ME kriterienes bakgrunn og argumentasjon – norsk oversettelse av dokumentet/publikasjonen

I dette innlegget har jeg gjort ett forsøk på å oversette det som står i innledning og bakgrunn, altså både argumentasjon og arbeidsprosessen som ligger til grunn for de nye ME kriteriene “Myalgic Encephalomyelitis: International Consensus Criteria”. Referansene som er de som er oppgitt i teksten, slik at dere kan gå inn i referanselisten og se hvilken publikasjon som er oppgitt. Jeg har ikke lagt inn linker på alle disse referansene. I dette innlegget har jeg ikke tatt med abstraktet eller listen over forfattere eller tabell 1 i skrivet som er selve kriteriene (se hyperlinkene til tidligere poster hvor du kan finne denne informasjonen). Jeg tar forbehold om feil oversettelse og denne er ikke en profesjonell formell offisiell oversettelse av selve dokumentet, men gir ett godt bilde av hva de nye kriteriene er basert på.

International Consensus Criteria har fått forkortelse ICC www og International Consensus Symptom Scale (ICSS) er under utvikling av panelet for kvantitative målbare symptomer som vil da være bakgrunn for veiledere og forskning. Dette står beskrevet i konklusjonen. Protokoller/veiledere er under utvikling som også er basert på dette dokumentet og behandlingstilnærmelser vil være med.

Bildet viser hva du må tilfredsstille i de nye kriteriene for å få diagnose ME

***

Innholdsliste: 

Introduksjon

International Consensus Criteria

Kriteriene er basert ut i fra forskningsfunn

A. Post-utløst neuroimmun anstrengelse (PENE)

B. Neurologiske dysfunksjoner/funksjonsnedsettelser

C. Immunologiske dysfunksjoner/svekkelse

D. Energiproduksjon/transport dysfunksjon/funksjonsnedsettelse/svekkelse

Anvendelse av kriteriene

A. Klinisk anvendelse

1. Generelle betraktninger

2. Betraktninger med hensyn til barn og unge

B. Anvendelse i forskning

Konklusjon

Interessekonflikt

Referanseliste

 

 

Introduksjon

Myalgic encephalomyelitis (ME), er også i litteraturen referert som kronisk utmattelsessyndrom (CFS), og er en kompleks sykdom som involverer en uttalt dysregulering i sentralnervesystemet (CNS) [1-3] og immunsystemet [4-8], en dysfunksjon av den energimetabolismen på cellulær nivå og ionetransporten i cellene [9-11], og kardiovaskulære avvik [12-14].

Den underforliggende patofysiologien viser målbare avvik i både fysiske og kognitive funksjoner og gir grunnlaget for forståelsen av symptomene. Utviklingen av de nye ME kriteriene er basert på den nåværende kunnskapen og skal tilby en fordelaktig forståelse av ME for helsearbeidere og tjener både leger og pasienter både klinisk så vel som i forskningssammenheng.

Problemene med kriterier som inkluderer bredt [15, 16] er at de ikke er selektive nok for å få en tilstrekkelig homogen pasientgruppe. Centers for Disease Control estimater viser at ved å bruke Fakuda kriteriene øker prevalensen med 0,24% [17] til 2,54% ved bruk av Reeves empiriske kriterier [16]. Jason et al. [18] uttrykker at der er store hull ved bruk av Reeves’ modell da der er mulighet å møte kriteriene for ME uten ett eneste fysisk symptom og at det ikke er mulig å skille ME/CFS pasienter fra de som lider av dyp klinisk depressive lidelse. Pasientgrupper som blir inkludert i denne kriterien medfører bias i forskningsresultater, lite adekvat behandling og bortkastet forskningsmidler [19].

Noen av symptomene i Fakuda kriteriene overlapper med depresjon mens de kanadiske kriteriene [20] skiller ME pasienter fra de som lider av depresjon og også identifiserer pasienter som er somatisk funksjonsnedsatt og har større grad av både fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser [21].

International Consensus Criteria

De kanadiske kriteriene ble brukt som ett utgangspunkt, men signifikante endringer er blitt gjort. Det er ikke lenger en venteperiode på seks måneder for å få diagnose. Ingen andre sykdommer har slike krav til diagnose, slik at å la pasienter vente og lide i seks måneder er ikke i samsvar med andre sykdommer. Utredningsperioden kan derimot variere og forlenge perioden, men strak en lege/spesialist er fortrolig med at pasienten har og tilfredsstiller til diagnosen ME skal den bli satt uten en spesifikk ventetid. En tidlig diagnose vil kunne gi ny innsikt i de tidligere fasene av sykdomstilstanden og igangstart av behandlingstiltak kan minske både alvorlighet og utvikling av sykdommen.

Ved å bruke ordet “fatigue” som et navn på en sykdom har vært gjenstand for både forvirring og feilbruk som kriterie. Ingen andre sykdommer med utmattelse som symptom har “chronic fatigue” (kronisk utmattelse) på diagnosen sin, som for eksempel cancer/chronic fatigue, multiple sclerosis/chronic fatigue – bortsett fra ME/CFS. Utmattelse/slitenhet i andre tilstander er vanligvis proporsjonal med aktivitet med en rask gjennomretting av funksjonsnivå. Den lave toleransegrensen med hensyn til rask patologisk betinget trettbarhet/utmattelse ved ME som blir beskrevet i dette ME kriterie dokumentet forekommer ofte ved meget lave nivåer av både fysisk eller mental aktivitet og der er en redusert evne til å gjennomføre lignende aktivitet samme dag eller på flere dager (noe som er i motsetting til noen andre sykdommer).

ME International Consensus Criteria (Tabell 1) identifiserer den unike og distinkte karakteristiske mønsteret av symptomer ved ME. Det brede spekteret av symptomer vil gi medisinsk helsepersonell en mulighet til å bli bevisste over områder av patologien og også identifisere kritiske symptomer mer presist [18-20]. Merknader under kategoriene vil tilby en veileding slik at helsepersonell lettere kan tolke symptomene hos sine pasienter. Noe som vil medføre at primærleger og andre kan klare å både identifisere og tilby ME pasienter en primær behandling og tilbud.

Kriteriene er basert ut i fra forskningsfunn

Symptomkriteriene er basert på vitenskapelige forskningsfunn hos mer en 2500 pasienter, som er gjennomgående og mest effektive til å avsløre og identifisere symptomer ved en ME pasient [22]. Undersøkelser av genuttrykk [23-27] og strukturen støtter kriteriene ned til ett biomolekylært nivå som inkluderer anormalitet som følge av økt oksidativt stress [4, 28], endret immunologisk og adrenergisk signalisering [29, 30], og endring av uttrykket i estrogenreseptorene [31]. I tillegg er det funnet beviser på at der er en predisposisjon for ME som peker mot modifikasjonene i gener som styrer/transporterer serotonin [32, 33], gener som styrer reseptorene til glukokortikoid [34], samt involvering av HLA klasse II [35]. Den potensielle kombinasjonen av disse modifiserende effektene har hittil ikke fått den oppmerksomhet som er nødvendig [36, 37]. Noen tidligere studier viser at der ikke er objektive funn som for eksempel ingen assosiering med HLA genotyper [38]. En pasientstudie av tvillinger foreslår at miljøfaktorer har større betydning enn genetisk predisponering i en større pasientpopulasjon [39].

Det har blitt identifisert underforliggende inkonsekvente funn i forskningsstudier [40, 41] og det er behov for studier som inkluderer ett større antall med en mer definert fenotype; spesielt de som har til hensikt å identifisere signifikante subgrupper innen pasientpopulasjonen. I en studie som benyttet Reeves empiriske kriterier[16], Jason et al [18] rapporterte at 38 % av pasientene som hadde diagnose klinisk depressive lidelse ble feildiagnostisert med CFS og bare 10 % av pasientene som hadde CFS faktisk da hadde ME.

