En «Ekspertgrupperapport» til Arbeidsdepartementet 1 februar 2010 – Med Uante Konsekvenser?

 Fokus: En plagsom rapport av en plagsom ekspertgruppe til plagsomme syke mennesker og leger  -en into: 1 februar 2010 legger altså en ekspertgruppe frem en rekke tiltak som skal ende opp i en rekke endringer i både trygderettslover og sykemeldingspraksis for å få ned sykefraværet i Norge, spesielt vil de til livs korttidsfravær som kan medføre til langtidsfravær og langtidsfraværet i seg selv. I media ble det oppmerksomhet om leder for ekspertgruppa Arnstein Mykletun og det vi kanskje husker best var diskusjonene rundt hva svenskene hadde gjort tilsvarende og alderspensjon. Ekspertgruppe-rapporten finner du her.

Hva som egentlig står i rapporten må ha gått under radaren og landet på ett ukjent sted. Rapporten er grunnlaget for Prop. 130 L (2010-2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) En tilråding fra Arbeidsdepartementet av 27 mai 2011 og godkjent i statsråd samme dag og lov fra 1 juli 2011.

Om fastleger synes at de har fått tredd nedover hodet ett nytt regelverk med økt oppfølging av sykemeldte med møter med NAV i hytt og pine og dertil risikere å miste rett til å både sykemelde folk og bli ilagt tvangsmulkt for å ikke møte opp (s. 40), så kan leger lese alt om hva denne ekspertgruppen mener om dagens leger og praksis. Joda, til og med en egen sykemelderveileder er laget til allmennleger for håndtering av vanskeligstilte arbeidstakere – sånn for sikkerhets skyld. Det som er mest hårreisende lesning dog er holdningene som ytres om den syke og hvilke tiltak som har blitt foreslått og iverksatt i dag – på alle fronter.

For oss med alle de «diffuse lidelsene og enda mer diffuse symptomer» og plagsomme MUPS’ene så dukker det selvfølgelig opp navn i ekspertgruppen som sier kanskje litt mer enn det vi skulle ønske oss med hensyn til «Maktskiftet» og «Motsatt Paradigmeskifte» og «Vi får deg Frisk på 1-2-3 dager»

Denne ekspertgruppens rapport er på 178 sider og en veileder for sykemeldere utenom.

Som vi kan lese:

Ekspertgruppen:

Arbeids‐og inkluderingsdepartementet oppnevnte 27. november 2009 en faglig ekspertgruppe for å vurdere mulige administrative tiltak som vil kunne redusere sykefraværet. Bakgrunnen var en urovekkende økning i sykefraværet det siste året, og at avtalen mellom staten og arbeidslivets parter om et mer inkluderende arbeidsliv (IA‐avtalen) går ut 1. mars 2010. Det fremgår av Soria Moria 2­erklæringen at regjeringen vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen og videreutvikle avtalen om inkluderende arbeidsliv for å forebygge utstøting og fremme inkludering i arbeidslivet. Det er enighet om at høyt sykefravær er et problem både for arbeidstakerne, virksomhetene og samfunnet. Det er også enighet om at det er behov for å vurdere en bredere virkemiddelpakke og få et bedre grunnlag for drøftingene mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om ny IA‐avtale og tiltak for å redusere sykefraværet. Ekspertgruppen anbefaling vil inngå i dette grunnlaget.

Ekspertgruppen har bestått av:

Seniorforsker, professor Arnstein Mykletun, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen (leder)

Forskningsdirektør, professor Hege R Eriksen, Uni helse, Universitetet i Bergen

Seniorforsker, professor Knut Røed, Frischsenteret, Oslo

Fastlege Gisle Schmidt, Oslo

Fastlege Anette Fosse, Mo i Rana

Overlege Grete Damberg, Arbeids‐og velferdsetaten, Oslo

Fylkesdirektør Ellen Christine Christiansen, Arbeids‐og velferdsetaten, Oslo

Ass. direktør, professor Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet, Oslo

Det har vært oppnevnt en referansegruppe med representanter fra partene i arbeidslivet, slik at disse skulle holdes orientert om arbeidet underveis og kunne gi innspill til ekspertgruppens arbeid.

