Biotoksiner i korn – nye hurtigtester er utviklet av Bioforsk

Forskning.no har 26 august 2011 en artikkel i samarbeid med Bioforsk “Jeg er havren, jeg har giftstoff på”. De to–tre siste kornsesongene har korn- og kraftfôrbransjen hatt utfordringer med Fusarium-sopp og til dels høye verdier av mykotoksinet DON i korn, særlig i havre.

Mykotoksiner er giftstoffer produsert av forskjellige muggsopper. I år er det innført pristrekk i havre for én type toksin (DON), men flere kan følge.

– En hurtigtest for det fryktede T-2- og HT-2-toksinene er godt nok utviklet til å brukes på samme måte, mener Sonja Klemsdal i Bioforsk.

Klemsdal presiserer at korn med for høyt mykotoksin-innhold uansett ikke kommer ut på markedet. Men ulempen med vanlig kjemisk testing er at det tar lengre tid for å få resultatene, som regel får man dem etter at kornet er levert.

Med de nye hurtigtestene kartlegges kvaliteten umiddelbart, og man kan sortere partiene allerede ved levering. Hvis denne ordningen fungerer, er det aktuelt å utvide til andre arter, for eksempel hvete.

Det er sammensatte årsaker til at mykotoksinene utvikler seg. Derfor pågår det en omfattende forskning, både i forhold til tester som raskt kan avsløre mykotoksiner i de enkelte partier, samt hvordan produsenten gjennom ulike tiltak kan redusere risikoen for mykotoksiner.

Forskerne søker blant annet svar på betydningen av redusert jordarbeiding, endret klima, vekstsesong og ensidig korndyrking uten vekstskifte.

T-2 og HT-2

– Tidligere har vi ikke hatt noen god og rask metode i forhold til T-2 og HT-2 -toksiner. Men resultatene vi har etter utprøving, er såpass gode at vi kan anbefale at denne hurtigtesten tas i bruk.

– Det er nemlig godt samsvar mellom denne testen og verdiene som måles ved de kjemiske og mer tidkrevende analysene, sier Klemsdal.

Hun er forskningssjef ved Bioforsk Plantehelse på Ås, og har ledet et prosjekt for å utvikle hurtigtester. Denne siste registreringen er et resultat fra dette prosjektet som nå er i sluttfasen.

Et av målene har også vært å utvikle varslingsmodeller til hjelp for å vurdere risikoen for Fusarium-infeksjon og utvikling av mykotoksiner på kornfelt.

Varslingsmodeller

– Vi har kommet lengst når det gjelder varslingmodeller for DON. Men det er mange usikre faktorer og stor variasjon mellom distrikter. Derfor er det vanskelig å lage entydige modeller, sier forsker Oleif Elen ved Bioforsk Plantehelse, som arbeider med denne delen av prosjektet.

Alle muggsopper er avhengige av fuktighet for å vokse. Det er dermed størst problem i fuktige somre, og korn bør fortest mulig tørkes slik at vanninnholdet kommer under grensen på 15 prosent.

– På DON har vi funnet ut at forholdene omkring blomstring betyr mest, sier Elen.

Fuktige forhold et par uker før og etter blomstring er negativt. Samtidig er det viktig hva bonden gjør, og en sprøyting mot Fusarium til rett tid i forbindelse med blomstring kan halvere DON-innholdet.

Elen sier det er for mange usikkerhetsmomenter når det gjelder T-2 og HT-2. Resultatene herfra er foreløpig ikke gode nok til å bruke i slike varslingsmodeller.

I faktaboksen kan vi lese at:

Giftstoffer i korn

Fusarium-infeksjon i korn har blitt et verdensomspennende problem. Arter av Fusarium produserer mykotoksiner som gjør kornet uegnet som mat og fôr.

Høsten 2004 ble alarmerende høye verdier av mykotoksinet deoxynivalenol (DON) registrert i norsk hvete og havre. Enkelte år har det også vært store problem med mykotoksinene HT-2 og T-2 i havre.

EU har etablert maksimumsverdier for Fusarium mykotoksiner i uprosessert korn og kornprodukter beregnet som menneskeføde.

For å hindre at vi får i oss de farligste mykotoksinene, foretar Mattilsynet nødvendig kontroll av en rekke importerte næringsmidler, spesielt aktuelt er kontroll av paranøtter, jordnøtter og fiken. Flere land har f.eks. grenseverdier for innhold av mykotoksiner i kraftfôr.

***

Test for bransjen

Utstyr for hurtigtest. (Foto: Erling Fløistad)

– Testing av mykotoksiner betyr at alle partier blir analysert – fra en enkelt traktorhenger til store trailerlass. Det blir også en slags test for bransjen, og neste år kan det blir aktuelt å utvide ordningen til hvete.

Det sier Einar Strand, som leder Fagforum Korn – et samarbeid mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. Hittil er det treska mest bygg, der rapportene så langt går ut på brukbare avlinger med ganske høy hektolitervekt.

Det ikke høstet så mye havre enda, og testingen av mykotoksiner har så langt ikke vist noen entydige geografiske forskjeller.

– Vi har indikasjoner fra tidligere år at moden åker som står ute i dårlig vær kan få høye verdier. Dermed er det jo en viss fare med de værforholdene som er nå, mener Strand.

