ME foreningen respons på Helsedirektoratets anbefalinger 26 juni 2011 og immunsvikt refusjonssaken

ME-foreningen har kommet med sine uttalelser og responser i forbindelse med to saker 23 juni 2011. Den ene er i forbindelse med offentliggjøring av at Helsedirektoratet har kommet med sin anbefaling, evaluering og kunnskapsoppsummering om ME/CFS til Helse- og omsorgs Departementet som ble lagt ut  23 juni 2011 og om svaret fra Helseministeren 21 juni 2011 angående spørsmålet om refusjon grunnet immunsvikt hos ME/CFS pasienter.

Tidligere innlegg med linker og bakgrunnsinformasjon:

Helsedirektoratet har besvart oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet med følgende hovedkonklusjoner og anbefalinger – ME/CFS kunnskapsoppsummering

Svar fra Helseministeren angående spørsmålet om refusjon grunnet immunsvikt hos ME/CFS pasienter har kommet

*****

ME-foreningen om Helsedirektoratets har anbefaling, evaluering og kunnskapsoppsummering om ME/CFS til Helse- og omsorgs Departementet:

Viktig delseier for ME-saken

Diagnosekriteriene for ME må strammes inn. Tilpasset treningsbehandling og/eller kognitiv terapi kan ikke lenger anbefales. Ambulante team for barn, unge og voksne bør opprettes i alle helseregioner. Dette er bare noen av anbefalingene Helsedirektoratet har gitt til Helse- og omsorgsdepartementet for å oppnå et best mulig helsetilbud til ME-pasienter i Norge.

– Dette er gledelig lesning, sier generalsekretær Ruth Astrid L. Sæter i Norges ME-forening. Dersom anbefalingene fra Helsedirektoratet blir satt ut i livet, vil det bety betraktelig forbedring for ME-pasienter over det ganske land.

Mange gode tiltak

Torsdag 23. juni offentliggjorde Helsedirektoratet sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Her er noen av de mest konkrete anbefalingene:

  • Ambulante team for barn, unge og voksne i alle helseregioner
  • Utvikling av gode modeller for hvordan barn som pårørende til pasienter med CFS/ME skal følges opp
  • Regional poliklinikk for CFS/ME
  • Rehabiliteringstilbud som bygger på erfaringer og kompetanse fra bl.a. Sølvskottberget
  • Regionale Lærings- og mestringskurs for pasienter og pårørende
  • Videreføring av en landsdekkende Informasjonstelefontjeneste
  • Opprettelse av en nasjonal behandlings-/kompetansetjeneste for CFS/ME for en tidsbegrenset periode

Ja til strammere kriterier

En meget viktig konklusjon som Helsedirektoratet har truffet, er at det per i dag ikke finnes nok evidensbasert kunnskap (forskning) for å kunne utgi nasjonale retningslinjer eller en veileder. I stedet må man basere seg på erfaringsbasert kunnskap – og her vil både pasientene og pasientorganisasjonene spille en viktig rolle framover.

– Helsedirektoratet påpeker i sitt åtte sider lange anbefalingsbrev at det vil ta tid å bygge opp gode og robuste pasientforløp for denne pasientgruppen. Men nå går vi i alle fall i riktig retning. Direktoratet er også meget tydelige på at diagnosekriteriene nå må strammes inn, og at pasienter i Norge skal utredes etter internasjonalt anerkjente kriterier. Det er en viktig delseier, påpeker Sæter.

Nei til gradert trening

Hun gleder seg også over at Helsedirektoratet er klare på at man ikke lenger kan anbefale tilpasset treningsbehandling og/eller kognitiv terapi for alle med ME.

– Vi har lenge påpekt at mange ME-pasienter blir verre av å gjennomgå såkalt tilpasset treningsbehandling. Dette er en progressiv behandlingsmetode som handler om å øke belastningen bit for bit – noe som gjør vondt verre for en ME-syk. Avpasset aktivitet, der man gjør forsiktig fysisk aktivitet ut fra dagsform og energireserver, er det vi anbefaler.

Helsedirektoratet anbefaler også at det bør brukes mer penger på forskning om årsaksforhold og behandling. Nye forskningsprosjekter må ta inn over seg at sykdomsgraden (alvorlighetsgraden) varierer – og at pasientene kan befinne seg i ulike faser av sykdommen (ustabil, stabiliseringsfase, oppbyggingsfase).

