To negative XMRV studier er publisert i Tidsskriftet Science 2 juni 2011

Vi skal i dette innlegget se nærmere på hva de to nye XMRV studiene som ble publisert i Science 31 mai/2 juni 2011 omhandler og konkluderer med.

Studien “No Evidence of Murine-Like Gammaretroviruses in CFS Patients Previously Identified as XMRV-Infected” finner vi forfattere som Andreas M. Kogelnik,    Konstance Knox og Jay A. Levy. Denne går under tilnavnet Levy/Knox-rapporten.

Bakgrunn for studien:

XMRV har blitt rapportert å bli funnet i ME/CFS pasienter (Lombardi et al. 2009) og gammaretrovirus relaterte MLVs funn i Lo/Alter-studien. Hvorvidt gammaretrovirus gir infeksjon i mennesker er kontroversielt. Uavhengige forskere har sålangt feilet å finne XMRV i blod til ME/CFS pasienter og kontaminering av celle-kultiverings-medium og reagenser, som Taq polymerase, med DNA fra mus som inneholder MLV lignende sekvenser har blitt rapportert.

For å se på disse problemstillingene er det tatt utgangspunkt i to ulike pasientgrupper, diagnostisert med ME/CFS og flere er tidligere funnet XMRV positiv.

Deltakere i studien:

Til sammen er det n=61 pasienter med ME/CFS og  n=7 kontroller. Alle pasientene tilhører en og samme klinikk, Sierra Internal Medicine i Nevada hvor Dr. Dan Peterson praktiserer.

Pasientgruppe 1 – P1:

* 41 CFS pasienter med alder fra 5 til 73 år fra Dan Petsersons klinikk, valgt tilfeldig.

* 26 av pasientene er kvinner og utgjør 63 % av pasientgrunnlaget, mens 15 er menn og utgjør 37 %.

* Gjennomsnittsalder for henholdsvis kvinner er 52 år og menn er 49 år.

* P1 blodprøver gikk til XMRV testing ved Wisconsin Viral Research Group (WVRG).

* 37 av 41 pasienter har tidligere blitt testet for XMRV enten ved VIPdx eller ved WPI for kjente analysemetoder (co-cultur, serologi).

* 26 av pasientene er funnet XMRV positiv og 11 av pasientene er negative.

Pasientgruppe 2 – P2:

* 29 CFS pasienter valgt spesifikt av at de har testet positivt for XMRV, enten ved co-cultur eller serologi ved VIPdx eller WPI forskningslab.

* 26 av disse 29 har testet positivt for XMRV, noe som utgjør 89,6 %.

* 20 av pasientene er kvinner og utgjør 69 % av pasientene, mens 9 individer er menn med snittalder på 52 år og utgjør 31 % av denne gruppen.

* Ni av disse individene er også en del av pasientgruppe 1 – P1.

* Frisk blod ble tatt for co-cultur og testing.

* For å se på serum inaktivering, ble det brukt blod fra syv n=7 friske kontroller, som arbeider på laboratoriet.

Resultater av detektering av XMRV/MLVs:

Ingen XMRV eller MLV sekvenser ble funnet i blodet til de 61 pasientene i verken P1 eller P2 gruppen.

Resultater av undersøkelse av reagenser og vevsmateriale for bruk til RT-PCR:

Det ble her sett spesielt på vevsmateriale, kalt MAbs (mouse monoclonale antibodies) som blir brukt i preparering av Taq polymerase.

Det ble funnet MLV sekvenser i 3/5 Taq polymeraser som benytter MAbs. Det ble også funnet MLV sekvenser i 9/17 andre reagenser som inneholder MAbs som benyttes i forskningslaboratorier, inkludert antistoffer for CD4, CD8 og CD14.

Det å sekvensere disse PCR produktene avslørte altså en høy grad av homologe gensekvenser av kjente MLVs fra laboratorievarianter (MLV lab stains)

“they most closely resembled the MLV sequences reported by others in the blood of CFS patients”

«Bioreagent contamination, however, does not adequately explain the detection of XMRV by Lombardi et. al. We have found that the DNA sequences of 3 XMRV proviruses they described are identical to that of VP62, which is the prototype XMRV cloned from prostate cancer tissue. Long-term passage of VP62 led to proviruses with accumulated multiple point mutations. As suggested by others, independently derived XMRV DNA sequences should show increased genetic diversity compared to the VP62 clone sequence. Therefore, the remarkable conservation of the WPI-XRMV sequences is most consistent with laboratory contamination with the original infectious VP62.»

Konklusjon (fritt oversatt):

Vi har ikke funnet bevis for XMRV eller andre relaterte gammaretrovirus finnes i blodprøver fra 43 CFS pasienter som tidligere har blitt rapportert positive for XMRV. I en periode over flere måneder har syv av disse blitt undersøkt ved to anledninger og to pasienter tre ganger.

På bakgrunn av at blodprøvene er samlet inn fra den samme klinikken som også har forsynt mesteparten av pasientgrunnlaget for Lombardi et al. (2009) – rapporten kan ikke forskjeller i pasientgrunnlag eller klinisk diagnose forklare funnene i denne studien og Lombardi et al.

