Artikkel av Wyller om NorCAPITAL studien publisert i Tidsskrift for Norsk barnelegeforening 2011

Dr. Vegard B. Wyller har ansvaret for utredning, behandling, oppfølging og forskning som gjelder barn og unge rammet av ME/CFS. Han har igangsatt og fått godkjenning fra REK om en omfattende studie, hvor en del av studien inkluderer en blindet legemiddelutprøving av Klonidin med placebodeltakere. Hypotesene hans er kontroversielle sett fra ett pasientperspektiv i ME-miljøet. Riktignok vil denne studien etterprøve hans egne hypoteser og forskningsmessig er studiedesign forskriftsmessig og god. Den positive delen er den omfattende delen av prøver og tester jf patologiske undersøkelser. Denne artikkelen i PAIDOS vil fortelle oss om hva Dr. Wyller sier i begynnelsen av året 2011, og derfor er hele artikkelen gjengitt med hans egne oppgitte referanser. 

 

Hentet fra PAIDOS Tidsskrift for Norsk barnelegeforening 2011; 29 (1): 1-40


Hele artikkelen er gjengitt med referanser i tekst (kom: det er laget avsnitt for at lesere lettere skal kunne følge teksten og rettet noen opplagte ordfeil).

 

NorCAPITAL: Legemiddelutprøving og mekanismestudier hos ungdommer med kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) er en alvorlig tilstand med uavklart årsak og få behandlingsmuligheter. NorCAPITAL er et omfattende forskningsprosjekt som prøver ut legemiddelet klonidin (Catapresan®) – en sentralt virkende sympatikushemmer – til ungdommer med CFS/ME; i tillegg kartlegges flere mulige sykdomsmekanismer. Det er fremdeles mulig å henvise pasienter til prosjektet – se kontaktinformasjon til slutt i denne artikkelen.

AV Vegard Bruun Wyller, Overlege, førsteamanuensis dr. med. Kvinne- og Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) utgjør et av de viktigste helseproblemene blant ungdom i den vestlige verden (8). Tilstanden karakteriseres av total utmattelse/energisvikt, kombinert med symptomer som ortostatisk svimmelhet, muskelsmerter, hodepine, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer og innsovningsvansker. Pasientene har vanligvis et dramatisk funksjonstap med betydelig fravær fra skole og andre sosiale aktiviteter; enkelte er vedvarende sengeliggende.

Prevalensen i Norge er uavklart, men anslag basert på utenlandske studier tilsier om lag 5-600 pasienter under 18 år (6). Det finnes ingen etablert farmakologisk behandling, men kognitiv terapi og gradert aktivitetstilpasning har dokumentert nytteverdi for mange pasienter (6-8, 25).

Langtidsprognosen hos ungdom er imidlertid svært god, og bedre enn hos voksne, selv om forløpet kan være langvarig (ofte flere år) (2).

Etiologi og patofysiologi er ikke avklart, og fagfeltet preges av tildels betydelig uenighet mellom ulike forskningsmiljøer. Men følgende fakta er de fleste enige om:

• Langvarige infeksjoner (som mononukleose og giardiasis) er en viktig utløsende årsak til CFS/ME (12). Sammenhengen synes imidlertid å være uspesifikk – så langt har det ikke vært mulig å knytte CFS/ME direkte til én bestemt mikroorganisme.

• Dramatiske livshendelser kan også være en utløsende faktor, ofte i kombinasjon med en infeksjon (26).

• Genetiske forhold kan virke predisponerende, men de molekylære mekanismene er i liten grad utforsket (10, 23).

• En rekke studier dokumenterer endringer i kognitive (5,19), hormonelle (4,29), immunologiske (17,22) og autonome mekanismer (1,27), noe som sannsynligvis har betydning for pasientens symptombilde.

Vårt fagmiljø har særlig fokusert på endringer i det autonome nervesystemets refleksmekanismer, og våre funn peker entydig mot endringer i sympatisk nerveaktivitet:

I hvile preges for eksempel pasientene av høyere nivåer av adrenalin og noradrenalin samt høyere blodtrykk og hjertefrekvens enn friske kontroller (30, 31); det siste gjelder både ved enkeltmålinger og døgnregistreringer (13).