Denne publikasjonen hovedmål er å etablere en mer selektiv kriteriegrunnlag som faktisk identifiserer pasienter som har neuroimmun sykdomstilstand som har en patologisk lav toleransegrense og symptomrespons som følge av aktivitet. Dette vil føre til at en får en mer ensartet og like pasienter som er rett diagnostisert og inkludert i forskningsstudier internasjonalt under definerte tilfeller som er akseptable for leger og forskere verden over.

APost-utløst neuroimmun anstrengelse (PENE):

“Sykdomsfølelse – en følelse av ubehag eller utmattelse” [42] er ett unøyaktig og inadekvat ord for den lave toleransegrensen med hensyn til rask trettbarhet og funksjonsnedsettelse etter aktivitet. Smerter og utmattelse er sentrale instinktive biologiske alarmer som instruerer pasienten til å modifisere aktivitetsnivået for at kroppen skal beskyttes og forhindre videre skader. Post-utløst neuroimmun anstrengelse er en del av kroppens beskyttelsesrespons og er assosiert med dysfunksjoner som regulerer balansen innen og mellom nerve, immun og det endokrine systemene, samt cellulær metabolisme (stoffomsetning på cellenivå/i celler/mellom celler) og ionetransport  [43-47]. Den normale aktivitet-/hvilesyklus, som involverer å utføre en aktivitet, for deretter å bli funksjonsnedsatt og hvor en hviler for å gjenopprette energinivået fungerer ikke som normalt – det har blitt dysfunksjonelt.

Flere vitenskapelige rapporter og studier viser en unormal biologisk respons på anstrengelse, som redusert stimulerende/oppkvikkende effekt som følge av fysisk aktivitet [20], nedsatt/redusert smertegrense[48-50], nedsatt oksygentilførsel til hjerne og blodgjennomstrømning, samt blodvolum til hjernen [51-54], redusert maksimal puls/hjertefrekvens [55], nedregulert/utilstrekkelig oksygentilførsel til musklene [56], forhøyet nivåer av nitrogenoksid metabolitter[57], og en forverring av andre symptomer [58].

Pasienter når den anaerobiske grensen ved maksimal aktivitet ved et mye lavere oksygenforbruk [59]. Det er rapportert om forlenget effekt etter anstrengelser som inkluderer en økt signalisering til hjernen[60] som blir tolket som smerter og utmattelse [61], økt nivå og aktivitet av cytokiner[62], forsinket symptomaktivisering/respons[63] og en gjenoppretting av nivået før aktiviteten på minst 48 timer [58]. Etter en aktivitetstest over to dager, ble det registrert at noen pasienter hadde 50 % reduksjon i deres evne til å produsere nok energi ved dag to test [64]. Både lavterskel-aktivitet og AAA (selv-pacing) resulterte i nedsatt funksjonsevne [49].

B. Neurologiske dysfunksjoner/funksjonsnedsettelser

En del virus og bakterier kan infisere bade immun- og nerveceller og medføre er kronisk inflammasjon. Både strukturelle og funksjonelle patologiske avvik [3] i både hjernen i seg selv og ryggmarg som antyder en dysregulering av kontrollen til CNS (sentralnervesystemet) og kommunikasjonsnettverket [64], noe som spiller en vesentlig rolle i den kognitive svikten og de neurologiske symptomene vi ser [20]. Neurologisk inflammasjon av “dorsal root ganglia”, som er dørvoktere for den perifiere sensoriske informasjonen som signaliseres til hjernen , har blitt observert i obduksjoner. (Chaudhuri A. Royal Society of Medicine Meeting 2009) Identifiserte spinalvæske markører som kunne skille mellom ME pasienter fra friske kontroller og post-Lyme borreliose pasienter (pasienter som har blitt behandlet) [65].

Bildeanalysestudier av hjernen rapporterer om irrevisible punktvise leksjoner [66], omlag 10 % volumreduksjon av grå masse [67, 68], hypoperforering [69-74] og en hypometabolisering i hjernestammen [1]. Økte nivåer av laktat (melkesyre) i den laterale ventrikkel samsvarer med redusert blodgjennomstrømning i hjernebarken, dysfunksjon i mitokondriene og oksidativt stress [75]. Forskningen viser til at feilregulering/dysfunksjon i sentralnervesystemet og i det autonome nervesystemet endrer på prosessering av input fra smerte og sensoriske kilder [48, 61, 76, 77]. Pasienters deltagelse viser i hjerne studier at selv enkle mentale oppgaver krever en enorm innsats noe som indikerer hjernen må bruke store resurser og dette vises at flere områder i hjernen må taes i bruk/utnyttes når pasienten utsettes for kognitive prøvelser innen både hørsel og rommelig prosesseringsoppgaver [78-80]. Dårlig oppmerksomhets kapasitet og arbeidsminne er prominent og funksjonsnedsettende symptomer [20, 78, 81].

C. Immunologiske dysfunksjoner/svekkelse

De fleste pasientene starter med en akutt infeksjon med influensalignende og/eller lunge/åndedretts symptomer. En rekke patogener organismer har blitt rapportert i undergrupper av pasienter inkludert Xenotrofisk murine leukemi virus-relatert virus (XMRV) [82] og andre murine leukemi virus (MLV)-relaterte virus [83], enterovirus [84-86], Epstein Barr virus (EBV, kyssesykevirus, herpesvirus) [87], human herpes virus 6 and 7 (HHV-6 og 7) [88-90], Chlamydia (bakteriell) [91], cytomegalovirus (CMV) [92], parvovirus B19 [93] og Coxiella burnetti [87]. Kronisk enterovirus infeksjon i mage/tarm og endret nivåer av D- laktat (melkesyre) produserende bakterier (streptokokker og enterokokker) i mage/tarm/GI systemet har blitt undersøkt [85, 94]. Muligheten for at innledende infeksjoner medfører endringer I deler av sentralnervesystemet og immunsystemet og leder til uttalt feilregulering og unormale responser av disse infeksjonene [4]. Publikasjoner beskriver en nedregulert NK-celle signalisering og funksjon, unormal vekstfaktor profiler, redusert neutrofil dreperevne (oksiderer ihjel patogener) og en redusert Th1, som skifter mot en Th2 profil [4-8, 95, 96]. Kronisk immunaktivering [27], økning i inflammatoriske cytokiner, pro-inflammatoriske alleler [4-8, 97-99], chemokiner and T lymfocytter, and dysregulering av det antivirale aktiveringssystemet riboneuclease L (RNase L) [64, 100-103] og kan spille en rolle som medfører influensalignende symptomer, som blusser opp som en immunrespons på anstrengelsesutløst aktivitet [5, 95].

D. Energiproduksjon/transport dysfunksjon/funksjonsnedsettelse/svekkelse

Det markerte og uttalte kliniske bildet av feilregulering/dysfunksjon i energi produksjonen kan indikere at det forekommer en feilregulering av mitokondriene og den cellulære energimetaboliseringen og ionetransporten, samt feilregulering/svikt i ionekanalene (for eksempel Na+/K+ pumpen) [9- 11, 103, 104]. En biokjemisk positiv feedback syklus som kalles ‘NO/ONOO- syklusen’ kan spille en rolle i den vedvarende kroniske ME tilstanden, og tilstedeværelse av oksidativt stress [105-107], økt inflammatorisk nivå [97-99] og feilregulering/dysfunksjon av mitokondriene [108-111], og resulterer i redusert blodforsyning og vaskulærpati [109, 110].

Det er funn i en undergruppe av pasienter at disse har mindre hjerter spesielt i det venstre vertikkelkammeret og har dårligere hjertefunksjon [112, 113] noe som støtter tidligere rapporter og hjerte/kar og venstresidens ventrikkel dysfunksjon [114-116], noe som predisponerer til ortostatisk intoleranse [14, 117]. Lavt blodtrykk og døgnvariasjoner kan ha sin årsak i unormal regulering av blodtrykket [118]. Endret kontroll og reduserte nivåer av kortisolproduksjonen ved aktivitet og påfølgende aktivitet kan også være involvert her. ortostatisk intoleranse er assosiert med en funksjonell svekkelse og økting av alvorligheten i symptombildet[119]. Målbare vaskulære avvik kan ha sin årsak i at hjernen ikke får tilstrekkelig blodtilførsel i oppreist/ stående posisjon [12, 117], noe som opplever når de blir stående for eksempel i kassa-kø i butikken.

