Helsedirektoratet har besvart oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet med følgende hovedkonklusjoner og anbefalinger – ME/CFS kunnskapsoppsummering

Helsedirektoratet har kommet med sin anbefaling, evaluering og kunnskapsoppsummering til Helse- og omsorgs Departementet lagt ut i dag 23 juni 2011.  Det foreligger i dag ikke et evidensbasert kunnskapsgrunnlag for å kunne utgi nasjonale retningslinjer eller en veileder”, “Kunnskapsgjennomgangen gir ikke på et generelt grunnlag støtte for å anbefale tilpasset treningsbehandling og/eller kognitiv terapi for alle med CFS/ME” står det blant annet i deres konklusjon. Kunnskapsgjennomgangen av Kenny De Meirleirs studier gjør at Helsedirektoratet, på bakgrunn av dagens kunnskap, ikke kan anbefale at det offentlige finansierer denne typen behandling.

CFS/ME kunnskapsoppsummering, evaluering og anbefalinger til HOD:

Mange pasienter har behov for tjenester i et samspill mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Det samspillet fungerer dessverre ikke godt nok i dag.

Helsedirektoratet har besvart oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet med følgende hovedkonklusjoner og anbefalinger. Hele svaret kan du lese i boksen til høyre. Lenke til rapportene fra Kunnskapssenteret kommer.

Hovedkonklusjoner:

Det foreligger i dag ikke et evidensbasert kunnskapsgrunnlag for å kunne utgi nasjonale retningslinjer eller en veileder

Helsedirektoratet kan på bakgrunn av foreliggende rapporter se at det fortsatt vil ta tid å bygge opp gode, robuste pasientforløp for denne pasientgruppen.

Kunnskapsgjennomgangen støtter ikke opp om en tidligere anbefaling om å bruke NICE-kriteriene

Kunnskapsgjennomgangen gir ikke på et generelt grunnlag støtte for å anbefale tilpasset treningsbehandling og/eller kognitiv terapi for alle med CFS/ME

Anbefalinger:

Kunnskapsgjennomgangen av Kenny De Meirleirs studier gjør at Helsedirektoratet, på bakgrunn av dagens kunnskap, ikke kan anbefale at det offentlige finansierer denne typen behandling

Det anbefales å identifisere pågående studier og oppsummere eksisterende studier om årsakssammenhenger og diagnostikk

Nye forskningsprosjekter og anbefalinger om intervensjon må ses i forhold til sykdomsgraden (alvorlighetsgraden); mild – moderat – alvorlig – eller svært alvorlig og i forhold til hvilken fase av sykdommen pasienten befinner seg i; ustabil – stabiliseringsfasen – oppbyggingsfasen

Det anbefales vurdert økte midler til forskning om årsaksforhold og behandling

Det legges til rette for å innhente og spre erfaringsbasert kunnskap bl.a. gjennom regionale erfaringskonferanser

Det vurderes opprettelse av en nasjonal behandlings- / kompetansetjeneste for CFS/ME for en tidsbegrenset periode

Biobanken på OUS – Aker knyttes tett opp til den nasjonale tjenesten.

Det anbefales opprettelse av ambulante team for barn, unge og voksne i alle helseregioner

Det anbefaler at det startes et arbeid for å utvikle gode modeller for hvordan barn som pårørende til pasienter med CFS/ME skal følges opp

Det anbefales regional poliklinikk for CFS/ME

Det anbefales rehabiliteringstilbud som bygger på erfaringer og kompetanse fra bl.a. Sølvskottberget

Det anbefales regionale Lærings- og mestringskurs for pasienter og pårørende

Det anbefales en videreføring av en landsdekkende Informasjonstelefontjeneste

[Publisert: 23.06.2011]

*****

Svarbrev til HOD:

Helsedirektoratet gav i desember 2010 Nasjonalt kunnskapssenter for

helsetjenesten i hasteoppdrag å oppsummere det som finnes av ny kunnskap om

diagnostisering, behandling, rehabilitering, pleie- og omsorg, med leveringsfrist 1/5-11

(se bestillingen i vedlegget). Kunnskapsgjennomgangen svarer ikke på Helsedirektoratets totale bestilling. Begrenset tid synes å være en del av forklaringen.