Ved eksperimentelle tester av ortostatisk belastning (oppreist stiling) eller nedkjøling har pasientene en kraftigere sympatisk respons enn friske kontroller (27, 30, 31). Karakteren av disse responsene passer ikke med dekondisjonering (”dårlig form”), men kan indikere at pasientene lider av en vedvarende kroppslig stressrespons – ofte brukes den engelske betegnelsen sustained arousal (28).

Dette fenomenet, som er velkjent fra blant annet dyreeksperimentelle studier, betegner en patofysiologisk tilstand der kroppens ”alarmsystemer” er aktiverte på en måte som ikke harmonerer med den situasjonen individet befinner seg i – refleksmekanismene er med andre ord innstilt på ”fight, flight or freeze” uten at det foreligger noen trussel (11).

Det er ikke avklart om en vedvarende kroppslig stressrespons er et sentralt element i patofysiologien ved CFS/ME, slik vårt fagmiljø har foreslått (28), eller om det tvert imot dreier seg om et ledsagerfenomen uten nærmere betydning.

Forskningsprosjektet NorCAPITAL – The Norwegian Study of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents: Pathophysiology and Intervention Trial – er designet for å besvare denne problemstillingen (21). I dette prosjektet foretar vi en randomisert, kontrollert, dobbelt-blind utprøving av legemiddelet klonidin (Catapresan®) som hemmer sympatisk nerveaktivitet ved å stimulere den presynaptiske, inhibitoriske α2- reseptoren i sentralnervesystemet. Klonidin ble opprinnelig lansert som blodtrykkssenkende legemiddel, men har over tid fått et bredre anvendelsesområde som blant annet omfatter migreneprofylakse, postmenopausale hetetokter, smerter, spastisitet, ADHD og abstinensreaksjoner (14,18,20). I lave doser er bivirkningsrisikoen ansett som svært liten.

Dersom prosjektet viser at klonidin bedrer symptomer og funksjonsnivå hos pasienter med CFS/ME vil dette støtte teorien om vedvarende kroppslig stressresponser som en sentral sykdomsmekanisme. I tillegg vil pasientene kunne få farmakologisk behandling som et supplement til andre behandlingsformer – noe som vil være et betydelig klinisk fremskritt.

I tillegg til utprøving av klonidin omfatter NorCAPITAL en grundig kartlegging av en rekke andre patofysiologiske mekanismer, bl.a.:

• Infeksjonsutredning i forhold til et bredt spekter av aktuelle agens, inkludert det nylig oppdagete XMRV-viruset som i enkelte amerikanske studier er satt i sammenheng med CFS/ME (16).

• Immunologisk kartlegging med vekt på cytokinprofil og genekspresjon i levkocytter.

• Genetisk kartlegging med vekt på varianter (SNP, single nucleotid polymorphism) i gener som koder for proteiner av betydning for signalformidling i det autonome nervesystemet.

• Endokrin kartlegging med vekt på hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen.

• Kognitiv kartlegging og funksjonell MR undersøkelse; her er fokuset på eksekutive funksjoner og på tilhørende områder i hjernen som samtidig kan påvirke autonome reflekser (som frontallappsområder og amygdala).

• Kartlegging av nevrologiske hypersensitivitetsfenomener; her studeres i første rekke smerteterskel og autonome responser på smertestimuli.

Dessuten inneholder NorCAPITAL en kvalitativ del som tar for seg pasientenes opplevelser av selvtillit, mestring, livskvalitet og sosiale interaksjoner.

I alt 120 pasienter skal rekrutteres til prosjektet – i tillegg har vi med 30 friske kontrollpersoner som et sammenlikningsgrunnlag for de patofysiologiske undersøkelsene.

For å vite om disse kriteriene er oppfylt, må endel standardundersøkelser være gjennomført før pasienten kan henvises til prosjektet: orienterende blodprøver, urin-stiks, rtg. thorax, UL abdomen og MR cerebrum.

Det finnes ulike diagnostiske kriteriesett for CFS/ME; mest brukt i forskning er de amerikanske kriteriene fra Centers for Disease Control and Prevention (9). Validiteten av både disse kriteriene og av nyere forslag til kriteriesett er imidlertid omstridt (3). I vårt prosjekt har vi derfor valgt å ha forholdsvis vide inklusjonskriterier, i samsvar med de kliniske kriteriene fra Royal College of Paediatrics and Child Health (8). Samtlige deltakere blir imidlertid klassifisert iht. de øvrige kriteriesettene etter at de er inkludert, noe som muliggjør subgruppeanalyser.