Fraråder offentliggjøring

Helsedirektoratets anbefalinger baserer seg på innspill fra fagrådet for CFS/ME (der også ME-foreningen er representert), SINTEF-rapporten fra februar 2011 (som tegnet et dystert bilde av helsevesenets kunnskap om og holdning til ME) samt en rapport fra Kunnskapssenteret som fortsatt ikke er offentliggjort.

Brukerrepresentantene i fagrådet, det vil si ME-foreningen og MENiN, har i et skriftlig innspill til Helsedirektoratet frarådet offentliggjøring av rapporten til Kunnskapssenteret fordi den inneholder for store svakheter. Forrige gang Kunnskapssenteret ga ut en rapport om ME var i 2006, og den gang førte den til en forverret situasjon for norske ME-pasienter. Brukerrepresentantene ønsker ikke at dette skal skje igjen.

Gjennomgang av De Meirleirs arbeid

En av oppgavene til Kunnskapssenteret denne gangen, var å foreta en gjennomgang av den belgiske legen Kenny De Meirleirs studier. De studiene som Kunnskapssenteret tok med i sin kunnskapsgjennomgang er forskningsmetodisk ikke gode nok til å kunne danne grunnlag for en anbefaling, da de ikke gir klare konklusjoner verken på effekt- eller årsakssiden.

– Dette tar vi til etterretning. Biomedisinsk forskning på ME er fortsatt under utvikling, og det er i mange tilfeller for tidlig å trekke noen konklusjoner. Dermed kan heller ikke det offentlige anbefale én type biomedisinsk behandling, og særlig ikke ut fra gjennomgangen av én enkeltstående forskers/behandlers arbeid. Vi har likevel fortsatt tro på biomedisinen og er overbevist om at det er på dette feltet gjennombruddene vil komme. Det kommer stadig mange nye, interessante og relevante funn, påpeker Sæter.

******

Svaret fra Helseministeren 21 juni 2011 angående spørsmålet om refusjon grunnet immunsvikt hos ME/CFS pasienter:

Ingen refusjonsrettigheter

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil ikke gi ME-pasienter rett til refusjon for utgifter de har til biomedisinsk utredning og behandling. Det er konklusjonen hennes i et svar til stortingsrepresentant Vigdis Giltun (FrP).

Stortingsrepresentant Vigdis Giltun sendte 7. juni 2011 følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: Helfo har en ordning hvor de som har behov for medisiner som faller utenfor blåreseptforskriften (§ 5-14) kan søke om individuell refusjon. Det spesifiseres i Helfos reglement at hvis pasienter med immunsvikt får godkjent refusjon skal de ikke betale egenandel. Mange ME-pasienter viser ved biomedisinsk utredning store avvik på immunforsvaret og immun dysfunksjon. Bør ikke også de få refusjonsrettigheter?

Spørsmålet til Giltun tar utgangspunkt i en ME-pasients historie, en kvinne som har vært syk i 16 år – og som først etter biomedisinsk utredning og behandling i privat regi har fått påvist tarminfeksjoner og en autoimmun sykdom. Etter behandling med probiotika og immunstyrkende medisin har pasienten i dag en betraktelig bedring i funksjonsnivå – noe de objektive prøvene også viser. Hun føler seg nå så bra at hun har vært i kontakt med NAV for på sikt å komme tilbake i arbeidslivet.

Hun får imidlertid ikke dekket kostnadene til utredning eller behandling. Noen av medisinene kan skrives ut på blå resept, men her har hun fått avslag fordi hun «har feil diagnose». ME-pasienten har dermed brukt av egne midler, men dette har hun ikke råd til lenger. Og uten vedlikeholdsbehandling (for å unngå sykdomsforverring) risikerer hun at sykdommen vil akselerere igjen – slik at hun igjen får behov for rullestol og hjemmehjelp. Det hun derfor håper på, er et positivt svar fra statsråden som kan åpne for refusjon på individuelt grunnlag ved immunsvikt også når dette skyldes ME.

Negativt svar

To uker senere, tirsdag 21. juni, kom svaret – som i hovedtrekk er negativt, selv om statsråd Strøm-Erichsen innleder svaret med å fremheve den statlige satsningen som har vært på ME/CFS-feltet de siste årene. Fem millioner kroner årlig er bevilget til tiltak som skal styrke helsetilbudet for denne pasientgruppen – og hun understreker at de regionale helseforetakene skal sikre ME-pasienter et «adekvat tilbud».

Til tross for at ME-pasienten som Giltun omtaler er blitt bedre av biomedisinsk behandling, skriver statsråden i sitt svar: På bakgrunn av dagens kunnskap kan Helsedirektoratet ikke anbefale at det offentlige tilbyr eller finansierer den typen behandling som det henvises til i spørsmålet.