Oppdraget besvares i tre produkter: Studier av Kenny DeMeirleir (notat),

diagnosekriterier (notat) og oversikt over oversikter (rapport). Rapportene følger som

vedlegg.

Kunnskapssenteret har ikke hatt anledning til å vurdere årsaksforskning utover det

som er publisert av De Meirleir. De utvalgte publikasjoner som de har sett nærmere

på, har klare metodiske svakheter. Publikasjonene de har sammenstilt gir ikke

grunnlag for klare konklusjoner verken på effekt eller årsakssiden. Varierende

forskningskvalitet og sprikende funn bidrar til mye usikkerhet. Det er ikke mulig å

trekke sikre konklusjoner.

Kunnskapssenteret identifiserte 12 ulike sett av diagnosekriterier for kronisk

utmattelsessyndrom og disse baserer seg på klinisk vurdering av symptomer og

utelukkelse av andre diagnoser som kan forklare symptomene.

Langvarig utmattelse som reduserer aktivitetsdeltakelsen eller aktivitetsnivået, er

hovedsymptomet.

De vanligste tilleggssymptomene er:

• svekket hukommelse og nedsatt konsentrasjon

• sår hals

• muskel- og leddsmerter og hodepine

• søvnforstyrrelser

Slik det fremgår av hovedrapporten, er det mangel på systematiske oversikter som

oppsummerer studier som tar for seg pleie- og omsorgstiltak samt farmakologiske

tiltak. Blant de 45 pågående kliniske studiene, var kun 1 i pleie- og omsorgssjangeren,

mens 16 var farmakologiske tiltak. Kunnskapssenteret mener det vil da være nyttig å

igangsette fremtidige kliniske studier som ser på tiltak knyttet til blant annet pleie og

omsorg.

 

HELSEDIREKTORATETS BEHANDLING AV RAPPORTENE:

Helsedirektoratets fagråd for CFS/ME har hatt rapportene til drøfting. 25. februar la

forsker fra SINTEF fram deres statusrapport og 9. mai la forskere fra Nasjonalt

kunnskapssenter for helsetjenesten fram sin kunnskapsgjennomgang.

Brukerrepresentantene i fagrådet har gitt skriftlig innspill (se konklusjon/sammendrag i

vedlegg), etter møtet 9. mai. Helsedirektoratet har også hatt et oppfølgingsmøte med

brukerrepresentanter fra de 2 foreningene 26. mai.

 

HELSEDIREKTORATETS OPPSUMMERING:

Ut i fra foreliggende kunnskapsoppsummering mener Helsedirektoratet, med støtte fra

fagrådet, at det i dag ikke forligger et evidensbasert kunnskapsgrunnlag for å kunne

utgi nasjonale retningslinjer eller en veileder.

Kenny De Meirleir fra Belgia har forsket på og behandlet pasienter med kronisk

utmattelsessyndrom i en årrekke. Hans behandlingsmetoder trekkes ofte frem i

debatten om hva slags behandling som bør tilbys norske pasienter med kronisk

utmattelsessyndrom, og Helsedirektoratet ønsket derfor en separat gjennomgang av

De Meirleirs publikasjoner.

Studiene inkludert i kunnskapsgjennomgangen omhandlet i det vesentligste en mulig sammenheng mellom kronisk utmattelsessyndrom, infeksjonssykdom og endringer i immunaktivitet.

Gjennomgangen av Kenny De Meirleirs studier viser at de er metodisk svake, og at de ikke gir grunnlag for å anbefale hans behandling.

For å sikre et forsvarlig helsetilbud bør vi sørge for at effekten av nye behandlingsmetoder testes ut før de eventuelt innlemmes som en fast del av et offentlig helsetilbud.

På bakgrunn av dagens kunnskap kan Helsedirektoratet ikke anbefale at det offentlige finansierer denne typen behandling.

