Dagens medisin 22 juni 2011: Savner informasjon om vaksine og bør individer med neuroimmunologisk sykdom og våres barn ta vaksiner?

Dagens Medisin er en uavhengig nyhetsavis for helsevesenet. Dette innlegget vil vi også ta en diskusjon rundt emnet vaksiner, da vi tilhører en gruppe kronisk syke med neuroimmunologisk sykdom og immunsvekkelse og at det en finner er en opphopning av disse sykdommene i familier. Bør vi da gi våre barn vaksiner? Bør vi egentlig ta vaksiner? Kan denne pasientgruppens erfaringer hjelpe andre til å få vaksineutløst sykdom?

Artikkelen i Dagens Medisin omhandler en undersøkelse fra 2007 hvor Folkehelseinstituttet samlet inn data gjennom en landsdekkende telefonbasert intervjuundersøkelse med 353 helsesøstre og 47 helsestasjonsleger som arbeider med barnevaksinasjonsprogrammet ved norske helsestasjoner og i skolehelsetjenesten.

En av fem helsesøstre men bare seks prosent av helsestasjonslegene savner mer informasjon om barnevaksinasjon.

Dette er blant resultatene i en landsomfattende undersøkelse blant helsepersonell som arbeider med barnevaksinasjonsprogrammet.

Vil vite mer om uønskede hendelser
Helsesøstrene og legene savner spesielt informasjon om sannsynligheten for uønskede hendelser, mer informasjon om sykdommene som vaksinene beskytter mot og hvilke forskningsresultater som ligger til grunn for bruken av vaksinene.

Helsesøstrene som savner informasjon, mener at de vil stå bedre rustet hvis de satt inne med mer kunnskap når de møter foreldre som har generell skepsis mot skolemedisin og vaksinasjonsprogrammet.

Les mer om resultatene hos Folkehelseinstituttet

*****

Hentet fra FHI:

Dette står det om vaksinasjon ved sykdom eller kroniske lidelser med utdyping av hva det sies om primær og ervervet immunsvikt:

Vaksinasjon ved sykdom eller kroniske tilstander

Publisert 04.06.2009 , oppdatert 04.06.2009, 12:33

Når vaksiner utvikles er det vanligvis bare friske mennesker som deltar i vaksineutprøvingene. For mange vaksiner er det derfor begrenset kunnskap om hvordan vaksinen virker når den gis til en person med sykdom eller kronisk tilstand. I de fleste tilfeller gir ikke kronisk sykdom eller andre spesielle tilstander i seg selv grunn til å være tilbakeholdende med vaksiner, men noen ganger må det tas spesielle forholdsregler.

Levende vaksiner skal ikke gis til personer med immunsvikt fordi det kan gi alvorlig infeksjon. Derimot kan personer med immunsvikt ha et ekstra stort behov for visse ikke-levende vaksiner fordi de har lettere for å pådra seg infeksjoner. Også ved andre sykdommer kan det være spesielt nyttig å gi visse vaksiner. Dette gjelder for eksempel pneumokokkvaksine til personer som mangler milt, fordi de er ekstra utsatt for pneumokokkinfeksjon.

Kartlegging av helsetilstand

Før vaksinasjon må helsetilstanden til den som skal vaksineres kartlegges. Dette gjelder både akutt sykdom og eventuelle kroniske sykdommer eller tilstander. Det er også viktig å få avklart om den som skal vaksineres bruker medisiner. Spesielt viktig er dette for sykdommer eller medisiner som gir immunsvikt. 

Før vaksinasjon må følgende spørsmål vurderes: 

Har pasienten ekstra stort behov for den beskyttelsen vaksinen kan gi?

Kan det være risikabelt å utsette vaksinasjon?

Kan vaksinen være skadelig for pasienten nå?

Kan vaksinen virke dårligere enn ellers?

Kan en eventuell vaksinebivirkning gi for stor belastning i tillegg til sykdommen?

