Moderne epidemier – helt sinnsykt!

Sine egne trofaste tilhengere er ikke enig mer: To sentrale amerikanske psykiatere har slått alarm. Nye diagnostiske kriterier for psykiske lidelser skaper en ny «epidemi» av psykiatriske «sykdommer». Det dreier seg om en eksplosiv økning i diagnostisering og medikamentell behandling av ADHD, bipolare lidelser og lidelser innen autismespekteret, herunder Aspergers syndrom.

Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders”, DSM , er diagnosemanualen som i mange land brukes side om side med WHO sin manual, ICD . Det er den amerikanske psykiatriforeningen, APA, som gir ut ny DSM V om tre år.

WHOs ICD-10, som Norge er pålagt å bruke, henger noe etter. Den er under revisjon, og arbeidet startet i 2007. Foreløpig foreligger ingen dato for når ICD-11 vil bli ferdig. Mange fagfolk hadde håpet at DSM og ICD skulle kunne enes om en felles manual ved disse revisjoner, men slik ser det ikke ut. Det vil fortsatt finnes to diagnosemanualer.

På nettsiden http://www.dsm5.org annonseres ”fremtiden for de psykiatriske diagnosene” med den femte utgaven av DSM. Denne amerikanske manualen brukes mest til forskning i Norge, og DSM V forventes å komme i mai 2013.

Hentet fra varden.no

Det er ikke hvem som helst som advarer. Det dreier seg om redaktørene av arbeidet med tidligere versjoner av de psykiatriske kodeverkene DSM 4 og DSM 3, Allan Frances og Richard Spitzer. Anledningen er et intervju i Los Angeles Times i forbindelse med arbeidet med oppdateringen av kodeverket for psykiske lidelser, den nye versjonen DSM 5. Hovedpoenget er at kriteriene for å stille diagnosene endres slik at stadig flere personer vil kunne få (og dermed får!) disse psykiatriske diagnosene, uten at de egentlig er sykere.

Arbeidet med oppdateringen trekker ut fordi det er store spenninger. I iveren etter å komme tidlig til, oppdage tidligere og starte behandling tidligere, utvides de såkalte inklusjonskriteriene. Flere med mindre plager tilfredsstiller kriteriene for å få diagnosene. Flere får stempel i panna: psykisk syk.

Det er dessverre et mønster. Antallet diagnoser for psykiatriske lidelser har økt dramatisk de siste årene. Samtidig er kriteriene for å få stilt en slik diagnose, redusert. Før het det sjenerthet, nå heter det sosial angst. Før var det noe som het sangvinsk personlighet, en person med noe svingende humør. Dersom plagene var uttalte og invalidiserende, het det manisk depressiv sinnslidelse. Nå heter begge deler bipolar lidelse. Før het det en vilter krabat, nå heter det ADHD. Før var diagnosen autisme forbeholdt personer med alvorlig og invalidiserende utviklingsforstyrrelse. Det er det ikke lenger. Resultatet er at langt flere får disse diagnosene uten at noen egentlig er blitt sykere. Sykdomsbegrepet vannes ut. Diagnoser er ikke lenger forbeholdt de syke.

I hvis interesse er dette? Produksjon av diagnoser gir produksjon av «pasienter» med behov for medikamentell behandling …? Psykiateren som ledet gruppen som vurderte bipolar lidelse blant unge i arbeidet med DSM 5, hadde helt «glemt» å oppgi at han hadde innbringende bånd til produsenten av et legemiddel myntet nettopp på denne gruppen …

FANGET AV DIAGNOSEN: Kriteriene for å stille diagnoser innen autismespekteret endres slik at stadig flere personer får disse psykiatriske diagnosene, uten at de egentlig er sykere, advarer Gisle Roksund, leder i Norsk forening for allmennmedisin

Les hele artikkelen fra 20 juni 2011 her

***

Store protester, historien bak DSM systemet og mer en så

Utdrag hentet fra en artikkel 9 juli 2011 i Globe and Mail «Where is its mind? What the battle over the ‘bible’ says about psychiatry»

Every new version of the DSM has been controversial, but the groundbreaking fifth edition of the “dictionary of disorder,” now scheduled for release in 2013, is showing symptoms of being the most contentious ever. The rough draft published on the American Psychiatric Association’s DSM website has generated so much heat (50 million hits and more than 3,000 signed comments so far) that its release has been pushed back by a year.

The proposed new edition has created so many new categories of diagnosis, and widened the definitions of so many others, that the respected editor of the last edition, Allen Frances, has accused the new editors of reckless irresponsibility.

Meanwhile, entire disorders were to be excluded from the new edition – such as narcissistic disorder (“a grandiose sense of self-importance … requires excessive admiration”) – but the move aroused such indignation (imagine how the narcissists felt!) that the editors have had to re-include them.