Den signifikante reduksjonen i variansen i hjertefrekvens ved søvn er assosiert med dårlig søvnkvalitet og kan ha sin årsak i aktiviteten fra det sympatiske nervesystemet [120].

Anvendelse av kriteriene

Diagnose kriteriene har sin hensikt til to nødvendige men ulike funksjoner. Det første er å diagnostisere individer i en mer korrekt klinisk setting og det andre er å identifisere pasienter for forskningsstudier.

A. Klinisk anvendelse

1. Generelle betraktninger

a. Bestemme/vurdere hvorvidt symptommønsteret er tilstede/samsvarer i individer ut i fra forventet dysfunksjoner av gitt underforliggende årsaker.

b. Symptomene interagerer dynamisk innen samme stabile pasientgruppe på grunn av at de deler samme årsaksgrunnlag. Pasienters innholds rettede observasjoner er viktige for å bestemme uttrykket av sammenhenger mellom symptommønsteret og alvorlighetsgrad.

c. Antall symptomer må påvirke og resultere i at en pasient har 50 % eller mer funksjonsnedsettelse/redusert aktivitetsnivå mot før sykdommen inntraff. Mild grad: 50 % funksjonsnedsettelse. Moderat: for det meste husbunden. Alvorlig: for det meste sengeliggende og høy alvorlighet. Svært alvorlig: Pleietrengende.

d. Alvorlighetsgraden i symptom hierarkiet må periodisk avgjøres for å både se utvikling av tilstanden og justere behandling.

e. Kriterier for subgruppering: Post-utløst neuroimmun anstrengelse er hovedsymptomet for ME tilstanden. Det kan være en fordel å subgruppere pasienter etter hvilke av symptomkategoriene/mønsteret som er mest uttalt og alvorligst hos pasientene: neurologiske, immunologiske, energi metaboliseringen/transport eller variert (symptomer er spredt distribuert i subgruppene).

f. Skille primære symptomer fra sekundære symptomer og andre symptomfremkallere. I dette ligger det å skille den primære symptomkompleksiteten som skylles sykdomstilstanden fra symptomer som har med det å leve med sykdommen, som bekymringer for den økonomiske situasjonen. Bestemme effekten av andre sykdomsfremkallere/triggere som forsterker stress/belastning som miljømessige og utsettelse for toksiner.

g. Vurdere den totale sykdomsbelastningen ved både se på alvorligheten av symptomene, interaksjonen og den generelle måten dette påvirker individet. Det bør gjøres en vurdering av alle aspektene ved pasientens liv – fysisk, jobb, utdannelse, sosiale aktiviteter og personlige hverdagsaktivitet (familieliv). Pasienter som prioriterer aktivitetene sine kan klare å gjennomføre en av deres viktige aktiviteter ved å eliminere eller redusere andre aktiviteter i deres liv.

h. The International Symptom Scale bør ikke være en del av den innledende kliniske intervjudelen da det kan forstyrre vektlegging og andre signifikante resultater som er gjort for den individuelle pasienten. Ved periodisk bruk, så kan den være behjelpelig med å posisjonere pasienten innen en gruppe, være behjelpelig i behandlingen og måle effekten av behandling.

2. Betraktninger med hensyn til barn og unge

a. Dersom det er mulig er det en fordel om unge pasienter blir intervjuet med begge foreldrene tilstede, da de kan huske forskjellig med hensyn til ulike symptomer og andre hendelser som da kan hjelpe til med å få ett mer nøyaktig bilde av starten på sykdommen og når den begynte å gjøre seg gjeldene funksjonsmessig sett.

b. En kan ikke forvente at barn skal kunne vurdere sin tidligere funksjon med nåværende tilstand. Vurderinger som påvirker ved å sammenligne hobby, utdannelse/skolegang, sosiale liv og sportslige aktiviteter før sykdommen inntraff med nåværende funksjons/aktivitetsnivå.

c. Barn kan opptre som irritert når de blir bed tom å utføre oppgaver når de er utslitt. På den andre siden er de i stand til å hvile for å kompensere for nedsettelsen, noe som kan bli oppfattet urettmessig som latskap.

d. Skolevegring: Unge pasienter vil tilbringe den meste av tiden utenfor skoletiden med å hvile, mens barn som har skolevegring vil fortsatt være sosiale og deltagende i aktiviteter. Det må også nevnes at det er en mulighet for at skolevegring kan oppstå som en sekundær effekt på grunn av mobbing eller akademiske problemer som følge av sin ME.

e. Naturlig forløp: barn kan bli alvorlig rammet, men hos de som har mild til moderate symptomer/tilstand ser ut til å at symptomene etter en tid dempes/avtar i forhold til voksne individer. Prognoser er usikre.

B. Anvendelse i forskning

A En klinisk diagnose må være verifisert før en pasient kan tilføres nyttig informasjon og kunnskap om sykdommen de er rammet av. Data og informasjon fra pasienter tillater en meningsfull og kontrollert observasjoner og kan gi grunn for nye hypoteser som senere kan bekreftes eller falsifiseres.

1. Generelle betraktninger

a. Pasienter som blir inkludert epidemiske studier må møte alle kriteriene. Dersom det er spesifikke subgrupper eller atypisk ME som blir inkludert skal dette ettertrykkelig opplyses om.

b. Spesifisitet: På grunn av at kritiske symptomer er obligatoriske å sjekke, må en sørge for at det er en nøye utvelgelse av pasienter i studier. Operative retningslinjer vil forsterke klarhet og spesifisitet. Ved å rangere symptomhierarkiet på de mest plagsomme og uttalte symptomene kan bli meget hjelpsomt i forskningsarnediet.

c. Pålitelighet: Symptomene må ikke bli brukt som en nominell sjekkliste. ME internasjonale kriterier 2011 fokuserer på symptommønstre, noe som øker troverdigheten i forskningen. The International Symptom Scale forsikrer at spørsmålene til pasienter/deltakere blir de samme noe som gir ytterligere troverdigheten på dataene som blir samlet inn ved ulike steder. Pasientene må gjennomføre The International Symptom Scale før de blir med i forskningsstudier.

2. Operative anvendelse

Ved å klassifisere pasienter i subgrupper vil gjøre det lettere å sammenligne gruppene innen ME diagnosen og være til hjelp i enkelte studier.

a. Sykdomsdebut: akutt ved infeksjon eller snikende/gradvis.

b. Starten av sykdommen og dens alvorlighet kan være med på å forutsi alvorligheten i en kronisk fase/tilstand.

c. Alvorlighetsgrad med hensyn til symptomene: mild, moderat, alvorlig, svært alvorlig

d. Kriterier av subgrupper basert på symptomkategoriene: neurologisk, immunologisk, energi metabolisering/transport eller variert (hovedsymptomer innen alle kategorier)

(Se de kliniske applikasjonene for alvorlighetsgrad av symptomer og kriterier for subgruppering)

Konklusjon

The International Consensus Criteria (ICC) tilbyr ett rammeverk for å diagnostisere ME pasienter som er I samsvar med sykdomsmønsteret som følge av den patofysiologiske dysfunksjonen i ME og er fundert på publiserte forskningsfunn og klinisk erfaring fra behandlere verden over. Symptommønsteret påvirker dynamisk da de er sammensatt av av årsakssammenhengen. Dette har blitt formelt fremsatt av forskere som har benyttet seg av statistiske metoder, som felles faktorer eller prinsipielle komponent analyser som identifiserer symptomer [121, 122]. Andre har brukt utvidede genetiske teknikker som viser distinktive profiler [28] og for å skille subgrupper [123]. Samtidig med utvikling av dette dokumentet, arbeider panelet med å utvikle en International Consensus Symptom Scale (ICSS) som bygger på beskrivelsene her. I utviklingen av ICSS som vil gi en kvantitativt mål for hvordan diagnostisere objektiv målbare faktorer/markører er det nødvendig å spesifisere hva som faktisk er relevant ved denne sykdommen. Etablering av kriteriene var det primære målet for dette arbeidet og vi tror at ICC vil hjelpe til å bevisstgjøre den unike signaturen som en finner hos ME pasienter.

