Månedlige arkiver: august 2011
Planter som fremtidig løsning på vaksineproduksjon
Det kan ikke lenger utelukkes at retrovirus som XMRV og andre trofiske stammer i dens familie kontaminerer vaksiner og kan medføre smitteoverføring. FDA kan på sine sider 24 juli 2011 fortelle at det vil bli igangsatt et prosjekt for å sørge for at cellelinjer som benyttes for produksjon av vaksiner vil bli undersøkt for å se at de er trygge og ikke er en trussel som spredning av latente patogener og retrovirus.
Folk flest vet godt at planter er viktige kilder til mat og dyrefor, Men planter kan også nyttes som grønne fabrikker for å produsere vaksiner. Noen plantebaserte produkter har allerede i dag kommet så langt som til kliniske forsøk. Tradisjonelt blir vaksiner produsert ved storskaladyrkning av bakterier, gjær, eller i dyrkede dyre- eller cellelinjer. Slik produksjon er svært kostbar. Sammenlignet med dette vil en plantebasert vaksineproduksjon kunne redusere produksjonskostnadene 50-100 ganger. Vaksineprodukter som lages i planter blir derfor billigere og vil også kunne redusere risikoen for kontaminering med sykdomsfremkallende organismer.
Dette fordi planter ikke er vert for organismer som kan gi sykdom hos mennesker. I dag finnes det tre framgangsmåter for å lage transformerte planter: cellekjernetransformasjon, kloroplasttransformasjon og den virusvektorbaserte metoden.
***
Forskning.no hadde 20 februar 2010 en artikkel i samarbeid med Bioforsk på Ås om prosjektet med bruk av tobakksplanter som medium for vaksineproduksjon.
I denne artikkelen kan vi blant annet lese:
- Særlig egnet
Men vi kommer ikke til å spise tobakksplanter med det første. Stoffene som plantefabrikken produserer, hentes ut gjennom en renseprosess. Dette er mer eller mindre den samme prosessen som når vaksiner produseres på tradisjonelle måter.
– Tobakksplanten viser seg særlig egnet til vaksineproduksjon, forteller Clarke.
Tobakk dyrkes innendørs, bladene høstes før blomstring og avfall behandles ved autoklavering, en metode for fjerning av bakterier og virus ved koking under trykk.
Det er også et poeng at tobakksplanten verken benyttes til mat eller dyrefôr. Tobakk forbindes vanligvis med hjerte- og karsykdommer, kreft og andre helseproblemer. I fremtiden kan vaksineproduksjon imidlertid gi tobakksnæringen et nytt og mer positivt bein å stå på.
Kloroplasttransformasjon
En av de mest effektive metodene for å produsere vaksine i planter er ved såkalt kloroplasttransformasjon.
Kloroplaster er en type celleorganeller som finnes i alle grønne planteceller som utfører fotosyntese. I likhet med cellekjernen inneholder også kloroplastene DNA. Det er om lag 100 kloroplaster i hver celle og minst 100 DNA-kopier i hver kloroplast.
Dermed vil et fremmed gen som settes inn i kloroplastgenomet finnes i om lag 10 000 kopier i hver eneste plantecelle.
Når planten har flere gener som koder for de ønskede stoffene, blir den desto mer effektiv til å produsere dem. Det er fordi DNA ikke bare fungerer som en oppskrift, men også går inn som en ingrediens i plantens produksjonsapparat.
Mange DNA-kopier gjør altså kloroplasttransformasjon til en svært effektiv metode for produksjon av ønskede stoffer – enten det er proteiner til vaksiner eller stoffer som kan virke som medisiner.
Begrenser spredningsrisiko
Hos de fleste planter arves kloroplaster i sin helhet fra morssiden fordi de finnes i eggcellene, men ikke i pollen. Dette betyr at risikoen for genspredning til ville planter i naturen er svært liten.
Risikoen kan reduseres ytterligere ved å fjerne det grønne bladverket før blomstring.
Ved hjelp av kloroplasttransformasjon har man allerede klart å produsere en rekke biofarmasøytiske proteiner og vaksiner mot blant annet HIV.
Denguefeber – en virussykdom som overføres fra mygg
Bioforsk Plantehelse leder vaksineprosjektet PlantVaccine der norske, indiske og østerrikske forskere ser på muligheten av å benytte tobakksplanter som fabrikk for produksjon av denguefeber-vaksine.
