Norsk forskning på ME/CFS – ME-senteret sin studie: Hva er årsaken til Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME/CFS)?

Prosjektbeskrivelse av ME-senteret sin studie: Hva er årsaken til Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME/CFS)?

ME/CFS-senteret ble åpnet 11. desember 2008. Senteret gir et tverrfaglig tilbud til voksne (over 18år) med Myalgisk Encefalopati (ME)/kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Tjenesten er regionsdekkende for helseregion Sør-Øst og dermed en såkalt tredjelinjetjeneste. (1).

Bilde 1: Viser ansatte ved ME/CFS senteret (1)

Teamet ved ME/CFS-senteret består per i dag av: spesialist i infeksjonsmedisin, allmennlege, psykolog, ergoterapeut, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog og sosionom. I tillegg er det ansatt prosjektkonsulent og helsesekretær ved senteret. Det arbeides for tiden med å få ansatt flere leger. Seksjonsleder ved senteret er Barbara Baumgarten-Austrheim. (1).

ME/CFS-senteret tilbyr poliklinisk utredning, second opinion, tverrfaglig poliklinisk rehabilitering, mestringskurs for pasienter og temakvelder for pårørende og andre interesserte. Senteret tilbyr også veiledning og kursing av helsepersonell. Vårt ambulante team reiser hjem til pasienter som er for syke til å nyttiggjøre seg et poliklinisk tilbud. (1).

I prosjektbeskrivelsen kan vi lese følgende (2):

Forskningsansvarlig er ME/CFS-Senteret ved Oslo universitetssykehus HF – Ullevål og dette forskningsprosjektet har norsk tittel “Hva er årsaken til Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME/CFS)?”.

Den vitenskapelige tittelen er “Can chronic virus infections cause Chronic Fatigue syndrome?”.

Prosjektleder er professor emeritus Stig Jeansson og kontaktperson er Dr. Barbara Baumgarten som er leder for ME/CFS senteret.

Prosjektet har følgende medarbeidere:

1. Amanuensis Dr. Eirik Frengen, Institute of Medical Genetics, Oslo Universitet. Han skal arbeide med undersøkelse av kromosomalt integrert Humant Herpesvirus-6.

2. Overingeniør Mona Holberg-Petersen, FoU Seksjon, Mikrobiologisk Avd. Oslo Universitetssykehus HF – Ullevål. Hun er ansvarlig for Molekylærbiologiske analyser.

3. Professor Jonas Blomberg, Klinisk virologisk avd. Uppsala Universitet, Sverige. Han er ansvarlig for analyserer av XMRV virus.

4. Professor Jonathan R. Kerr, Dep. Cellular & Molec. Medicine, St Georges University of London. Han skal se på subgrupperinger av ME/CFS pasienter.

5 . Forsker Yenan T. Bryceson, Center Infectious Medicine, Karolinska University Hospital, Stockholm. Ansvarlig for immunologiske analyser.

Publisering: Resultatene skal publiseres i internasjonale medisinske tidsskrifter.

Prosjektstart/slutt: Prosjektet startet 1 mars 2010 og skal avsluttes 29 desember 2034.

Om bakgrunn og formål for forskningsstudien står det (2):

Årsaken til Myalgisk encefalopati (ME) er ukjent. ME karakteriseres av en invalidiserende kronisk utmattelse og definerte tilleggssymptomer. Ca. 70 % av tilfellene utløses av en infeksjon. Det finnes ikke spesifikke diagnostiske tester og diagnosen stilles klinisk ved hjelp av definerte diagnosekriterier og utelukkelse av annen sykdom som kan forklare tilstanden.

Immunologiske undersøkelser taler for immunaktivering, noe som kan passe med en kronisk infeksjon.

Målsetting: Utrede bakgrunnen til ME. En tematisk Biobank skal etableres forsvarlig, inklusjonsperioden er fra 2010 – 2034.

Prosjektet er en del av oppdraget til ME/CFS Senteret.

Samarbeidspartnere: Avdelingene for Cellular & Molecular Medicine ved St Georges University of London, Medisinsk genetikk, Uppsala Universitet, Karolinska Instituttet og Mikrobiologisk avd Oslo universitetssykehus HF – Ullevål.