*****

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i sin gjennomgang tatt utgangspunkt

i oversiktsartikler. Nyere enkeltstudier kommer da ikke med, og det mangler i

materialet oppfølgingsstudier som ser på effekt over tid.

Oversiktsartikler er lite egnet til å se på hvilken behandling(er) som er gunstige for

pasienter med CFS/ME. Nyanseringen i hvilke intervensjoner som egentlig ble brukt

blir borte når man ikke ser på originalartikler.

Det som f.eks blir beskrevet som CBT eller GET er svært ulik i de ulike studiene, noe som fremkommer når man leser originalartiklene. Ulike studier bruker ulike diagnosekriterier. Siden forskjellige diagnosekriterier legger vekt på ulik mengde og sammensetning av symptomer som skal til for å få diagnosen er det svært sannsynlig at pasientene i de ulike studiene ikke er sammenlignbare.

Noen av enkeltstudiene som inngår i oversiktsartiklene har stor frafallsprosent, noe som er vanskelig å se i en oversiktsartikkel.

På dette grunnlag mener Helsedirektoratet at det er umulig å vite hvilke intervensjoner

som virker på hvilke pasienter. Ut i fra inklusjonskriteriene i alle studiene der man

forutsetter at pasienter kan komme til og fra det stedet der de behandles/instrueres,

har alle en mild grad av sykdommen.

Kunnskapsgjennomgangen gir ikke grunnlag for på generelt grunnlag å anbefale tilpasset treningsbehandling eller kognitiv terapi.

 

Det kan også synes som at vi mangler studier som kan gi kunnskap om de pasientene som har en moderat, alvorlig eller svært alvorlig CFS/ME.

 

*****

 

Helsedirektoratet mener at kliniske erfaringer vil kunne bidra til at man i større grad

kan gi gode råd og anbefalinger til helsetjenesten om utredning og oppfølging av

pasientgruppen. Vi ønsker å rette fokus mot hvordan slik klinisk erfaringskunnskap kan fremskaffes. Vi har tanker om f.eks regionale erfaringskonferanser, hvor tjenesteytere og tjenestemottakere kan møtes, og dele erfaringer. Erfaringene kan gjøre tilgjengelig gjennom skriftlig materiell, nettbasert informasjon ol . Selvom vi ikke foreløpig kan gi ut retningslinjer eller en veileder, er det behov for å utarbeide anbefalinger ut fra god praksis, særlig i forhold til de aller sykeste.

Vi har drøftet slik erfaringsinnhenting med brukerorganisasjonene. De ser positivt på ideen, og ønsker å delta.

Brukerorganisasjonene har både pasienter og pårørende som medlemmer.

Helsedirektoratet foreslår at oppsummeringene fra erfaringsbasert praksis, kan danne grunnlag f.eks for et rundskriv, med tanke på lik praksis uavhengig av hvor i landet pasienten bor.

I forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. blir kommunehelsetjenestens koordineringsansvar for kronisk syke presisert.

Helsedirektoratet vil fremheve behovet for at behandlings- og omsorgstilbudet til

pasienter med CFS/ME må tilrettelegges på en god og forsvarlig måte. Pasienter med CFS/ME er en svært sammensatt gruppe, og det er store forskjeller i funksjonsnivå.

Derfor er det et stort behov for individuelle løsninger og tilpasninger, og en god

samhandling mellom tjenestenivåene. Alvorlig syke brukere er svært sårbare og har

ikke krefter til å forklare eller synliggjøre sine behov. Å takle/ godta/forstå at det går

ann å bli så syk og bare ”ligge der”, uten stimuli er en utfordring.

Å gi tjenester til brukere som ikke har en klar og entydig anerkjent årsak, stiller

dessuten store krav til tjenesten og til helsefaglig personell. Uansett årsak skal

respekten for den enkeltes liv være i fokus. Møtet med brukere med CFS/ME skal

preges av omsorg og respekt. For helsefagpersonell krever omsorg til alvorlig syke å

tenke nytt, og mange ganger stikk motsatt av hva en har lært og praktisert tidligere.