Det er viktig å legge merke til at den nåværende innsats i dette dokumentet primært kan brukes til å gi en klinisk vurdering men at selektering av forskningsdeltakere vil komme noe senere. På grunn av dette så utvikler panelet retningslinjer/veiledere for leger og helsepersonell, som vil inkludere en diagnose protokoll basert på ICC og behandlingsprotokoller som reflekterer den nåværende kunnskapen om behandlingstilnærmelser.

Individer som tilfredsstiller disse nye kriteriene i ICC har ME og skal også bli fjernet om de er satt diagnose på i Reeves empiriske kriterier eller NICE 2007 kriteriene for CFS

Disse retningslinjene/veilederen er spesielt utformet for bruk i primærhelsetjenesten for det formål å raskt kunne sette rett diagnose og starte nødvendig behandling.

Dette dokumentet kan resultere i en utvikling av en kortversjon som vil komme til å bygge på forholdet mellom symptomer og en tilleggs protokoll for utredning.

Dette er første gangen en har samlet både kliniske, pediatriske og forskningsdata, som fordelaktig vil føre til en økt forståelse av ME og forsterke at pasienter verden over får rett diagnose. De kliniske kriteriene vil føre til at data som samles inn er sammenlignbare og kan bli avgjørende for å utvikle biomarkører og videre innsikt i etiologien og mekanismene i sykdommen ME

*****

Nøkkelord, innsigelser om interessekonflikter og referanselisten kan du lese mere om her

KEY WORDS: myalgic encephalomyelitis, chronic fatigue syndrome, criteria, definition, diagnosis. Funding This Consensus paper is free of sponsorship. All authors contributed their time and expertise on a volunteer basis and no one received any payments or honorariums.

Conflict of Interest Statement.

All authors have disclosed potential conflicts of interest and all members declare that they have no competing interests. Acknowledgements The panel would like to gratefully acknowledge the participation and support of the patients and their families in the research described herein and upon which these guidelines are based.

Author Contributions Coeditors – conception, drafting of paper and revisions: B.M. Carruthers, M.I. van de Sande.

Initial suggestions and subsequent critical reviews: K.L. De Meirleir, N.G. Klimas, G. Broderick, T. Mitchell, D. Staines, A.C.P. Powles, N. Speight, R. Vallings, L. Bateman, B. Baumgarten- Austrheim, D.S. Bell, N. Carlo-Stella, J. Chia, A. Darragh, D. Jo, D. Lewis, A.R. Light, S. Marshall- Gradisbik, I. Mena, J.A. Mikovits, K. Miwa, M. Murovska, M.L. Pall, S. Stevens.

Final approval and consensus: There was 100% consensus by the authors on the final consensus paper. B. M. Carruthers, M. I. van de Sande, K.L. De Meirleir, N.G. Klimas, G. Broderick, T. Mitchell, D. Staines , A.C.P. Powles, N. Speight, R. Vallings, L. Bateman, B. Baumgarten-Austrheim, D.S. Bell, N. Carlo-Stella, J. Chia, A. Darragh, D. Jo, D. Lewis, A.R. Light, S. Marshall-Gradisbik, I. Mena, J.A. Mikovits, K. Miwa, M. Murovska, M.L. Pall, S. Stevens.

Consensus Coordinator: M. van de Sande

References

1. Tirelli U, Chierichetti F, Tavio M, Simonelli C, Bianchin G, Zanco P, Ferlin G. Brain positron emission tomography (PET) in chronic fatigue syndrome: preliminary data. Amer J Med 1998; 105: 54S-8S. [PMID: 9790483]

2. Cook DB, Lange G, DeLuca J, Natelson BH. Relationship of brain MRI abnormalities and physical functional status in chronic fatigue syndrome. Int J Neurosci 2001; 107: 1-6. [PMID: 11328679]

3. Chen R, Liang FX, Moriya J, Yamakaw J, Sumino H, Kanda T, Takahashi T. Chronic fatigue syndrome and the central nervous system. J Int Med Res 2008; 36: 867-74. [PMID: 18831878]

4. Broderick G, Fuite J, Kreitz A, Vernon SD, Klimas N, Fletcher MA. A formal analysis of cytokine networks in chronic fatigue syndrome. Brain Behav Immun 2010; 24: 1209-17. [PMID: 20447453].

5. Lorusso L, Mikhaylova SW, Capelli E, Ferrari D, Ngonga GK, Ricevuti G. Immunological aspects of chronic fatigue syndrome. Autoimmun Rev 2009; 8: 287-91. [PMID: 18801465]

6. Fletcher MA, Zeng XR, Maher K, et al. Biomarkers in chronic fatigue syndrome: Evaluation of natural killer cell function and dipeptyl peptidase IV. PLoS ONE 2010; 5: e10817. [PMID: 20520837]

7. Mihaylova I, DeRuyter M, Rummens JL, Basmans E, Maes M. Decreased expression of CD69 in chronic fatigue syndrome in relation to inflammatory markers: evidence for a severe disorder in the early activation of T lymphocytes and natural killer cells. Neuro Endocrinol Lett 2007; 28: 477-83. [PMID:17693977]

8. Klimas NG, Salvato FR, Morgan R, Fletcher MA. Immunologic abnormalities in chronic fatigue syndrome. J Clin Microbiol 1990; 28: 1403-10. [PMID: 2166084]

9. Myhill S, Booth NE, McLaren-Howard J. Chronic fatigue syndrome and mitochondrial dysfunction. Int J Clin Exp Med 2009; 2: 1-16. [PMID: 19436827]

10. Pieczenik SR, Neustadt J. Mitochondrial dysfunction and molecular pathways of disease. ExpMolPathol2007;83:84-92. [PMID:17239370]

11. Behan WM, More IA, Behan PO. Mitochondrial abnormalities in the postviral fatigue syndrome. Acta Neuropathol 1991; 83: 61-5. [PMID: 1792865]

12. Streeten DH, Thomas D, Bell DS. The roles of orthostatic hypotension, orthostatic tachycardia and subnormal erythrocyte volume in the pathogenesis of the chronic fatigue syndrome. Am J Med 2000; 320: 1-8. [PMID: 10910366]

13. Peckerman A, LaManca JJ, Dahl KA, Chemitiganti R, Qureishi B, Natelson BH. Abnormal impedance cardiography predicts symptom severity in Chronic Fatigue Syndrome. Am J Med Sci 2003; 326: 55-60. [PMID: 12920435]

14. Hollingsworth KG, Jones DE, Taylor R, Blamire AM, Newton JL. Impaired cardiovascular response to standing in chronic fatigue syndrome. Eur J Clin Invest 2010; 40: 608-15. [PMID: 20497461]

15. Sharpe MC, Archard LC, Banatvala JE, et al. A report – chronic fatigue syndrome: guidelines for research. J R Soc Med 1991; 84: 118-21. [PMID: 1999813]

16. Reeves WC, Wagner D, Nisenbaum R, et al. Chronic fatigue syndrome – a clinically empirical approach to its definition and study. BMC Med 2005; 3: 19. [PMID: 16356178]

17. Fukuda K, Straus SE, Hickie I, Sharpe MC, Dobbins JG, Komaroff A, and the International Chronic Fatigue Syndrome Study Group. Chronic Fatigue Syndrome: a comprehensive approach to its definition and study. Ann Intern Med 1994; 121: 953-59. [PMID: 7978722]

18. Jason LA, Najar N, Porter N, Reh C. Evaluating the Centers for Disease Control’s empirical chronic fatigue syndrome case definition. J Disabil Pol Studies 2009; 20: 91-100. doi:10.1177/1044207308325995 Accessed on 10/02/2011 at http://dps.sagepub.com/content/20/2.toc

19. Jason LA, Choi M. Dimensions and assessment of fatigue. In: Watanabe Y, Evengard B, Natelson BH, Jason LA, Kuratsune H, eds. Fatigue Science Human Health. Tokyo: Springer; 2008: 1-16.