*****

Les mer om vaksinasjon ved sykdom/spesielle tilstander i Vaksinasjonsboka:

1.8 Vaksinasjon og sykdom

1.8.1 Vaksinasjon under akutt sykdom

1.8.2 Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler

1.8.3 Vaksinasjon og langvarig sykdom

1.8.4 Vaksinasjon og kromosomavvik

1.8.5 Vaksinasjon og manglende miltfunksjon

1.8.6 Vaksinasjon og medfødt eller ervervet immunsvikt

1.8.7 Vaksinasjon og allergi

1.8.8 Referanser

Vanligvis inkluderes bare helt friske deltakere i kliniske utprøvinger av vaksiner, derfor er det begrenset kunnskap om vaksinerespons under sykdom. Når det er spørsmål om å gi eller ikke gi en vaksine, må følgende spørsmål vurderes:

Kan vaksinen være skadelig for pasienten nå?

Kan vaksinen gi dårligere respons enn ellers?

Kan en eventuell vaksinebivirkning representere for stor belastning i tillegg til sykdommen?

Har pasienten ekstra stort behov for den beskyttelsen en vaksine kan gi?

Kan det være risikabelt å utsette vaksinasjon?

Kan sykdomsforløpet føre til at vaksinen kommer i vanry fordi svingninger i sykdomsforløpet mistolkes som vaksinebivirkning?

1.8.3 Vaksinasjon og langvarig sykdom

Kroniske sykdommer med svingende forløp

I de fleste tilfelle gir ikke en kronisk sykdom eller tilstand i seg selv grunn til å være tilbakeholdende med vaksiner som er indisert. Legemiddelbruk kan imidlertid utgjøre kontraindikasjon eller utsettelsesgrunn i enkelte tilfeller, se ovenfor. Ved svingende sykdomsforløp er det vanligvis pasientens behandlende lege som best kan vurdere tidspunktet for vaksinasjon i forhold til sykdomsaktiviteten.

Nevrologisk sykdom som ikke er ferdig utredet

Spesielt hvis det er mistanke om progredierende lidelse kan det være hensiktsmessig å utsette vaksinasjon til tilstanden er bedre kartlagt. Det er helsestasjonelegen som har ansvar for å vurdere om barnevaksiner skal gis etter vanlig program eller utsettes. Det er uhyre sjelden aktuelt å utelate en vaksine/vaksinekomponent som inngår i det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet.

Nyresvikt

Hepatitt B-vaksine er indisert pga. økt smitterisiko i forbindelse med hemodialyse. Fordi personer med nyresvikt vanligvis responderer dårlig på vaksiner, anbefales et regime med fire doser og dobbel dosestørrelse, se 2.6.2 Hepatitt B-vaksine og preparatomtaler på http://www.legemiddelverket.no eller i Felleskatalogen.

Reumatiske sykdommer

Vaksinasjon er ofte aktuelt for barn med barneleddgikt eller andre reumatologiske tilstander, og i blant også for voksne pasienter. Alle ikke-levende vaksiner kan gis på vanlig måte. Det anbefales å være tilbakeholdende med å gi levende vaksine når sykdommen er i aktiv fase, uavhengig av om pasienten bruker immunsupprimerende medikamenter. Levende vaksiner bør ikke gis før tidligst 6 uker etter avsluttet immunsuppresiv behandling. De fleste tilfeller av barneleddgikt går i remisjon. Levende vaksiner, som i barnevaksinasjons-programmet er MMR og BCG, kan derfor vanligvis gis på et senere tidspunkt. Hvis det er stor risiko for tuberkulosesmitte, kan det likevel vurderes å vaksinere et barn i aktiv sykdomsfase. Avgjørelsen må tas i samråd med barnets behandlende lege. Hvis tilstanden tillater det, bør barn som ikke har antistoffer mot vannkopper, vaksineres før immunsupprimerende behandling påbegynnes. Pneumokokkvaksine bør tilbys, unntatt hvis den immunsupprimerende behandlingen antas å være kortvarig (opptil 6 måneder).

