ME-pasienter mobbes ved St Olavs hospital i Trondheim

«Dessverre kommer det stadig meldinger om at ME-pasienter føler seg mobbet på St. Olavs hospital i Trondheim.» kan vi lese på facebooksiden «Don’t forget ME» 21 desember 2011. I dette innlegget vil jeg derfor undersøke hvilken utredning og ikke minst behandling St. Olavs tilbyr ME-pasienter. Det betyr å se på hvordan de organiserer behandlingslinjen, hvilke rehabiliteringstjenester, hvem de samarbeider med, hvem som er involverte som fagpersonell og også eventuelt hvilke forskningsprosjekter de har. Kommentarer underveis og en oppsummering til slutt i innlegget (fordi det blir litt langt).

Fra Helsedirektoratets nyhetssider om CFS/ME kan vi finne denne artikkelen fra 2010 som følger:

St. Olavs Hospital i Trondheim har i en årrekke tatt i mot pasienter for CFS/ME-utredning. For å styrke tilbudet til pasientgruppen, har sykehuset opprettet et nytt tverrfaglig utrednings- og behandlingstilbud der man trekker inn fagmiljøer fra hele sykehuset.

Lenge ble pasienter fra Helse Midt­ Norge som skulle utredes for CFS/ME, henvist til infeksjonsavdelingen ved St. Olavs Hospital. Men sykehuset så at ved å involvere et bredere fagmiljø i utredningen, kunne man både gi pasientene et bedre tilbud og ta i mot flere henvisninger. Høsten 2008 ble det derfor etablert et tverrfaglig utrednings­ og behandlingstilbud, organisert under Avdeling for smerte og sammensatte lidelser – Smertesenteret.

Bred kompetanse

Det tverrfaglige teamet tar i mot pasienter en gang i uken. Teamet består av en fysikalskmedisiner, en infeksjonsmedisiner, en spesialist i allmennmedisin og psykiatri, to manuellterapeuter, to psykologer og en prosjektkoordinator. I tillegg kan det trekkes inn andre spesialiteter ved sykehuset, dersom det er særskilte behov for det.

Grundig utredning

Pasientene blir normalt henvist fra fastlege, og de aller fleste får tilbud om utredning.

– Vi bruker god tid på hver pasient under utredningen. Pasienten har time hos lege, psykolog og fysio­terapeut, oftest fordelt på to dager i etterfølgende uker. Ved første besøk møter pasienten en av legene og gjennomgår ulike tester og prøver hos manuellterapeuten. Uken etter har pasienten samtale med en av psykologene. Det tas også en rekke blodprøver og alle som får diagnosen får tilbud om en nevropsykologisk test, sier overlege og prosjektleder Egil Fors.

Den grundige utredningen har til hensikt å utelukke at pasientens symp­tomer skyldes andre sykdommer enn CFS/ME.

Behandlingstilbud

Av de pasientene som blir tatt i mot for utredning, får rundt en tredjedel diagnosen CFS/ME. Alle disse får tilbud om et behandlingsopplegg bestående av enten 8 ukers kognitiv atferdsterapi, eller 16 ukers kognitiv atferdsterapi kombinert med gra­dert aktivitetsøkning. Gjennom den graderte aktivitetsøkningen følger pasienten en plan der han eller hun sakte, men sikkert øker både det fysiske, mentale og sosiale aktivitets­nivået. Det kan være over tid å øke lengden på hvor lang tur man går, eller hvor lenge man er sammen med venner. Gjennom den kognitive atferdsterapien får pasienten hjelp til å utfordre tanker og oppfatninger som kan motvirke bedring og dermed styrke mestring av egne ressurser.

Behandlingen har til hensikt å påvirke funksjonsnivå og symptomer ved å endre tankemønster og atferd.

– Vår erfaring er at pasientene som gjennomgår dette behandlings­opplegget, opplever en klar bedring

– både at symptomene blir mildere og at livskvaliteten blir bedre, sier Fors.