20. Carruthers BM, Jain AK, De Meirleir KL, et al. Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome: Clinical Working Case Definition, Diagnostic and Treatment Protocols. J CFS 2003; 11(1): 7-116. Accessed on 20/03/2011 at http://www.mefmaction.com/images/stories/Medical/ME-CFS-Consensus-Document.pdf

21. Jason LA, Torres-Harding SR, Jurgens A, Helgerson J. Comparing the Fukuda et al. Criteria and the Canadian Case Definition for Chronic Fatigue Syndrome. J CFS 2004; 12: 37-52. Accessed on 10/02/2011 at http://www.cfids-cab.org/cfs- inform/CFS.case.def/jason.etal04.pdf

22. De Becker P, McGregor N, De Meirleir K. A definition–based analysis of symptoms in a large cohort of patients with chronic fatigue syndrome. J Intern Med 2001; 250: 234-40. [PMID: 11555128]

23. Rowe KS, Rowe KJ. Symptom patterns of children and adolescents with chronic fatigue syndrome. In: Singh NN, Ollendick TH & Singh AN, eds. Intern Perspective Child Adolescence Mental Health. Oxford: Elsevier Science Ltd; 2002; (vol 2): 395 -421.

24. Kaushik N, Fear D, Richards SC, et al. Gene expression in peripheral blood mononuclear cells from patients with chronic fatigue syndrome. J Clin Pathol 2005; 58: 826-832. [PMID: 16049284]

25. Kerr JR, Burke B, Petty R, et al. Seven genomic subtypes of chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis; a detailed analysis of gene network and clinical phenotypes. J Clin Pathol 2008; 61: 730-739. [PMID: 18057078]

26. Kerr JR, Petty R, Burke B, Gough J, Fear D, Sinclair LI, et al. Gene expression subtypes in patients with chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis. J Infect Dis 2008; 197: 1171-84. [PMID: 18462164]

27. Aspler AL, Bolshin C, Vernon SD, Broderick G. Evidence of Inflammatory Immune Signalling in Chronic Fatigue Syndrome: A Pilot Study of Gene Expression in Peripheral Blood. Behav Brain Funct 2008; 4: 44. doi:10.1186/1744-9081-4-44. [PMID: 18822143]

28. BroderickG,CraddockRC,WhistlerT,TaylorR,KlimasN,UngerER.Identifyingillness parameters in fatiguing syndromes using classical projection methods. Pharmacogenomics 2006; 7: 407-19. [PMID: 16610951]

29. Light AR, White AT, Hughen RW, Light KC. Moderate exercise increases expression for sensory, adrenergic, and immune genes in chronic fatigue syndrome patients but not in normal subjects. J Pain 2009; 10: 1099-112. [PMID: 19647494]

30. Light AR, Bateman L, Jo D, Hughen RW, Vanhaitsma TA, White AT, Light KC. Gene expression alterations at baseline and following moderate exercise in patients with Chronic Fatigue Syndrome, and Fibromyalgia Syndrome. J Intern Med 2011 May 26. doi: 10.1111/j.1365-2796.2011.02405.x. [Epub ahead of print] [PMID: 21615807]

31. GränsH,NilssonM,Dahlman-WrightK,EvengårdB.Reducedlevelsofoestrogenreceptor beta mRNA in Swedish patients with chronic fatigue syndrome. J Clin Pathol 2007; 60: 195- 8. [PMID: 16731592]

32. NaritaM,NishigamiN,NaritaN,YamagutiK,OkadoN,WatanabeY,KuratsuneH. Association between serotonin transporter gene polymorphism and chronic fatigue syndrome. Biochem Biophys Res Commun 2003; 311: 264-6. [PMID: 14592408]

33. FalkenbergVR,GurbaxaniBM,UngerER,RajeevanMS.Functionalgenomicsofserotonin receptor 2A (HTR2A): interaction of polymorphism, methylation, expression and disease association. Neuromolecular Med 2011; 13: 66-76. [PMID: 20941551]

34. RajeevanMS,SmithAK,DimulescuI,UngerER,VernonSD,HeimC,ReevesWC. Glucocorticoid receptor polymorphisms and haplotypes associated with chronic fatigue syndrome. Genes Brain Behav 2007; 6: 167-76. [PMID: 16740143]

35. Carlo-StellaN,BozziniS,DeSilvestriA,SbarsiI,PizzocheroC,LorussoL, MartinettiM, Cuccia M. Molecular study of receptor for advanced glycation endproduct gene promoter and identification of specific HLA haplotypes possibly involved in chronic fatigue syndrome. Int J Immunopathol Pharmacol 2009; 22: 745-54. [PMID: 19822091]

36. GoertzelBN,PennachinC,deSouzaCoelhoL,GurbaxaniB,MaloneyEM,JonesJF. Combinations of single nucleotide polymorphisms in neuroendocrine effector and receptor genes predict chronic fatigue syndrome. Pharmacogenomics 2006; 7: 475-83. [PMID: 16610957]

37. FalkenbergVR,GurbaxaniBM,UngerER,RajeevanMS. Functional genomics of serotonin receptor 2A (HTR2A): interaction of polymorphism, methylation, expression and disease association. Neuromolecular Med 2011; 13: 66-76. [PMID: 20941551]

38. UnderhillJA,MahalingamM,PeakmanM,WesselyS. Lack of association between HLA genotype and chronic fatigue syndrome. Eur J Immunogenet 2001; 28: 425-8. [PMID: 11422420]

39. SullivanPF,EvengårdB,JacksA,PedersenNL .Twin analyses of chronic fatigue in aSwedish national sample. Psychol Med 2005; 35: 1327-36. [PMID: 16168155]

40. Landmark-HøyvikH,ReinertsenKV,LogeJH,KristensenVN,DumeauxV,FossåSD, Børresen-Dale AL, Edvardsen H. The genetics and epigenetics of fatigue. PM R 2010; 2: 456- 65. [PMID: 20656628]

41. MaherK,KlimasNG,FletcherMA.Immunology.In:JasonLA,FennellPA,TaylorRR,eds. Handbook of Chronic Fatigues. Hoboken, New Jersey & Canada: John Wiley & Sons; 2003: 124-151.

42. Dorland’s Illustrated Medical Dictionary. 29th Edition. Philadelphia: W.B. Saunders Company; 2000: 1049.

43. Jason LA, Helgerson J, Torres-Harding SR, Carrico AW Taylor RR. Variability in diagnostic criteria for chronic fatigue syndrome may result in substantial differences in patterns of symptoms and disability. Eval Health Prof 2003; 26: 3-22. [PMID: 12629919]

44. Jason LA, Taylor RR, Kennedy CL, et al. A factor analysis of chronic fatigue symptoms in a community-based sample. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2002; 37: 183-89. [PMID: 12027245]

45. Dowsett EG, Ramsay AM, McCartney RA, Bell EJ. Myalgic Encephalomyelitis – A persistent enteroviral infection? Postgrad Med J 1990; 66: 526-30. [PMID: 2170962]

46. Lloyd AR, Hickie I, Boughton CF, Spencer O, Wakefield D. Prevalence of chronic fatigue syndrome in an Australian population. Med J Aust 1990; 153: 522-28. [PMID: 2233474]

47. NijsJ, MeeusM ,McGregorNR, MeeusenR, deSchutterG, vanHoofE, DeMeirleirK. Chronic Fatigue Syndrome: Exercise Performance Related to Immune Dysfunction. Med Sci Sports Exerc 2005; 37: 1647-54. [PMID: 16260962]

48. Meeus M, Roussel NA, Truijen S, Nijs J. Reduced pressure pain thresholds in response to exercise in chronic fatigue syndrome but not in chronic low back pain: an experimental study. J Rehabil Med 2010; 42: 884-90. [PMID: 20878051]

49. VanOosterwijckJ,NijsJ,MeeusM,LefeverI,HuybrechtsL,LambrechtL,PaulL.Pain inhibition and postexertional malaise in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome; an experimental study. J Intern Med 2010; 268: 265-78. [PMID: 20412374]

50. Whiteside A, Hansen S, Chaudhuri A. Exercise lowers pain threshold in chronic fatigue syndrome. Pain 2004; 109: 497-99. [PMID: 15157711]

51. Yoshiuchi K, Farkas I, Natelson BH. Patients with chronic fatigue syndrome have reduced absolute cortical blood flow. Clin Physiol Funct Imaging 2006; 26: 83-6. [PMID: 16494597]

52. Goldstein JA. Chronic Fatigue Syndrome: The Limbic Hypothesis. Binghamptom, New York: Haworth Medical Press; 1993:19, 116.