 

1.8.6 Vaksinasjon og medfødt eller ervervet immunsvikt

Det må vurderes både om den immunsupprimerte personen har ekstra stort behov for den beskyttelsen en vaksine kan gi, om vaksinen kan skade personen og om vaksinen vil ha effekt hos den spesielle personen. Inaktiverte (ikke-levende) vaksiner innebærer ikke noen økt risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar. Det kan imidlertid være behov for flere doser og/eller høyere dosering, se 2.6.2 Hepatitt B-vaksine. Levende bakterie- eller virusvaksiner kan i uheldige tilfeller gi alvorlig infeksjon hos pasienter med nedsatt immunforsvar og er derfor som hovedregel kontraindisert. I praksis vil sykdommene være farligere enn vaksinen, og det må veies mot risikoen ved vaksinasjon hvis smitterisikoen er stor.

MMR-vaksine: Siden risikoen for å smittes med meslinger, kusma og røde hunder er liten i Norge, skal pasienter med nedsatt immunforsvar som hovedregel ikke ha MMR. Vaksinasjon av personer i nærmiljøet (søsken) er imidlertid ekstra viktig. Det er aldri registrert smitte av vaksinevirus fra mesling-, kusma- eller rubellavaksinerte til husstandsmedlemmer. Vaksinasjonsbehovet bør revurderes før opphold i land der meslinger er vanligere (deler av Europa, Asia og Afrika).

Gulfebervaksine må vurderes hvis pasienten skal reise til et sted der risikoen for smitte er betydelig. I mange fleste tilfeller har pasienten imidlertid behov for et sertifikat om gulfebervaksinasjon for å kunne krysse landegrenser, og bør da heller får en erklæring om at det foreligger medisinsk kontraindikasjon mot gulfebervaksine, se 2.3 Gulfeber.

BCG-vaksine anbefales ikke til pasienter med noen form for nedsatt immunforsvar

Vaksine mot vannkopper ble primært utprøvd på pasienter (mest barn) under behandling for forskjellige maligne lidelser. Vaksinen kan gis til pasienter som har vært i remisjon i et halvt år og har mulighet for å ta korte opphold i behandlingen, se 2.23.2 Varicellavaksine.

Influensavaksine bør hvert år tilbys alle pasienter med legemiddelindusert immunsvikt.

Graden av immunsuppresjon er avgjørende for hvordan pasienten responderer på vaksiner, men responsen varierer også avhengig av årsaken til nedsatt immunforsvar.  Responsen mot difteri-, tetanus- og inaktivert poliovaksine er oftest god. Responsen på influensavaksine, Hib-vaksine, hepatitt B vaksine (spesiell dosering, se 2.3.2 Hepatitt B-vaksine) og pneumokokkvaksine er langt mer usikker og ofte dårlig. I noen tilfelle kan pneumokokk-konjugatvaksine være mer effektiv enn polysakkaridvaksine. En god del kliniske studier har vært gjort med vaksinasjon av hivinfiserte og benmargstransplanterte personer. Hvordan vaksiner virker ved andre ervervede immunsvikttilstander er mindre kjent, og det er svært lite kunnskap om effekt av vaksiner hos personer med medfødte immundefekter .

*****

Diskusjon og refleksjon:

Det var flere individer som fikk både akuttreaksjoner og senreaksjoner av hjernehinnebetennelsesvaksinen/vaksineforsøket. Teksten under er opprinnelig fra Folkehelseinstituttet fra 2006, men linken funger ikke. Vi kan likevel lese som følger:

*

Positivt møte mellom ME-foreningen, Norsk pasientskadeerstatning og Folkehelseinstituttet
Publisert: 13.03.2006 09:14:01 Oppdatert: 13.03.2006 09:14:34
ME-foreningen, Norsk pasientskadeerstatning og Folkehelseinstituttet ble i et møte 2. mars enige om å samarbeide om å belyse om deltakere i meningokokkvaksineforsøkene som ble gjennomført i perioden 1987-1994 kan ha fått ME som følge av vaksinen. Planene omfatter både en forskningsstudie og individuell vurdering av ME-pasienter.

