Info om: HLA gener og HLA-subtyping

 HLA gener og HLA-subtyping

HLA-typing av HLA DRB og DQB er ett ledd i utredningen av biotoksiner ved Lillestrøm Helseklinikk. Det blir i denne gentesten bare testet for beta-kjeden og ikke for alfa-kjeden, men beta 1 alleler er i prøvesvaret.

HLA er en forkortelse for human leukocyte antigen og er en del av major histocompatibility complex (MHC) i mennesker.

Dette locuset inneholder ett stor antall gener som er relatert til immunsystemet, og er lokalisert på kromosom 6. Gener i dette locuset koder for antigen-presenterende proteiner på overflaten til celler.

MHC er klassifisert i tre grupper (bilde 1):
* MHC klasse 1: HLA antigen (A, B og C)
* MHC klasse 2: HLA antigen (DP, DM, DOA, DOS, DQ og DR)
* MHC klasse 3: koder for komplimentsystemet (for eksempel C3 og C4)

Bilde 1: kromosom 6 hvor locuset til HLA sitter (MHC klasser)

Vi skal i dette innlegget fokusere på HLA DRB/DQB som er klassifisert under MHC klasse 2.

Funksjon til HLA:

* Immunsystemet bruker HLA til å skille mellom egne og fremmede celler. Enhver celle viser HLA som tilhører ens eget.

* Når vi blir infisert av patogener vil de antigen-presenterende cellene (makrofager, dentristiske celler) presentere patogeners antigen, som igjen signaliserer til T-celler (CD4+ T-celler) som igangsetter prosesser for å eliminere inntrengeren. Dette gjelder spesielt MHC klasse 2.

* Tilsvarene prosesser skjer ved virusinfeksjon, men her er HLA antigenene tilhørende MHC klasse 1. Antigene blir gjenkjent av cytotoksiske celler, spesielt CD8+ T-celler.

* T-celler med antigen MHC kl 2 molekyler stimulerer B-celler, slik at de kan lage antistoffer eller hukommelses B-cellene.

* Hvert HLA kan binde mange peptider. Hver person har normalt 3 HLA typer og kan ha 4 DP isoformer, 4 DQ isoformer og 4 isoformer av DR (2 av DRB1 og 2 av DRB3, DRB4 eller CRB5) for totalt 12 isoformer. I slike heteozygotiske individer er det vanskeligere for sykdomsrelaterte proteiner å unngå å bli oppdaget. I praksis betyr dette at jo større diversitet du har i genene dine jo mindre risiko for sykdom, samt nedarving av gode og hetrozogotiske gensett.

* I autoimmune sykdommer og en del andre tilstander er HLA typene nedarvet, som disponerer for dette. Eksempler er Diabetes type 1, cølaki, lupus, MG og sjøgrens. Feks vil DR3 med DQ2/8 gi høy risiko for diabetes type 1.

* Kreft: Noen HLA induserte sykdommer er direkte involvert i promoteringen av kreft.

Glutensenitiv enteropati er assosiert med en økt risiko for enteropati-assosierte T-celle lymphoma. DR3-DQ2 homozygoter har omlag 80 % risiko for denne tilstanden.

Metodikken for serotyping er beskrevet nederst i referansekilden som er brukt i dette avsnittet. (1)

T cell reseptor (TCR) er ett molekyl som er på overflaten av T celler, som er ansvarlige for å gjenkjenne antigener bundet til MHC molekyler. (2)

HLA-DR: Dens primære funksjon er å presentere antigener for immunsystemet for å fremme Th-celler eller understrykke Treg/sup som fører til produksjon av antistoffer. En oppregulering av disse antigenene er en markør for immunrespons.(3)

Det er en høy diversitet av alleler når det gjelder DRB1. Potensiell kombinasjon er minst 1635. (3)

Effekten av heterogenitet i forhold til isoformpar DQ: Personer med AB/ab er heterozygotisk. Dersom en person er DQ2 alfa 5 altså DQ2,5/DQ2,5 er dette kalt dobbel homozygot og har høy risiko for en komplisert form for cølaki.

Homozygote har kombinasjon (AB/Ab). A/a er alfa isoform, og er viktig å kartlegge i forhold til sykdom. (4)

Det Dr. Shoemaker (5) observerte i sitt arbeid med biotoksin relaterte sykdomstilstander var at en rekke HLA gener frekventerte ofte i hans pasienter.