Om faglig og vitenskapelig begrunnelse for valg av metode står det følgende (2):

For vitenskapelig arbeid med ME kreves det en sikker diagnose. Vi bruker etablerte internasjonale kriterier (Fukuda kriteriene (CDC1994) og Kanadadefinisjonen (2003 Carruthers et al). Diagnosen settes ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse og prøvetakning for å utelukke annen sykdom som kan forklare symptombildet. Ved en sikker ME diagnose kan pasientene basert på genuttryksmønsteret deles opp i 7 forskjellige subtyper.

Bedømmelse og vurdering av subtyper/subgrupper:

Subtypene har distinkte kliniske symptomer og det finnes blant annet kobling til immunologiske og inflammatoriske sykdommer. For bedømmelse av subgrupper av ME har vi etablert samarbeid med Professor Jonathan Kerr, S1. Georges University of London, UK.

ME debuterer ofte etter en alvorlig, akutt infeksjon og man ser ofte tegn på immunologisk dysfunksjon. Den delen av immunforsvaret som trengs for et effektivt forsvar mot virus er ofte nedregulert. Vi vil undersøke ulike virus som mulig årsak til ME hos enkelte subgrupper. De virus som diskuteres gir ofte livslange kroniske infeksjoner.

Eksempel på kroniske virusinfeksjoner som mulige årsak til ME:

XMRV og andre relaterte gammaretrovirus:

I 2009 ble et HIV-lignende retrovirus, XMRV, påvist hos ME pasienter i USA. Muligens kan XMRV være en faktor som bidrar til utviklingen av ME. I 2010 har det i studier fra Europa ikke vært mulig å reprodusere funnet av XMRV virus ved ME. Til tross for dette er XMRV fortsatt av interesse ved ME. For arbeid med et slikt retrovirus som XMRV trengs det tung kompetanse. Vi samarbeider med professor Jonas Blomberg, Avdeling for klinisk Virologi, Institusjonen for Medisinska vetenskaper, Uppsala Universitet, som har studert retrovirus siden 70-tallet.

Herpesvirusene HHV-6 og HHV-7:

Gruppen av Herpesvirus gir livslange infeksjoner som kan være inaktive, reaktiveres eller bli kroniske. Ved ME er Humant Herpesvirus 6 (HHV-6) og Humant Herpesvirus 7 (HHV-7) av interesse. HHV-6 har to subtyper, HHV-6A og HHV-6B. Forekomsten av HHV-6A er lav i normalbefolkningen men relativt høy hos ME pasienter. Ved infeksjon med HHV-6A produseres substanser som nedregulerer immunforsvaret. Dette kan bidra til spredning av HHV-6A virus og gi en kronisk betennelse.

Preliminærere data taler for at en aktiv HHV-6 infeksjon med viremi (virus i blod) kun kan påvises hos ME pasienter. Det er vist at HHV-6 kan bindes til vart arvestoff og integreres i kromosomer i egg og spermier. På denne måten kan HHV-6 virus arves fra forelder til barn. Slikt kromosomalt integrert HHV-6 (CIHHV-6) finnes i alle kroppens celler. I henhold til 1. Amanuensis Eirik Frengen, Avdelingen for Medisinsk Genetikk, UiO, må dette oppfattes som en bærerstatus av virus. Vi vil undersøke om CIHHV-6 kan være en faktor som bidrar til utviklingen av ME. Samtidig aktiv infeksjon med HHV-6 og HHV-7 er kun påvist hos ME pasienter. Hvis disse virus er årsaken til ME åpner det muligheten for antiviral behandling.

Enterovirus:

Kan kroniske enterovirus infeksjoner gi ME? Det finnes et stort antall ulike enterovirus og infeksjon med enterovirus er vanlig. Data taler for at atypiske enterovirus infeksjoner kan forekomme ved ME. En atypisk infeksjon og et ineffektivt immunforsvar kan gi en persisterende enterovirus infeksjon og betennelse i vev. Hvis tegn på en kronisk enterovirus infeksjon kan påvises hos ME-pasienter er antiviral behandling mulig.

For analyse av forekomsten av enterovirus har Dr. scient. Mona Holberg-Petersen FoU seksjonen, Mikrobiologisk avdeling, OUS, Ullevål utviklet en sensitiv og effektiv Real-tids PCR som påviser alle forskjellige enterovirus. FoU avdelingen har alt utstyr som trengs for dette arbeidet.

