektiv behandling ved kronisk utmattelsessyndrom er ikke holdbar. White og medarbeidere (2) fant i en nylig publisert studie at bare 28 % av dem med «kronisk utmattelse» oppnådde gjennomsnittlig (median ± 1 SD) skår for utmattelse og fysisk funksjon etter gradert treningsterapi, sammenliknet med 15 % av dem som fikk standard medisinsk behandling. Placeboeffekten for atferdsintervensjon er 14 %.

      Den rapporterte bedring når det gjaldt utmattelse og fysisk funksjon lot seg imidlertid ikke bekrefte med signifikant objektiv bedring i fysisk aktivitet. Når man sammenlikner det eneste objektive målet – antall meter gått i løpet av seks minutter – kvalifiserer kognitiv terapi og gradert treningsterapi neppe engang som «moderat effektivt» (2).

      Vårt syn er at anstrengelse har negativ innvirkning på mange pasienter (3). Dette kan forklares av at anstrengelse intensiverer preeksisterende biologiske patologiske tilstander: inflammasjon, nitrosativt/oksidativt stress, dysfunksjonelle smerteprosesser m.m. (3).

      En nylig publisert studie viste at etter 12 måneder hadde ikke kognitiv terapi eller gradert treningsterapi bedret den helserelaterte livskvaliteten – tvert imot var skåren for fysisk funksjon redusert og skåren for kroppslig smerte økt (4). Resultatene underbygger ifølge forfatterne de «kontroversielle» funnene til Twisk & Maes (3).

      En oppfølging ett år etter av en av de sju (1) siterte studiene viste at 58 % hadde fått svekket fysisk funksjon av kognitiv terapi, gradert trening, anaerob trening eller terapeutisk avspenning (5). Pasientene viste tegn på immunaktivering og annen immunologisk anormalitet.

      Vi mener derfor at det ikke er hold i Larun & Malteruds tolking at videre forskning sannsynligvis vil støtte anbefalingen om tilpasset treningsbehandling. Tvert imot, det finnes sterke indikasjoner på at både kognitiv terapi og gradert treningsterapi har negativ effekt hos mange pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.

      Noe som er mer samsvar med brukerundersøkelser også og hva pasienter selv rapporterer som følge av anstrengelses utløst aktivitet.

      Vi har også fått aktivitetsstudier som viser fysiologisk hva som skjer under aktivitet for en ME-pasient vs kontroller og der er flere på vei – med objektive måleparametere som endret genuttrykk, inflammasjons-cytokiner mm.

      Svaret til Larun fra kritikken på den flotte studien finner du her: http://tidsskriftet.no/article/2095761

      Det de unnlater å svare på er drop-ut prosentene fra primærstudiene som er ganske høy i noen av de og årsak ingen nevnt heller.

      Så – vitenskapelig bevist?

      En liksom sannhet med snart ganske så mange modifikasjoner!
      😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s