Vit mer om: ADCC og hypersensitivitet og CD16 – relevant i forbindelse med blant annet Rituximab

ADCC er en forkortelse for og betyr antistoff avhengig immun reaksjoner som er igangsatt av de store granulære lymfocyttceller med cytotoksiske egenskaper. Vi snakker om NK-celler. ADCC reaksjoner er meget sensitiv og spiller altså en viktig rolle i hypersensitivitet. Reaksjonene forgår ved antistoff konsentrasjoner som er langt lavere en de som medfører lysis/lysering (celleødeleggelse – forsvar, perforin og granzymer) ved komplementaktivering.

ADCC reaksjoner i kroppen er vanskelig og både evaluere og skille på grunn av aktiviteten til NK-cellene og den direkte effekten av antistoffene. Reaksjonen er karakterisert ved at humorale antistoffer blir brukt som antigener på målceller. Lysering foregår etter at der er opprettet en kontakt mellom Fc reseptoren på K-cellen (killerceller her NK-celler med underarter av denne, se def i linken) og IgG antistoffer som er lokalisert på målcellen.

Reseptoren til K-celler har lav affinitet (betyr at den tiltrekkes dårligere enn andre agenser/substanser etc) for frie IgG og cellene kan dersom også bli aktivert når det er ett stort overskudd (konsentrasjoner) av antistoffer i serumet av celler som ikke er spesifikke.

NK-cellene spiller en sentral rolle i spontane ødeleggelser av kreftceller og virus-infiserte celler. Aktiviteten til NK-celler er heller ikke styrt fra MHC systemet (som komplement og T-celler, HLA komplekser).

ADCC reaksjonene kan blir indusert i makrofager og granolytter ved flere hematopoetisk vekstfaktorer, dette inkludert M-CFS (monocytt kolonistimulerende faktor, i disse GcMAF tider, denne er medvirkende til naturlig dannelse av GcMAF). Reaksjonene er også influert av interferoner, som INF-gamma, TNFs og IL-4.

Les også delen om CD16. Ulike reseptorer av denne sitter eller er uttrykt på NK-celle, makrofager og neutrofile celler.

Hvorfor vite mer om dette? Fordi det har relevans i forhold til Rituximab blant annet, og hypersensitivitet er ME-pasienter godt kjent med da det er en del av symptombildet. En del fagstoff/publikasjoner om virkningsmekanismer og effekt av Rituximab har med Killerceller, CD16 og reseptorene dens å gjøre.

 ***

Hentet fra COPE

 ADCC

[Antibody-dependent cell-mediated cytotoxicity] ADCC is an antibody-dependent immune reaction mediated by LGL cells (large granular lymphocytes), i.e., killer cells and NK-cell lymphocytes. The ADCC reaction is very sensitive. It plays an important role in hypersensitivity and occurs at antibody concentrations that are well below those leading to complement lysis.

The importance of ADCC in vivo is difficult to evaluate because the activities of NK-cells and also the direct effects of antibodies cannot be separated from the ADCC reaction.

NK-cells play a major role as effector cells in the spontaneous destruction of tumor cells and virus-infected cells without having been previously sensitized antigenically. The activity of the NK-cells is not coupled to functionally to the expression of major histocompatibility complex. This means that tumor cells and virus-infected cells not expressing MHC can be attacked also. The reaction is characterized by humoral antibodies being used as target cell antigens.

The lysis of the cells occurs after a specific contact between the Fc receptors of the K cells and IgG antibodies located on the target cells (see also: CD16, CD32).

The K cell receptor has a low affinity for free IgG and the cells therefore can be active also in vivo in the presence of a large excess of nontarget cell-specific serum antibodies.

The ADCC reaction can be induced in macrophages and granulocytes by several hematopoietins (Hematopoietic growth factors) including M-CSF. It is influenced also by interferons (see: IFN for general information about interferons, and IFN-alpha, IFN-beta, IFN-gamma), TNF-alpha, TNF-beta and IL4.

ADCC defects in combination with a reduced activity of NK-cells and anomalous granules in granulocytes are observed in patients with autosomal recessive Chediak-Steinbrinck-Higashi syndrome. Afflicted patients show disturbances of the granulopoiesis and the neutrophils contain abnormally large lysosomal granules. These patients die early in childhood mainly due to severe bacterial infections and lymphoproliferative diseases.

See REFERENCES for entry ADCC

 

CD16

This cell surface antigen is known also as Neutrophil antigen NA, HNA1 [human neutrophil antigen 1], Leu11, VEP13, and the antigens recognized by monoclonal antibodies B73.1, 31D8, and N901. It is identical with hFcRIII (Fc-gamma R3, FCGR3A, FCGR3), an Fc-IgG receptor.

The human CD16 gene maps to chromosome 1q23. Fc-gamma R3 is found in two alternative forms, a transmembrane Fc-gamma R3a (Fc-gamma R3-alpha, Fc-gamma receptor III-2, CD16a) expressed on NK-cells and macrophages, and a glycosylphosphatidylinositol-linked Fc-gamma R3b (Fc-gamma R3-beta, Fc-gamma receptor III-1, CD16b) (HNA1) present on neutrophils.

Three polymorphic forms of CD16b have been described. They are known as HNA1a [human neutrophil antigen 1a] (formerly known as NA1 [neutrophil alloantigen 1]), HNA1b [human neutrophil antigen 1b] (formerly known as NA2 [neutrophil alloantigen 2 and NC1), and HNA1c [human neutrophil antigen 1c] (formerly known as SH antigen).

CD16-2 is considered the true mouse ortholog of human CD16. G7 represents a porcine homolog to human Fc-gamma R3-alpha (Halloran et al, 1994).

CD16 is part of a multimeric complex consisting of three functionally and biochemically distinct proteins that are membrane-spanning subunits mediating assembly and signal transduction. The complex is associated with a protein tyrosine kinase, lck, which is involved also in other signal transduction pathways.

CD16 is one of the three subtypes of Fc-IgG receptors. These receptors are distributed widely on many cells of the immune system and contribute to the pathogenesis of immune complex- and auto-antibody mediated disorders such as vasculitis, rheumatoid arthritis, idiopathic thrombocytopenic purpura or autoimmune neutropenia.

Among other things this receptor is involved in establishing cell-to-cell interactions mediating antibody-dependent cell-mediated cytotoxicity (see: ADCC). CD16 is secreted also as a soluble protein (see also: IBF, immunoglobulin binding factor). The expression of CD16 can be induced by TGF-beta. This effect is antagonized by IL4.

A case of neonatal isoimmune neutropenia in which the mother completely lacked CD16 but had normal CD32 on natural killer lymphocytes has been described. The mother had isoantibodies CD16 antigen, apparently produced during pregnancy and responsible for the neutropenia in her child. Her parents were heterozygous for the FcRIII deficiency in neutrophils caused by a deletion of the FcRIII-1 (CD16) gene (Huizinga et al, 1990).

For additional information on CD antigens see also: CD antigens MiniCOPE Dictionary.

See REFERENCES for entry CD16

 

***

NK- celler i aksjon!

NK-celler og kreft/tumorceller

*****

En kommentar om “Vit mer om: ADCC og hypersensitivitet og CD16 – relevant i forbindelse med blant annet Rituximab

  1. Tilbaketråkk: Min favorittforsker Dr. Broderick uttaler seg om funnene til Fluge og Mella om bruk av Rituximab « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s