53. Streeten DH. Role of impaired lower-limb venous innervation in the pathogenesis of the chronic fatigue syndrome. Am J Med Sci 2001; 321: 163-67. [PMID: 11269790]

54. Neary PJ, Roberts AD, Leavins N, Harrison MF, Croll JC, Sexsmith JR. Prefrontal cortex oxygenation during incremental exercise in chronic fatigue syndrome. Clin Physiol Funct Imag 2008; 28: 364-72. [PMID: 18671793]

55. VanNess JM, Snell CR, Dempsey WL, Strayer DR, Stevens SR. Subclassifying chronic fatigue syndrome using exercise testing. Med Sci Sports Exerc 2003; 35: 908-13. [PMID: 12783037]

56. De Becker P, Roeykens J, Reynders M, McGregor N, De Meirleir K. Exercise capacity in chronic fatigue syndrome. Arch Intern Med 2000; 170: 3270-7. [PMID: 11088089]

57. SuárezA,GuillamóE,RoigT,etal.Nitricoxid emetabolite production during exercise in chronic fatigue syndrome: a case-control study. J Womens Health (Larchmt) 2010; 19: 1073-7. [PMID: 20469961]

58. VanNess JM, Stevens SR, Bateman L, Stiles TL, Snell CR. Postexertional malaise in women with chronic fatigue syndrome. J Women’s Health (Larchmt) 2010; 19: 239-244. [PMID: 20095909]

59. Vermeulen RCW, Kurk RM, Visser FC, Sluiter W, Scholte HR. Patients with chronic fatigue syndrome performed worse than controls in a controlled repeated exercise study despite a normal oxidative phosphorylation capacity. J Transl Med 2010; 8: 93. doi:10.1186/1479- 5876-8-93. [PMID: 20937116]

60. Demitrack MA, Crofford LJ. Evidence for and pathophysiologic implication of hypothalamic-pituitary-adrenal axis dysregulation in fibromyalgia and chronic fatigue syndrome. Ann NY Acad Sci 1998; 840: 684-97. [PMID: 9629295]

61. Light AR, White AT, Hughen RW, Light KC. Moderate exercise increases expression for sensory, adrenergic and immune genes in chronic fatigue syndrome patients but not in normal subjects. J Pain 2009; 10: 1099-112. [PMID: 19647494]

62. WhiteAT, LightAR, HughenRW, BatemanL, MartinsTB, HillHR, LightKC. Severityof symptom flare after moderate exercise is linked to cytokine activity in chronic fatigue syndrome. Psychophysiol 2010; 47: 615-24. [PMID: 20230500]

63. Yoshiuchi K, Cook DB, Ohashi K, Kumano H, Kuboki T, Yamamoto Y, Natelson BH. A real- time assessment of the effect of exercise in chronic fatigue syndrome. Physiol Behav 2007; 92: 963-8. [PMID: 17655887]

64. Snell CF, VanNess JM, Stayer DF, Stevens SR. Exercise capacity and immune function in male and female patients with chronic fatigue syndrome (CFS). In Vivo 2005; 19: 387-90. [PMID: 15796202]

65. SchutzerSE, AngelTE, LiuT, et al.Distinct Cerebrospinal Fluid Proteomes Differentiate Post-Treatment Lyme Disease from Chronic Fatigue Syndrome. PLoS ONE 2011; 6: e17287. [PMID: 21383843]

66. Lange G, Wang S, DeLuca J, Natelson BH. Neuroimaging in chronic fatigue syndrome. Am J Med 1998; 105: 50S-53S. [PMID: 9790482]

67. deLangeFP, KalkmanJS, BleijenbergG ,HagoortP, vanderMeerJW, ToniI .Graymatter volume reduction in the chronic fatigue syndrome. Neuroimage 2005; 26: 777-81. [PMID: 15955487]

68. Okada T, Tanaka M, Kuratsune H, Watanabe Y, Sadato N. Mechanisms underlying fatigue: A voxel-based morphometric study of chronic fatigue syndrome. BMC Neurol 2004; 4: 14. [PMID: 15461817]

69. Yoshiuchi K, Frakas J, Natelson B. Patients with chronic fatigue syndrome have reduced absolute blood flow. Clin Physiol Funct Imag 2006; 26: 83-6. [PMID: 16494597]

70. Costa DC, Tannock C, Brostoff J. Brainstem perfusion is impaired in chronic fatigue syndrome. QIM 1995; 88: 767-73. [PMID: 8542261]

71. Mena I, Villanueva-Meyer J. Study of Cerebral Perfusion by NeuroSPECT in Patients with Chronic Fatigue Syndrome. In: Hyde BM, Goldstein J, Levine P, eds. The Clinical and Scientific Basis of Myalgic Encephalomyelitis, Chronic Fatigue Syndrome. Ottawa, Ontario & Ogdensburg, New York State: The Nightingale Research Foundation; 1992: 432-8.

72. Goldberg MJ, Mena I, Darcourt J. NeuroSPECT findings in children with chronic fatigue syndrome. J CFS 1997; 3: 61-6. Accessed on 22/03/2011 at http://bubl.ac.uk/archive/journals/jcfs/v03n0197.htm#5neurospect

73. Ichise M, Salit I, Abbey S, Chung DG, Gray B, Kirsh JC, Freedman M. Assessment of regional cerebral perfusion by Tc-HMPAO SPECT in Chronic Fatigue Syndrome. Nucl Med Commun 1995; 13: 767-72. [PMID: 1491843]

74. Biswal B, Kunwar P, Natelson BH. Cerebral blood flow is reduced in chronic fatigue syndrome as assessed by arterial spin labeling. J Neurol Sci 2001; 301; 9-11. [PMID: 21167506]

75. Mathew SJ, Mao X, Keegan KA, et al. Ventricular cerebrospinal fluid lactate is increased in chronic fatigue syndrome compared with generalized anxiety disorder: an in vivo 3.0 T (q)H MRS imaging study. NMR Biomed 2009; 22: 251-8. [PMID: 18942064]

76. Meeus M, Nijs J, Huybrechts S, Truijen S. Evidence for generalized hyperalgesia in chronic fatigue syndrome: case control study. Clin Rheumatol 2010; 29: 393-398. [PMID: 20077123]

77. Siemionow V, Fang Y, Calabrese L, Sahgal V, Yue GH. Altered central nervous system signal during motor performance in chronic fatigue syndrome. Clin Neurophysiol 2004; 115: 2372-81. [PMID: 15351380]

78. Lange G, Steffner J, Cook DB, et al. Objective evidence of cognitive complaints in chronic fatigue syndrome: A BOLD fMRI study of verbal working memory. Neuroimage 2005; 26: 513-4. [PMID: 15907308]

79. Flor-Henry P, Lind JC, Koles ZJ. EEG source analysis of chronic fatigue syndrome. Psychiatry Res 2010; 181: 155-65. [PMID: 20006474]

80. Cook DB, O’Connor PJ, Lange G, Steffener J. Functional neuroimaging correlates of mental fatigue induced by cognition among fatigue syndrome patients and controls. Neuroimage 2007; 36: 108-22. [PMID: 17408973]

81. Michiels V, Cluydts R, Fischler B. Attention and verbal learning in patients with chronic fatigue syndrome. J Int Neuropsychol Soc 1998; 4: 456-66. [PMID: 9745235]

82. Lombardi VC, Ruscetti FW, Das Gupa J, et al. Detection of an infectious retrovirus, XMRV, in blood cells of patients with chronic fatigue syndrome. Science 2009; 326: 585-9. [PMID: 19815723]