Denne kan du finne her: St Olavs ME tilbud_Hdir nytt 2010

*

Kommentar:

Som det fremgår her ble det høsten 2008 ble det etablert et tverrfaglig utrednings­ og behandlingstilbud, organisert under Avdeling for smerte og sammensatte lidelser – Smertesenteret.

Prosjektleder for det tverrfaglige teamet er overlege Egil Fors.

Behandlingsopplegget består av CBT og GET: «alle får tilbud om et behandlingsopplegg bestående av enten 8 ukers kognitiv atferdsterapi, eller 16 ukers kognitiv atferdsterapi kombinert med gra­dert aktivitetsøkning.» med den hensikt å: «Behandlingen har til hensikt å påvirke funksjonsnivå og symptomer ved å endre tankemønster og atferd.»

***

Inne på nettsiden til St. Olavs kan vi finne følgende informasjon om ME utredning og behandling:

CFS/ ME poliklinikken

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) utredes via vår tverrfaglige polikliniske tilnærming ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL). Det regionale pasienttilbudet har eksitert siden oktober 2008, og er utgangspunktet til ett av ASSLs forskningsprosjekt «Utredning og behandling av kronisk utmattelsessyndrom».

Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL):

Ved ASSL har vi organisert en tverrfaglig utredning av uspesifisert kronisk utmattelse. Tilbudet gjelder pasienter som er bosatt i, eller oppholder seg i Helseregion Midt-Norge. Her får du oversikt over hvordan tilbudet er organisert og annen nyttig informasjon i forbindelse med utredningen.

Avdelingen for ASSL består av følgende enheter:

Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL) består av følgende enheter:

Smerteteamet

Smertepoliklinikken

CFS/ME poliklinikk

Hysnes inklusjonspoliklinikk

NKSL- Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser

***

Utredning:

Kommentar: Det var ikke så enkelt å finne ut av hvilke veiledere og retningslinjer St. Olavs bruker for utredning av mistenkt ME. Det ene skyldes at linkene ikke fungerer, noe som har med teknisk feil på nettsiden til St. Olavs og at Hdir har endret nettside og linkene fungerer ikke ennå.

I Vedlegg 1: Oppdragsdokumentet for 2010 fra Helse- og omsorgsdepartementet – Rapporter fra de regionale helseforetakene som er beskrevet i SINTEF-rapporten (2011) for Helse Midt kan vi imidlertid lese følgende:

Henvisninger, diagnostikk og behandling for denne pasientgruppe håndteres på samme måte ved de respektive HF i Helse Midt-Norge

Nevrologisk forenings retningslinjer for dette følges. Fukuda-kriteriene (CDC 1994) med tilleggskriterier og tilhørende funksjonsvurdering er vesentlige deler av dette arbeidet ved våre HF.

Det utføres tverrfaglig somatisk, psykologisk og fysikalskmedisinsk utredning. Det drives samhandling med primærhelsetjenesten ved møtevirksomhet hvor undervisning om sykdommen og om retningslinjene for diagnostikk, behandling og videre oppfølging er vesentlige elementer.

• BUP i samarbeid med barneavdelingene tar hånd om barn med denne diagnosen. Barnenevrologer deltar sentralt i dette arbeidet. For voksne er det e nevrologiske avdelinger som har ansvaret for dette, sammen med den tverrfaglige poliklinikk(se ovenfor)ved St.Olavs smerteklinikk.

• Fysikalskmedisinsk behandling av ulik art er bærende elementer i behandlingen, sammen med behandling ved psykolog/psykiater.

• Dagrehabiliteringsenhet (Coperiosenteret) og senere(fra sept.2010) Hysnes helsefort tar del i

rehabiliteringsarbeidet

• Etterbehandling/oppfølging skjer hos pasientenes fastleger. Ny henvisning til utredende enhet kan sendes ved manglende videre fremgang for pasienten.