Statsråden skriver i samme åndedrag at denne anbefalingen får støtte fra pasientorganisasjonene. Vi opplever at dette er en forhastet konklusjon å trekke – og har i dag sendt statsråden en presisering vedrørende vårt standpunkt.

Presisering av ME-foreningens standpunkt

ME-foreningen jobber aktivt for at biomedisinsk utredning og behandling skal godkjennes innenfor det offentlige, norske helsevesen – og vi følger med på utviklingen av den biomedisinske forskningen. Samtidig må vi erkjenne at forskningen ikke er kommet langt nok til at den har funnet en effektiv behandling av ME – selv om det er mange positive signaler å finne på en rekke områder.

Kunnskapssenteret fikk i fjor høst et hasteoppdrag av Helsedirektoratet, der en av oppgavene var å se nærmere på arbeidet til spesialist i indremedisin, Kenny De Meirleir, en belgisk lege som forsker på, utreder og behandler ME-pasienter.

Det viser seg at studiene som Kunnskapssenteret tok med i sin kunnskapsgjennomgang forskningsmetodisk ikke er gode nok til å kunne danne grunnlag for en anbefaling – ut fra det vi vet i dag. Kunnskapssenteret sier altså ikke noe om kvaliteten på selve behandlingen som dr. De Meirleir gjennomfører – en prinsipielt viktig nyanse.

Spørsmål til helse- og omsorgsministeren

Likevel trekker statsråden en generell konklusjon om biomedisinsk forskning og behandling, basert på gjennomgangen av materiell fra en enkeltstående forsker. I vårt brev til statsråden påpeker ME-foreningen dette – og vi spør samtidig om hun kan garantere at ME-pasienter vil få dekket alle tester til utredning innenfor det offentlige helsevesenet, og når det eventuelt vil skje.

I tillegg etterlyser vi en forklaring på at andre pasientgrupper som har fått påvist immunsvikt omfattes av refusjonsordningen, mens ME-pasienter ikke er det – selv om også de kan påvise svikt i sitt immunforsvar.

Du kan lese Vigdis Giltuns spørsmål og statsrådens svar i sin helhet her.

Brevet som ME-foreningen sendte til statsråden 23. juni vil bli lagt ut som en pdf om kort tid.

*****

Kommentarer og refleksjoner:

Kommentarene denne gangen er gitt som endel oppklaringer i det som er blitt sagt og kommentert av oss pasienter de siste dagene i mangel på sammenheng og at offentliggjøring av helsedirektoratets anbefalinger har vært tilbakeholdt i mange uker. Vi på sidelinjen kan heldigvis se at foreningene har jobbet hardt og meget bra på vegne av pasientene.

ME-miljøet stusset meget over deler av svaret som var gitt av Helseministeren i refusjons-saken, som sitert:

På bakgrunn av dagens kunnskap kan Helsedirektoratet ikke anbefale at det offentlige tilbyr eller finansierer den typen behandling som det henvises til i spørsmålet. Anbefalingen får også støtte fra pasientorganisasjonene.

Flere lurte mye og undret seg over hvilken støtte pasientforeningene hadde gitt her, og forklaringen kom i dag med anbefalingene fra Helsedirektoratet:

ME foreningen presiserer og har sendt brev:

“ME-foreningen jobber aktivt for at biomedisinsk utredning og behandling skal godkjennes innenfor det offentlige, norske helsevesen – og vi følger med på utviklingen av den biomedisinske forskningen. Samtidig må vi erkjenne at forskningen ikke er kommet langt nok til at den har funnet en effektiv behandling av ME – selv om det er mange positive signaler å finne på en rekke områder.

Kunnskapssenteret fikk i fjor høst et hasteoppdrag av Helsedirektoratet, der en av oppgavene var å se nærmere på arbeidet til spesialist i indremedisin, Kenny De Meirleir, en belgisk lege som forsker på, utreder og behandler ME-pasienter.

Det viser seg at studiene som Kunnskapssenteret tok med i sin kunnskapsgjennomgang forskningsmetodisk ikke er gode nok til å kunne danne grunnlag for en anbefaling.”

Dette betyr ikke at foreningene er opptatt av biomedisinsk behandling og jobber for at både utredning- og behandling skal bli anerkjent. ME-foreningen presiserer at utsagnet til Helseministeren også var en smule forhastet.

