Blogganbefaling: Kari er en fantastisk fallskjermhopper!

Bloggeren Kari ønsker oss alle velkommen inn i ett fantastisk og harmonisk rike. Jepp! der hvor «kattene lager engler i snøen» 🙂 Kari har en fantastisk formidlerevne, ett pågangsmot og livsmot som bør få friske «syte-klage-mennesker» til å bøye hodet i skam – ja det mener jeg seriøst! Kari er ett sant naturmenneske og som kronisk syk er hun er politisk forkjemper for hjelpemidler. Denne dama kan masse om akkurat det…. fordi det er nødvendig for livskvaliteten til mange.

Bloggposten «Å hoppe uten fallskjerm» ble for en liten tid tilbake også hedret med VG leser Bra Blogg.

Jeg vil gratulere Kari med velfortjent honør – faktisk så har hun mange bloggposter som burde vært hedret ja😀

Bloggposten handler, ja nettopp om behovet for hjelpemidler. Som Kari skriver:

Å møte et behov i forhold til en sykdoms natur
Det trengs etter min mening og erfaring minst tre typer hjelpemidler og mestringsmetoder for å klare ”å leve” eller ”å hoppe” som kronisk ME syk.

Det ene er metoder og hjelpemidler til å komme dit man kan hoppe fra. Hadde vi vært ekte fjellhoppere, hadde det vært det som tok oss frem til stupet – i positiv forstand. Når man er syk er det det som gjør at vi kommer frem dit hvor vi kan begynne å ha litt liv igjen.

Så er det hjelpemidler som gjør at vi overlever å være aktive – i svevet. Hadde vi vært ekte fjellhoppere hadde det vært fallskjermen. Når vi har ME er fallskjermen hjelpemidlene og metodene som gjør at vi ikke overanstrenger.

Er behovet virkelig så vanskelig å forstå for hjelpeapparatet?
Jeg har selvfølgelig ønsker og behov om å komme meg ut i samfunnet. Da trengs det hjelpemidler til dette siden jeg er syk og har en redusert funksjon i utgangspunktet.

Jeg har en sykdom som gjør at jeg er avhengig av en “fallskjerm” som gjør at jeg ikke overanstrenger. Både den elektriske rullestolen og hvilestol med oppreisningsfunksjon er blant disse hjelpemidlene. Det er også flere, men disse er svært viktige. Når det gjelder rullestolen er det dessuten viktig at jeg kan ta den med meg dit jeg skal være aktiv.

Les hele bloggposten her

***

I bloggposten «Verdiskaping» fra 10 september 2011 skriver Kari blant annet dette:

Hvorfor stoppe der?
Andre i samme situasjon – og jeg – har behov for mer hjelp. Både medisinsk og praktisk. Det handler selvfølgelig ikke bare om hjelpemidler. Men de er viktige. Jeg har akkurat fått avslag på et av dem igjen. Fordi sykdommen ikke passer med reglene. Mange MEsyke og andre kronisk syke opplever det samme. Om og om igjen.

Tenk hvor langt man kunne nådd med rett hjelp til rett person og til rett tid når man ser hvor mye ett hjelpemiddel kan gi! Kanskje det ikke finnes noen sikker behandling for ME eller flere andre kroniske sykdommer enda. Men det er så mye som likevel kan gjøres.

Vi kan ha forskjellige behov. Men en ting er felles. Det grunnleggende behov for at samfunnet og ikke minst helsevesenet og hjelpeapparatet anerkjenner og forstår sykdommens natur. At de anerkjenner og forstår de reelle behov.

Hele denne bloggposten kan du lese her

*****

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s