* Dersom du kan presentere antigener (T-celler og andre antigen-presenterende celler) til immunsystemet og dette medfører en økt antistoffproduksjon vil symptomene være redusert.
* Dr. Shoemaker har identifisert et HLA-DR/DQ mønster (se link) som ofte er sett i pasienter med biotoksin relatert tilstand. (5, 6 s. 13 – 16)

Variasjonen i respons i forhold til neurotoksiner ser tilsynelatende ut til å være linket til HLA subtyper.

Dr. Shoemakers HLA DR/DQ mønster ser du her:

Noen eksempler på prøveresultat fra LHK-pasienter:

HLA-typingen ved Lillestrøm Helseklinikk blir sendt til LabCorp (7). Der blir testen gjennomført med bruk av PCR/SSOP teknikk

I labrapporten kan en få resultater innen fem kategorier. Hver person har to sett med tre alleler, bortsett fra dersom DRB1 er 1, 8 eller 10. Disse personene vil bare ha DQ og ingen DRB3, 4 eller 5.

A: case en

HLA-1: 7-2-53

HLA-2: 13-6-52C

I oversatt betydning betyr dette: DRB1*0701 – DQB*02 – DRB4-53 for det ene av gensettene. Haplotyper HLA DQ for denne personen er blant annet:

HLA DQB*0201, HLA DQB*0205

Begge gensettene fra denne personen er suspekt for muggsopp og biotoksiner, i den forstand at immunforsvaret har problemer med å klarere toksiner.

B. case to

HLA-1: 11-3-52B

HLA-2: 12-3-52B

Begge gensettene fra denne personen er suspekt for muggsopp og biotoksiner.

C: case tre

HLA-1: 17-2-52A

HLA-2: 15-6-51

Det ene gensettet til denne personen gjør den suspekt for muggsopp, og det andre til kronisk Lyme ved evt. smitte av Borrelia.

Samtlige av gensettene til disse personene har vi eksempler på gensett som er suspekt for muggsopp. Det er følgelig antatt at disse kan ha en biotoksin relatert sykdomstilstand. Disse uttrykte genene kan medføre at immunsystemet ikke klarer å identifisere biotoksiner og klarere disse på en god måte.

I følge Dr. Shoemaker så har han observert at gensett, som 15-6-51 og 16-5-51 har tendens til kronisk Lyme i hans pasienter.

Har en HLA-subtyper som 4-3-53, 11(12)-3-52B er det en meget sterk mistanke om at du har en biotoksin relaterte sykdomstilstand.

Personer som uttrykker DRB1 0401, 0402 og 0404, har problemer med å bli frisk og behandlingen er vanskelig i disse tilfellene. (6)

Oppsummering:

Ved å ta en HLA – DRB/DQB har man ett ekstra analyseverktøy for å se om pasienter er suspekte for biotoksin relatert sykdomstilstand.

Subtyping av HLA er vanlig i transfusjonsmedisin og for avklaring av Cølaki og Diabetes type 1.

*****

Wittemore Peterson Institute for neuro-immun disease publiserte i mai 2009 en studie hvor det ble sett på HLA – typing MHC klasse 1 mellom en kontrollgruppe og ME/CFS pasienter (8 s. 24-36).

Resultatene fra den genetiske studien viste at:

HLA – A ingen signifikans
HLA – B signifikans funnet på HLA-B*44 med en statstistisk p 0,02
HLA – C ingen signifikans

Genet B*44 kan være assosiert med en disposisjon for ME/CFS.

Det ser ikke ut til at det er begrenset til subgruppene B*4402 eller B*4403 hvor den statstistiske prevalensen mellom pasienter og kontroller er henholdsvis på p 0,06 og p 0,08

Genetiske studier i kroniske sykdomslidelser kan avsløre en god del og er ett viktig forskningsfelt.

Referanseliste:

(1) Human Leukocyte Antigen (Wiki)

(2) T-cell antigen reseptor (Wiki)

(3) HLA-DR (Wiki)

(4) HLA-DQ (Wiki)

(5) Chronic Neurotoxins, Inc.

(6) Foredrag/presentasjon om biotoksiner/Dr. Schoemakers arbeid

(7) LabCorp

(8) Mikovits et al (2009). Wittemore Peterson Institute for neuro-immun disease (WPI)

*****

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s