En av oppgavene til helsedirektoratet var å se på publikasjoner til prof. Kenny De Meirleir (KDM). Som det fremgår i det vi kan lese er det kun hans publikasjoner som er vurdert. Dette kan selvfølgelig komme av at Lillestrøm Helseklinikk ikke har fått publisert noe av sitt forskningsmateriale ennå, samt at publikasjonen til Fluge og Mella som omhandler behandling av ME/CFS heller ikke har blitt publisert.

Beslutningene om at rapporten fra Kunnskapssenteret gir ikke, på bakgrunn av resultatene/funnene, grunnlag for å kunne komme med en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om å utarbeide en nasjonal veileder/retningslinjer, henger sammen med at det er kun KDMs utredning og behandling (studier og publikasjoner) som er vurdert. Her har pasientforeningene blitt hørt, og dette er faktisk meget viktig da det er ulikheter i protokoller mellom utredere og behandlere innen neuroimmunologiske sykdommer, som ME/CFS.

Det er derfor ett viktig standpunkt og beslutning at en nasjonal veileder ville ha vært for prematur.

“Forskningen på feltet er kommet for kort, og de studier som finnes, gir ikke et

godt nok grunnlag til å utarbeide en anbefaling om behandlingsalternativer. Det må gjøres et mer

omfattende og mindre hastverkspreget arbeid for å få inn mer forskningsbasert informasjon. Det er

et stort behov for finansiering av store forskningsprogrammer som kan bringe saken videre. Særlig

trenger man en oppdatering på det biomedisinske feltet, som immunologi, nevrologi, endokrinologi,

infeksjoner og mage-/tarm.”

I innsigelser fra foreningene til Helsedirektoratets oppdrag for anbefaling av ME/CFS pasienter og veien videre kan vi lese:

“Vi er av den oppfatning at rapporten i sin helhet ikke bør offentliggjøres – i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt. Til det er svakhetene for store. Rapporten fra 2006 førte til en forverret

situasjon for ME-pasientene, og det er en fare for at dette vil kunne skje igjen.”

Denne uttalelsen har foreningene nok gode holdepunkter for, og det er bedre at en ny kunnskapsrapport og veiledning kommer når mer evidenserfart medisin for behandling av denne pasientgruppen er mer kartlagt. Dette da denne pasientgruppen er såpass heterogen at det er behov for individuell behandling av den enkelte pga ulike profiler/signaturer (immunologisk, infeksjoner og andre forstyrrelser).

ME foreningen har sendt brev med spørsmål til helseministeren ang refusjonssaken:

“Likevel trekker statsråden en generell konklusjon om biomedisinsk forskning og behandling, basert på gjennomgangen av materiell fra en enkeltstående forsker. I vårt brev til statsråden påpeker ME-foreningen dette – og vi spør samtidig om hun kan garantere at ME-pasienter vil få dekket alle tester til utredning innenfor det offentlige helsevesenet, og når det eventuelt vil skje.

I tillegg etterlyser vi en forklaring på at andre pasientgrupper som har fått påvist immunsvikt omfattes av refusjonsordningen, mens ME-pasienter ikke er det – selv om også de kan påvise svikt i sitt immunforsvar.”

Som pasient som har brukt en del penger på utredning og ja det er funnet immunologiske avvik, skal det bli spennende å se hva Helseministeren har til svar til ME foreningen. Dette er ett viktig spørsmål!

I responsen til ME foreningen er det vanskelig å være uenige i at:

Mange gode anbefalinger er gitt

Innstramning av kriteriene for en mer homogen pasientgruppe i studier

Nei til gradert trening – noe vi har kjempet for lenge og la oss håpe at det synker inn!

*****

– Mer forskning på bordet fordrer finansiering av den – la oss håpe at de holder ord og bevilger mer penger!

 – Vi er heller ikke ferdig med refusjonssaken, siden det offentlige har avvist oss i døra!

*****

Andre bloggere om saken:

Birgittets blogg ME-nyheter denne med flere

Kunnskapsoppsummering fra Helsedirektoratet om ME/CFS – Mine første kommentarer

by ~SerendipityCat~ on 23. Jun, 2011

Beate har skrevet God evaluering om CFS/ME fra Helsedirektoratet

Marias Metode med Hvordan er man en god helselobbyist?

*****

En kommentar om “ME foreningen respons på Helsedirektoratets anbefalinger 26 juni 2011 og immunsvikt refusjonssaken

  1. Tilbaketråkk: CBT og Treningsbehandling har TROLIG positiv effekt for personer med ME/CFS konkluderer Kunnskapssenteret i sitt notat juni 2011 – er dette riktig fremstilling? « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s