Vi tror at detektering av MLV i menneskers blod i de tidligere studiene (Lombardi et al og Lo/Alter-rapporten) skyldes kontaminering fra reagenser og/eller kontaminering av blodprøvene gjennom laboratoriemanipulering av den XMRV infiserte VP62 klonen.

Våre studier indikerer også at XMRV og X-MLV (mhj anm: kan det være en skrivefeil her?) er helt og delvis inaktivert i menneskelig serum, noe som vi forslår at medfører at disse virusene ikke lett kan etablere en infeksjon hos mennesker.

Siden immunsystemet til ME/CFS pasienter er aktivert, forslår vi at det er andre patogener som kan være assosiert med denne tilstanden og fortjener en større og fortsatt oppmerksomhet.

Hele denne studien kan du lese her  

Studien, “Recombinant Origin of the Retrovirus XMRV”, finner vi forskere som Tobias Paprotka og John M. Coffin. Vi kaller denne for Coffin-rapporten eller offisielt Paprotka et al. rapporten.

Abstraktet er som følger:

The retrovirus XMRV (xenotropic murine leukemia virus–related virus) has been detected in human prostate tumors and in blood samples from patients with chronic fatigue syndrome, but these findings have not been replicated. We hypothesized that an understanding of when and how XMRV first arose might help explain the discrepant results.

We studied human prostate cancer cell lines CWR22Rv1 and CWR-R1, which produce XMRV virtually identical to the viruses recently found in patient samples, as well as their progenitor human prostate tumor xenograft (CWR22) that had been passaged in mice.

We detected XMRV infection in the two cell lines and in the later passage xenografts, but not in the early passages. In particular, we found that the host mice contained two proviruses, PreXMRV-1 and PreXMRV-2, which share 99.92% identity with XMRV over >3.2-kilobase stretches of their genomes.

We conclude that XMRV was not present in the original CWR22 tumor but was generated by recombination of two proviruses during tumor passaging in mice. The probability that an identical recombinant was generated independently is negligible (~10–12); our results suggest that the association of XMRV with human disease is due to contamination of human samples with virus originating from this recombination event.

Hva forteller denne studien?

Coffin og co har altså sett på opprinnelsen til det isolerte XMRV – altså hvor det stammer fra.

Det de fant var at CWR22Rv1 og CWR-R1 inneholder to pre-virus som har blitt omdannet til ett nytt retrovirus. Dette skjedde på 1990 tallet.

Dette rekombinerte viruset er genetisk identisk med XMRV med en så høy sannsynlighet, at det er antatt til å faktisk være det samme, likheten er 99,92%.

Med dette menes det at XMRV viruset faktisk stammer fra laboratorie. Derfor konkluderer denne rapporten med at, eller de foreslår at, altså antar (en hypotese) – at XMRV er en labforurensning.

Ergo: målsettingen til denne Coffin-rapporten var å se på hvor XMRV stammer fra og har da funnet at den oppstod i labs på 90 tallet, og at funnene i mennesker eller positive prøver skyldes forurensing av utsyr og medium.

Hvorvidt XMRV har betydning for folkehelsa er fremdeles ett spørsmål, som ikke egentlig er besvart i denne studien?

Hele denne studien kan du lese her

*****

Kommentarer:

Når det gjelder analysemetoder brukt her så er det vanskelig å uttale seg om (se studiene for detaljert informasjon).

Det som er påtakelig er alle funnene av kontaminering av MLVs i reagenser, noe som kan ha ført til falsk positive prøveresultater.

Hvorvidt humane gammaretrovirus kan ha betydning for folkehelsen er fremdeles uavklart.

Fra et pasientperspektiv er det faktisk viktig at en ikke setter i gang direkte/spesifikke behandlinger mot gammaretrovirus uten at en er sikker på at det ikke skyldes kontaminering og at «en er falsk positiv». Indirekte behandlingstiltak som generelt er anbefalt som økning av glutationlager og tiltak for å stoppe oksidativt stress og betennelser er gunstig uansett retropositiv eller ei.

Ett spørsmål er om dette muligens kan hindre de kliniske medisinske studiene på bakgrunn av disse funnene, som medikamentutprøvning, før en med visshet vet at det er grunnlag for behandling?

*****

5 juni 2011:

Hentet fra: http://www.twiv.tv/2011/06/05/twiv-136-exit-xmrv/

Retrovirologist Stephen Goff joins Vincent, Rich, and Alan for a discussion of recent papers on the retrovirus XMRV and its association with chronic fatigue syndrome and prostate cancer.

Hør denne diskusjonen her: http://traffic.libsyn.com/twiv/TWiV136.mp3

Forklarer litt mer om hva studiene forteller på en enklere måte.

*****

En kommentar om “To negative XMRV studier er publisert i Tidsskriftet Science 2 juni 2011

  1. Tilbaketråkk: Retrovirus og ME i artikkel i NRK.no 8 juni 2011 – ett kritisk blikk « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s