Helseministerens svar 16 mars 2012 om blant annet forskning og Nasjonal Kunnskapstjeneste for ME/CFS

Høyreleder Erna Solberg har sendt inn ett skriftig spørsmål for besvarelse av Helseministeren 9 mars 2012. Spørsmålet er nå grundig og systematisk besvart av Helseministeren. «Oppsummert vil de tiltakene jeg har nevnt være viktige bidrag for å gi personer med CFS/ME en kunnskapsbasert behandling og diagnostisering i tjenesten». Solberg ønsket blant annet å vite hvilket mandat som gis nasjonal kompetansetjeneste for ME/CFS. Spørsmål og begrunnelsen til Solberg kan du også lese her.

Helseministerens svar til Erna Solberg (H), Dokument nr. 15:1021 (2011-2012), er som følger: (mhj kom: linjeskift og evt uthevinger er gjort av meg)

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg ønsker først å understreke at alle mennesker som rammes av CFS/ME skal ha et godt helse- og omsorgstjenestetilbud. Alle pasienter skal behandles med respekt, og behandling i helsetjenesten skal være kunnskapsbasert.

Som jeg også understreket i Stortinget 28. november 2012 i interpellasjonen om CFS/ME og fibromyalgi er det ikke diagnosen, men den enkeltes behov for helse- og omsorgstjenester som skal avgjøre hvilke tjenester som tilbys.

Flere av de tiltakene Helsedirektoratet arbeider med og føringer Helse- og omsorgsdepartementet har gitt til de regionale helseforetakene gjennom de siste oppdragsdokumentene orienterte jeg Stortinget om i interpellasjonen fra samme representant 28. november d.å.

Det er vanskelig å etablere gode tilbud og informere om oppfølging når kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Departementet arbeider for å bedre dette kunnskapsgrunnlaget.

Utprøvende behandling og forskning I mitt svar på interpellasjonen 28. november om CFS/ ME og fibromyalgi presenterte jeg også hvordan departementet arbeider for at pasienter skal ha rask tilgang til nye behandlingsformer med tilstrekkelig dokumentert effekt.

Videre presenterte jeg også kort hvordan departementet arbeider for å etablere et nytt system for innføring og oppfølging av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Departementet finansierer forskning gjennom Norges forskningsråd (Forskningsrådet). I tillegg har de regionale helseforetakene forskning som en av sine fire hovedoppgaver. I 2012 er tilskuddet til Forskningsrådet på vel 289 mill. kroner. Det øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene, som er etablert som et insentiv for å styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, var på vel 488 mill. kroner i 2012.

Forskningsrådet har organisert sin forskningsportefølje i programmer av ulik størrelse og forskningsart, fra rene grunnforskningsprogram, som Kunnskapsdepartementet finansierer, til anvendte forskningsprogrammer som Helse- og omsorgsdepartementet finansierer. Innenfor programmene Helse- og omsorgsdepartementet finansierer er det også variasjon knyttet til forskningsart- og metodikk.

Dette – sammen med den klinisk pasientrettede forskningen som skjer i helseforetakene – mener jeg bidrar til å gi mulighet for et bredt spekter av perspektiver på forskning på forebygging, behandling, diagnostisering mv, slik representanten Solberg påpeker.

Nasjonal kompetansetjeneste for kronisk utmattelsesyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME) Den nasjonale kompetansetjenesten for kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME) ble etablert fra 2012. For å understøtte etableringen av denne nye nasjonale kompetansetjenesten, ble 2 mill. kroner overført til Helse Sør-Øst RHF i 2012.

Representanten Solberg ønsker å vite hvilket mandat denne kompetansetjenesten skal ha. Generelt skal en nasjonal kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten ha som hovedoppgave å bygge opp og formidle kompetanse innenfor sitt felt. Den skal selv delta i forskning, og den skal etablere forskernettverk og bidra i relevant undervisning. Videre skal kompetansetjenesten sørge for veiledning og kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere.

Det er også viktig at en nasjonal kompetansetjeneste bidrar til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis, samt å iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til kompetansetjenenesten og etablere faglige referansegrupper med representanter fra alle regionale helseforetak og fra brukerorganisasjoner.

Ovennevnte oppgaver er også lagt til den nasjonale kompetansetjenesten for kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME).

I veilederen til nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten som ble revider 1. januar 2012, er innholdet og avgrensningen til den aktuelle kompetansetjenesten også spesifisert.

Her går det frem at den skal bidra til kvalitativ god diagnostisering og oppfølging av pasienter med CFS/ ME i gode pasientforløp.

Det går også frem at den skal ta høyde for at sykdommen kan ha ulik alvorlighetsgrad og forløp.

Det skal særlig legges vekt på tjenesteutviklingen til barn og unge og de personene som er hardest rammet av sykdommen.

Videre går det frem at kunnskapsoverføring til bl.a. NAV, skole og pleie- og omsorgstjenesten skal vektlegges.

Jeg mener at en ny nasjonal kompetansetjeneste, sammen med en generell prioritering av forskning både gjennom Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene, vil kunne motvirke svakheter og en mulig skjevhet i kommunikasjon av forsknings¬resultater slik representanten Solberg viser til.

Oppsummert vil de tiltakene jeg har nevnt være viktige bidrag for å gi personer med CFS/ME en kunnskapsbasert behandling og diagnostisering i tjenesten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s