Kommentar: Som det ser ut til bruker St. Olavs CDC 1994 (Fakuda) – diagnosekriterer, som krever fire av åtte symptomer oppfylt. Kan ikke finne noe spesifikk informasjon om at de har gått over til strengere kriterier. Diagnosen blir også eventuelt satt på bakgrunn av sykdomshistorie fra du er 0 år.

 ***

Forskningsstudier ved St. Olavs:

Kommentar: St. Olavs har en rekke forskningsprosjekter som både er pågående og under planlegging og er sentral i behandlingstilnærmelsene for ME-pasienter og også for pasienter med uspesifisert kronisk utmattelse, som de utreder ved ASSL. Som tidligere skrevet i innlegget så er det bredt samarbeid mellom enhetene underlagt ASSL.

ME/CFS pasienter fra 18 år får tilbud om å delta i forskningsstudier

Under forskningsprosjekter kan vi lese følgende:

Poliklinikken har et ønske om å bringe mer informasjon ut i samfunnet om pasienter som er plaget med langvarig utmattelse. Hvordan de har det og hva som kjennetegner dem.

I nær tilknytning til det kliniske tilbudet, ble det derfor i 2009 startet en studie som samler inn informasjon om pasienter som utredes ved poliklinikken. Studien vil medføre at vi kan beskrive pasientene som henvises med tanke på mange ulike variabler /informasjon:

For eksempel:

  • demografi
  • grad av tretthet
  • tilleggssymptomer
  • medikamentbruk
  • kondisjon
  • blodprøver
  • utløsende årsaker, eks infeksjon, ulykker, psykososiale belastninger osv

I tillegg følger vi pasienter som diagnostiseres med CFS/ME fra denne studien videre i en behandlingsstudie. Vi tilbyr pasienter kognitiv atferdsterapi (CBT) i enten 8 eller 16 uker, sammenlignet med en kontrollgruppe. Vårt formål er å se om behandlingen har effekt på pasientene og om 8 ukers CBT kan ha et tilsvarende resultat som den mer anerkjente klassiske CBT over 16 timer.

Studien er registrert i Clinical trials, og godkjent av Regional etisk komité for Helse Midt-Norge.

Studien er også utgangspunkt til pilotstudier som ser på andre forhold ved CFS/ME:

  • «Cytokine levels in patients diagnosed with CFS”
  • «Voksne personer som lever med kronisk utmattelsessyndrom og deres læringsfortellinger i tilknytning til deltakelse i kognitiv atferdsterapi”
  • «Motorikk hos personer med kronisk utmattelse og smerte»
  • «Kvantitativ EEG (QEEG) hos personer henvist for utredning av kronisk utmattelse»

*

Kommentar:

Jeg har samlet en del av forskningsprosjektene i en fil hentet fra REK sine journaler som du kan lese her for mer beskrivelser (kan utdype prosjektene i ett senere innlegg): Forskningsprosjekter helse midt st olavs

Når det gjelder studien “Survey and Cognitive Behavior Therapy (CBT) Treatment of Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic Encephalomyelitis (CFS/ME) Patients” som er nevnt ovenfor her finnes en det en grei oversikt fra Kunnskapssenterets notater fra i vår:

Om du klikker på bildet og åpner det så blir det mer tydelig å lese.

***

Samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL):

Dette kan vi lese på nettsiden til NKSL:

Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser har tilhørighet ved St. Olavs Hospital, driver forskning og kompetanseutvikling, og er del av det multidisiplineære fagmiljøet ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser.

NKSL ble utnevnt som nasjonalt kompetansesenter av Helsedepartementet i 2001. Denne ordningen ble i 2011 videreført av Helse og Omsorgsdepartementet (HOD), i form av betegnelsen nasjonal kompetansetjeneste.

Nasjonale kompetansetjenester skal ikke ta i mot pasienter og drive behandling, men skal i følge HOD ha som oppgave å ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde (HOD Forskrift 1706, 17.12.2010, § 4-6):

  • Bygge opp og formidle kompetanse
  • Overvåke og formidle behandlingsresultater
  • Delta i forskning og etablering av forskernettverk
  • Bidra i relevant undervisning
  • Sørge for veiledning, kunnskaps-, og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere.
  • Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester
  • Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis
  • Etablere faglige referansegrupper
  • Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer

NKSL’s oppdrag er å ivareta disse oppgavene innenfor vårt fagområde som er sammensatte symptomlidelser.