Utgangspunktet for møtet var at ME-foreningen (Norges myalgisk encefalopati forening) har registrert mange tilfeller av ME-pasienter blant dem som deltok i en stor utprøving på 1980- og 1990-tallet av en vaksine mot hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokk-B bakterien. – Vi ønsker et samarbeid med Folkehelseinstituttet for å se om det kan være en sammenheng mellom meningokokkvaksine og kronisk utmattelsessyndrom, sier daglig leder i ME-foreningen Ellen V. Piro. Gjennom å sammenligne et utvalg ME-pasienter med en kontrollgruppe, kan man beregne om de som fikk vaksine har hatt større risiko for å utvikle ME enn de som ikke har fått det. – Vi tar nå ansvar for å sette i gang denne studien, og ønsker å ha med ME-foreningen i en referansegruppe, sier direktør ved Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen. Han anslår at resultatene av studien vil foreligge om et års tid.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) orienterte om muligheten for erstatning i forbindelse med vaksineforsøket. – Vi vil ha dialog både med ME-foreningen og Folkehelseinstituttet i behandlingen av disse sakene, sier ass. direktør i NPE Rolv Gunnar Jørstad. Han understreker at NPE vil være opptatt av å strømlinjeforme behandlingen av sakene og regner med at sakene vil kunne være ferdig behandlet i løpet av et års tid.

Både ME-foreningen og Folkehelseinstituttet understreker at de er glad for den gode dialogen som nå er opprettet mellom dem, og at de ser fram til det videre samarbeidet.

Se også nettsidene til ME-foreningen og Norsk pasientskadeerstatning.

Kontaktperson: Medievakt, Kommunikasjonsavdelingen

*

Vi er nå i 2011 og fremdeles er det svært få som har fått erstatning for vaksineutløst skade.

***

Da svineinfluensavaksinen skulle gis i fjor, ble det igangsatt en stor protestaksjon. Den vanligste kritikken er at akademikere er de verste – vel de som sitter og styrer med bestemmelse om massevaksinering er akademikere selv. Det er lov å tenke selv og gjøre egne vurderinger.

Resultatet av massevaksineringen av svineinfluensaen lot heller ikke vente på seg – flere barn ble rammet av narkolepsi. I ME-miljøet var det også en del som brukte lang tid på å komme seg fra denne vaksinen. Noen utløste endog en ME lignende tilstand i ettertid.

Den samme problematikken ser vi nå med massevaksinering av 12 års gamle jenter som skal vaksineres mot livmorhalskreft. I dette tilfellet var til og med legeforeningen på banen og mente at det var gode nok rutineundersøkelser og behandling dersom en slik type kreft skulle oppstå. Ett annet moment er at dette viruset har stor varians og vaksinen dekker kun få av disse.

Dilemmaet foreldre møter når det gjelder vaksinasjon: vaksinerer du ikke barna dine er du en dårlig mor! Barna blir stigmatisert/mobbet på skolen for foreldre som takker pent nei for tilbudet!

MINE BARN FÅR IKKE EN ENESTE VAKSINE MER – HVORFOR?

Her om dagen kommer minstemann som skal snart begynne på ungdomsskolen og spør om han skal ha vaksiner på ungdomsskolen. Ja svarer jeg, men ikke du! Selvfølgelig måtte jeg begrunne svaret om hvorfor han ikke får vaksiner mer.

Han skulle også ta en vaksine på slutten av barneskolen. Dette skjedde samtidig med vaksinering av svineinfluensaen. Vi fikk brev fra helsesøster som vanlig praksis er og jeg svarte nei. Han var den eneste i klassen som ikke tok denne og sint var han – til og med helsesøstra hadde sett rart på guttungen med ett undrende blikk…

Så hva er begrunnelsen da?

Jeg har blitt rammet av en neuro-immunologisk sykdomstilstand. Immunsvekkelsen er ett faktum. Immunsystemet jobber på helspreng med å fjerne døde celler, patogener og cytokinproduksjonen er stor. At T-cellene ikke gjør jobben sin er helt klart og B-cellene har allerede kvittert med å produsere lite med antistoffer – alt etter en infeksjon.

Jeg har en familie med autoimmune sykdommer i begge familieledd og selv om jeg var 30 år før immunforsvaret takket for seg – så har det altså skjedd…

Hvilken betydning har det i denne sammenheng med mine barn og vaksiner?

På mine barns farsside finnes også autoimmune/neuroimmune sykdommer (RF, FM m.m).

Dette gjør mine barn til tikkende bomber med hensyn til å utvikle sykdom senere – dette er ett viktig poeng, da det er underforstått!