The raft of proposed new disorders in DSM-5 has other people complaining in the opposite direction. Premenstrual dysphoric syndrome, a freshly minted slot (“marked lability of mood interspersed with frequent tearfulness … subjective feeling of being overwhelmed or out of control,” to name two of five symptoms necessary to qualify), has produced persistent irritability and anger (symptom 4) on the DSM website.

“Some groups,” the DSM’s editors note, “have felt that a disorder that focuses on the perimen- strual phase of the menstrual cycle may ‘pathologize’ normal reproductive functioning in women.”

The real surprise is that something as mundane as a diagnostic manual gets any attention at all. First published by the American Psychiatric Association in 1952, DSM-I and DSM-II were spiral-bound and 150 pages long. DSM-II listed 182 disorders, and sold for $3.50, mostly to intake departments at mental institutions.

But in 1974, Dr. Spitzer was given the task of renewing the manual. He’d previously spearheaded the APA’s bitterly divisive 1973 decision to delist homosexuality as sexual deviancy in the DSM.

Having rejected Freudian therapy, and dissatisfied with teaching as a professional goal – according to some of his collaborators, he wasn’t very good at reading people – Dr. Spitzer turned to rewriting the DSM.

By then, psychiatry itself was in crisis: Doctors seeing the same patients agreed on a diagnosis only 20 per cent of the time. With Freud’s notion of unconscious conflict as the seed of mental illness under heavy attack, Dr. Spitzer set out to create a more concrete diagnostic system, relying entirely on symptoms doctors could see with their own eyes.

Dr. Spitzer and 15 hand-picked, data-oriented researchers then carved human mental affliction into 265 disorders – frequently with no more compelling scientific evidence to back them up than their own judgment.

Attention-deficit disorder, anorexia and post-traumatic stress disorder were all named by Dr. Spitzer. He also – and this was just as radical – created checklists of symptoms for each disorder. Specific mental illnesses were now categorized and “measurable.”

The result, DSM-III, was finally published in 1980. Dr. Frances, who had worked for Dr. Spitzer before taking on the editorship of DSM-IV (1994), describes DSM-III as “a revolutionary document.” It was also a revolutionary success as a business venture.

The current DSM-IV-TR (“text revised”) is more than 900 pages long, lists 365 disorders and is on course to sell a million copies at $83 a bang. It’s published in more than a dozen languages.

U.S. insurance companies now require a DSM-based diagnosis before they will reimburse prescription drugs on health plans, and courts use it to define insanity.

The manual’s flashy exactitude, however exaggerated, dovetailed profitably with the interests of drug companies, which were further revolutionizing psychiatry with psychoactive drugs, starting with the tranquillizer Thorazine in 1954 and by no means peaking with Prozac in 1987. It all helped popularize the theory that mental illness is caused by chemical imbalances in the brain.

Never mind that the effectiveness of the drugs is uncertain (placebos often work just as well) or that the theory is widely disputed. By now, the alignment of pharmaceutical expertise with ever-more diagnostic categories, glued together by the medical-insurance industry, has completely changed the shape of North American mental health.

Fewer than 10 per cent of U.S. psychiatrists offer psychotherapy as a service any more. But 10 per cent of North American boys now take drugs for attention-deficit hyperactivity disorder, and in the past decade diagnoses of childhood bipolar disorder have risen at least fortyfold. According to a survey by the National Institutes of Health, 46 per cent of American adults fit the DSM criteria for at least one mental illness.

“By the age of 32, half the people will have qualified for an anxiety disorder, 40 per cent for a depressive disorder,” Dr. Frances says, by way of criticizing the new edition’s ever-morphing, expanding definitions of mental illness.

“We’re getting to the point where it becomes impossible to get through life without having a bunch of diagnoses.”

An Rx for excess, with kids on antipsychotics

Diagnosis means treatment, which means drugs. Ten per cent of Americans over the age of 6 now take antidepressants.

But the bestselling drugs in the United States these days, in dollar terms, are antipsychotics – a serious class of psychoactive medication now being given to more than half a million children.

At 5 per cent of all prescriptions ($14-billion worth), they outsell even cholesterol-lowering pills and antidepressants.

“Originally they were used for schizophrenia,” Dr. Frances says. “Then it was going to be for bipolar disorder too. And now they’re being used widely in nursing homes for agitation amongst the elderly, even though they may shorten life expectancy. And for kids who act up. And for people in general who become irritable.”

In the mid-1990s, autism was diagnosed at a rate of 1 in 500 North American children; by 2004, thanks in part to much broader DSM diagnostic criteria, the number was 1 in 90. (In well-behaved South Korea, it is 1 in 38 children.)