I årsrapporten for 2008 kan vi lese følgende med relevans:

Sammensatte lidelser

Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser (NKSL) sitt faginnhold er å utvikle retningslinjer, behandlingstiltak og samhandlingsprosedyrer for å hindre at personer som er i ferd med å utvikle sammensatte lidelser, skal utvikle kronisk sykdom og varig nedsatt funksjon og falle ut av arbeidslivet.

Med sammensatte lidelser mener vi ”Lidelser med vesentlige somatiske symptomer og betydelig nedsatt funksjon der bio-psyko-sosiale faktorer er spesielt tett vevet sammen og der ingen anerkjent diagnose fullt ut kan forklare symptomene”.

Både somatiske, medikamentelle, psykologiske og sosiale faktorers betydning for utvikling av kronisitet og uførhet blir undersøkt for å kunne anbefale tiltak på et tidlig stadium. Seks prioriterte områder har vært å utvikle rutiner og retningslinjer for:

1: Kontrollert bruk av opioider og andre vanedannende medisiner ved kroniske smerter.

2: Håndtering og samhandling av pasienter med sammensatte smertelidelser i primær- og spesialisthelsetjenesten og NAV.

3: Tilsvarende håndtering av og samhandling om pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/ME.

4. Rask avklaring og rehabilitering av sykemeldte med sammensatte lidelser.

5: Kognitiv atferdsterapi og annen ikke-medikamentell behandling i førstelinjetjenesten.

6: Behandling av sammensatte lidelser med nettbasert instruksjon

Ved avdeling for smerte og sammensatte lidelser har vi nå startet to konsekutive studier av hhv. pasienter med kroniske smerter og kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Disse to populasjonene blir sammenlignet med hensyn til livskvalitet, funksjon og psykologiske og nevropsykologiske parametre. Dessuten inngår de i to intervensjonsstudier. 160 CFS/ME-pasienter randomiseres til enten konvensjonell kognitiv terapi eller et mye mer intens og kortvarig intervensjon utviklet av professor Tore Stiles. Dette er en behandling som er enkel og som i neste omgang kan overføres til primærhelsetjenesten.

Når det gjelder legekurs, må det spesielt nevnes at det ble arrangert et todagerskurs med 130 deltakere om CFS/ME, og at Borchgrevink la fram SLVs nye retningslinjer for opioidbehandling for 350 leger.

NKSL har i tillegg et unikt samarbeid med NAV der representanter fra NAV trygd og NAV arbeid, allmennleger, helsepersonell som arbeider med pasienter med sammensatte lidelser møtes 4 ganger i året. Hensikten med møtene er å gi økt bestillingskompetanse for NAVs ansatte, og å gi lege- og psykologspesialister mer innsikt og bedre forståelse for trygdemedisin. Dette gjøres ved blant annet å ta opp aktuelle anonymiserte saker/kasus i plenum, og forsøke å finne løsning for sykmeldte medlemmer/pasienter med sammensatte lidelser, hvor ofte multidisiplinær tilnærming er nødvendig.

I 2008 startet vi organisert mottak av alle CFS/ME pasientene i regionen, åpnet Regionalt kompetansesenter for psykosomatikk sammen med PH og startet opp følgende samhandlingsprosjekter: «Arbeid og smerte» i regi av NAV (etter mønster av «Arbeid og psykisk helse») samt «Regional fagplan for kroniske smertetilstander» i regi av HMN-RHF sitt smertenettverk, som vil bli en nasjonal mal.