Jakten på en ny vaksine. Fra venstre Even Sannes Riiser, Sonja Klemsdal og Jihong Liu Clarke. (Foto: Erik Lysøe)
Dette er en virussykdom som overføres fra mygg og har vært på frammarsj i de senere år. Dengue utgjør en helserisiko for over 40 prosent av verdens befolkning, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) regner med minst 50 millioner nye tilfeller og 25 000 dødsfall årlig.
- Det finnes fire typer av dengue virus, DEN1 til DEN4, forteller Clarke.
Disse har alle beslektede antigen. Et antigen er et stoff som fremkaller antistoffer når det for eksempel kommer inn i menneskekroppen. Dermed læres immunsystemet vårt opp, og vi blir vaksinert.
Fire gener
Clarke og kollegaene setter derfor inn fire gener i tobakksplantene som koder fire ulike antigener.
Per i dag foreligger det ingen lisensiert vaksine mot denguefeber, men testing pågår og i fremtiden håper forskerne å ha en vaksine klar som kan virke på alle de fire virustypene, nemlig en såkalt tetravalent vaksine.
Denguefeber-prosjektet ved Bioforsk Plantehelse finansieres blant annet av Norges Forskningsråd gjennom forskningsprogrammet GLOBVAC – Global Health and Vaccination Research.
Lenker: PlantVaccine , GLOBVAC
***
Denne reportasjesaken er også å finne (s.75) i Bioforsk sin konferanse for 2010.
Ekstrakt (pdf)finner du her: Tobakksplanter og vaksineproduksjon_2010
***
Tidligere innlegg:
Vaksiner-Autisme-Neuroimmunologiske sykdommer-XMRV
When Science Journals are Scarier than Science Fiction
XMRV: Hva er ett retrovirus og hvorfor er de unike?
FDA i USA igangsetter prosjekt for å hindre patogenspredning via cellelinjer i vaksineproduksjon
***
Virginiatobakk – lyst og nytelse og nytte!
Aldri før har kanskje vaksinesaken vært mer aktuell – intet bedre er produksjon av sikre vaksiner – dette er viktig og nyttig forskning!
*****
Autoimmune disease: A role for new anti-viral therapies?
“Cited epidemiologic and experimental evidence suggests that increased replication of epigenomic viral pathogens such as Epstein–Barr Virus (EBV) in chronic human autoimmune diseases such as rheumatoid arthritis (RA), systemic lupus Erythematosus (SLE), and multiple sclerosis (MS) may activate endogenous human retroviruses (HERV) as a pathologic mechanism.” Dette er å lese i pubmed her.
Men kan dette egentlig ha sin årsak i XMRV og andre gammarelaterte retrovirus i samme familie – og ikke HERVs? Uansett denne publikasjonen lansert online 18 august 2011 ser både spennende og interessant ut. Den tar med en rekke ulike terapier for autoimmune sykdommer og en rekke kjente patogener for ME og andre neuroimmunologiske sykdommer.
Abstraktet som står i teksten under her finnes du her:
Abstract
Many chronic human diseases may have an underlying autoimmune mechanism. In this review, the author presents a case of autoimmune CIU (chronic idiopathic urticaria) in stable remission after therapy with a retroviral integrase inhibitor, raltegravir (Isentress).
Previous reports located using the search terms “autoimmunity” and “anti-viral” and related topics in the pubmed data-base are reviewed suggesting that novel anti-viral agents such as retroviral integrase inhibitors, gene silencing therapies and eventually vaccines may provide new options for anti-viral therapy of autoimmune diseases.
Cited epidemiologic and experimental evidence suggests that increased replication of epigenomic viral pathogens such as Epstein–Barr Virus (EBV) in chronic human autoimmune diseases such as rheumatoid arthritis (RA), systemic lupus Erythematosus (SLE), and multiple sclerosis (MS) may activate endogenous human retroviruses (HERV) as a pathologic mechanism.
Memory B cells are the reservoir of infection of EBV and also express endogenous retroviruses, thus depletion of memory b-lymphocytes by monoclonal antibodies (Rituximab) may have therapeutic anti-viral effects in addition to effects on B-lymphocyte presentation of both EBV and HERV superantigens.
Other novel anti-viral therapies of chronic autoimmune diseases, such as retroviral integrase inhibitors, could be effective, although not without risk.