Hospice-tenkningen har vist seg hensiktsmessig i utarbeidelse av tilbud til alvorlig syke med CFS/ME.

Ved å arrangere regionale erfaringskonferanser ønsker Helsedirektoratet å involvere lokale bidragsytere i gjennomføringen. Dette vil i seg selv øke fokus på pasientgruppens behov.

Helsedirektoratet ønsker å bidra til at pasienter med CFS/ME og deres pårørende skal møtes med respekt og i størst mulig grad gis mulighet til å medvirke ved valg av behandlingsmetoder som har direkte konsekvenser for den enkeltes livssituasjon. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og det gjelder denne pasientgruppen på lik linje med andre pasientgrupper. Vi ser at flere brukere med diagnosen velger BPA for å få tjenester som dekker sine dagligdagse behov. Vi er også kjent med at økonomiske begrensninger ofte gis som begrunnelse, når faglige råd ikke blir fulgt. Det kan derfor være på sin plass å minne om Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 2005-2015 i erfaringskonferansene.

Helsedirektoratet har også merket seg at det er gjort gode erfaringene med ambulante team. Dette bør få følger for anbefalinger fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet mener det må være et mål at ambulante team opprettes i alle helseregioner, og at det er team både for barn, unge og voksne. Dette særlig med tanke på å nå de aller sykeste.

Pasienter med CFS/ME har behov for behandling og oppfølging der de bor, og kunnskapsoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten vil gjennom ambulante team være et viktig bidrag (jmf . Lov om spesialisthelsetjenesten m.m § 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-061.html#6-3).

Oppfølgingen må så vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra hva som er mest hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart. Utfordringen er å finne gode lokale løsninger, basert på faglig forsvarlighet og i et samarbeid mellom pasient/pårørende, fastlege, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten der det er nødvendig.

Rehabiliteringstilbud for personer med CFS/ME omtales ikke i noen av rapportene.

Helsedirektoratet har i flere år gitt tilskuddsmidler til Sølvskottberget rehabiliteringsinstitusjon i Helse Sør-Øst RHF for å bygge opp erfaring og kompetanse på CFS/ME. Helsedirektoratet finner det foruroligende at rehabiliteringstilbudet på Sølvskottberget ikke har fått fornyet avtale med Helse Sør-Øst RHF. Det har vært satset mye på å bygge opp dette rehabiliteringstilbudet for pasienter med CFS/ME.

Fagpersoner har bidratt med fagkunnskap og pasientene har vært svært fornøyd med tilbudet. Kommunale helsearbeidere melder at de har mistet en viktig samarbeidspartner og støttespiller.

Med prosjektmidler fra Helsedirektoratet har Sykehuset Innlandet, ved Lærings- og mestringssenteret, hatt ansvar for landsdekkende informasjonstelefon, ME-telefonen.

Ved prosjektperiodens utløp, april 2011, er det ikke avklart om telefontjenesten videreføres permanent av Helse Sør-Øst RHF.

 

HOVEDKONKLUSJONER:

• Det forligger i dag ikke et evidensbasert kunnskapsgrunnlag for å kunne utgi nasjonale retningslinjer eller en veileder

• Helsedirektoratet kan på bakgrunn av foreliggende rapporter se at det fortsatt vil ta tid å bygge opp gode, robuste pasientforløp for denne pasientgruppen.