83. Lo SC, Pripuzova N, Li B, Komaroff AL, Hung GC, Wang R, Alter HJ. Detection of MLV-related virus gene sequences in blood of patients with chronic fatigue syndrome and healthy blood donors. Proc Natl Acad Sci USA 2010; 107: 15874-9. [PMID: 20798047]

84. Chia J, Chia A, Voeller M, Lee T, Chang R. Acute enterovirus infection followed by myalgia encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome and viral persistence. J Clin Pathol 2010; 63: 163-8. [PMID: 19828908]

85. Chia J, Chia A. Chronic fatigue syndrome is associated with chronic enterovirus infection of the stomach. J Clin Pathol 2008; 61: 43-8. [PMID: 17872383]

86. Chia JK. The role of enterovirus in chronic fatigue syndrome. J Clin Pathol 2005; 58: 1126- 32. [PMID: 16254097]

87. Zang L, Gough J, Christmas D, et al. Microbial infections in eight genomic subtypes of chronic fatigue syndrome myalgic encephalomyelitis. J Clin Pathol 2010; 63: 156-64. [PMID: 19955554]

88. Ablashi DV, Eastman HB, Owen CB. Frequent HHV-6 antibody and HHV-6 reactivation in multiple sclerosis (MS) and chronic fatigue syndrome (CFS) patients. J Clin Virol 2000; 16: 179-91. [PMID: 10738137]

89. Chapenko S, Krumina A, Koziereva S, Nora Z, Sultanova A, Viksna L, Murovska M. Activation of human herpesviruses 6 and 7 in patients with chronic fatigue syndrome. J Clin Virol 2006;37Suppl1:S47-S51. [PMID:17276369]

90. Nicolson GL, Gan R, Haiser J. Multiple co-infections (Mycoplasma, Chlamydia, human herpes virus-6) in blood of chronic fatigue syndrome patients: association with signs and symptoms. APMIS 2003; 111: 557-66. [PMID: 12887507]

91. Chia JK, Chia LY. Chronic Chlamydia pneumonia infection: a treatable cause of chronic fatigue syndrome. Clin Infect Dis 1999; 29: 452-3. [PMID: 10476765]

92. Beqaj SH, Lerner AM, Fitzgerald JD. Immunoassay with cytomegalovirus early antigens from gene products P52 and CM 2 (UL44 and UL 57) detects active infection in patients with chronic fatigue syndrome. J Clin Pathol 2008; 61: 623-6. [PMID: 18037660]

93. Kerr JR, Cunniffe VS, Kelleher P, Bernstein RM, Bruce IN. Successful intravenous immunoglobulin therapy in 3 cases of parvovirus B19-associated chronic fatigue syndrome. Clin Infect Dis 2003; 36: e100-6. [PMID: 12715326]

94. Sheedy Jr, Richards EH, Wettenhall REH, et al. Increased D-lactic acid intestinal bacteria in patients with Chronic Fatigue Syndrome. In Vivo 2009; 23: 621-8. [PMID: 19567398]

95. BrenuEW,StainesDR,BaskurtOK,AshtonKJ,RamosSB,ChristyRM,Marshall-Gradisnik SM. Immune and hemorheological changes in chronic fatigue syndrome. J Transl Med 2010; 8: 1. [PMID: 20064266]

96. Klimas NG, Koneru AO. Chronic fatigue syndrome: inflammation, immune function, and neuroendocrine interactions. Curr Rheumatol Rep 2007; 9: 483-7. [PMID: 18177602]

97. Fletcher MA, Zeng XR, Barnes Z, Levis S, Klimas NG. Plasma cytokines in women with chronic fatigue syndrome. J Transl Med 2009; 7: 96. [PMID: 19909538]

98. Cameron B, Hirschberg DL, Rosenberg-Hassan Y, Ablashi D, Lloyd AR. Serum cytokine levels in postinfective fatigue syndrome. Clin Infect Dis 2010; 50: 278-9. [PMID: 20034348]

99. Carlo-Stella N, Badulli C, De Sivestri A, et al. The first study of cytokine genomic polymorphisms in CFS: Positive association of TNF-857 and IFNgamma 874 rare alleles. Clin Exp Rheumatol 2006; 24: 179-82. [PMID: 16762155]

100.De Meirleir K, Bisbal C, Campine I, De Becker P, Salehzada T, Demettre E, Lebleu B. A 37 kDa 2-5A binding protein as a potential biochemical marker for chronic fatigue syndrome. Am J Med 2000; 108 (2): 99-105. [PMID: 11126321]

101.Sudolnik RJ, Lombardia V, Peterson DL, et al. Biochemical evidence for a novel low molecular weight 2-5A-dependent RNase L in chronic fatigue syndrome. J Interferon Cytokine Res 1997; 17: 377-85. [PMID: 9243369]

102.Nijs J, Frémont M. Intracellular immune dysfunction in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome: state of the art and therapeutic implications. Expert Opin Ther Targets 2008; 12: 281-9. [PMID: 18269338]

103.Nijs J, De Meirleir K, Meeus M, McGregor Nr, Englebienne P. Chronic fatigue syndrome: intracellular immune deregulations as a possible etiology for abnormal exercise response. Med Hypotheses 2004; 62: 759-65. [PMID: 15082102]

104.Wong R, Lopaschuk G, Zhu G, et al. Skeletal muscle metabolism in the chronic fatigue syndrome. In vivo assessment by 31P nuclear magnetic resonance spectroscopy. Chest 1992; 102: 1716-22. [PMID: 1446478]

105.Jammes Y, Steinberg JG, Mambrini O, Brégeon F, Delliaux S. Chronic fatigue syndrome: assessment of increased oxidative stress and altered muscle excitability in response to incremental exercise. J Intern Med 2005; 257: 299-310. [PMID: 15715687]

106.Miwa K, Fujita M. Fluctuation of serum vitamin E (alphatocopherol) concentrations during exacerbation and remission phases in patients with chronic fatigue syndrome. Heart Vessels 2010; 25: 319-23. [PMID: 20676841]

107.Richards RS, Wang L, Jelinek H. Erythocyte oxidative damage in chronic fatigue syndrome. Arch Med Res 2007; 38(1): 94-8. [PMID: 1717431]

108.Pall ML, Satterlee JD. Elevated nitric oxide/peroxynitrite mechanism for the common etiology of multiple chemical sensitivity, chronic fatigue syndrome, and posttraumatic stress disorder. Ann NY Acad Sci 2001; 933: 323-9. [PMID: 12000033]

109.Kurup RK, Kurup PA. Hypothalamic digoxin, cerebral chemical dominance and myalgic encephalomyelitis. Int J Neurosci 2003; 113: 683-701. [PMID: 12745627]

110.Pall ML. Explaining “Unexplained Illnesses”: Disease Paradigm for Chronic Fatigue Syndrome, Multiple Chemical Sensitivity, Fibromyalgia, Post-Traumatic Stress Disorder, Gulf War Syndrome and Others. Bighamton, NY: Harrington Park (Haworth) Press, 2007.