Evaluering av immunologisk funksjon ved ME:

Den immunologiske dysfunksjon som kan ses ved ME kan gi et kronisk forløp av forskjellige virusinfeksjoner. Av spesiell interesse er funksjonen av en gruppe hvite blodlegemer (T og NK-celler), cytokiner (betennelsesmediatorer) og genuttryksmarkører for immunologisk dysfunksjon. I samarbeid med Dr Yenan Bryceson ved Karolinska Instituttet skal immunfunksjonen hos ME-pasienter og friske kontroller vurderes.

Utvelgelse av deltagere i prosjektstudien (2):

Pasientgruppe:

Pasienter som ønsker utredning for Myalgisk Encefalopati (ME)/Kronisk utmattelsessyndrom (CFS)

Dette er en oversett pasientgruppe og det finnes hverken spesifikke diagnostiske tester eller etablert behandling. Diagnosen baserer seg på et sett med kliniske kriterier som må være oppfylt.

Forskning tyder på at det finnes minst 7 subtyper av ME. Det er behov for å finne agens eller spesifikke immunologiske funn som kan knyttes direkte til diagnosen, slik at man kan utvikle laboratorietester for å bekrefte diagnosen. Hvis en definert virusinfeksjon forårsaker ME hos en definert subgruppe kan det åpne opp for antiviral behandling med effekt på sykdomsforløpet.

Kontrollgruppe:

Sammenligningsbare blodgivere med hensyn til kjønn og alder av antatt frisk normalbefolkning.

Omfang er beskrevet som følger (2):

Vi ønsker å bruke materiale fra en biobank vi er i ferd med a etablere (egen søknad, se ref 2). Det dreier seg om en tematisk biobank innen ME-området som skal samle inn prøver i ca. 25 år. For hver ME pasient ønsker vi en alders- og kjønnsmatchende frisk blodgiver som kontroll. Antall ME pasienter som inkluderes er omtrent 350 per år og inklusjonsperioden er fra 2010 til 2034. For den aktuelle tidsperioden gir dette et forventet antall deltakere på omtrent 15 000. Dersom nye ideer og ny informasjon om ME dukker opp vil vi søke etisk komite om lov til å benytte dette biobankmaterialet for hvert nytt prosjekt. En slik biobank er også av verdi for internasjonalt samarbeid innen området. I den aktuelle søknaden er det flere ulike delprosjekt. For hvert delprosjekt må et relativt stort antall prøver tas fra biobanken. Da det er aktuelt å utrede mange ulike vitenskapelige spørsmål innen ME/CFS området trengs en relativt stor biobank.

Bilde 2: Viser budsjett og en oversikt over mulige agenser i etiologien til CFS pasienter i ME-senterets prosjektstudie.

Alle forskningsprosjekter i Norge godkjennes og overvåkes av REK. I prosjektsøknaden skal det derfor alltid være oppgitt fordeler og ulemper for deltagere i prosjektet.

Fordeler vurdert av prosjektleder i denne studien er (2):

For den enkelte prosjektdeltager er at en sikker sykdomsdiagnose er verdifull for den enkelte pasient. ME pasienter har en aktiv interesse for forskning innen omradet og vår erfaring er at de ønsker en skikkelig utredning og vurdering av sin sykdom. Hvis bakgrunnen til ME/CFS kan fastslås kan det for noen pasienter gi mulighet til en effektiv behandling.

Som gruppe er fordelen at pasienter med en ME/CFS diagnose kan få en forklaring av sykdomsmekanisme og eventuell mulighet for behandling.

Fordelen for samfunnet er at prevalensen av ME/CFS i en Europeisk befolkning er omtrent 0,5 % (ca 20 000 tilfeller i Norge). Sykdommen er ofte kronisk og medfører store kostnader for samfunnet. En forbedret diagnose og behandling kan gi reduserte kostnader. I vitenskapelig perspektiv er det en uklart hva som er årsaken til ME/CFS sykdommen. Til tross for et omfattende vitenskapelig arbeid ser mange ME/CFS som en mystisk og kontroversiell sykdom. Derfor er det viktig å etablere klare objektivt målbare kriterier for diagnosen.