Medikamentutprøvingsdelen innebærer at pasientene randomiseres 1:1;

intervensjonsgruppen får klonidinkapsler i dosering 50 μg x 2 (halv dose for pasienter som veier mindre enn 35 kg), mens placebogruppen får identisk utseende kapsler uten virkestoff.

Behandlingstiden er åtte uker på full dose, deretter ytterligere én uke på halv dose før behandlingen seponeres.

Pasientene kommer til grundige undersøkelser før oppstart, ved slutten av behandlingsperioden og 20 uker etter at behandlingen ble seponert. Ved disse kontrolltidspunktene gjennomføres blant annet aktivitetsmåling ved hjelp av en avansert skritteller som limes til pasientens lår i én uke – på denne måten får vi et objektivt mål på pasientens fysiske aktivitet over tid (24).

Studiens primære endepunkt er endring i gjennomsnittlig antall skritt/døgn i løpet av behandlingsperioden. Sekundære endepunkter omfatter blant annet endring i utmattelse, ledsagende symptomer, funksjonsnivå og livskvalitet – dette kartlegges ved et omfattende, validert spørreskjema.

Endelig foretar vi målinger av autonome reflekser ved ortostatisk belastning, såkalt ”vippetest”, noe som gir et objektivt mål for behandlingens eventuelle innflytelse på autonome reguleringsmekanismer.

En interessant problemstilling er hvorvidt en eventuell positiv effekt av klonidin vedvarer etter seponering eller ikke, noe vi også vil få informasjon om ved dette prosjektet.

Legemiddelutprøving på barn er etterspurt (15), men medfører samtidig spesielle etiske utfordringer. Selv om klonidin er ansett å ha liten bivirkningsrisiko, blir pasientene/familiene kontaktet telefonisk hver annen uke i behandlingsperioden og utspurt om eventuelle bivirkninger. Vi foretar også serumkonsentrasjonsmålinger på to tidspunkter – dels for å sikre oss mot overdosering og dels som en kontroll av compliance. Forskningsgruppen er blindet i forhold til resultatet av disse målingene, men vi har etablert et system for å fange opp ekstremverdier, og også et system for avblinding av enkeltpasienter dersom spesielle forhold (for eksempel en ulykke) gjør det nødvendig å vite om pasienten fikk klonidin eller placebo.

Vi startet inklusjon i mars 2010, og hadde ved årsskiftet kommet halvveis – dvs. inkludert ca. 60 pasienter. Vi har et frafall på ca. 10 %, i tråd med det vi stipulerte på forhånd. Én pasient er så langt tatt ut av prosjektet pga. bivirkninger (synkopetendens) og én pasient (som også hadde nasogastrisk sonde) fikk påvist et magesår kort tid etter at utprøvingsfasen var avsluttet; utover dette har vi ikke registeret noen alvorlige bivirkninger. Det er vårt klare inntrykk at både pasienter og pårørende synes det er givende å delta i prosjektet– i tillegg til at halvparten får en potensielt virksom behandling, innebærer jo deltakelse også en ekstra form for oppfølging og kontroll som mange setter pris på.

Prosjektet ledes av en gruppe som foruten undertegnede består av tre stipendiater (barnelege Dag Sulheim, Lillehammer; anestesilege Even Fagermoen, Oslo; sykepleier Anette Winger, Oslo), en ergoterapeut og en helsesekretær. Vi har et nært samarbeid med forskere ved Johns Hopkins School of Medicine og Medical University of South Carolina, USA, samt med norske institusjoner som Statens arbeidsmiljøinstitutt, Psykologisk institutt, Universitet i Oslo og Avdeling for sykepleieutdanning, Høgskolen i Oslo.