***

Forskning.no hadde 5 mai 2011 fokus på biotoksiner med artikkelen “Hvordan leve med giftsopp i korn”

“Den kraftige økningen av muggsoppgiften DON i korn de siste årene kan gjøre både dyr og mennesker syke. Landbruket kan begrense skadevirkningene. Her forteller Aksel Bernhoft og Gunnar Sundstøl Eriksen hvordan.”

Videre står det her:

Muggsoppgifter (mykotoksiner) som produseres av muggsoppen Fusarium mens kornet står i åkeren, er et velkjent problem for landbruket.

Særlig har forekomsten av mykotoksinet DON (deoksynivalenol) økt kraftig den siste tiårsperioden – spesielt i havre.

Landbruket kan med enkle grep kan redusere skadevirkningene av denne økningen av muggsoppgift i korn.

Ikke til gris og mennesker

For det første må korn med relativt høye konsentrasjoner av DON sorteres ut. Dette kan gjøres ved hjelp av hurtiganalyse ved leveranse på mottakene.

Partier med høyt innhold av DON må ikke brukes til menneskemat eller i fôr til gris.  Griser regnes for å være særlig mottakelige for effekter av mykotoksiner som DON. Mennesker er sannsynligvis like følsomme for DON som griser, men et variert kosthold vil redusere risikoen for mykotoksineffekter sammenlignet med griser som får kornbasert kraftfôr.

Mer variert sammensatt fôr med lavere andel korn vil redusere risikoen for mykotoksineffekter også hos griser.

Drøvtyggere har høy toleranse for DON-holdig korn og kan derfor fôres med korn som har høyere mykotoksininnhold uten at det utgjør noen trussel mot dyrehelse, dyrevelferd eller mattrygghet.

Avskalling kan redusere innholdet av DON. De største mengdene av mykotoksiner i korn, og spesielt i havre, finner man vanligvis i de ytre delene av kornet. Avskalling av kornet kan derfor være en måte å redusere innholdet av mykotoksiner i kornprodukter og dermed også inntaket av dem hos dyr og mennesker.

Blir syke og stresset

Veterinærinstituttets analyser fra de to siste kornhøstene viser et gjennomsnittlig innhold av DON i hel havre rundt 2000 mikrogram/kilo. Dette er fire ganger høyere enn Mattilsynets anbefalte grense for DON i grisefôr.

Dersom korn med slikt DON-innhold benyttes som fullfôr til gris, vil de bli syke. Grisene vil spise mindre, bli kvalme, få tarmbetennelse og diaré. Derav følger også at grisene blir irriterte og stresset – med mer slåssing og halebiting som resultat. Over tid vil DON også kunne svekke dyrenes immunforsvar.

Det er publisert mange effektstudier med DON i grisefôr. Noen studier viser effekter fra under 500 mikrogram/kg, mens andre viser effekter først ved en del høyere innhold.

Forskjellene i følsomhet hos dyrene kan skyldes flere forhold:

1) Fôret kan inneholde flere andre mykotoksiner som antakelig kan influere på effekten av DON.

2) Øvrige miljøforhold rundt grisene kan påvirke effekten av DON. Eksempelvis har luften i mange grisehus høy ammoniakkonsentrasjon som innebærer en kronisk irritasjon av luftveier og slimhinner.

3) Dyr har genetisk forskjellig mottakelighet for toksiner som DON.

I tillegg til gris som altså regnes å være spesielt følsomme for DON, kan hester, kalver, lam og kje være utsatt. Mattilsynets anbefalte grense for DON i disse dyrenes fôr er 2000 mikrogram/kg.

Tåler DON

Drøvtyggere som storfe, sau og geit er svært lite følsomme for DON og mange andre mykotoksiner. Giftstoffene brytes i stor grad ned i vomma av mikroorganismene der.

I tillegg har drøvtyggerne selv en effektiv omsetning av absorberte toksiner som har unnsluppet vom-mikrobene. Under naturlige forhold regnes det som meget vanskelig å påføre drøvtyggere effekter av DON.

Det vil heller ikke være rester av mykotoksiner som DON av betydning i animalske produkter som melk og kjøtt. For drøvtyggerfôr har Mattilsynet anbefalt en grense for DON på 5000 mikrogram/kg.

Kyllinger og verpehøner er også relativt lite mottakelige for DON-effekter.

***

Bioforsk sin konferanse i 2010 er det en presentasjon/artikkel (s. 63 i denne filen) av Brodal et al om fusariumprosjektet og hurtigmetoden for å teste korn til for og mat med hensyn til biotoksin nivå. Denne kan du lese her (ekstrahert pdf): Fusariumprosjektet_Bioforsk_Brodal et al 2010

****

Fokus på biotoksiner er relevant i neuroimmune sykdomstilstander, da det kan medføre økt sykdomsaktivitet og alvorlighet. At det utvikles nye testmetoder for å begrense mykotoksiner og andre biotoksiner i maten vi spiser er derfor av stor betydning.

Tidlige innlegg om biotoksiner:

Biotoksin relatert sykdom: Hva er biotoksiner?

Biotoksin relatert sykdom: HLA gener og HLA-subtyping

Biotoksin relatert sykdom: Forklaring på Quest prøvene

Utredning: av biotoksinrelaterte sykdomstilstander – Quest biotoksin tester

Behandling: Biotoksin relaterte sykdomstilstander

****

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s