111.Chaudhuri A, Watson WS, Pearn J, Behan PO. The symptoms of chronic fatigue syndrome are related to abnormal ion channel function. Med Hypotheses 2000; 54: 59-63. [PMID: 10790725]

112.Miwa K, Fujita M. Cardiac function fluctuates during exacerbation and remission in young adults with chronic fatigue syndrome and “small heart”. J Cardiol 2009; 54: 29-35. [PMID: 19632517]

113.Miwa K, Fujita M. Small heart syndrome in patients with chronic fatigue syndrome. Clin Cardiol 2008; 31: 328-33. [PMID: 18636530]

114.Peckerman A, LaManca JJ, Qureishi B, Dahl KA, Golfetti R, Yamamoto Y, Natelson BH. Baroreceptor reflex and integrative stress responses in chronic fatigue syndrome. Psychosom Med 2003; 65: 889-95. [PMID: 14508037]

115.Peckerman A, LaManca JJ, Dahl KA, Chemitiganti R, Qureishi B, Natelson BH. Abnormal impedance cardiography predicts symptom severity in chronic fatigue syndrome. Am J Med Sci 2003; 326: 55-60. [PMID: 12920435]

116.Lerner AM, Lawrie C, Dworkin HS. Repetitively negative changing T waves at 24-h electrocardiographic monitors in patients with the chronic fatigue syndrome. Left ventricular dysfunction in a cohort. Chest 1993; 104: 1417-21. [PMID: 8222798]

117.Rowe PC, Calkins H. Neurally mediated hypotension and chronic fatigue syndrome. Am J Med 1998; 105: 15S-21S. [PMID: 9790477]

118.Newton JL, Sheth A, Shin J, Pairman J, Wilton K, Burt JA, Jones DE. Lower ambulatory blood pressure in chronic fatigue syndrome. Psychosom Med 2009; 71: 361-5. [PMID: 19297309]

119.Costigan A, Elliott C, McDonald C, Newton JL. Orthostatic symptoms predict functional capacity in chronic fatigue syndrome: implications for management. QJM 2010; 103: 589- 95. [PMID: 20534655]

120.Burton AR, Rahman K, Kadota Y, Lloyd A, Vollmer-Conna U. Reduced heart rate variability predicts poor sleep quality in case-control study of chronic fatigue syndrome. Exp Brain Res 2010; 204: 71-8. [PMID: 20502886]

121.Nisenbaum R, Reyes M, Mawle AC, Reeves WC. Factor analysis of unexplained severe fatigue and interrelated symptoms: overlap with criteria for chronic fatigue syndrome. Am J Epidemiol 1998; 148: 72-7. [PMID: 9663406]

122.Priebe S, Fakhoury WK, Henningsen P. Functional incapacity and physical and psychological symptoms: how they interconnect in chronic fatigue syndrome. Psychopathology 2008; 41: 339-45. [PMID: 18765959]

123.Carmel L, Efroni S, White PD, Aslakson E, Vollmer-Conna U, Rajeevan MS. Gene expression profile of empirically delineated classes of unexplained chronic fatigue. Pharmacogenomics 2006; 7: 375-86. [PMID: 16610948]

13 kommentarer om “ME kriterienes bakgrunn og argumentasjon – norsk oversettelse av dokumentet/publikasjonen

  1. TaS

    Takk for oversettelsen, du gjør en fantastisk flott jobb.🙂

    Veldig spennende dette her, selv om jeg ikke har studert alt i detalj enda. Men det hjelper vel ikke om jeg gjør det, hihi… alt jeg kan gjøre, er å se det opp mot egen opplevelse av sykdommen, og det stemmer god må jeg si.

    Veldig omfattende og godt gjennomtenkt, virker det som. Det vil sikkert bli en del kritikk rettet mot dette, da spesielt fra et viss miljø vil jeg tro? Jeg har aldri forstått den delen med at sånn som Canada definisjonen er for streng, da den tegnet et godt bilde av ekte ME. Vi ser jo hvilket kaos det er med mange forskjellige definisjoner. Derfor er det viktig og få en standart som alle MÅ bruke. Og ikke en mulighet til å velge bruk av kriterier som stemmer mer med engen oppfatning av sykdommen ME. Så dette ser jeg på med store forventninger om at ME endelig kan komme på riktig spor.

    1. Takk TaS😀 phuuu sier nu æ – enderlig ferdig….

      Stemmer bra overens her også… og likte godt den delen kor de snakker om kroppens biologiske intstinkt med hensyn til energiprioritering Yey!!!

      Haha det andre miljøet kan hoppe på lopphavet!!! så får vi håpe at dokumentet og kriteriene blir intregrert i alle land og forskning.

      ESME har lagt ut ett notat fra en eller annen, og æ trur at vi må huske på at det her er bare starten – de er ikke ferdig med arbeidet score og protokoller. For min del ønsker æ jo en NID diagnose, men vi får nøye oss med at ME allerede finnes i ICD10 inntil videre.

      Ja trur nok at skrivene fra Hdir kan definitivt settes i sammenheng med det her!!!

      Enig – vi trenger en god standard for tilstanden!!!

      Innlegget er nok litt krevene å lese vil æ tro, fordi referansenr er oppgitt – men så er dette innlegget for de som har problemer med å lese engelsk og kanskje er noe lettere da. og at hensikten var å si noe om hva som står i selve dokumentet, uten å gi egne kommentarer (selv om æ måtte omformulere en del av teksten, de hadde brukt noen vanskelige ord og noen av paratesene står jo ikke – så se alltid hoveddokumentet for hva som egentlig står😉 ) ja så håper æ at æ har forstått det riktig?!

      Vi får nok plukke det fra hverandre i ett annet innlegg – håper Birgitte snart er på plass hihi….

      *klæms*

    2. Ronny

      Kritikken mot Canada definisjonen (fra de som mener ME kun sitter i hodet), er fordi definisjonen inkluderer symptomer som ikke kan forklares med psykiske årsaker.

      PS! Utrolig jobb du har gjort, mhj!

      1. Hei på dæ Ronny😀

        Jepp! vi forventer motstand, men vi e nok på gli her til lands….

        Det kommer bare flere og flere publikasjoner som viser medisinske avvik, at det kan ikke bortforklares – og studiene er reproduserbare…

        Nok en gang tar æ opp Brodericks studie på barn og unge som det eneste inkluderede kriteriet i studien var at de hadde diagnose kyssesyke fra lege. Når ca 4 % av denne gruppen i løpet av ett halvt år – ett år viste endringer i det genetiske uttrykket som styrer energiproduksjon og stresshåndering (det vil si at syntesen for dannelse av dopamin til andrealin/norandrealin) er hemmet – og jo mer alvorlig syk jo mer hemming. det sier litt!!! Denne studien er også lett å reprodusere for andre forskere.

        Vi har flere biomarkører som er svært lovende og ikke så dyre – dette er objektive målbare markører som skiller oss fra friske…. og vi e full av co-infeksjoner – målbart

        Målbart!!!!

        *klæms*

        1. Ronny

          Også er vi så heldige å ha fått en veldig dyktig person i maktposisjon, nemlig Barbara Baumgarten-Austrheim som leder på ME/CFS-senteret. Hun har startet omtrent på bar bakke, med utgangspunktet for ME-kunnskap her til lands. Det ser ut til at hun gjør de riktige tingene og bygger sakte men sikkert opp en klinisk kompetanse basert på bl.a. pasienterfaringer. Dette i tillegg til mye annet ME-relatert arbeide, som forskning og fremstilling av internasjonale ME-kriterier i samarbeid med de fremste ME-ekspertene i verden. Hun har fortsatt en enorm jobb foran seg, men jeg har stor tro på at hun er den beste personen til å løse oppgaven!

          Heia Baba!

          1. 😀 iallefall på riktig spor med hensyn til biomedisinsk tilnærming.

            Nu e æ jo pasient ved LHK og vet hvilket enormt kunnskapsgrunnlag de sitter med og erfaringsgrunnlag med både utredning og behandling – tre hestehoder foran, men det er forskjell med privat og offentlig….

            …og her gjør Baumgarten jobben sin bra!!!😀
            😀 jepp så en liten hilsen til Baba❤

    1. Hallo Arnar og velkommen til bloggs😀

      Takker og ja jepp selvfølgelig – trur vi må spre budskap om at det har kommet nye kriterer og hihi forberede primæhelsetjenste at dette kan ha konsekvens fra det som kommer ut i fra Hdir, rundskrivene og kursingen til høsten…

      … ikke minst til de nye pasientene som er i utredning i disse dager….

      tar en runde på forumene senere – nu e det mørketid for min kropp en stund…

      Jepp! så får vi håpe på et profosjonell skriv av kriteriene fra helsevesenet om ikke så lenge🙂

      *klæms*

  2. Tilbaketråkk: ME kriterienes bakgrunn og argumentasjon – norsk oversettelse av dokumentet/publikasjonen

    1. 😀 rett og slett meget interessant – meget mulig potensiell anvendelse – ialle fall i forskningssammenheng/prosjekter…
      😀 skal vi sende inn søknad til REK???
      😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s