Av ulemper kan vi lese (2):

En prøvetakning kan ta litt mer av pasientens tid og denne prøvetakningen kommer ikke den aktuelle pasienten til gode. Hvis arvelige faktorer påvises hos ME pasienter kan dette være en belastning.

ME pasienter har vært og er fortsatt en oversett gruppe. ME/CFS- diagnosen oppfattes som diffus av helsepersonell. Det finnes hverken spesifikke diagnostiske tester eller etablert behandling. I oppdraget til ME/CFS-senteret er forskning en viktig del. På sikt kan prosjektet bidra til a gi en bedre diagnostikk og behandling av ME sykdommen.

En ulempe kan være at det kan ta lang tid for en forbedret diagnostikk og behandling er på plass. For noen pasienter kan påviste arvelige forhold være en belastning. Vår avveining er at det er på tide at prøve å forbedre forholdene for denne pasientgruppen.

Biobanken har navnet: ME/CFS – Tematisk Biobank. Blod- og hår-prøvene som blir tatt vil bli lagret her.

Godkjennelse og vurdering av REK med innsigelser (3):

Forskningsetisk vurdering

Komiteen bemerker at dette fremstår som et omfattende forskningsprosjekt, med brede hypoteser, og med en svært lang tidsramme. Studien skal pågå helt til 2034, og det virker derfor usannsynlig at prosjektet kun utgjør en doktorgrad, slik det fremgår av søknaden. Komiteen antar at man her i realiteten er ute etter å etablere en stor, tematisk biobank, og at doktorgradsprosjektet så å si er inngangsporten.

Det er for så vidt ikke noe i veien for dette, men fordi det gjennomgående understrekes i søknaden at studien vil føre til nye hypoteser og underprosjekter hvor man vil benytte forskningsbiobanken som knyttes til denne studien, understreker komiteen følgende:

• Alle delstudier utledet av dette prosjektet, og som skal benytte biologisk materiale eller opplysninger innhentet til forskningsbiobanken som her opprettes, skal søkes REK som selvstendige studier.

• Forskningsbiobanken som opprettes i dette prosjektet vil være en generell

forskningsbiobank, ikke prosjektspesifikk.

• Det må presiseres i informasjonsskrivet til deltakere at prøver og opplysninger som samlesinn, senere vil bli brukt til forskning innenfor tematisk omrade Myalgisk encefalopati (ME).

Komiteen er av den oppfatning at dette prosjektet vil falle inn under Bioteknologiloven, fordi det er en reell mulighet for at man vil kunne finne gener med prognostisk verdi hos deltakerne. Dette understrekes selv flere steder av prosjektleder, for eksempel under søknadens punkt 4b-ulemper: Hvis arvelige faktorer påvises hos ME-pasienter kan dette være en belastning. Det samme påpekes i informasjonsskrivet til deltakerne.

Det forutsettes derfor at prosjektleder avklarer med Helsedirektoratet hvorvidt prosjektet kommer i berøring med Bioteknologiloven.

Komiteen merker seg at det skal rekrutteres en kontrollgruppe av blodgivere i denne undersøkelsen. Denne kontrollgruppen vil inngå i forskningsbiobanken, og det er sannsynlig at det vil bli utført analyser på materialet de avgir i mange år, sett i lys av lengden på dette prosjektet.

Videre er det en sjanse for at flere ulike typer analyser vil bli utført, fordi man er på jakt etter en rekke ulike årsaksforhold som kan knyttes til diagnosen ME.

Prosjektgruppen har selv løftet problemstillingen knyttet til prognostiske funn, men har ikke diskutert eventuelle scenarioer dersom man skulle komme over slike funn i kontrollgruppen.

Komiteen vet at det er mulig å rekruttere anonyme kontroller blant blodgivere, der disse har samtykket bredt til at blod kan benyttes til forskning. Komiteen krever at kontrollgruppen i detteprosjektet rekrutteres fra denne gruppen.

Forskningsbiobank

Det søkes om opprettelse av spesifikk forskningsbiobank med navn MF/CFS – Tematisk Biobank i prosjektet. Som nevnt ovenfor oppfatter komiteen at hensikten med denne biobanken går lengre enn rammene for dette konkrete prosjektet.