Hence the complaint of Dr. Frances, who admits that even his own DSM-IV was responsible for over-diagnosis: “Because of the power of drug-company marketing and the Internet and consumer-advocacy groups, there have been a number of false epidemics, of fads in psychiatric diagnosis that have resulted in tremendous diagnostic inflation and much higher rates of mental disorder than ever before.

“And many more people getting medication, which in many cases is not useful and may be harmful.”

The DSM, in other words, has helped foster seriously questionable medical practices. The relationship between the pharmaceutical industry and over-diagnosis and off-label prescribing, which the DSM facilitates, is impossible to ignore.

Les hele artikkelen 9 juli 2011 i Globe and Mail Where is its mind? What the battle over the ‘bible’ says about psychiatry her

***

Utdrag fra forslaget som er på somatiske sykdommer i psykiatriens verden:

Functional Neurological Disorder (previously, Conversion disorder (#300.11)

The essential feature of this disorder is neurological symptoms that are found, after appropriate medical assessment, to be incompatible with a neurological condition. The symptoms might include weakness or paralysis, events resembling epilepsy or syncope, abnormal movements, sensory symptoms (including loss of vision and hearing), or speech and swallowing difficulties. In addition, the diagnosis will usually be supported by evidence of internal inconsistency or incongruity with neurological disease. This evidence may include physical signs (such as, Hoover‟s sign of functional weakness) or diagnostic investigations (such as seizure-like behaviour in the absence of simultaneous convulsive activity on EEG). The symptoms may be acute or chronic. Psychological stressors or personally meaningful life events may often be associated with onset of symptoms, but their identification is not necessary for the diagnosis. Co-morbid neurological disease may also be present and does not exclude the diagnosis.

If there is evidence that the symptoms are intentionally feigned, the condition is not conversion disorder but rather either factitious disorder or malingering. Cognitive complaints that are incompatible with objective findings may be coded as a variant of functional neurological symptoms, dissociative disorder, factitious disorder, malingering, illness anxiety disorder, or CSSD, depending on the clinician‟s overall assessment of the clinical situation.

Given the increased prevalence of neurological disorders in the elderly, special care should be taken in diagnosing functional neurological disorder in older patients who have not previously had such symptoms.

Criteria A, B, C and D must all be fulfilled to make the diagnosis:

A. One or more neurologic symptoms such as altered voluntary motor, sensory function, or seizure-like episodes

B. The symptom, after appropriate medical assessment, is not found to be due to a general medical condition, the direct effects of a substance, or a culturally sanctioned behavior.

C. The physical signs or diagnostic findings are internally inconsistent or incongruent with recognized neurological disorder.

D. The symptom causes clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning or warrants medical evaluation.

Dokumentet kan du lese her Somatic Symptom Disorders description April 18 2011

previously, Conversion disorder i DSM-IV kan du lese her under Konversjonslidelse

“Konversjonslidelse er en tilstand der pasientene viser nevrologiske symptomer som nummenhet, blindhet, lammelse eller anfall, men hvor ingen nevrologiske forklaringer er mulige. Det er antatt at disse problemene oppstår som svar på problemer i pasientens liv, og konversjon (dissosiasjon) er betraktet som en psykisk lidelse i den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og helseproblemer (ICD-10) [1] og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 4. utgave (DSM-IV). [2] Lidelsen som tidligere var kjent som «hysteri» har uten tvil vært kjent i årtusener, selv om den fikk mye oppmerksomhet på slutten av det 19. århundre da nevrologen Jean-Martin Charcot og psykiaterene Pierre Janet og Sigmund Freud fokuserte sine studier på dette emnet. Begrepet «konversjon» har sin opprinnelse i Freuds lære om at angst blir «konvertert» til fysiske symptomer. [3] Selv om man antok at fenomenet var forsvunnet fra den vestlige verden i det 20. århundre, har noe forskning antydet at det er like vanlig som tidligere. [4]

***

Hard kritikk mot revidert diagnosesystem: Diagnose: Kanskje sjuk om nokre år

«Psykiatrien står på kanten av stupet.» Denne gongen kjem ikkje utsegna frå ein brukaraktivist eller ein legekritisk psykolog. Det er redaktøren av diagnosebibelen DSM-IV som slaktar DSM-5, mest fordi den innfører føre-var-diagnosar for psykisk helse.

***

… og syt ikke over at du er sorgfull…. Det kan fort bli altfor komplisert!

Enkelte fagmiljøer og myndigheter arbeider for at komplisert sorg med  varighet over 6 måneder skal godkjennes som en ny diagnose i DSM–V.  Hvilke øvrige kriterier som skal ligge til grunn for diagnosen komplisert sorg er ikke bestemt.