*

Årsrapporten for 2009 kan vi lese følgende:

Ved avdeling for smerte og sammensatte lidelser har vi nå startet to konsekutive studier av hhv. pasienter med kroniske smerter og kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Disse to populasjonene blir sammenlignet med hensyn til livskvalitet, funksjon og psykologiske og nevropsykologiske parametre. Dessuten inngår de i to intervensjonsstudier. 160 CFS/ME-pasienter randomiseres til enten konvensjonell kognitiv terapi eller et mye mer intens og kortvarig intervensjon utviklet av professor Tore Stiles. Dette er en behandling som er enkel og som i neste omgang kan overføres til primærhelsetjenesten.

I hele 2009 er det gjennomført et organisert mottak av alle CFS/ME pasientene i regionen og 120 pasienter er utredet. 63 pasienter er så langt inkludert i en studie som sammenligner kognitiv adferdsterapi over fire måneder (dokumentert effektiv i flere internasjonale studier) med korttidsbehandling med en «lightening prosess»-intervensjon.

Et nytt prosjekt som er forberedt i 2009 og som iverksettes i 2010 er etablering av et nasjonalt senter for sammensatte lidelser inklusive CFS/ME på Hysnes helsefort. Det vil dreie seg om medisinsk rehabilitering med sikte på arbeid.

Årsrapporten for 2010:

3: Håndtering og samhandling av pasienter med sammensatte lidelser (kronisk smerte og ME) i primær- og spesialisthelsetjenesten og NAV: Det er inkludert 130 pasienter i en konsekutiv studie av alle henviste CFS/ME-pasienter (veileder Fors) og det startes i mars opp inklusjon av 1000 pasienter med kronisk smerte (KS) over 2 år. Disse to gruppene sammenlignes i en egen studie. KS-studien vil i løpet av to år randomisere 500 pasienter til et samarbeid over telefon med henvisende fastlege for å se om slik samhandling har tilleggseffekt.

4.Arbeidsrettet rehabilitering på Hysnes Helsefort av sykemeldte med sammensatte lidelser: Tre studier starter i disse dager opp for å evaluere den arbeidsrettede rehabiliteringen på Hysnes helsefort. Stiles og Borchgrevink veileder to av de ansatte stipendiatene.

5: Utvikling av lidelsesspesifikk kognitiv atferdsterapi. Det pågår to prosjekter som evaluerer kognitiv atferdsterapi ved kroniske uspesifikke smerter mot hhv. CFS/ME og kroniske uspesifikke ryggsmerter veiledet av Fors og Stiles. Førstnevnte er en randomisert studie som sammenligner et svært kort CBT-program mot et konvensjonelt.

Da NKSL etter flere år fikk økonomisk støtte, var det i form av forskningsmidler fra HMN-RHF, og det er siden lagt økende vekt på å bygge opp tverrfaglig forskning både innen somatisk medisin og psykologi. Siden vår forskning må ha innslag fra en rekke disipliner, har de 1,2 mill. blitt fordelt på seks små bistillinger.

For en måned siden etablerte vi en formell forskningsgruppe med 12 stipendiater/forskerlinjestudenter, men med marginal veilederkapasitet. Noen av midlene er gått til kurs. Den store kursvirksomheten med årlige kataloger de første årene da vi ikke fikk midler i det hele tatt. De siste årene er den konsentrert mot nasjonale retningslinjer og kurs.

NKSL mener det faglig sett blir feil å endre navn. I forbindelse med omlegging til DSM-5 deltar vi aktivt i internasjonal taxonomi-diskusjon. Det er nå stor støtte for en navneendring fra «somatoform disorders» til «complex somatic symptom disorders».NLSL konsentrerer seg i første omgang om kronisk smerte og utmattelsessyndrom/ME.