Komiteen foreslår derfor at denne forskningsbiobanken opprettes som en generell forskningsbiobank innenfor det tematiske området ME/CFS, og at det informeres om dette i tråd med det som er anført ovenfor.

Ansvarshavende person for biobanken er biobankkoordinator ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Forskningsansvarlig er Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Biobanken plan1egges å vare til 2034. Etter dette vil materialet bli behandlet i henhold til helseforskningslovens § 30. Biologisk materiale vil utføres til utlandet. Deltakerne er orientert om dette i informasjonsskriv.

Ut fra dette setter komiteen følgende vilkår for prosjektet:

1. Prosjektet skal forelegges – og eventuelt godkjennes – av Helsedirektoratet før igangsetting.

2. Alle delstudier utledet av dette prosjektet skal søkes REK på selvstendig grunnlag.

3. Forskningsbiobanken som opprettes i prosjektet gjøres til en generell forskningsbiobank innenfor det tematiske området MF/CFS.

4. Det skal presiseres i informasjonsskrivet til deltakerne at prøver og opplysninger som samles inn senere vil bli brukt til forskning innenfor tematisk omrade Myalgisk encefalopati (ME).

5. Kontrollgruppen skal rekrutteres blant anonyme blodgivere.

6. Oppbevaring av avidentifisert datamateriale etter 2034 krever ny søknad.

7. Informasjonsskriv og samtykkeerklæring revideres i tråd med det ovennevnte.

Vedtak:

Prosjektet godkjennes under forutsetning av at ovennevnte vilkår oppfylles. Komiteen godkjenner opprettelsen av den generelle forskningsbiobanken ME/CFS – Tematisk Biobank, i tråd med de opplysninger som fremgår av prosjektsøknaden. Biobankregisteret underrettes ved kopi av dette brev.

I tillegg til vilkår som fremgår av dette vedtaket, er tillatelsen gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter.

Hele prosjektsøknaden fra ME-senteret med prosjektbeskrivelse og korrespondanse, samt søknad om biobank og godkjenning fra bioteknologinemnda kan leses her: Prosjektbeskrivelse-ME-senteret

*****

Can chronic virus infections cause Chronic Fatigue syndrome (4)?

STUDY PROTOCOL

Introduction and background

Chronic Fatigue Syndrome (CFS) is a debilitating condition with no known cause or cure. It ischaracterised by chronic disabling fatigue and physiological, cognitional, neurological and emotional symptoms. CFS often starts after an infection (70-75%), vaccinations, physical orpsychological traumas. There are no specific tests for diagnosing CFS. The diagnosis is therefore based on a description of functional level and additional symptoms and by ruling out alternative diagnoses. Some patients fully recover, while others get worse over time. Most patients will be able to function at a stable, but reduced functional level most of the time.

There are about 9000-18000 people with CFS in Norway (1). CFS is found at all ages, social classes and ethnical groups, but with a much higher prevalence among women (2).

The steering committee is composed of:

• Project leader and main supervisor: Professor emeritus Dr. med Stig Jeansson,

Division of Microbiology, Oslo University Hospital, Ullevaal.

Supervisor:

• MD Barbara Baumgarten, Head of CFS Department at Oslo University Hospital HF Ullevaal.

• MD Oddbjøm Brubakk, consultant of CFS Department at Oslo University Hospital HF – Ullevaal.

Collaboration

• Division of Psychiatry at UUS, We will have to find a specialist in SCID.

• Assistant professor Eirik Frengen, Institute of Medical Genetics, University of Oslo.

• FoU, Mikrobiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus – Ullevaal

• Professor Jonas Blomberg Section of Clinical Virology, Department of Medical Sciences, Uppsala University, Uppsala, Sweden.

• Professor Jonathan R. Kerr, Department of Cellular & Molecular Medicine, St Georges University of London, UK

• Dr. Yenan T. Bryceson, Center for Infectious Medicine, Department of Medicine, Karolinska Institute, Karolinska University Hospital Huddinge, Stockholm, Sweden.

Timeframe: Study start 1 Mars 2010 – 29 December 2034.

Publishing

The project is a doctoral project for Barbara Baumgarten. The results will be published ininternational and national scientific journals with referee-service, regardless of the outcome ofthe interventions.