Prosjektet har motatt finansiell støtte fra Helse Sør-Øst, Universitetet i Oslo, Helsedirektoratet og Kompetansenettverk for legemidler til barn. Vi mottar gjerne flere henvisninger fra hele landet! Bruk i så fall standard henvisningsskjema som ligger utlagt på våre hjemmesider, http://www.oslo  universitetssykehus.no/norcapital. Her finnes det også mer informasjon om prosjektet, inkludert en omfattende forskningsprotokoll. Interesserte lesere kan dessuten ta direkte kontakt med prosjektsekretariatet v/ Kari Gjersum, tlf: 23 07 00 76, fax: 23 07 00 75, e-post: kari.gjersum@oslo-universitetssykehus.no.

Litteratur

1. Bou-Holaigah I, Rowe PC, Kan JS, Calkins H. The relationship between neurally mediated hypotension and the chronic fatigue syndrome. JAMA 1995; 274: 961-7.

2. Cairns R, Hotopf M. A systematic review describing the prognosis of chronic fatigue syndrome. Occup Med 2005; 55: 20-31.

3. Cho HJ, Skowera A, Cleare A, Wessely S. Chronic fatigue syndrome: an update focusing on phenomenology and pathophysiology. Curr Opin Psychiatry 2006; 19: 67-73.

4. Cleare AJ. The neuroendocrinology of chronic fatigue syndrome. Endocr Rev 2003; 24: 236-52.

5. De Luca K, Johnson SK, Ellis SP, Natelson BH. Cognitive functioning is impaired in patients with chronic fatigue syndrome devoid of psychiatric disease. J Neurol Neurosurg Psychiatry 1997; 62:1515.

6. Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Rapport nr. 9, 2006.

7. Edmonds M, McGuire H, Price J. Exercise therapy for chronic fatigue syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004; 3: CD003200.

8. Evidence based guidelines for the management of CFS/ME (chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy) in children and young adults. London: Royal College of Paediatrics and Child Health, 2004.

9. Fukuda K, Straus SE, Hickie I, Sharpe MC, Dobbins JG, Komaroff A. The chronic fatigue syndrome: a comprehensive approach to its definition and study. Ann Intern Med 1994; 121:953-9.

10. Goertzel BN, Pennachin C, Coelho LS, Gurbaxani B, Maloney EM, Jones JF. Combination of single nucleotide polymorphisms in neuroendocrine effector and receptor genes predict chronic fatigue syndrome. Pharmacogenomics 2006; 7:475-83.

11. Goldstein DS. The autonomic nervous system in health and disease. New York: Marcel Dekker, 2001.

12. Hickie I, Davenport T, Wakefield D, et al. Post-infective and chronic fatigue syndromes precipitated by viral and non-viral pathogens: prospective cohort study. BMJ 2006; 333: 575-581.

13. Hurum H, Sulheim D, Thaulow E, Wyller VB. Elevated noctural blood pressure and heart rate in adolescent chronic fatigue syndrome. Acta Paediatrica 2011; 100: 289-92

14. Kaabachi O, Zarghouni A, Ouezini R, Abdelaziz AB, Chattaoui O, Kokki H. Clonidine 1 microg/kg is a safe and effective adjuvant to plain bupivacaine in spinal anesthesia in adolescents. Anesth Analg 2007; 105: 516-9.

15. Kalikstad B, Gramstad L. Legemidler for voksne – og for barn? Tidsskr Nor Laegeforen 2005; 125:1470.

16. Lombardi VC, Ruscetti FW, DasGupta J, et al. Detection of an infectious retrovirus, XMRV, in blood celles of patients with chronic fatigue syndrome. Science 2009; 326: 585-9.

17. Lorusso L, Mikhaylova SV, Capelli E, Ferrari D, Ngonga GK, Ricevuti G. Immunological aspects of chronic fatigue syndrome. Autoimmun Rev. 2009; 8: 287-91.

18. Lubsch L, Habersang R, Haase M, Luedtke S. Oral baclofen and clonidine for treatment of spasticity in children. J Child Neurol 2006; 21:1090-2.

19. Michiels V, Cluydts R. Neuropsychological functioning in chronic fatigue syndrome: a review. Acta Psychiatr Scand 2001; 103: 84-93.

20. Nair V, Mahadevan S. Randomised Controlled Study-efficacy of Clonidine versus Carbamazepine in Children with ADHD. J Trop Pediatr 2009: Feb 8. [Epub ahead of print]

21. NorCAPITAL. The Norwegian Study of Chronic Fatigue Syndrome in Adolescents: Pathophysiology and Intervention Trial. Study Protocol. [www.oslo-universitetssykehus.no/norcapital]

22. Skowera A, Cleare A, Blair D, et al. High levels of type 2-cytokine producing cells in chronic fatigue syndrome. Clin Exp Immunol 2004; 135:294-302.