Stort rekrutteringsbehov for å styrke veileder- kapasiteten.Professorene P.Borchgrevink,O.Dale, P.Klepstad(anestesi og smertemedisin)T.Stiles (psykologi) og E.Fors(psykiatri)er i likhet med de fleste NKSL-tilknyttede ikke lønnet av NKSL. De som får små deltidstilskudd er professorene T. Rygnestad(farmakologi), N.I.Landrø(nevropsykologi), Bo Larsson og A.Holen(psykiatri),postdoc Astrid Woodhouse(fysioterapeut) og K. H. Gjeilo (sykepleier), gynekolog U.Kirste samt prosjektkoordinator Inger Storaker(master nevrovitenskap). Disse veileder følgende stipendiater: Tormod Landmark(psykolog), Kristian Svendsen(farmasøyt) og Anneli Hansen(lege), NFR. Henrik Jacobsen(psykolog)og Karen Hara(lege), Hysnes Helsefort. Halvard Nilsen(lege), Helge Hartmann(lege) og Anne-Berit Krogh(sykepleier)HMN-RHF. Line Pedersen, Andreas Mellbye og Nicolas Elvemo, forskerlinje stud.med, Dessuten psykologene Heidi Trydal og Hans Jacob Bø, fysikalskmedisiner Astrid Brautaset og manuell fysioterapeut T.I.Andersen

Referansegruppen har i 2010 bestått av Just Thoner (Helse Nord RHF), Holger Ursin (Helse Vest RHF), Ulrik F. Malt (Helse Sør-Øst RHF), Harald Breivik (Helse Sør-Øst RHF).

Kommentar:

NKSL har vært meget aktive med både kursing og produksjon, samt igangsetting av ulike forskningsprosjekter. Det er god grunn til å se litt nærmere på flere av disse.

«I hele 2009 er det gjennomført et organisert mottak av alle CFS/ME pasientene i regionen og 120 pasienter er utredet. 63 pasienter er så langt inkludert i en studie som sammenligner kognitiv adferdsterapi over fire måneder (dokumentert effektiv i flere internasjonale studier) med korttidsbehandling med en «Lightning prosess»-intervensjon.»

Vi ser at en såkalt korttidsbehandling faktisk er Lightning prosess (LP).

«I forbindelse med omlegging til DSM-5 deltar vi aktivt i internasjonal taxonomi-diskusjon. Det er nå stor støtte for en navneendring fra «somatoform disorders» til «complex somatic symptom disorders». NLSL konsentrerer seg i første omgang om kronisk smerte og utmattelsessyndrom/ME.»

Det er vanskelig å vurdere denne, men ut i fra det en kan antyde fra virksomheten er det noe som tyder på at St. Olavs har tendenser til å betrakte ME som en somatoform lidelse.

***

Egil Fors presentasjon i Tromsø 2010:

Presentasjonen kan du finne her og noen utdrag fra slidesene som følger:

KATS – modellen om vedvarende stressaktivering

CBT/GET i praksis ved st. Olavs

Kommentar:

Utredning og behandling ved St. Olavs i Trondheim har en forklaringsmodell som er ut i fra at ME er en vedvarende stressrespons og at kognitiv terapi og gradert trening er det beste alternativet for behandling av ME pasienter.

***

Oppsummering:

Som det fremgår her ble det høsten 2008 ble det etablert et tverrfaglig utrednings­ og behandlingstilbud, organisert under Avdeling for smerte og sammensatte lidelser – Smertesenteret.

Prosjektleder for det tverrfaglige teamet er overlege Egil Fors.

Behandlingsopplegget består av CBT og GET: «alle får tilbud om et behandlingsopplegg bestående av enten 8 ukers kognitiv atferdsterapi, eller 16 ukers kognitiv atferdsterapi kombinert med gra­dert aktivitetsøkning.» med den hensikt å: «Behandlingen har til hensikt å påvirke funksjonsnivå og symptomer ved å endre tankemønster og atferd.»

Som det ser ut til bruker St. Olavs CDC 1994 (Fakuda) – diagnosekriterer, som krever fire av åtte symptomer oppfylt. Kan ikke finne noe spesifikk informasjon om at de har gått over til strengere kriterier. Diagnosen blir også eventuelt satt på bakgrunn av sykdomshistorie fra du er 0 år

St. Olavs har en rekke forskningsprosjekter som både er pågående og under planlegging og er sentral i behandlingstilnærmelsene for ME-pasienter og også for pasienter med uspesifisert kronisk utmattelse, som de utreder ved ASSL. Som tidligere skrevet i innlegget så er det bredt samarbeid mellom enhetene underlagt ASSL.