Ethical considerations

Participation is based on informed consent. If the SCID discloses psychiatric diseases, which makes the individual not eligible for the study, alternate treatment options will be discussed. “Personvernombud” at UUS and Regional Committee for Medical Ethics will be contacted for assessment and approval of this study.

Aims:

1. We will determine the prevalence of XMRV in CFS patients and matched controls. A possible relationship between XMRV infection and the presence of other viruses that are often associated with CFS (e.g. herpesviruses and enteroviruses) will be looked into.

2. a) Determine the prevalence of CIHHV-6 in CFS patients and matched controls. If CIHHV-6 is found we will subtype virus as HHV-6A or HHV-6B. The presence of free HHV-6 virus particles in plasma (viremia) will be determined in CFS patients and matched controls.

2. b) Verify that HHV-7 activation is higher in CFS patients than in controls and that a simultaneous activation of HHV-7 and HHV-6 is found in CFS patients only. Hopefully be able to show that in a subgroup of CFS patients a simultaneous active infection with these viruses is a causal factor. Do CFS patients have an increased shedding of HHV-7 in saliva?

3. We will determine the prevalence of chronic enterovirus infection in CFS patients and a control group. If a reliable diagnosis of a chronic enterovirus infection can be established in a subgroup of CFS patients the possibility of antiviral treatment will be considered.

4. Immunological parameters will be evaluated in CFS patients and healthy controls:

a. Various mediators of cytotoxic cell function.

b. Cytokine analyses

c. Gene-expression markers for immunological dysfunction

Oppsummering:

Som vi kan lese i prosjektbeskrivelsen til ME-senterets sin studie, er dette mer å betrakte som en innsamling av materiale for en biobank. Målsettingen er som beskrevet å finne hvilke virus som kan være årsaken til ME/CFS, samt å subgruppere pasientene som faller innunder en ME/CFS diagnose.

De har planer om å ta 350 pasienter og kontroller årlig i en tidsperiode fra 2010 til 2034. Det er ikke spesifisert når en kan forvente publiseringer av eventuelle funn.

Som vi også kan lese ut i fra prosjektbeskrivelsen vil deltakere av prosjektet ikke få direkte svar på sine prøver som blir tatt i denne studien.

Det er viktig å merke seg at prosjektleder har endringer innsendt til REK, se ref 2.

Referanser:

(1) Ullevål Universitetssykehus, ME/CFS-senteret

(2) prosjektsøknad fra ME-senteret med prosjektbeskrivelse og korrespondanse, samt søknad om biobank og godkjenning fra bioteknologinemnda. Prosjektbeskrivelse-ME-senteret

(3) Godkjennelse og vurdering av REK med innsigelser. Se her: Vedtaksbrev-fra-REK-ME-senterets-prosjektstudie-2010-til-2034

(4) Project study protocol, CFS Department at Oslo University Hospital HF Ullevaal, Norway Les/ read here: Can-chronic-virus-infections-cause-Chronic-Fatigue-syndrome-STUDY-PROTOCOL-by-Oslo-University-Hospital-HF-UlIevaal-Norway

*****

Rutts blogg har dette blogginnlegget med info fra Dr. Beumgarten 16 februar 2011:

På slutten av året i fjor fikk ME/CFS-senteret bevilget midler til oppstart av en tematisk biobank og register for ME/CFS. Dette skrev jeg litt om HER og HER. I dette prosjektet skal prøvene deles i tre kategorier. ME/CFS diagnostisert etter Kanadakriteriene, Kronisk idiopatisk fatigue (der det mangler f.eks. smerte eller et symptom fra en av tillegskriteriegruppene, men bildet ellers er svært lik ME) og friske blodgivere. ME/CFS-senteret jobber nå med å få alt det siste praktiske på plass og regner med oppstart over sommeren. Det vil bli brukt pasienter som allerede er diagnostiserte ved senteret.

Les blogginnleggettil Rutt her

*****

En kommentar om “Norsk forskning på ME/CFS – ME-senteret sin studie: Hva er årsaken til Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (ME/CFS)?

  1. Tilbaketråkk: Norsk Forskning: Prosjekt «Nytten av gjentatt sykkelbelastning hos pasienter med ME/CFS» ved ME-senteret « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s