23. Sommerfeldt L, Portilla H, Jacobsen L, Gjerstad J, Wyller VB. Polymorphisms of adrenergic cardiovascular control genes are associated with adolescent chronic fatigue syndrome. Acta Paediatrica 2011; 100: 293-8.

24. Strycker LA, Duncan SC, Chaumeton NR, et al. Reliability of pedometer data in samples of youth and older women. Int J Behav Nutr Phys Act 2007; 4: 4.

25. Stulemeijer M, de Jong LW, Fiselier TJ, Hoogveld SW, Bleijenberg G. Cognitive behavior therapy for adolescents with chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. BMJ 2005; 330: 14.

26. Theorell T, Blomkvist V, Lindh G, Evengard B. Critical life events, infections, and symptoms during the year preceding chronic fatigue syndrome (CFS): an examination of CFS patients and subjects with a nonspecific life crisis. Psychosom Med 1999; 61: 304-10.

27. Wyller VB, Due R, Saul JP, Amlie JP, Thaulow E. Usefulness of an abnormal cardiovascular response during low-grade head-up tilt-test for discriminating adolescents with chronic fatigue from healthy controls. Am J Cardiol 2007; 99:997-1001.

28. Wyller VB, Eriksen HR, Malterud K. Can sustained arousal explain Chronic Fatigue Syndrome? Behavioral and Brain Functions 2009; 5:10.

29. Wyller VB, Evang JA, Godang K, Solhjell KK, Bollerslev J. Hormonal alterations in adolescent chronic fatigue syndrome: evidence of central dysregulation. Acta Pediatrica 2010; 99: 770-3.

30. Wyller VB, Godang K, Mørkrid L, Saul JP, Thaulow E, Walløe L. Abnormal thermoregulatory responses in adolescents with chronic fatigue syndrome: relation to clinical symptoms. Pediatrics 2007; 120: e129-37.

31. Wyller VB, Saul JP, Walløe L, Thaulow E. Enhanced sympathetic response during orthostatic stress and attenuated sympathetic responses during isometric exercise may account for clinical symptoms in adolescents with chronic fatigue. Eur J Appl Physiol 2008;102: 623-32.

 ***

Kommentarer:

Denne artikkelen gir en viss statusoppdatering om hva som foregår og hva Wyller vektlegger pr 2011.

Jeg har lagt inn linken for kriteriene i referanse 8, og ellers akkurat nå lar jeg det være opp til leserene å ta en nøye titt på referanselisten med det formålet å se på hvor mange av referansene som kommer fra England, hvor mange som kommer fra psykologiske publikasjoner og hvor mange som hentyder stor positiv effekt av treningsbehandling og kognitiv adferdsterapi og hvem som har produsert disse.

Akkurat nå er mitt fokus å se nærmere på hva klonidin er for ett legemiddel, hvilke virkningsmekanismer det har, hva det er brukt i sammenheng med, hvilke referanser Wyller oppgir for å påpeke effekt og deretter ta en vurdering i forhold til mine erfaringer på området med hensyn til symptomaktivitet og eventuelle andres som generelt har blitt berettet via forum/blogg de siste årene (siste uten å bli spesifikt referert), samt hva er det for nye publikasjoner og informasjoner som har fremkommet på klonidin og andre patofysiologiske/immunologiske funn i senere tid. Spørsmålet er om klonidin har potensiell behandlingseffekt for ME/CFS pasienter og spesielt i forhold til barn og unge? I denne artikkelen er Wyller mer presis om dosering av klonidin som er nyttig informasjon.

Wyller har ved flere anledninger uttalt:

Undersøkelsen kan gi oss et første, effektivt legemiddel mot ME. Vi tror at klonidin kan bli revolusjonerende i kampen mot sykdommen.”

 

“Dersom prosjektet viser at klonidin bedrer symptomer og funksjonsnivå hos pasienter med CFS/ME vil dette støtte teorien om vedvarende kroppslig stressresponser som en sentral sykdomsmekanisme. I tillegg vil pasientene kunne få farmakologisk behandling som et supplement til andre behandlingsformer – noe som vil være et betydelig klinisk fremskritt.”