***

Komplekse Somatiske symptom lidelse (CSSD)
Denne lidelsen er karakterisert av en kombinasjon av foruroligende (ofte flere) symptomer og en overdreven eller maladaptiv respons på disse symptomene eller assosiert med helsemessige bekymringer. Pasientens lidelse er autentisk, uansett om det er medisinsk forklart eller ei. Pasienter vanligvis opplever nød og en høy grad av funksjonssvikt. Symptomene kan være eller ikke i følge med diagnostisert allmennmedisinske lidelser eller psykiske lidelser. Det kan være en høy grad av medisinsk bruk (leger m.m.), som sjelden avhjelper pasienten bekymringer. Fra behandlerens synspunkt, synes mange av disse pasientene ikke å respondere på behandling, og nye tiltak eller behandlinger kan bare forverre den presenterer symptomer eller føre til nye bivirkninger og komplikasjoner. Noen pasienter føler at deres medisinske vurdering og behandling har vært utilstrekkelig og mangelfull. (fra nye forslag til kriterier i DSM5)

***

Lignende innlegg og nettsteder om DSM-5:

Reaksjon og innsigelse fra: IACFS/ ME med flere – Statement på DSM-5 Somatic Symptom Disorder

DSM-5 submissions 2011

DSM-5: The Future of Psychiatric Diagnosis hjemmeside

*****

15 juli 2011 går fristen ut for å levere inn protester og innsigelser på de nye kriteriene i DSM-V

Måtte fornuften seire og den ekte medisinske vitenskapen vinne –

Måtte alle som trenger adekvat hjelp få riktig behandling!

*****

3 kommentarer om “Moderne epidemier – helt sinnsykt!

  1. Det er så jeg vil rope: INDIVIDUELL ! og ordet individuell kommer av individ og individet ble utryddet til fordel for monsterfabrikken og dermed starter historien på nytt med slegge og øks…..

    Og jeg legger til et sitat fra Forkynneren kap 7 vers 29 … dette er det eneste jeg har funnet, mennesket ble skapt slik det skulle være men de finner på så meget underlig.

    LEVE INDIVIDET og død over kjemisk lobotomering !

  2. Og jeg får egentlig dype assosiasjoner til da verden skulle kristnes i kirkens tro – ett mørkt kapittel i kristendommen!

    Psyriatrien som vi har sett er sin EGEN religion i hva de tror på. Før visste ikke folk bedre og da snakker vi om i gamle tider. Her er det innføring og tilpasning etter teknologien har kunnet finne andre årsaker som forklarer en sykdomstilstand.

    Går vi enda tilbake i tid, ble du halshugd om du i det hele tatt prøvde å filosofere om at kanskje jorda var rund og ikke flat…

    Vi dessverre har blitt utsatt for psykosomatisering siden den dagen vi ble født gjennom TV og dette har økt i omfang og vet ikke om vi kan takke Bondevik heller, som fikk seg en overbelastning under hans tid i statministerposisjon.

    Å se på i utgangspunktet gode programmer som «Puls» på NRK1 har blitt ett innslag om vår mentale helsehverdag – støtt…. samtaletema nr. 1.

    Da jeg ble syk så gikk jeg ærlig talt gjennom hele barndommen ++ for å finne forklaringer som en årsak til at jeg var blitt syk – skikkelig freud…. og perioden fra 2003 til 2006 gikk jeg i go tru på at det var psykiske årsaker fordi det var jo det jeg hadde blitt fortalt – instinktivt fortalte kroppen en helt annen historie – og etter å ha lest om ME og enda mer om biokjemi/biologi m.m. (for det er jo det jeg er utdannet som, en naturviter) kom sammenhenger ut som forklarer den instinktive følelsen.

    Men psyke og soma henger sammen og en skal jo være oppmerksomme på indivder som blir mørkt deprimert, individer som utvikler psykoser og en rekke tilstander som kludrer med høyrehjernen – kronisk syke er ikke beskyttet mot mentalt hardkjør, men den medisinske behandlingen for det du faktisk feiler biokjemisk/somatisk (som følger av infeksjoner, inflammasjoner, ubalanser ett lang tidssyktom etc) må stå i høysetet og dette skal nu i det minste bli kartlagt før de putter på en fantasi-diagnose – farlig!!!

    det finnes en biologisk underforliggende årsak og forklaring på det meste og tiltakene bør være deretter…..

    Så vi får bare håpe at vi klarer å formidle en del normal adferd ved kroniske lidelser og de som er hyperaktive bør stilles det spørsmål – Hva er du du spiser???

    Budre vært standard-spørsmål når du kommer til fastlegen!!!

    Dog-vi trenger mentale mestringsmetoder – men ikke en ny diagnose alt etter hva du sa – ja forresten sier du ingenting så er det diagnoser for det også – da er du jo i benektelse!!

    ……

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s