Sekretariatet for ekspertgruppen har bestått av Tone Kjeldsberg, Bent‐Ole Grooss, Geir Jonatan Sharabi og Jørgen Teslo (Arbeidsdepartementet), Lars Fjell Hansson og Morten Petter Johansen (Finansdepartementet), Thorgeir Hernes (Arbeids‐og velferdsdirektoratet) og Pål Molander (Statens arbeidsmiljøinstitutt). Ekspertgruppen takker sekretariatet for uvurderlige bidrag.

*

Som vi kan se er det en ass direktør fra Helsedirektoratet, to fastleger, men ingen representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Ekspertgruppen består av en psykolog, en forkjemper av CAT – modellen, leder sentralt fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og en rådgivende lege som sitter i Trygderetten og noe mer.

I rapporten kan vi lese blant annet: (utheving er gjort av meg)

Kunnskapsbaserte tiltak for redusert sykefravær: I regi av helsetjenesten, NAV og arbeidsgiver gjennomføres det i dag en rekke tiltak for å forebygge sykefravær og bringe sykmeldte tilbake i arbeid. Effektene av disse tiltakene er i stor grad udokumenterte og kan i noen grad virke mot sin hensikt. F.eks. gis det fortsatt i mange tilfeller råd om hvile, inaktivitet og fravær fra arbeidsplassen for personer med muskel‐og skjelettplager, selv om det i dag finnes kunnskap som tilsier at dette kan forverre sykmeldtes prognose.

Det er etter ekspertgruppens vurdering behov for både å oppsummere og formidle kunnskap om tiltak som bidrar effektivt til tilbakeføring til arbeid og å sørge for gjennomføring av tiltak med slik dokumentert virkning. Tiltak som er dokumentert ineffektive eller skadelige må avvikles. Det er videre behov for mer kunnskapsbasert dokumentasjon om effekten av ulike tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet. Innenfor helse ‐og rehabiliteringssektoren foreslår ekspertgruppen at kravene til dokumentert effekt må styrkes. Kunnskapsområdet må styrkes faglig og organisatorisk.

Her trenges det kompetanseløft:

For å styrke og støtte opp under den forslåtte aktiviserings ‐og nærværsreformen må det iverksettes en rekke tiltak for å bedre de ulike aktørenes kompetanse i sykefraværsarbeidet. Det må bygges konsensus om den helsemessige og samfunnsmessige nytten i å opprettholde kontakten med arbeidsplassen på tross av sykdom eller helseplager.

Vi anbefaler etablering av faglige veiledere for sykmeldere med fokus på bruk av gradering som virkemiddel, og hvor formålet er arbeidsevne og helse. Videre anbefales det å utarbeide veiledere for arbeidslivet med fokus på tilrettelegging og aktivitet. Samarbeidet mellom NAV og sykmeldere anbefales styrket, og det foreslås at sykmeldere får regelmessige tilbakemeldinger om egen sykmeldingspraksis, bl.a. med fokus på bruk av gradert sykmelding, sammenlignet med andre relevante leger/sykmeldere. Vi anbefaler også obligatoriske kurs for sykmeldere.

Informasjonsstrategi: Gjennomføring av ekspertgruppens forslag bør understøttes av en godt planlagt og sammenhengende informasjonsstrategi over flere år.

Implementering: Ekspertgruppen vil understreke at en effektiv implementering av de foreslåtte tiltakene krever at dette gis høy prioritet på politisk nivå, i forvaltningen og hos øvrige parter gjennom flere år. Det er videre en forutsetning at NAV, som den dominerende offentlige aktøren, settes i stand til å fylle sine roller som støttespiller, rådgiver, oppfølger og kontrollør.