 

Det vil derfor være relevant å se nærmere på bruken av klonidin som farmakologisk behandlingstiltak.

 Det en kan notere seg er at en del av referansene som går på den generelle betraktingen av ME/CFS er av eldre dato, mens Wyller har gjort noen nye publikasjoner som er fra 2010.

Faktaboks og prognose for tilfriskning hos ME-pasienter i referanse 2 som er oppgitt finner du her (pdf.fil):

FAKTABOKSEN til Wyller Her er de egentlige faktaene

Prosjektbeskrivelsen til Wyller finner du i denne posten

*****

Å rette søkelys og fokus betyr at vi bryr oss!

*****

*

8 kommentarer om “Artikkel av Wyller om NorCAPITAL studien publisert i Tidsskrift for Norsk barnelegeforening 2011

  1. Det jeg ikke forstår… er jo så mye i den store cerdenen vi lever i, MEN et viktig punkt reagerer jeg på: sitat: «» I hvile preges for eksempel pasientene av høyere nivåer av adrenalin og noradrenalin samt høyere blodtrykk og hjertefrekvens enn friske kontroller (30, 31); det siste gjelder både ved enkeltmålinger og døgnregistreringer (13). «» /sitat slutt.

    Jeg har for lenge siden også lest om denne Wyller og forskningen hans og forsto det slik at det var LAVT BLODTRYKK som var en av kriteriene ? og derfor også denne vippetesten som provokasjonstest for å se på ortostatisk intoleranse / akutt hypotensjon (Blodtrykksfall / Lavt blodtrykk) noe som jeg selv også har sett på som tildels interresant da jeg har vært døgnmålt (3-4 døgn) flere ganger opp gjennom årene med nettopp slikt resultat vedvarende lavt blodtrykk og ekstremt lavt under hvile og søvn samt høy puls under hvile.

    Har jeg missforstått de tidligere skriftene fra denne Wyller totalt ? Her i det du nå refererer så beskrives det HØYT BLODTRYKK og det er jo noe helt annet og en helt annen mekanisme ? nå har iallfall jeg blitt forvirra om hva denne Wyller egentlig driver med…. men jeg har jo skremmende vondt i hodet idag (våknoppvondtihodet) så jeg er sikkert undskyldt…

    1. Å neida CAT! Du er nok ikke på villspor her – æ har for eksempe de samme symptomene med hensyn til blodtrykk og puls. Blodtrykket økes riktignok under aktivitet raskt, så gjør puls. Tidlig her i tja 2002 – før infeksjon så fikk æ en overraskelse – den pulsen kom ikke under 100 – og æ følte mæ ikke stressa engang! Etter det så har hvilepulsen vært i trøbbel – brukte mange år på å få den ned og enda nu er den ikke normal. BT er generelt normalt i sittende stilling, men blodtrykksfall…

      På det værste så steg pulsen opp til 160 fra sofaen til do, som er tre meter på flatt gulv.

      javisst – her er det noe som ikke samsvarer – og nu uff (greit kan hate mæ sjøl for å igangsette prosjekter altså – på jakt etter sannhet…)

      Nu sitter æ da og har plukket opp referanser som omhandler klonidin fra orginalsøknaden til wyller – den er skrevet i 2009, slik at å sammenstille hans referanser kontra annen tilgjengelig informasjon før 2009 er ett mål. det kan være lurt å se på info etter 2009, fordi wyller kan avblåse klonidin studien om det fremkommer annen informasjon etter denne søknaden på bakgrunn av forsvalighet – sånn egentlig.. fordi de har rapporteringsplikt til REK som overvåker studier…

      ÅÅÅ trur æ må ut en tur CAT – trenger høyrearmen din – så vi kan få unna litt ugras – så sykt klønete med bare venstre ehhh…

      …men nu kom jo mr brukerstøtte å sa at «det er sinnsykt lyst ute!!!» så ehh… okei 30 min ute, så i seng…. må bare ellers så følels det ut som om æ har mista hele denne sommeren når høsten kommer….. å hybrid riddersporene blomstrer og de har en vindundelig vakker blåfarge, ja det e nu mye som blomstrer -fordelen med stauder – selv om det er forvokst…. det er jo bare å se på selvsådd selje og bjørk – når de har nådd en meter og vel så det i bedene mine, så sier det det meste!!!
      😉 snakkes….😀

  2. Anna

    Samme erfaringene med blodtrykk. Slutter å røyke i perioder, da har blodtrykket vært extremt lavt. Men skyhøy puls dersom jeg «setter i gang» for raskt. Får høyt blodtrykk når jeg har spist, dog.