ME/CFS pasienter fra 18 år får tilbud om å delta i forskningsstudier.

NKSL har vært meget aktive med både kursing og produksjon, samt igangsetting av ulike forskningsprosjekter. Det er god grunn til å se litt nærmere på flere av disse.

«I hele 2009 er det gjennomført et organisert mottak av alle CFS/ME pasientene i regionen og 120 pasienter er utredet. 63 pasienter er så langt inkludert i en studie som sammenligner kognitiv adferdsterapi over fire måneder (dokumentert effektiv i flere internasjonale studier) med korttidsbehandling med en «Lightning prosess»-intervensjon.»

Vi ser at en såkalt korttidsbehandling faktisk er Lightning prosess (LP).

«I forbindelse med omlegging til DSM-5 deltar vi aktivt i internasjonal taxonomi-diskusjon. Det er nå stor støtte for en navneendring fra «somatoform disorders» til «complex somatic symptom disorders». NLSL konsentrerer seg i første omgang om kronisk smerte og utmattelsessyndrom/ME.»

Det er vanskelig å vurdere denne, men ut i fra det en kan antyde fra virksomheten er det noe som tyder på at St. Olavs har tendenser til å betrakte ME som en somatoform lidelse.

I presentasjonen til overlege og prosjektleder Egil fors for ME/CFS behandling ved St. Olavs i Trondhjem (Helse Midt Norge) fremkommer det tydelig at den er avledet fra vedvarende stressteori og som understøtter en psykosomatisk og bio-psyko-sosial forklaringsmodell.

Jeg vil dermed oppfordre pasienter om second-opinion i en annen helseregion, samt at de pasientene som ellers tilfredsstiller kriteriene for ME/CFS etter ICC eller Canada, for eksempel ved bruk av veileder fra ME-senteret eller Helse Bergen om å bruke disse.

Jeg oppfordrer sterkt at pasienter som føler seg feildiagnostisert og feilbehandlet (presset til behandling) tar kontakt med Sidsel Kreyberg på denne nettsiden.

I tillegg anbefaler jeg å sende inn bekymringsmelding til helsetilsynet om brudd på gjeldene rettigheter jf Helsedirektoratets oppfordringer om utredning, behandling, pleie- og omsorgstilbudet ikke er i henhold om god og adekvat oppfølging av ME-pasienter.

*****

7 kommentarer om “ME-pasienter mobbes ved St Olavs hospital i Trondheim

    1. Heia cath😉

      Ja dessverre var det lite hyggelig lesning det her. kan ikke på noen områder se at de tar ME på alvor. Det store spørsmålet er faktisk hvor mange de setter diagnose «utmattelse» på i stedet, som kanskje skulle ha vært ME og omvendt. og hvor mange som blir tilbudt LP og gradert treningsterapi og får repisalier fra NAV om ikke gjennomgått behandling??

      Ja både kjente navn og noen verdt å undersøke nærmere. Spesielt med hensyn til forskningspublikasjonene.

      Ja det er besyndelig , fordi st olavs har kapasietet til å utrede pasientene meget bra med hensyn til klinisk medisin, altså innenfor infeksjonsmedisinsk og immunologi.

      Skjønner at vi har en jobb å gjøre og forhåpentligvis får de irettesettelse. fagmiljøet er sammensatt og med forskning på NTNU i tillegg så i mine øyne virker det «sterkt».

      Seriøst e æ skuffa over NTNU mest fordi de kan benytte andre forskningsmetoder innefor andre forskningsfelt, som teknisk fysikk/målemetoder for å løse og finne svar.

      hehe ikke greit å være halvtrønder Cath – Trondheim blir Trondhjæm sjø..🙂

      Vel overstått nyttår!