Om den syke: Sykepenger skal kun ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. I Norge er det en vel innarbeidet praksis at sykdomsdefinisjonene er brede, og avhengig av medisinsk praksis. «Hvorvidt det dreier seg om en sykdomstilstand vil altså være avhengig av hvordan den medisinske vitenskap til enhver tid utformer sykdomsbegrepet og den praksis som har utviklet seg på området.» (fra NAVs rundskriv om Folketrygdloven, i kommentar til paragraf 84 om arbeidsuførhet, sist revidert 23 04 08). Hvis vi legger dette til grunn skal sykefravær sees i sammenheng med sykdom og de helseplager som medfører funksjonsnedsettelse. Det er også slik at for en del av de tilstandene det normalt ikke skal sykmeldes for, kan situasjonen være så fysisk eller psykisk belastende at den likevel medfører arbeidsuførhet.

For å bidra til en vesentlig reduksjon av sykefravær er det nødvendig at vi tar hensyn til hvilke tilstander eller helseplager som vanligvis fører til sykefravær. Det store flertallet av sykmeldinger gis for plager og smerter i muskel ‐og skjelettsystemet og lettere psykiske lidelser, jf. vedlegg 1. De fleste av disse tilstandene er uspesifikke og opptrer ofte med en høy grad av andre samtidige plager, gjerne betegnet som ”multisymptom tilstander”. Dette betyr f.eks at den ”vanlige” ryggpasienten ofte har plager og smerter fra nakke og skulder, plager fra mage‐tarmsystemet, og av og til symptomer på angst, depresjon og søvnproblemer (Hagen m.fl. 2006). Det er nødvendig at vi erkjenner at for de fleste av disse tilstandene er det ingen objektive kriterier for å vurdere sykelighet eller arbeidsevne, det er som regel det vi kan omtale som subjektive helseplager. Det er ingen grunn til at vi ikke skal akseptere realiteten i disse plagene eller tilstandene. Denne type plager er vanlige og de fleste vil kunne oppleve en eller flere slike plager i perioder av livet, men for et mindretall av arbeidstakerne blir plagene så belastende at de må søke hjelp for plagene, og for noen av disse vil sykmelding være et alternativ.

En del av plagene kan forklares som følger av kroppslig sykdom, for eksempel utmattelse i forbindelse med kreft eller infeksjoner. Mange av plagene kan forklares med utgangspunkt i psykofysiologiske stressmodeller hvor langvarig belastning kombinert med manglende mestring kan føre til sensitivisering og økende plager (Eriksen og Ursin, 2004), som over tid kan gi redusert funksjon, både sosialt og i arbeidslivet, og kan i noen tilfeller føre til hel eller delvis arbeidsuførhet.

Det er bare er et mindretall av arbeidstakerne som står for mesteparten av fraværet. De fleste som har subjektive helseplager har ingen fysisk aller mental begrensning for å kunne gjennomføre de fleste ordinære aktiviteter på jobb eller fritid. De fleste akutte tilstander går raskt over, med eller uten innblanding fra helsevesenet, eller bedres tilstrekkelig til at man kan returnere til arbeid og andre aktiviteter selv om noen vil oppleve gjentatte og vedvarende tilfeller. De aller fleste arbeidstakere som opplever akutte plager/tilstander vil forbli i arbeid, og det store flertallet av arbeidstakere som blir sykmeldt vil returnere raskt tilbake i arbeid selv om de fortsatt vil ha plager eller symptomer.

Selv om det for de aller fleste vil være helsefremmende å være i noe aktivitet, vil langvarig sykefravær være det riktige for noen. Det som er viktig er å forsøke å redusere det unødvendige sykefraværet og det sykefraværet som kan ha negativ effekt på helse og funksjon for den enkelte arbeidstaker.

For å oppnå reduksjon i sykefraværet, er det nødvendig å fjerne noen oppfatninger eller myter, bl.a. følgende: ”Man må være 100 pst. frisk for å kunne jobbe”. ”Arbeid er skadelig for helsen hvis du er syk”. ”Man bør friskmeldes for å returnere til arbeid”.