Hvorfor er det viktig å presisere det jeg nå skal si?

Når en person har immunsvekkelse/immunsvikt er immunsuprimert er sannsynligheten for at denne ikke vil oppnå immunitet ved vaksinering, selv med døde virus.

Ett annet viktig moment er at ikke alle tilfeller med primær immunsvikt/medfødt mutasjon i immunsystem vil vise symptomer, det vil si at disse vil være asymptomatiske inntil andre triggerfaktorer oppstår (for eksempel hormonendring som pubertet m.m.).

I mitt tilfelle er faktisk kroppen i dårlig stand til å klarere selv dødt virusmateriale. Sammen med dårlig antistoffproduksjon vil jeg aldri oppnå immunitet. Faktisk blir du dårlig opplyst om hvor stor andel av befolkningen som oppnår immunitet og i hvilken grad – denne informasjonen må du selv lete opp.

Når kroppen setter i gang en immunrespons som følge av vaksinering, og du er immunsupprimert fra før eller er på god vei (genetisk disponert), er det veldig lett for opposjonistiske virus som EBV og CMV å komme til, enten som primær infeksjon eller som en reaktivering. Er du smittet med herpesvirus blir du aldri kvitt disse.

Om vi ser det som står i Dagens Medisin om at helsesøstre trenger mer informasjon – ja så absolutt. Er informasjonen fra FHI tilstrekkelig for personer med kroniske lidelser, langvarig sykdom og immunsvekkelse?

Nei ikke når det kommer til det viktigeste spørsmålet en bør stille til den som skal ha og ta vaksinen?

Har du autoimmune sykdommer eller personer med kreft og nedsatt immunforsvar eller andre neuroimmunologiske sykdomstilfeller i DIN familie?

Og bare for å ha sagt det – vaksinering er faktisk viktig for å få bukt med svært dødelige sykdommer som kopper, og nesten de fleste tåler vaksinen godt og oppnår immunitet.

Dette innlegget er ikke ment som verken kritikk eller en protestaksjon. Skeptisk? Nei realistisk!!

*****

Det viktigste spørsmålet og vurderingen som skal stilles og taes i forbindelse med vaksinering er – Har du autoimmune sykdommer eller personer med kreft og nedsatt immunforsvar eller andre neuroimmunologiske sykdomstilfeller i DIN familie?

*****

3 kommentarer om “Dagens medisin 22 juni 2011: Savner informasjon om vaksine og bør individer med neuroimmunologisk sykdom og våres barn ta vaksiner?

  1. Jeg er ingen vaksinemotstander, men har også funnet det riktig å si nei til vaksiner de siste årene, også i forhold til influensavaksiner. Tror ikke immunforsvaret mitt trenger mer å jobbe med akkurat.

    1. Heia😀

      Æ e som du holdningsmessig…. immunforsvaret mitt er overaktivt for nettopp å prøve å hindre flere infeksjoner (en av grunnene til at vi også får immunresponsreaksjoner om vi forbruker for mye energi – merker det godt etter at en ehh ja kroppen starta naturlig AAA, men da gikk også de værste halsvondten bort – lavgradig feber holdt seg da – bedret etter behandling :-)))

      Da putter æ ikke på virus i blodet når 80 % av immunforsvaret finnes i fordøyelsessystemet med start fra nese/munn, dessuten har æ gener som ikke klarerer i tillegg (HLA gener). Ja og mangler IgM som er startrekka på immunisering!

      Poenget med dette innlegget er at helsepersonell og befolkning bør stille seg det spørsmålet – fordi det kan være utløsende eller økt risiko om du har familie med mye immun-problematikk. 95 % blir vellykket vaksinert, så de sørger også for å holde en god del av smitten unna lel.

      Kvikksølv-argumentasjonen er etter min menig en overreaksjon – mengdene er så små at det ikke vil ha noen betydning sett i sammenheng med immun-problematikk.
      😉 Oppdaterer du face-sidene dine Cath? æ e itj på twitter…
      😀 *stoor klæm og go’ hælg* – oversettelsen ble bra!!

  2. Tilbaketråkk: Vaksiner-Autisme-Neuroimmunologiske sykdommer-XMRV « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s