    Har prøvd klonidin en periode, ingen effekt; dvs positiv effekt, men kjente meg deprimert i denne perioden. Ikke før, ikke etter.

    1. Heia Anna og velkommen til bloggs😀

      Vi e nu belemret med rare symptomer – det e nu sikkert og visst!!

      Takk for innspill på klonidin. En kan nu undre seg om det er meningen at en skal bli deprimert av medikamenter da – det kan vel neppe være heldig?

      medisinindusert depresjon *tommel opp liksom*

      *klæms*

  3. DU… selv om venstrearmen min ikke er helt rekonvalesert så er den langt fremskredet på bedringens vei og ganske brukbar nå.😀 Synd det ikke kan dokumenteres av en lege men Prednisolonkuren gav armen/skulderen det riktige dyttet og den fortsetter å bedres selv om det nå virker som om den har bremset mye i hastighet på bedringen. Selv om jeg ikke er veterinærutdanna så tror jeg nok du burde ha en tilsvarende kur… jepp det tror jeg ! å når det gjelder han der Wyller-fyren tror jeg ikke noe på han, bare så det er nevnt i forbifarten. Men jeg har fremdeles vondt i hodet… auauau hver gang jeg trykker på en bokstavtast her…. sofaklem🙂

    1. hihi holder i massevis med erfaring CAT😀 lite slår praktisk erfaring så det så!!!

      Du får se når du skal til dr. mette om ho sender dæ på undersøkelse for armen. Vi får se om ho anbefaler sånn medisin – tåler jo ikke ibux og ligger det i samme leia, så spørs det vel??

      Ble en tur ut – kokte over og væske som kom ut på do var enda varmere – jaja…. mhj i trassalder hahaha… og laaang sovehvile i senga i mørke rommet som daglig normalt.

      Synd du har skallebank (auuu) – kunne ha trengt en googelsøker-hjelp… men har fått inn ett system så blir nu vel ferdig engang….

      Jepp og sånn i forbifarten – DET ser ikke lovende ut…. ^^ *himle*

      Stooor klæm❤ og hodehvile så vi har dæ operativ igjen😀

      1. IBUX ? NÆ ærru blitt helt kokko nå MHJ 😆 Prednisolon ligger i kortison-gata det og jeg hadde mine grunner til å gå så desperat til værks. Det værket å var så vondt at ikno smertetillende ville hjulpet uansett og da jeg leste om kortison-injeksjoner mot sånn kapsulitt/frossen skulder så gikk hjernen på autopilot og prøvde seg på et «longshott» liksom… Prednisolon i pilleform mot aktiv vond betennelse i skulderen er nok ikke noen vanlig prosedyre men det virka iallfall og jeg skal nok snakke med DR.Mette om det ja. Håper du kan få noe god hjelp for armen du også, ikno godt å få ødelagt både nattesøvn, daglige små gjøremål og alt som den pina der gjør og jeg slet med det der økende i 4-5 måneder før jeg ble desperat nok til det jeg gjorde.

        1. 😆 kokko ja hahahaha ka du tru? har vi ikke hørt det før hihi halvgærn…

          Jepp – alt som funker e bra😀 ja må innrømme sterkt at det finnes nu ikke noe mer irriterende å få ekstra shit….. blææææ… som du sier de små gjøremålene blir vanskeligO_o ikke nok om det e problematisk fra før… bare det å få av og på klær e tragisk!!! eller det å få vaska sæ under armene (intim sak – hallo!!!)

          …har jo liksom litt litt friskere til å fikse det sjøl nu… jaaaa

          Vi får se, skal på time i slutten av juli en dag…. opp til vurdering….
          😉 oj får se utfall/status i mårra av uteturen min da *kræmt* allerede rimelig «stiff»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s