Slike myter og oppfatninger finnes både i befolkningen og blant de viktigste sykefraværsaktørene (arbeidsgivere, arbeidstakere, og leger). Ekspertgruppen mener det er viktig å understreke at sykdom og sykefravær er forskjellige fenomener – det er arbeidsførheten og arbeidsevnen det bør fokuseres på i arbeidet for å redusere uhensiktsmessig sykefravær.

Noen utgangspunkt for arbeidsgruppens vurderinger og forslag er:

De fleste med helseproblemer som følge av sykdom er i arbeid.

Det å stå utenfor arbeidslivet kan i mange tilfeller gi eller øke fysiske og psykiske helseproblemer.

Arbeidet innebærer en aktivitet som ofte kan ha gunstige virkninger på helsen: Mens fravær av arbeid kan utgjøre en helserisiko, kan nærvær for svært mange med sykdommer og plager, og kanskje særlig de med vedvarende og varierende helseplager over tid – virke helende og rehabiliterende, gi bedre helse og redusere sannsynligheten for varige funksjonsnedsettelser.

Ekspertgruppen vil derfor understreke betydningen av å:

Sørge for bedre forståelse og kompetanse om mulighetene for å forebygge sykefravær og fremme arbeidsdeltagelse hos alle aktører.

Styrke det virksomhetsnære arbeidet, bl.a. arbeidsgiverens proaktive, støttende og tilretteleggende innsatser.

Sikre tidlig og effektiv inngripen og bistand i sykefraværsforløpene.

Styrke kommunikasjonen mellom aktørene, ikke minst mellom arbeidsplass og sykmelder/behandler.

Fokusere på hva arbeidstakere faktisk kan gjøre på tross av helseproblemer.

Redusere fokuset på diagnose.

*

mhj kommentar: I denne sammenheng tar jeg med ekspertgruppens referanser som viser til hva og hvilke kilder de har basert sin rapport på, mest siden de har i stor grad har brukt egne (interne) publikasjoner (10/23). Utheving i fet skrift er gjort av meg:

Referanselisten til ekspertgruppen:

1. Bahr, R (redaktør) 2008: Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forbygging og behandling. Helsedirektoratet, Oslo

2. Brage S., og Kann, IC.:Fastlegers sykmeldingspraksis 1: Variasjoner. RTV‐rapport 05/2006.

3. Englund og Svärdsudd: Sick‐listing habits among general practitioners in a Swedish county. Scand.

J. Prim. Health Care, 2000:18:81‐86.

4. Englund, Tibblin og Svärdsudd: Variations in sick‐listing practice among male and female physicians of dirrerent specialities based on case vignettes. Scand. J. Prim. Health Care, 2000: 18:48‐52.

5. Eriksen HR, Ursin H. Subjective health complaints, sensitization, and sustained cognitive activation (stress). J Psychosom Res. 2004;56(4):445‐8.

6. Försäkringskassan 2009‐02‐23: Felaktiga utbetalningar och brott mot socialförsäkringen, Fösäkringskassan 2009‐01‐23: Vad kostar felen för Försäkringskassan?

7. Gulbrandsen m.fl.: Hvordan har legen det som portvakt? Tidsskrift for den norske Lægeforening nr 19, 2002: 1874‐9

8. Hagen EM, Svensen E, Eriksen HR, Ihlebaek CM, Ursin H. Comorbid subjective health complaints in low back pain.Spine. 2006, 1;31(13):1491‐5.

9. Henrekson, M., Persson M. (2004): The Effects on Sick Leave of Changes in the Sickness Insurance System, Journal of Labor economics, Vol. 22, 87‐114.

10. Ihlebæk C, Brage S, Eriksen HR: health complaints and sickness absence I Norway, 1996‐2003, Occup. Med (Lond) 2007; 57(1) 43‐9

11. Johansson P., Palme, M. (2002) Assesing the effects of a compulsory sickness insurance on worker absenteeism, Journal of Human Resources, Vol. 37, No. 2, 381‐409.