      *klæms*❤

  1. Diva

    Vel… Det jeg tenker når jeg ser presentasjonen til Egil Fors, så er det at dette slettes ikke er ME. Makan til tull.

    Men hvorfor har jeg ikke snublet over denne bloggen før? *følge følge*🙂

    1. Heia Diva og velkommen til bloggs😀

      Makan til tull ja – det var nu første bokstav – rene parodien spørr du mæ… Trur æ faktisk går så langt i å hevde at de ikke utreder ME pasienter og tilbudet e lite tjenestevennlig:/

      Hyggelig at du snubla over da – håper du ikke datt og fikk vondt nei:mrgreen:

      Nei det her e jo en ganske så ny blogg, har vært mye på forum. Bloggverden e nu engang sånn at en e avhengig av å bli henvist og at noen liker det en skriver og linker omkring i sosiale medier. En del markedsføring må også til, men vi har jo bloggetiske regler å følge og det e ikke veldig poppis å reklamere egen blogg i andres blogg -har æ lært. Om det lages ca 200 nye blogger hver dag i Norge, så skal det litt til for at en blir lagt merke til.

      Så e det jo å skrive fengende innlegg da. For min del så skriver æ jo masse på impuls og ting som skjer litt her og nu – ting æ vil lære og vite mer om – sånne litt nerde-sære saker – ikke alle synes det er like interessant…

      Fokus på ME står jo høyt i kurs og det ser ikke ut til at æ slapp unna å skrive om rare holdninger som er stigmatiserende og yter lite rettferd og verdighet (selverfart oxo). Vi kan jo ikke ha det sånn i samfunnet våres Diva! og sosiale medier, kommentarer fra andre, innspill, tips er det iallefall æ kan bidra og bygge med og på. Håper nu det æ skriver ikke er fullstendig feilinformasjon – for den florerer når det kommer til ME…
      😀 Kjæmpekoz og stas om du vil følge bloggen😉

  2. Diva

    Neida, fikk ikke vondt over å snuble over bloggen din. Å snuble over uoppdagede blogger er egentlig ganske hyggelig.

    Og jeg har jo sett pusebildet ditt på forum også. Hvis jeg møtte deg irl, ville jeg nok blitt forundret over at du faktisk ikke er en hvit katt!😀

    1. Hei igjen Diva😀

      Ja leser også blogger her og der, noen går igjen. Noen e jo nye og ikke så kjente. Synes æ kunne vært flinkere med å kommentere, men ofte så må æ vel innrømme at det e litt kapasitetsproblemer. Bloggspot har ett håpløst kommentarsystem og det synes æ e synd, så mye styr med å få inn riktige navn og det der. vet ikke hvor mange ganger æ har mista kommentarer og gir vel egentlig litt opp med å styre – kjempesynd!

      ja nick og bilde blir min identitet på nett – siden æ ikke bruker fullt navn. Innen miljøet er det da ikke så vanskelig å vite – oj der e ho igjen hehe…

      hvit katt? uff… blir jo bare blondere og blondere, men lite fregner på nesa siden æ ikke kan være ute i sola. Nok engang arvelig belasta – *stønn* – må visst være dagens klage fra min side gitt .roll: værhårene e støtt ute dog – ellers snill og grei -håper æ😉

      fant faktisk en ukjent blogg i går, med kjente problemstillinger.

      Forøvrig anbefaler æ to ting faktisk: der er en tråd på ME-forum om blogger og Melivetpåslep: http://melivetpaaslep.wordpress.com/me-blogger/ finner du og alle dere en ukjent blogg så send ho en e-post med tips og/eller om du vil være oppført. Ho har ett sånt prosjekt hvor ho prøver å formidle en oversikt over ME-blogger. ja forøvrig er jo bloggruller ett godt tips og som æ har brukt mye. Ja og twitter-folket henviser ofte til innlegg og spennende lesning…

      *klæms*

  3. Tilbaketråkk: Egil Fors og Do Forget ME « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s