• Kunnskapsgjennomgangen støtter ikke opp om en tidligere anbefaling om å bruke NICE-kriteriene

• Kunnskapsgjennomgangen gir ikke på et generelt grunnlag støtte for å anbefale tilpasset treningsbehandling og/eller kognitiv terapi for alle med CFS/ME

 

ANBEFALINGER:

• Kunnskapsgjennomgangen av Kenny De Meirleirs studier gjør at Helsedirektoratet, på bakgrunn av dagens kunnskap, ikke kan anbefale at det offentlige finansierer denne typen behandling

• Det anbefales å identifisere pågående studier og oppsummere eksisterende studier om årsakssammenhenger og diagnostikk

• Nye forskningsprosjekter og anbefalinger om intervensjon må ses i forhold til sykdomsgraden (alvorlighetsgraden); mild – moderat – alvorlig – eller svært alvorlig og i forhold til hvilken fase av sykdommen pasienten befinner seg i; ustabil – stabiliseringsfasen – oppbyggingsfasen

• Det anbefales vurdert økte midler til forskning om årsaksforhold og behandling

• Det legges til rette for å innhente og spre erfaringsbasert kunnskap bl.a. gjennom regionale erfaringskonferanser

• Det vurderes opprettelse av en nasjonal behandlings- / kompetansetjeneste for CFS/ME for en tidsbegrenset periode

• Biobanken på OUS – Aker knyttes tett opp til den nasjonale tjenesten.

• Det anbefales opprettelse av ambulante team for barn, unge og voksne i alle helseregioner

• Det anbefaler at det startes et arbeid for å utvikle gode modeller for hvordan barn som pårørende til pasienter med CFS/ME skal følges opp

• Det anbefales regional poliklinikk for CFS/ME

• Det anbefales rehabiliteringstilbud som bygger på erfaringer og kompetanse fra

bl.a. Sølvskottberget

• Det anbefales regionale Lærings- og mestringskurs for pasienter og pårørende

• Det anbefales en videreføring av en landsdekkende Informasjonstelefontjeneste

Hele dette svaret kan leses her Svarbrev_til_HOD_8__338789a

 

**

Innspill til Helsedirektoratet fra brukerrepresentantene i Fagråd for

CFS/ME, vedrørende Kunnskapssenterets kunnskapsoppsummering

 

Brukerrepresentantene er:

MENiN: Oddny Sveen Selbak og Eirik Randsborg

ME-foreningen: Eva Stormorken og Ruth Astrid L. Sæter

 

Konklusjon/sammendrag:

 

Hovedkonklusjon:

Rapporten fra Kunnskapssenteret gir ikke, på bakgrunn av resultatene/funnene, grunnlag for å kunne komme med en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om å utarbeide en nasjonal veileder/retningslinjer. Forskningen på feltet er kommet for kort, og de studier som finnes, gir ikke et godt nok grunnlag til å utarbeide en anbefaling om behandlingsalternativer. Det må gjøres et mer omfattende og mindre hastverkspreget arbeid for å få inn mer forskningsbasert informasjon. Det er et stort behov for finansiering av store forskningsprogrammer som kan bringe saken videre. Særlig trenger man en oppdatering på det biomedisinske feltet, som immunologi, nevrologi, endokrinologi,

infeksjoner og mage-/tarm.

Vi er av den oppfatning at rapporten i sin helhet ikke bør offentliggjøres – i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt. Til det er svakhetene for store.

Rapporten fra 2006 førte til en forverret situasjon for ME-pasientene, og det er en fare for at dette vil kunne skje igjen.

 Konklusjoner rundt de tre enkeltrapportene/notatene:

• Kenny De Meirleir

o Forskningen på intervensjoner som brukes bl.a. av Kenny De Meirleir er foreløpig ikke kommet langt nok. På bakgrunn av dagens kunnskap kan det offentlige ikke anbefale denne type behandling.

o Mandatet som Kunnskapssenteret tok utgangspunkt i var for smalt definert. I stedet for å fokusere på en enkeltstående forsker/behandler, burde bestiller ha bedt om en bred kunnskapsgjennomgang på det biomedisinske feltet.

• Oversikt over diagnosekriterier

o Oversikten er grei nok, men brukerrepresentantene ser ikke helt hvilken funksjon en slik oversikt skal tjene. De mest sentrale kriteriene som definerer ME er anstrengelsesutløst utmattelse/symptomøkning og kognitiv svikt, og det er kun de kanadiske kriteriene som vektlegger dette.

o Brukerrepresentantene ønsker å understreke at selv om man gjennomfører sammenlignende studier, er det kun de kanadiske kriteriene som per i dag er gode nok til å diagnostisere ME.