Keywords: Chronic autoimmune urticaria; Epstein–Barr Virus Infection; HIV-1; HERV; Immunopathology; Vaccines; RNAse P EGS; RNAi; Rheumatoid Arthritis; Systemic Lupus Erythematosus; Multiple sclerosis; XLP
Abbreviations: CMV, Cytomegalovirus; EBV, Epstein–Barr Virus; HSV, Herpes Simplex; HIV-1, Human Immunodeficiency Virus 1; VZV, Varicella-Zoster Virus; HSV6, Human Herpes Virus 6; ANA, Antinuclear Antibody; MS, Multiple Sclerosis; EGS, RNAse P External Guide Sequence; RNAi, Interfering RNA; RAG, Recombination Activating Genes; RA, Rheumatoid Arthritis; SH2D1A, Sarc Homology 2 Domain protein 1A; SAP, SLAM-Associated Protein; SLE, Systemic Lupus Erythematosus; XLP, X-linked Lympho-Proliferative syndrome; ERV, Endogenous Retro Virus; HERV, Human Endogenous Retro Virus
Article Outline
1. Rational for anti-viral therapy of autoimmune disease
1.1. Chronic idiopathic urticaria, a prototype for the role of anti-viral therapy in autoimmune syndromes
1.2. A case of steroid, cyclosporine and xolair resistant chronic autoimmune urticaria with response to anti-viral therapy, raltegravir
2. Overview of immunopathology associated with Epstein–Barr Virus (EBV)
2.1. Epstein–Barr Virus infection as a model of epigenomic chronic viral infection associated with human immunopathology and autoimmune disease
2.2. X-linked lympho-proliferative syndrome as a model of viral induced immunopathology
3. Abnormal immune responses to EBV infection in prototypical autoimmune diseases
3.1. Rheumatoid Arthritis (RA)
3.2. Systemic Lupus Erythematosus (SLE)
3.3. Multiple Sclerosis (MS)
3.4. Epigenomic pathogens (such as EBV) and endogenous viral pathogens (HERV) as triggers to lymphocyte activation and epitope spreading
4. Evidence based medicine supporting anti-viral therapy for autoimmune diseases
4.1. Memory B lymphocytes as targets for anti-viral therapy in autoimmune disease
4.2. Retroviral integrase inhibitors as a novel form of anti-viral therapy for autoimmune disease
4.3. Other forms of novel anti-viral therapy of autoimmune disease
5. Anti-viral therapy of autoimmune diseases: conclusions
*****
Lillestrøm Helseklinikk: åpnings- og telefontider 2011
Skal du ta kontakt med Lillestrøm Helseklinikk, da er det viktig at du er klar over at der er endringer av både telefonnummer og telefontider. NYTT TLF NR: 64 84 55 00. Klinikken er stengt på fredager.
ÅPNINGSTIDER:
Mandag-onsdag: 0815-1530
Torsdag: 0930-1530
Fredag: stengt
LABORATORIET ER ÅPENT:
Mandag til onsdag fra 0815-1430 og torsdag 0930-1430.
Vi holder personalmøter på torsdager mellom 0800 og 0930 og kan ikke ta blodprøver eller ta imot prøver i den tiden.
TELEFON
64 84 55 00
Tlf.tid man-onsdag: 0900-1100 og 1300-1500
Torsdag: 1000-1100 og 1300-1500
Fredag: stengt
FAX
63 81 85 02
SMS
2097. Begynn meldingen med kodeordet LILLE (mellomrom) ditt navn og fødselsdato. Denne servicen koster 5 kr per motatte SMS.
SMS tas kun imot via 2097.
SMS vedr avbestilling av time mandager, kan sendes i løpet av helgen. Obs! Avbestillingsfrist 24 timer.
E-MAIL
post@lillestrom-hk.nhn.no
Vennligst ikke bruk e posten til viktige spørsmål.
Dersom du ønsker en time, vennligst send oss ditt telefon nummer så ringer vi deg så raskt som mulig innen 5 virkedager.
For informasjon om priser og behandlinger, vennligst se på hjemmesiden vår
Vennligst bruk SMS eller telefon ved viktige forespørsler!
E-POST
post@lillestrom-hk.nhn.no
Vennligst ikke bruk e-post til viktige spørsmål.
*****
- Til info -
*****