12. Kamaleri Y., Natvig, B., Ihlebæk CM., et al: Change in the number of muscoloskeletal pain sites: A 14‐year prospectiove study. Pain 2009; 141 (1‐2): 25‐30.

13. Larsen, Førde og Tellnes 1994: Legens kontrollfunksjon ved sykmelding. Tidsskrift Nor Lægeforening; 114: 1442‐4.

14. Markussen, Simen (2010): The discretionary nature of sick leave. Doktoravhandking levert for PhD‐graden, Økonomiks institutt, Universitetet i Oslo (tilgjengelig fra http://www.frisch.uio.no)

15. Mykletun og Knudsen: Tapte arbeidsår ved uførepensjon og psykiske lidelser. En analyse basert på FD‐trygd. Rapport 2009:4. Nasjonalt folkehelseinstitutt. (ref til første avsnitt 2.1)

16. Mykletun, Knudsen og Mathiesen: Psykiske lidelser i Norge: et folkehelseperspektiv. FHI‐rapport 2009:8

17. Mykletun og Øverland: Eksempler på bruk av koblinger mellom helseundersøkelser og FD‐trygd for forskning under den trygdemedisinske modellen, attraksjonsmodellen og utstøtingsmodellen. Norsk Epidemiologi 2009:19(2): 127‐137 (ref til første avsnitt 2.1)

18. NOU 200:27 Sykefravær og uførepensjonering – Et inkluderende arbeidsliv

19. OECD: Sickness, Disability av Work; Background Paper, 2009

20. Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs innsats for et inkluderende arbeidsliv gjennom arbeidslivssentrene og tilretteleggingstilskuddet. Dokument nr. 3:15 (2008‐2009)

21. Tveito, T.H., Hysing, M., & Eriksen, H.R. (2004). Low back pain interventions at the workplace: a systematic literature review. Occupational Medicine, 54, 3‐13.

22. Wahlström og Alexanderson (2004): Physicians’ sick‐listing practices. Scand. J. Public Health 2004:32 (suppl 63) 222‐255.

23. Werner EL, Ihlebaek C, Laerum E, Wormgoor ME, Indahl A.): (Patient Educ Couns. 2008 May;71(2):198‐203. Epub 2008 Feb

***

Kommentar:

Når vi snakker om uante konsekvenser er dette ikke uten grunn, dette er ei heller en konspirasjons-teori, fordi det står der svart på hvitt om hvilke holdninger de har til de som blir rammet av sykdom, hva de forklarer det med, altså holdningene, hvilke forslag de har og som de også fikk gjennomslag for. Og hvilke gjennomførings-strategi de har!

Hvem, hva og hvor og det store spørsmålet om hvorfor de har fått slik gjennomslagskraft gjennom 40 år får vi komme tilbake til, spesielt når vi kommer til samfunnsmedisin, holdninger og forklaringsmodeller de bruker.

Så satt du nu der og lurte på ny fastlegeordning, sykemeldingspraksis, rehabilitering, innkjøp av rehabiliteringstjenester, avslag på pleiepenger og ung ufør – mindre makt til det lokale NAV-kontor og enda mindre makt til legene………

…….og alt som ikke samsvarer med Helse- og omsorgsdepartementet satsning og hvor forskningsmidler blir satt inn i millionklasse.

Pasienters brukermedvirkning?

Omvendt psykologi?

Kampanjer og media – informasjonsspredning?

Det mangler ikke på eksempler……..

Hvem styrer egentlig hva og hvem – og hvor påvirket har du blitt?

For oss som beklageligvis ble rammet av sykdom på ånkli’ kan vi trygt si at «aktiviserings ‐og nærværsreformen» har skapt en helt annen form for nærvær – vår egen kamp for å overleve!

Ensidig fokusering, polariseringsdebatt, bloggere som har skylda, maktkamp – konsekvens…… hmmm

*****

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s