• Kunnskapsrapporten og effektstudier

o Brukerrepresentantene er av den oppfatning at Kunnskapssenterets rapport ikke bør

offentliggjøres før man har fått på plass et bedre faktagrunnlag, særlig innenfor effektstudier.

o Brukerrepresentantene reagerer på at begrepet ME er borte fra rapporten, og at vekten utelukkende legges på kronisk utmattelsessyndrom. Dette forsterker skjevheten i rapporten.

o Kognitiv atferdsterapi og gradert egentrening kan ikke lenger være behandlingsformer som det kan kreves at ME-pasienter skal gjennomgå (NAV, leger, institusjoner osv).

o Medisinske behandlinger (f.eks. av De Meirleir m.fl.) er ikke godt nok dokumentert.

Innspill fra foreningene kan du lese her Innspill_fra_bruker_338899a

Kommentarer og oppsummering til det som har blitt publisert hittil:

Det har kommet mange gode anbefalinger i denne rapporten fra Hdir, og håpet er at det blir fulgt opp av Departementet. Brukerorganisasjonen har tydligvis blitt hørt i denne saken og dette gjenspeier seg i anbefalingene.

Det mest positive av konklusjonene og anbefalingene er: Kunnskapsgjennomgangen gir ikke på et generelt grunnlag støtte for å anbefale tilpasset treningsbehandling og/eller kognitiv terapi for alle med CFS/ME.

*****

6 kommentarer om “Helsedirektoratet har besvart oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet med følgende hovedkonklusjoner og anbefalinger – ME/CFS kunnskapsoppsummering

  1. TaS

    Sånn jeg ser det, er det positivet i dette at helse Norge må begynne å tenke annerledes i forhold til ME og lære seg mer om sykdommen. Det er jo et salig kaos der ute da det kommer til dette. Man greier ikke skille ME fra utmattelse/ tretthets diagnoser og sitter med den oppfatningen om at alt dette er enten psykisk eller ikke eksisterende, så å snu dette, kommer til å ta tid. Men, dette er jo et skritt i riktig retning da det kommer til mye. Det å ha et nasjonalt senter er jo en grei løsning til man får etablert tilstrekkelig kompetanse i regionene.

    Det negative er jo at man ikke får dekket den store kostnaden man har med utredning og behandling hos LHK og Meirleir. Dette er jo behandling som bygger på konkrete forhold, og er lang fra kontroversiell eller eksperimentell. Da får man heller legge presset på Arbeiderpartiet og forlange et konkret svart på det som er lovbestemt i deres partiprogram om den saken.

    1. Ja er enig i det. Når en ser på anbefalingene så er er det mye fine anbefalinger. Der oppfordres til økt kunnskap og feks hvordan barn med syke foreldre skal iavretaes (og her håper æ det ikke kommer til krisetilstander hvor barnevernet kommer inn og leker apekatt!!). øke forskningspenger og kunnskap ut – så mye flotte anbefalinger.

      Selvfølgelig hadde æ sett at det kom en mer spisset veiledning, men kanskje det er prematur. Ullevåll får blir brukt til så lenge – kanskje de kan utvide deres ^^

      neida vi forventa ikke å få privat igjennom. LHK har ikke engang publisert noe materiale ennå – så det får være til senere.
      😀 så totalt sett – dette ser ganske greit ut på papiret – vi får håpe det blir en endring i praksis også!!

  2. Tilbaketråkk: CBT og Treningsbehandling har TROLIG positiv effekt for personer med ME/CFS konkluderer Kunnskapssenteret i sitt notat juni 2011 – er dette riktig fremstilling? « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

  3. Tilbaketråkk: VB Wyller stiller kritiske spørsmål til Helsedirektoratets fagråd for CFS/ME – «The Muppet show» « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

  4. Tilbaketråkk: På ME-fronten: Kronikk «Hva er egentlig myalgisk encefalopati? i Tidsskriftet 20 oktober 2015 | «ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s